1/40
Looks like no tags are added yet.
Verdiladet lykke
Lykke er verdifullt for personen som har den. Lykke er det som gir oss gode liv.
Verdinøytalt lykke
Lykke forstås som et psykologisk fenomen. Det er et åpent spørsmål om dette fenomenet er verdifullt, altså en del av et godt liv.
Hedonisme
Å være lykkelig er å oppleve nytelse, dvs. å ha opplevelser som føles bra. Å være ulykkelig er å oppleve smerte, dvs. å ha opplevelser som føles dårlig.
Mengden av nytelse/smerte i en opplevelse =
varighet x intensitet
Enkel hedonisme
Mengden av lykke = mengden av nytelse - mengden av smerte
Hedonic treadmill/ adaptation
Å søke nytelse direkte kan virke mot sin hensikt. Ønske - Streve - Bevare - Nyte - Tilpasse - Mer ønske
Hva gjør oss lykkelige i følge hedonisme
er avhengig av vår personlige opplevelse av lykke og verden
Objektiv pluralisme
Lykke har flere komponenter, som er felles for alle mennesker. Feks, Nytelse, Kunnskap, Personlige relasjoner, Frihet, Prestasjoner.
Dyd
Å være lykkelig er å være en velfungerende person. Deles inn i praktiske og teoretiske dyder
Skjønn
Klokskap for å vite hva det vil si å være velfugerende menneske
Laster
Å være ulykkelig, karaktertrekk som hindrer deg i å være en velfungerende person
Den gyldne middelvei (Aristoteles)
Handler om at ekte dyd (det gode og riktige) ligger som en balanse mellom to ytterpunkter eller «laster»: én av overflod og én av mange
Teoretiske dyder
Gjør deg i stand til å forstå hvordan verden er. F.eks. Ærlighet, mot og generøsitet
Praktiske dyder
Gjør deg i stand til å handle på en god måte. Dette involverer stabile handlingsmønstre, passende motivasjon, klokskap og passende følelser
Ønske-teorien
Subjektiv teroi. Å være lykkelig er å få oppfylt ønsker. Å være ulykkelig er å ha ønsker som ikke er oppfylt. Hvor lykkelig man er avhenger av antallet oppfylte og uoppfylte ønsker samt hvor sterke ønskene er
Informerte ønsker
Et ønske du ville hatt eller holdt fast ved med korrekt informasjon om det du ønsker deg
Reflekterte ønsker
Stammer fra dine egne verdier. Du må være klar over at ønsket blir oppfylt
Problemer med ønske teorien
Hva som helst gjøre en person lykkelig, så lenge det er noe personen selv ønsker seg
Konsekvensialisme
Vi bør alltid gjøre det som har de beste konsekvensene (konsekvensetikk)
Konsekvesetikk (etisk prinsipp)
En handlings etiske/moralske status (rett, galt, nøytral) bestemmes bare av total mengde velferd (lykke/nytte) den medfører for alle berørte parter
Egalitarisme
Alle parter velfers tillegges like stor vekt
Utilitarisme
En handling er riktig hvis og bare hvis den skaper mest mulig netto lykke
Verditeori (Hedonisme), Jeremy Bentham
Total velferd/lykke = summen av produsert lyst eller ulyst/smerte hos alle berørte sansende vesen
Benthams lyst/ulyst kalkyle
Måler den totale balansen av glede (lyst) og smerte (ulyst) en handling skaper, og den riktige handlingen er alltid den som gir størst overskudd av glede for flest mulig
Nozic lykkemaskin
a thought experiment designed to refute ethical hedonism. It asks whether you would plug into a virtual reality tank that stimulates your brain to provide any desired, lifetime supply of maximum pleasure
Preferanseutilitarisme (PU)
preferansebasert (ikke-hedonistisk) verditeori. Total velferd/lykke = summen av tilfredstilte preferanser/ønsker (uavhengig av om disse bringer nytelse/opplevelser eller ikke) hos alle berørte sansene vesen
Objektiv moral
Det etiske prinsippet er alltid at man alltid (uansett kultur og situasjon) skal gjøre det som tilfredsstiller flest preferanser totalt sett
Informert preferanseutilitarisme (IPU)
Totalt velferd/lykke = summen av tilfredsstilte velinformerte preferanser/ønsker (uavhengig av om de bringer nytelse/opplevelser eller ikke) hos alle berørte sansende vesner
Trolley problem
Tralleproblemet er et tankeeksperiment innen moralfilosofi og moralpsykologi med mange variasjoner, som involverer hypotetiske etiske dilemmaer om hvorvidt man skal ofre én person for å redde et større antall mennesker
Rettigheter (utilitarisme)
Gjelder kun dersom det ikke er noe bedre konsekvenser å bryte dem
Regelutilitarisme
En handling er moralsk riktig hvis og bare hvis den er i tråd med det settet av spesifikke moralske regler som vil skape mest mulig lykke dersom det er implementert i samfunnet
Handlingsutilitarsime
Hver enkel handling er riktig eller gal avhengig av konsekvensene av akkuratt denne handlingen
Godt-nok-utilitarisme
En kan si at handlinger er riktige dersom de er over en viss terskel nytte
Subjektiv forventning utilitarisme
Kan fokusere på forventede konsekvenser av en handling. Man vet ikke alltid utfallet av en handling, men kan tenkte seg rasjonelt til hav som kan skje
Aktiv dødshjelp
Å ta livet av mennesker som selv har bedt om det
Utilitarisme og spesifikke moralske regler
Det er galt å lyve. • Du skal holde løfter. • Det er galt å drepe. • Ikke skad uskyldige. • Mennesker bør få bestemme over sine egne liv
Utilitarister ser på spesifikke moralske regler som nyttige praktiske hjelpemidler for å blant annet
spare tid. • unngå fristelser. • skape forutsigbarhet.
Utilitarister anser direkte konsekvensbedømming som mest nyttig
i nye eller uvanlige situasjoner. • når mye lykke står på spill. • når man vurderer hvilke spesifikke regler man skal bruke.
Et mulig svar på kritikken mot utilitarisme
Det virker prinsipielt galt å bryte spesifikke moralske regler kun på grunn av følelsesmessige reaksjoner vi ikke bør stole på.
Regelutilitaristik tankegang
Regelutilitarister slutter seg til kritikken av det vanlige utilitaristiske synet på spesifikke moralske regler, og hevder vi har sterkere grunner til å følge disse reglene.
Dette skaper en mulig spenning med den konsekvensialistiske grunntanken om at moral handler om å fremme lykke.