Kap.11 - Built environments that promote well-being and healthy behaviour

Hva menes med estetisk vurdering (appraisal) av arkitektur?

En persons subjektive inntrykk og vurdering av en bygning eller et bygd miljø.

Vurderingen påvirkes av tre forhold:

• Fysiske egenskaper: Bygningens form, kompleksitet, orden og stil

• Individuelle egenskaper: Personens erfaringer, kunnskap, kultur, mål og humør

• Situasjon og kontekst: Omgivelsene og situasjonen bygningen vurderes i

Hovedpoeng: Hvordan vi opplever arkitektur, avhenger både av bygningen og personen som vurderer den.

Hva menes med fellestrekk i menneskers estetiske vurderinger av bygninger?

At mennesker ofte har lignende preferanser for bestemte fysiske egenskaper ved bygninger

For eksempel foretrekke mange fasader som:

• Har detaljer og dekorasjoner

• Uttrykker en historisk stil

• Gir inntrykk av beskyttelse

• Inviterer til berøring og utforskning

Dette viser at estetiske vurderinger ikke bare er individuelle, men også påvirkes av egenskaper ved omgivelsene

Hvilke tre typer arkitektoniske kvaliteter beskriver Nasar (1994)?

Nasar skiller mellom:

1. Formelle kvaliteter: Bygningens fysiske utforming, som kompleksitet, orden og form

2. Symbolske kvaliteter: Assosiasjoner bygningen vekker, f.eks historie, status eller kulturell betydning

3. Skjematiske kvaliteter: Hvor godt bygningens utforming samsvarer med det vi forventer av dens funksjon

Eksempel:

Et bibliotek kan vurderes ut fra hvor pent det er (formelt), hva det symboliserer (symbolsk), og om det ser ut som et bibliotek (skjematisk)

Hvordan påvirker kompleksitet estetiske preferanser for bygninger?

Sammenhengen mellom kompleksitet og preferanse følger ofte en omvendt U-kurve.

• Lav kompleksitet kan oppleves som kjedelig

• Moderat kompleksitet foretrekkes ofte

• Høy kompleksitet kan oppleves som overveldende

Dette skiller seg fra naturmiljøer, hvor høyere kompleksitet generelt er forbundet med større preferanse.

Hovedpoeng: Mennesker foretrekker ofte bygninger som er interessante uten å være for kompliserte (Imamoglu, 2000)

Hvordan påvirker orden, gjenkjennelighet og kompleksitet opplevelsen av arkitektur?

Bygninger som er gjenkjennelige, ordnede og moderat komplekse, vurderes ofte som behagelige.

Bygninger som er uvanlige og mer komplekse, vurderes ofte som spennende

Eksempel:

Et tradisjonelt hus med symmetrisk fasade kan oppleves som behagelig, mens en moderne bygning med uvanlige former kan oppleves som spennende.

Hvordan påvirker typiskhet (typicality) estetiske preferanser?

Typiskhet handler om hvor godt et miljø samsvarer med det vi forventer av den typen sted.

Effekten avhenger av om miljøet i utgangspunktet er ønskelig:

• Typiskhet kan øke preferansen i attraktive miljøer

• Typiskhet kan redusere preferansen i lite attraktive miljøer

Eksempel:

Et typisk, grønt og landlig landskap vurderes ofte positivt, mens en typisk nedslitt bakgate kan vurderes negativt

Hvorfor kan mennesker ha forskjellige estetiske preferanser for de samme bygningene?

Fordi individuelle egenskaper påvirker hvordan bygninger tolkes og vurderes.

Viktige faktorer inkluderer:

• Kultur og livserfaringer

• Kunnskap og utdanning

• Yrke og faglig kompetanse

• Personlige mål og behov

• Humør og situasjon

Eksempel:

En arkitekt kan verdsette en uvanlig bygning på grunn av dens innovative utforming, mens andre foretrekker mer tradisjonell arkitektur

Hva viste Gifford et al. (2000) om forskjeller mellom arkitekter og lekfolk?

Arkitekter og lekfolk kan vurdere de samme bygningene svært forskjellig, blant annet fordi de legger vekt på ulike arkitektoniske egenskaper

Studien undersøkte hvordan arkitekter og personer uten arkitektutdanning vurderte 42 moderne bygninger.

Resultatene viste både enighet og store forskjeller:

• Bank of China Tower: Nr. 1 blant lekfolk og nr. 2 blant arkitekter.

• Disney Headquarters: Nr. 3 blant lekfolk og nr. 41 blant arkitekter.

• Stockley Park: Nr. 4 blant arkitekter og nr. 33 blant lekfolk.

Hva menes med arkitektonisk mening (architectural meaning)?

Assosiasjonene en bygning vekker hos mennesker basert på deres erfaringer, kunnskap og kulturelle bakgrunn

En bygning kan f.eks assosieres med:

• Historiske perioder

• Sosial status og makt

• Bestemte funksjoner

• Personlige erfaringer

Hovedpoeng: Den samme bugningen kan kommuniser forskjellig mening til ulike mennesker

Hva viste Groat (1982) om arkitektonisk mening?

Studien fant at arkitekter og regnskapsførere kategoriserte moderne bygninger forskjellig.

