Nettverksanalyse, Maskineri og RAMS

0.0(0)
Studied by 0 people
call kaiCall Kai
learnLearn
examPractice Test
spaced repetitionSpaced Repetition
heart puzzleMatch
flashcardsFlashcards
GameKnowt Play
Card Sorting

1/68

flashcard set

Earn XP

Description and Tags

Omfattende samling av definisjons- og begrepskort som dekker kretsanalyse (AC/DC, Thevenin, impedans), maskineri og forbrenningsmotorer (sykluser, virkningsgrader, ytelse) samt pålitelighets- og risikoanalyse (RAMS).

69 Terms

1
New cards

Node og hovednode (Principal node)

En node er et punkt i kretsen der to eller flere grener er koblet sammen. En hovednode (principal node) er et forgreningspunkt der tre eller flere grener møtes.

2
New cards

Maske (Mesh) og maskestrømsanalyse

En maske (mesh) er en lukket kretsluke (closed loop) som ikke omslutter andre slynger. I maskestrømsanalyse defineres maskestrømmene alltid med klokken, og Kirchhoffs spenningslov (KVL, ∑Vi=0\sum V_i = 0) anvendes for hver enkelt maske.

3
New cards

Valg mellom node- og maskemetode

En tommelfingerregel for kretsanalyse som sier at dersom oppgaven spør etter strøm, kan maskemetoden ofte være bedre; dersom det spørres etter spenning, kan nodeanalyse være mer hensiktsmessig.

4
New cards

Superposisjonsprinsippet (Superposition)

En metode for lineære kretser som fastslår at dersom det finnes mer enn én spennings- eller strømkilde, kan den totale spenningen eller strømmen beregnes som summen av bidragene fra hver kilde når de virker alene.

5
New cards

Thevenins teorem (Thevenin's theorem)

Et teorem som sier at et lineært kretsnettverk bestående utelukkende av spenningskilder, strømkilder og motstander kan forenkles og erstattes med en ekvivalent spenningskilde (VthV_{th}) i serie med en ekvivalent motstand (RthR_{th}) sett fra to terminaler.

6
New cards

Kildedeaktivering (Thevenin og superposisjon)

Fremgangsmåten for å slå av uavhengige kilder ved beregning av RthR_{th}: Uavhengige spenningskilder erstattes med en ledning (kortslutning), mens uavhengige strømkilder erstattes med et brudd (åpen krets). Motstander beholdes uendret.

7
New cards

Nodeanalyse (Prosedyre)

En totrinns metode der man først setter opp Kirchhoffs strømlov (∑I=0\sum I = 0) for noden man ønsker å bestemme spenningen i, og deretter uttrykker alle grensestrømmene (ii) ved hjelp av nodespenningene og Ohms lov.

8
New cards

Likespenning (DC) vs. Vekselspenning (AC)

Likespenning (DC) kjennetegnes ved at spenningen har samme polaritet over tid og strømmen normalt går i én retning. Vekselspenning (AC) har en spenning som svinger sinusformet og regelmessig skifter polaritet og strømretning.

9
New cards

Ohms lov

Grunnleggende lov som beskriver proporsjonaliteten mellom spenning, motstand og strøm: U=R×IU = R \times I (eller ΔU=R×I\Delta U = R \times I). Strømmen mellom to potensialpunkter er gitt ved I=U1−U2RI = \frac{U_1 - U_2}{R}.

10
New cards

Kirchhoffs strømlov og spenningslov

Kirchhoffs strømlov (KCL) slår fast at summen av strømmer inn til en node er lik summen av strømmer ut (∑Iinn=∑Iut\sum I_{\text{inn}} = \sum I_{\text{ut}}, eller ∑I=0\sum I = 0). Kirchhoffs spenningslov (KVL) slår fast at summen av alle potensialendringer i en lukket krets er null (∑Vk=0\sum V_k = 0).

