1/68
Omfattende samling av definisjons- og begrepskort som dekker kretsanalyse (AC/DC, Thevenin, impedans), maskineri og forbrenningsmotorer (sykluser, virkningsgrader, ytelse) samt pålitelighets- og risikoanalyse (RAMS).
Node og hovednode (Principal node)
En node er et punkt i kretsen der to eller flere grener er koblet sammen. En hovednode (principal node) er et forgreningspunkt der tre eller flere grener møtes.
Maske (Mesh) og maskestrømsanalyse
En maske (mesh) er en lukket kretsluke (closed loop) som ikke omslutter andre slynger. I maskestrømsanalyse defineres maskestrømmene alltid med klokken, og Kirchhoffs spenningslov (KVL, ∑Vi=0) anvendes for hver enkelt maske.
Valg mellom node- og maskemetode
En tommelfingerregel for kretsanalyse som sier at dersom oppgaven spør etter strøm, kan maskemetoden ofte være bedre; dersom det spørres etter spenning, kan nodeanalyse være mer hensiktsmessig.
Superposisjonsprinsippet (Superposition)
En metode for lineære kretser som fastslår at dersom det finnes mer enn én spennings- eller strømkilde, kan den totale spenningen eller strømmen beregnes som summen av bidragene fra hver kilde når de virker alene.
Thevenins teorem (Thevenin's theorem)
Et teorem som sier at et lineært kretsnettverk bestående utelukkende av spenningskilder, strømkilder og motstander kan forenkles og erstattes med en ekvivalent spenningskilde (Vth) i serie med en ekvivalent motstand (Rth) sett fra to terminaler.
Kildedeaktivering (Thevenin og superposisjon)
Fremgangsmåten for å slå av uavhengige kilder ved beregning av Rth: Uavhengige spenningskilder erstattes med en ledning (kortslutning), mens uavhengige strømkilder erstattes med et brudd (åpen krets). Motstander beholdes uendret.
Nodeanalyse (Prosedyre)
En totrinns metode der man først setter opp Kirchhoffs strømlov (∑I=0) for noden man ønsker å bestemme spenningen i, og deretter uttrykker alle grensestrømmene (i) ved hjelp av nodespenningene og Ohms lov.
Likespenning (DC) vs. Vekselspenning (AC)
Likespenning (DC) kjennetegnes ved at spenningen har samme polaritet over tid og strømmen normalt går i én retning. Vekselspenning (AC) har en spenning som svinger sinusformet og regelmessig skifter polaritet og strømretning.
Ohms lov
Grunnleggende lov som beskriver proporsjonaliteten mellom spenning, motstand og strøm: U=R×I (eller ΔU=R×I). Strømmen mellom to potensialpunkter er gitt ved I=RU1−U2.
Kirchhoffs strømlov og spenningslov
Kirchhoffs strømlov (KCL) slår fast at summen av strømmer inn til en node er lik summen av strømmer ut (∑Iinn=∑Iut, eller ∑I=0). Kirchhoffs spenningslov (KVL) slår fast at summen av alle potensialendringer i en lukket krets er null (∑Vk=0).
Elektrisk effekt (P)
Mengden elektrisk energi per sekund som en komponent mottar eller avgir (1W=1J/s), beregnet som P=V×I=I2×R. Konvensjonen tilsier at dersom P<0, blir det levert effekt fra komponenten.
Maksimal effektoverføring (Maximum power transfer theorem)
Et teorem som fastslår at en lastmotstand (RL) oppnår maksimal effektleveranse fra en krets når dens resistans er nøyaktig lik kretsens Thevenin-motstand (RL=Rth).
Elektrisk impedans (Z)
Den totale vekselstrømsmotstanden definert som forholdet mellom spenning og strøm: Z=IV=R+jX. Graden (fasen) til Z angir faseforskyvningen mellom spenningen og strømmen.
Reaktiv impedans for spole (ZL) og kondensator (ZC)
Impedansene til reaktive komponenter der kondensatoren gir ZC=jωC1 og spolen gir ZL=jωL. Multiplikasjon med den imaginære enheten j tilsvarer en fasevinkel på 90∘, hvilket medfører at spolespenningen alltid ligger 90∘ foran strømmen.
RMS-verdi (URMS, IRMS)
Effektivverdien av en sinusformet vekselspenning eller vekselstrøm, definert som toppverdien delt på kvadratroten av to: URMS=2Utopp og IRMS=2Itopp.