• Arkitekter la vekt på design, stil, form og historisk betydning.

• Regnskapsførere la hovedsakelig vekt på personlige preferanser og bygningens funksjon.

Regnskapsførerne skilte heller ikke tydelig mellom moderne og postmoderne arkitektur.

Hovedpoeng: Arkitekters faglige forståelse av en bygning samsvarer ikke nødvendigvis med hvordan andre mennesker oppfatter den.

Hva er sosial design?

En tilnærming til bygningsdesign som tar utgangspunkt i behovene, preferansene og atferden til menneskene som skal bruke bygningen.

Brukerne involveres i planleggingsprosessen for å sikre at bygningen fungerer godt i praksis.

Eksempel:

Ved utformingen av et sykehjem intervjues beboerne for å kartlegge deres behov for privatliv, sosial kontakt og tilgjengelighet

Hva er de seks målene med sosial design (Gifford, 2007)?

1. Samsvar: Miljøet skal passe brukernes behov og atferd

2. Behovstilfredsstillelse: Miljøet skal tilfredsstille brukernes praktiske og psykologiske behov

3. Atferdsendring: Miljøet skal legge til rete for ønsket atferd

4. Personlig kontroll: Brukerne skal kunne tilpasse omgivelsene til egne behov

5. Sosial støtte: Miljøet skal fremme sosial kontakt og samarbeid

6. Orienterbarhet: Miljøet skal gjøre det enkelt å finne frem og unngå forvirring.

Eksempel:

Et studentbygg med gode grupperom, stille lesesaler, justerbar belysning og tydelig skilting kan oppfylle flere av målene

Hvorfor er brukermedvirkning viktig i sosial design?

Fordi arkitekter og andre fagpersoner ikke nødvendigvis kjenner eller forstår behovene til menneskene som skal bruke bygningen

Uten brukermedvirkning risikerer man å utvikle bygninger som er estetisk attraktive, men lite funksjonelle.

Eksempel:

Et sykehjem kan utformes med store fellesarealer for å oppmuntre til sosial kontakt, selv om beboerne egentlig ønsker større muligheter for privatliv

Hovedpoeng: God bygningsdesign må vurderes ut fra hvordan bygningen fungerer for brukerne, ikke bare hvordan den ser ut

Hva er biofili?

Hypotesen om at mennesker har en medfødt tilbøyelighet til å søke kontakt med natur og andre levende organismer (Wilson, 1984).

Tanken er at mennesker har utviklet seg i naturlige miljøer, og derfor fortsatt kan ha en grunnleggende tilknytning til naturen.

Biofili brukes som en mulig forklaring på hvorfor naturkontakt kan fremme trivsel og velvære.

Hva er biofilisk design?

En tilnærming til arkitektur hvor naturlige elementer, former og prosesser integreres i bygde miljøer for å fremme menneskers trivsel og helse.

Eksempler:

• Planter og grønt områder

• Naturlig dagslys

• Naturlig ventilasjon

• Materialer og former inspirert av naturen

Hovedpoeng: Naturens positive egenskaper kan integreres i bygninger og bymiljøer.

Hva er forskjellen mellom biofilisk design og restituerende design?

Biofilisk design handler om å integrere natur og naturelementer i bygdemiljøer.

Restituerende design handler om å skape miljøer som fremmer restitusjon, altså gjenoppretting etter stress og mental utmattelse.

Restituerende design kan benytte naturelementer, men er ikke begrenset til natur.

Eksempel:

Et rom med planter og naturlig lys er biofilisk utformet. Et stille og behagelig hvilerom uten naturelementer kan også være restituerende

Er biofilisk design alltid positivt for menneskers fungering?

Ikke nødvendigvis

Biofilisk design kan fremme trivsel og psykisk helse, men effekten kan variere avhengig av hvilke utfall man undersøker

Eksempel:

Larsen et al. (1998) fant at produktiviteten på en enkel arbeidsoppgave kunne reduseres når det var mange planter på et kontor

Hovedpoeng: Tiltak som fremmer trivsel, trenger ikke nødvendigvis å forbedre prestasjoner eller produktivitet

Hva er evidensbasert design?

En tilnærming til bygningsdesign hvor beslutninger baseres på den beste tilgjengelige forskningen om hvordan fysiske omgivelser påvirker mennesker.

Relevante forhold inkluderer:

• Støy og akustikk.

• Belysning og ventilasjon.

• Ergonomi.

• Personlig kontroll over omgivelsene.

• Romløsning og organisering.

Eksempel: Utforming av sykehus basert på forskning om hvordan lys, støy og romløsning påvirker pasienters stress, restitusjon og sikkerhet

Hva skiller sosial design, biofilisk design og evidensbasert design?

• Sosial design: Tar utgangspunkt i brukernes behov, erfaringer og medvirkning.

• Biofilisk design: Integrerer natur og naturlige elementer i bygninger.

• Evidensbasert design: Bruker vitenskapelig forskning til å avgjøre hvilke designløsninger som fungerer.

Tilnærmingene utelukker ikke hverandre, men kan kombineres.

Eksempel:

Et sykehus kan involvere pasientene i utformingen (sosial design), inkludere grønne uteområder (biofilisk design) og velge belysning basert på forskning (evidensbasert design).