11
New cards

Elektrisk effekt (PP)

Mengden elektrisk energi per sekund som en komponent mottar eller avgir (1 W=1 J/s1\,\text{W} = 1\,\text{J/s}), beregnet som P=V×I=I2×RP = V \times I = I^2 \times R. Konvensjonen tilsier at dersom P<0P < 0, blir det levert effekt fra komponenten.

12
New cards

Maksimal effektoverføring (Maximum power transfer theorem)

Et teorem som fastslår at en lastmotstand (RLR_L) oppnår maksimal effektleveranse fra en krets når dens resistans er nøyaktig lik kretsens Thevenin-motstand (RL=RthR_L = R_{th}).

13
New cards

Elektrisk impedans (ZZ)

Den totale vekselstrømsmotstanden definert som forholdet mellom spenning og strøm: Z=VI=R+jXZ = \frac{V}{I} = R + jX. Graden (fasen) til ZZ angir faseforskyvningen mellom spenningen og strømmen.

14
New cards

Reaktiv impedans for spole (ZLZ_L) og kondensator (ZCZ_C)

Impedansene til reaktive komponenter der kondensatoren gir ZC=1jωCZ_C = \frac{1}{j \omega C} og spolen gir ZL=jωLZ_L = j \omega L. Multiplikasjon med den imaginære enheten jj tilsvarer en fasevinkel på 90∘90^\circ, hvilket medfører at spolespenningen alltid ligger 90∘90^\circ foran strømmen.

15
New cards

RMS-verdi (URMSU_{\text{RMS}}, IRMSI_{\text{RMS}})

Effektivverdien av en sinusformet vekselspenning eller vekselstrøm, definert som toppverdien delt på kvadratroten av to: URMS=Utopp2U_{\text{RMS}} = \frac{U_{\text{topp}}}{\sqrt{2}} og IRMS=Itopp2I_{\text{RMS}} = \frac{I_{\text{topp}}}{\sqrt{2}}.

16
New cards

Gassturbin (Gas turbine)

En type framdriftsmaskin med fordelene høy effekttetthet (high power density), lavt støynivå, høy pålitelighet og lave utslipp av NOx\text{NO}_x, SOx\text{SO}_x og partikkelutslipp (PM). Ulempene inkluderer høye investeringskostnader, krav til høy drivstoffkvalitet og vanskelig vedlikehold.

17
New cards

Dampturbinanlegg (Steam turbine plant)

Et termisk kraftanlegg som kan brenne nær sagt alle drivstofftyper, hyppig anvendt på marinefartøyer og LNG-tankere. Ulempene er høye initielle investeringskostnader og lav effekttetthet.

18
New cards

Brenselcelle (Fuel cell)

En elektrokjemisk energikilde som krever oksygentilførsel og genererer null utslipp av NOx\text{NO}_x, SOx\text{SO}_x eller partikler. Begrensningene er kort operativ levetid og driftsutfordringer knyttet til brenselsult (fuel starvation).

19
New cards

Firetaktsmotor vs. Totaktsmotor

Firetaktsmotorer utmerker seg med god drivstofføkonomi, lavere forurensning og lang levetid, men har mer sammensatt mekanisk design og lavere spesifikk effekt. Totaktsmotorer har færre deler, men lider av høyere støynivå og kortere levetid.

20
New cards

Kompresjonstenning vs. Gnisttenning

Forbrenningsprinsippene for motorer: Dieselmotorer benytter kompresjonstenning (compression ignition) der luft og drivstoff tilføres separat, mens bensinmotorer benytter gnisttenning (spark ignition) der luft og drivstoff blandes før tenningen starter.

21
New cards

Ottoprosess (Otto cycle)

En forenklet, idealisert termodynamisk syklus som benyttes for å modellere arbeidsprosessen i en bensinmotor (spark ignition engine).

22
New cards

IMEP (Indicated Mean Effective Pressure)

Indikert middeltrykk definert som forholdet mellom det indikerte arbeidet og sylinderens slagvolum: pmi=WiVdp_{mi} = \frac{W_i}{V_d}.