Gassturbin (Gas turbine)
En type framdriftsmaskin med fordelene høy effekttetthet (high power density), lavt støynivå, høy pålitelighet og lave utslipp av NOx, SOx og partikkelutslipp (PM). Ulempene inkluderer høye investeringskostnader, krav til høy drivstoffkvalitet og vanskelig vedlikehold.
Dampturbinanlegg (Steam turbine plant)
Et termisk kraftanlegg som kan brenne nær sagt alle drivstofftyper, hyppig anvendt på marinefartøyer og LNG-tankere. Ulempene er høye initielle investeringskostnader og lav effekttetthet.
Brenselcelle (Fuel cell)
En elektrokjemisk energikilde som krever oksygentilførsel og genererer null utslipp av NOx, SOx eller partikler. Begrensningene er kort operativ levetid og driftsutfordringer knyttet til brenselsult (fuel starvation).
Firetaktsmotor vs. Totaktsmotor
Firetaktsmotorer utmerker seg med god drivstofføkonomi, lavere forurensning og lang levetid, men har mer sammensatt mekanisk design og lavere spesifikk effekt. Totaktsmotorer har færre deler, men lider av høyere støynivå og kortere levetid.
Kompresjonstenning vs. Gnisttenning
Forbrenningsprinsippene for motorer: Dieselmotorer benytter kompresjonstenning (compression ignition) der luft og drivstoff tilføres separat, mens bensinmotorer benytter gnisttenning (spark ignition) der luft og drivstoff blandes før tenningen starter.
Ottoprosess (Otto cycle)
En forenklet, idealisert termodynamisk syklus som benyttes for å modellere arbeidsprosessen i en bensinmotor (spark ignition engine).
IMEP (Indicated Mean Effective Pressure)
Indikert middeltrykk definert som forholdet mellom det indikerte arbeidet og sylinderens slagvolum: pmi=VdWi.
BMEP (Brake Mean Effective Pressure)
Bremsemiddeltrykk definert som effektivt arbeid på akslingen delt på slagvolumet: pme=VdWe=ηm×pmi. Kan også beregnes som BMEP=i×Vd×NP×nr.
Mekanisk og termisk virkningsgrad (Motor)
Mekanisk virkningsgrad er forholdet mellom effektiv og indikert effekt: ηm=WiWe=PiPe. Total termisk virkningsgrad uttrykkes som produktet av mekanisk og indikert virkningsgrad: ηe=ηm×ηi.
Spesifikt drivstofforbruk (SFC)
Et mål på motorens brennstoffutnyttelse uttrykt som masse drivstofforbruk delt på produsert akseleffekt: SFC=Pem˙f=ηe×LHV1, ofte oppgitt i enheter som [kg/MJ].
Ekvivalensforhold (ϕ) og luftoverskuddstall (λ)
Forholdstall innen forbrenning: Ekvivalensforholdet defineres som ϕ=(F/A)stoichiometric(F/A)actual, mens luftoverskuddstallet er det inverse forholdet: λ=ϕ1.
P-V-diagram for firetaktsmotor
Trykk-volum-diagram som beskriver tilstandsendringene: 1–2 (kompresjon), 2–3 (isokor forbrenning ved konstant V), 3–4 (isobar forbrenning ved konstant P), 4–5 (ekspansjon), 5–6 (eksosventil åpner og gass strømmer ut), 6–7 (utstøting av eksos), 7–8 (innsuging av frisk luft) og 8–1 (innsugingsventil stenger).

P-V-diagram for totaktsmotor
Trykk-volum-diagram der punkt 1–6 er tilsvarende firetaktsmotoren, men der prosess 6–7 erstattes med spyling hvor frisk luft presses inn for å skyve eksosen ut (7=8), etterfulgt av trinn 8–1 med videre gassutskifting før kompresjon.
Risiko og risikoanalyse (RAMS)
Risiko defineres som en fremtidig kombinasjon av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse er den systematiske prosessen for å kartlegge hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, og hvilke konsekvenser det vil medføre.
IRPA
Individuell risiko per år, beregnet som antallet observerte fatale hendelser for en gitt fare delt på den totale populasjonen som er eksponert: IRPA=total people exposedobserved fatalities (hazard A).
LTI
En sikkerhetsindikator for personskader som medfører fravær, normalisert per 2×105 arbeidstimer: LTI=number of hours workednumber of LTI’s×2×105.
PLL
Forventet antall dødsfall innen en bestemt populasjon per år, uttrykt ved PLL=n×IRPA. For m ulike ulykkesscenarier summeres bidragene som PLLi=ni×λi×pi.