23
New cards

BMEP (Brake Mean Effective Pressure)

Bremsemiddeltrykk definert som effektivt arbeid på akslingen delt på slagvolumet: pme=WeVd=ηm×pmip_{me} = \frac{W_e}{V_d} = \eta_m \times p_{mi}. Kan også beregnes som BMEP=P×nri×Vd×N\text{BMEP} = \frac{P \times n_r}{i \times V_d \times N}.

24
New cards

Mekanisk og termisk virkningsgrad (Motor)

Mekanisk virkningsgrad er forholdet mellom effektiv og indikert effekt: ηm=WeWi=PePi\eta_m = \frac{W_e}{W_i} = \frac{P_e}{P_i}. Total termisk virkningsgrad uttrykkes som produktet av mekanisk og indikert virkningsgrad: ηe=ηm×ηi\eta_e = \eta_m \times \eta_i.

25
New cards

Spesifikt drivstofforbruk (SFC)

Et mål på motorens brennstoffutnyttelse uttrykt som masse drivstofforbruk delt på produsert akseleffekt: SFC=m˙fPe=1ηe×LHV\text{SFC} = \frac{\dot{m}_f}{P_e} = \frac{1}{\eta_e \times \text{LHV}}, ofte oppgitt i enheter som [kg/MJ][\text{kg/MJ}].

26
New cards

Ekvivalensforhold (ϕ\phi) og luftoverskuddstall (λ\lambda)

Forholdstall innen forbrenning: Ekvivalensforholdet defineres som ϕ=(F/A)actual(F/A)stoichiometric\phi = \frac{(F/A)_{\text{actual}}}{(F/A)_{\text{stoichiometric}}}, mens luftoverskuddstallet er det inverse forholdet: λ=1ϕ\lambda = \frac{1}{\phi}.

27
New cards

P-V-diagram for firetaktsmotor

Trykk-volum-diagram som beskriver tilstandsendringene: 1–2 (kompresjon), 2–3 (isokor forbrenning ved konstant VV), 3–4 (isobar forbrenning ved konstant PP), 4–5 (ekspansjon), 5–6 (eksosventil åpner og gass strømmer ut), 6–7 (utstøting av eksos), 7–8 (innsuging av frisk luft) og 8–1 (innsugingsventil stenger).

<p>Trykk-volum-diagram som beskriver tilstandsendringene: 1–2 (kompresjon), 2–3 (isokor forbrenning ved konstant $$V$$), 3–4 (isobar forbrenning ved konstant $$P$$), 4–5 (ekspansjon), 5–6 (eksosventil åpner og gass strømmer ut), 6–7 (utstøting av eksos), 7–8 (innsuging av frisk luft) og 8–1 (innsugingsventil stenger).</p>
28
New cards

P-V-diagram for totaktsmotor

Trykk-volum-diagram der punkt 1–6 er tilsvarende firetaktsmotoren, men der prosess 6–7 erstattes med spyling hvor frisk luft presses inn for å skyve eksosen ut (7=87 = 8), etterfulgt av trinn 8–1 med videre gassutskifting før kompresjon.

29
New cards

Risiko og risikoanalyse (RAMS)

Risiko defineres som en fremtidig kombinasjon av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse er den systematiske prosessen for å kartlegge hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, og hvilke konsekvenser det vil medføre.

30
New cards

IRPA

Individuell risiko per år, beregnet som antallet observerte fatale hendelser for en gitt fare delt på den totale populasjonen som er eksponert: IRPA=observed fatalities (hazard A)total people exposed\text{IRPA} = \frac{\text{observed fatalities (hazard A)}}{\text{total people exposed}}.

31
New cards

LTI

En sikkerhetsindikator for personskader som medfører fravær, normalisert per 2×1052 \times 10^5 arbeidstimer: LTI=number of LTI’snumber of hours worked×2×105\text{LTI} = \frac{\text{number of LTI's}}{\text{number of hours worked}} \times 2 \times 10^5.

32
New cards

PLL

Forventet antall dødsfall innen en bestemt populasjon per år, uttrykt ved PLL=n×IRPA\text{PLL} = n \times \text{IRPA}. For mm ulike ulykkesscenarier summeres bidragene som PLLi=ni×λi×pi\text{PLL}_i = n_i \times \lambda_i \times p_i.

33
New cards

FAR

Forventet antall dødsfall i en definert populasjon per 100 millioner100\,\text{millioner} (10810^8) timer eksponering: FAR=expected fatalitiesnumber of hours exposed×108\text{FAR} = \frac{\text{expected fatalities}}{\text{number of hours exposed}} \times 10^8.

34
New cards

PHA

En innledende grovanalyse / fareanalyse hvis primære formål er å identifisere potensielt farlige hendelser på et tidlig stadium i prosjekteringsfasen (early design stages).

35
New cards

RPN

Risikoprioritetstall som brukes til å rangere risiko, beregnet som produktet av tre faktorer: RPN=S×O×D\text{RPN} = S \times O \times D, der faktorene står for alvorlighet (severity), sannsynlighet for forekomst (occurrence) og oppdagbarhet (detection).

36
New cards

FMEA

En systematisk analysemetode for å kartlegge hvordan enkeltkomponenter kan svikte (feilmodi), samt hvilke konsekvenser disse komponentfeilene vil få for hele systemet.

37
New cards

FMECA

En kvalitativ og kvantitativ utvidelse av FMEA, der man i tillegg vurderer og rangerer hvor kritiske (kritikalitet) de ulike feilene og konsekvensene er for systemet.

38
New cards

FTA

Feiltreanalyse; en topp-ned-metode som grafisk modellerer årsakssammenhengene som fører fram til en uønsket, farlig topphendelse.

39
New cards

Pålitelighet

Evnen en enhet har til å utføre en påkrevd funksjon under spesifiserte drifts- og miljøbetingelser over et bestemt tidsintervall. Overlevelsessannsynligheten uttrykkes ved R(t)=Pr⁡(T>t)=1−F(t)R(t) = \Pr(T > t) = 1 - F(t).

40
New cards

MTTF og MTBF

MTTF (Mean Time To Failure) angir forventet driftstid før feil inntreffer for ikke-reparerbare komponenter: MTTF=E(T)=∫0∞R(t) dt\text{MTTF} = E(T) = \int_0^\infty R(t)\,dt. MTBF (Mean Time Between Failures) angir gjennomsnittlig driftstid mellom påfølgende feil for reparerbare systemer.

41
New cards

Konstant feilrate (λ\lambda)

Feilintensiteten for en komponent over tid, som ved antagelse om konstant feilfrekvens er gitt ved den inverse av forventet levetid: λ=1MTTF\lambda = \frac{1}{\text{MTTF}}.

42
New cards

Minimale kutt-sett (Minimal cut sets)

Den minste kombinasjonen av komponentfeil som er tilstrekkelig til å forårsake total systemsvikt. Hvis samtlige komponenter i kutt-settet feiler, faller systemet ut (f.eks. enkle elementer {A},{B}\{A\}, \{B\} i serie, eller mengden {A,B}\{A, B\} i parallell).

43
New cards

Aktiv redundans vs. Passiv redundans

Aktiv redundans innebærer at reservekomponenter er i kontinuerlig drift samtidig som hovedenheten, slik at bortfall av én komponent ikke avbryter funksjonen. Passiv redundans betyr at reserveenheten står i hvilemodus (standby) og aktiveres først når den primære enheten svikter.

44
New cards

Systempålitelighet (Serie og parallell)

Matematisk beregning av levetidssannsynlighet: For seriesystemer er påliteligheten produktet av komponentene (R(t)=∏i=1nRi(t)R(t) = \prod_{i=1}^n R_i(t)), mens det for parallellsystemer kreves svikt i alle komponenter: Rs(t)=1−∏i=1n(1−Ri(t))R_s(t) = 1 - \prod_{i=1}^n (1 - R_i(t)).

45
New cards

Gjennomsnittlig tilgjengelighet (AavA_{av})

Sannsynligheten for at et system er i operativ tilstand på et tilfeldig tidspunkt når reparasjoner er mulig, uttrykt som forholdet Aav=MTBFMTBF+MDTA_{av} = \frac{\text{MTBF}}{\text{MTBF} + \text{MDT}}, der MDT er gjennomsnittlig nedetid (mean down time).

46
New cards

Weibull-fordeling (RAMS)

En levetidsfordeling der påliteligheten er modellert som R(t)=e−(t−t0η)βR(t) = e^{-\left(\frac{t - t_0}{\eta}\right)^\beta}, med gjennomsnittlig levetid definert ved MTTF=t0+η×Γ(1+1β)\text{MTTF} = t_0 + \eta \times \Gamma\left(1 + \frac{1}{\beta}\right).

47
New cards

Poisson- og eksponentialfordeling (RAMS)

Poisson-fordelingen beskriver sannsynligheten for å observere xx feil innen et tidsintervall: P(X=x)=(λt)xx!e−λtP(X = x) = \frac{(\lambda t)^x}{x!} e^{-\lambda t}. Eksponentialfordelingen angir sannsynligheten for feilfri drift frem til tid tt: R(t)=e−λtR(t) = e^{-\lambda t}.

48
New cards

k-av-n system (Tilgjengelighet)

En redundansstruktur der minst kk av totalt nn komponenter må fungere for at systemet skal opprettholde funksjonaliteten, med samlet tilgjengelighet uttrykt som As=∑i=kn(ni)Ai(1−A)n−iA_s = \sum_{i=k}^n \binom{n}{i} A^i (1 - A)^{n-i}.

49
New cards

NOx dannelse kan føre til

  • Surt nedbør

  • Irriterer lunger og bidrar til astma

  • Bidrar til smog og ground ozone level


50
New cards

Metode for å reduserer NOx dannelse

  1. EGR (Exhaust Gas Recirculation): En del av eksosgassen føres tilbake til sylinderen. Dette reduserer oksygenkonsentrasjonen og forbrenningstemperaturen, slik at mindre NOx dannes.


51
New cards

Formel for effekt på motorakslingene

Pe=ηe×m˙f×LHVP_e = \eta_e \times \dot{m}_f \times \text{LHV}

Hvor parameterne er definert som:

  • PeP_e: Effekt levert på motorakslingen (akseleffekt, oppgitt i [W][\text{W}])

  • ηe\eta_e: Effektiv termisk virkningsgrad

  • m˙f\dot{m}_f: Drivstofforbruk per tidsenhet (massestrøm av drivstoff, oppgitt i [kg/s][\text{kg/s}])

  • LHV\text{LHV} (eller HuH_u): Drivstoffets nedre brennverdi (Lower Heating Value, oppgitt i [J/kg][\text{J/kg}])


52
New cards

Formel for spesifikt drivstofforbruk (SFC)

SFC=m˙_fP_e=1η_e×LHV\text{SFC} = \frac{\dot{m}\_f}{P\_e} = \frac{1}{\eta\_e \times \text{LHV}}

Hvor parameterne er definert som:

  • SFC\text{SFC}: Spesifikt drivstofforbruk (Specific Fuel Consumption, ofte oppgitt i [kg/MJ][\text{kg/MJ}] eller [kg/kWh][\text{kg/kWh}])

  • m˙_f\dot{m}\_f: Drivstofforbruk per tidsenhet (massestrøm av drivstoff, oppgitt i [kg/s][\text{kg/s}])

  • P_eP\_e: Effekt levert på motorakslingen (akseleffekt, oppgitt i [W][\text{W}])

  • η_e\eta\_e: Effektiv termisk virkningsgrad

  • LHV\text{LHV} (eller H_uH\_u): Drivstoffets nedre brennverdi (Lower Heating Value, oppgitt i [J/kg][\text{J/kg}])


53
New cards

Ploss (i en krets)

P loss = I**2 * R th

54
New cards

MBTM

mean time between maintenence

55
New cards

ETA

event tree analysis: uønsket hendelse og hva som kan ha skapt den

56
New cards

ETA

event tree analysis: uønsket hendelse har allerede skjedd, hva er konsekvensene

57
New cards

De tre hovedspørsmålene i risikoanalyse

  • Hva kan gå galt

  • Hva er sannsynligheten for det

  • Hva er konsekvensene


58
New cards

Formel for pålitelighet med forebyggende vedlikehold

Definition: Rpm(t)=[R(τ)]k×R(t−kτ)Rpm​(t)=[R(τ)]k×R(t−kτ)

59
New cards

LCC

life cycle costing . L𝐶𝐶 = 𝑐𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝑐𝑜𝑠𝑡 + 𝑜𝑝𝑒𝑟𝑎𝑡𝑖𝑛𝑔 𝑐𝑜𝑠𝑡 + 𝑚𝑎𝑖𝑛𝑡𝑒𝑛𝑎𝑛𝑐𝑒 𝑐𝑜𝑠𝑡𝑠 + 𝑑𝑜𝑤𝑛𝑡𝑖𝑚𝑒 𝑐𝑜𝑠𝑡

60
New cards

Term: Formel for nåverdi av et fremtidig enkeltbeløp (PP)

Definition: P=F(1+p)−nP=F(1+p)−n

Hvor parameterne er definert som:

PP: Nåverdi (Present value, beløpet som må investeres eller settes i banken i dag)

FF: Fremtidig beløp (Future value etter nn år)

pp: Rentesats per år (oppgitt som desimaltall)

nn: Antall år (tidsperiode)

61
New cards

Formel for nåverdi av like årlige beløp (Annuitet)

Definition: P=F[(1+p)n−1p(1+p)n]P=F[p(1+p)n(1+p)n−1​]

Hvor parameterne er definert som:

PP: Samlet nåverdi av alle fremtidige årlige utbetalinger

FF: Fast årlig beløp som påløper hvert år (F1=F2=⋯=Fn=FF1​=F2​=⋯=Fn​=F)

pp: Rentesats per år (oppgitt som desimaltall)

nn: Antall år (perioder)


62
New cards

Formel for fremtidig kostnad med inflasjon (FnFn​) Definition: Fn=F′(1+f)nFn​=F′(1+f)n

Hvor parameterne er definert som:

FnFn​: Fremtidig kostnad etter nn år justert for prisvekst

F′F′: Nåværende kostnad i dag

ff: Årlig inflasjonsrate (oppgitt som desimaltall)

nn: Antall år

63
New cards

Formel for reell rente (p′p′)

Definition: p′=1+p1+f−1p′=1+f1+p​−1

Hvor parameterne er definert som:

p′p′: Reell rente (Real interest rate, markedsrente justert for inflasjon)

pp: Markedsrente / nominell rente per år (oppgitt som desimaltall)

ff: Årlig inflasjonsrate (oppgitt som desimaltall)

64
New cards

Volumetrisk effekt

\[ \boxed{\eta_v=\frac{\text{Faktisk luftmasse}}{\rho_a\cdot V_d}} \]


65
New cards

Positiv imaginærdel (Z)

induktiv (spole)

66
New cards

Negativ imaginærdel

kapasativ (kondensator)

67
New cards

Hva betyr støkiometrisk

Uten luftoverskudd

68
New cards

volumetrisk virkningsgrad

nv =( mluft faktisk) / ro luft * Vd

69
New cards