FAR
Forventet antall dødsfall i en definert populasjon per 100millioner (108) timer eksponering: FAR=number of hours exposedexpected fatalities×108.
PHA
En innledende grovanalyse / fareanalyse hvis primære formål er å identifisere potensielt farlige hendelser på et tidlig stadium i prosjekteringsfasen (early design stages).
RPN
Risikoprioritetstall som brukes til å rangere risiko, beregnet som produktet av tre faktorer: RPN=S×O×D, der faktorene står for alvorlighet (severity), sannsynlighet for forekomst (occurrence) og oppdagbarhet (detection).
FMEA
En systematisk analysemetode for å kartlegge hvordan enkeltkomponenter kan svikte (feilmodi), samt hvilke konsekvenser disse komponentfeilene vil få for hele systemet.
FMECA
En kvalitativ og kvantitativ utvidelse av FMEA, der man i tillegg vurderer og rangerer hvor kritiske (kritikalitet) de ulike feilene og konsekvensene er for systemet.
FTA
Feiltreanalyse; en topp-ned-metode som grafisk modellerer årsakssammenhengene som fører fram til en uønsket, farlig topphendelse.
Pålitelighet
Evnen en enhet har til å utføre en påkrevd funksjon under spesifiserte drifts- og miljøbetingelser over et bestemt tidsintervall. Overlevelsessannsynligheten uttrykkes ved R(t)=Pr(T>t)=1−F(t).
MTTF og MTBF
MTTF (Mean Time To Failure) angir forventet driftstid før feil inntreffer for ikke-reparerbare komponenter: MTTF=E(T)=∫0∞R(t)dt. MTBF (Mean Time Between Failures) angir gjennomsnittlig driftstid mellom påfølgende feil for reparerbare systemer.
Konstant feilrate (λ)
Feilintensiteten for en komponent over tid, som ved antagelse om konstant feilfrekvens er gitt ved den inverse av forventet levetid: λ=MTTF1.
Minimale kutt-sett (Minimal cut sets)
Den minste kombinasjonen av komponentfeil som er tilstrekkelig til å forårsake total systemsvikt. Hvis samtlige komponenter i kutt-settet feiler, faller systemet ut (f.eks. enkle elementer {A},{B} i serie, eller mengden {A,B} i parallell).
Aktiv redundans vs. Passiv redundans
Aktiv redundans innebærer at reservekomponenter er i kontinuerlig drift samtidig som hovedenheten, slik at bortfall av én komponent ikke avbryter funksjonen. Passiv redundans betyr at reserveenheten står i hvilemodus (standby) og aktiveres først når den primære enheten svikter.
Systempålitelighet (Serie og parallell)
Matematisk beregning av levetidssannsynlighet: For seriesystemer er påliteligheten produktet av komponentene (R(t)=∏i=1nRi(t)), mens det for parallellsystemer kreves svikt i alle komponenter: Rs(t)=1−∏i=1n(1−Ri(t)).
Gjennomsnittlig tilgjengelighet (Aav)
Sannsynligheten for at et system er i operativ tilstand på et tilfeldig tidspunkt når reparasjoner er mulig, uttrykt som forholdet Aav=MTBF+MDTMTBF, der MDT er gjennomsnittlig nedetid (mean down time).
Weibull-fordeling (RAMS)
En levetidsfordeling der påliteligheten er modellert som R(t)=e−(ηt−t0)β, med gjennomsnittlig levetid definert ved MTTF=t0+η×Γ(1+β1).
Poisson- og eksponentialfordeling (RAMS)
Poisson-fordelingen beskriver sannsynligheten for å observere x feil innen et tidsintervall: P(X=x)=x!(λt)xe−λt. Eksponentialfordelingen angir sannsynligheten for feilfri drift frem til tid t: R(t)=e−λt.
k-av-n system (Tilgjengelighet)
En redundansstruktur der minst k av totalt n komponenter må fungere for at systemet skal opprettholde funksjonaliteten, med samlet tilgjengelighet uttrykt som As=∑i=kn(in)Ai(1−A)n−i.
NOx dannelse kan føre til
Surt nedbør
Irriterer lunger og bidrar til astma
Bidrar til smog og ground ozone level
Metode for å reduserer NOx dannelse
EGR (Exhaust Gas Recirculation): En del av eksosgassen føres tilbake til sylinderen. Dette reduserer oksygenkonsentrasjonen og forbrenningstemperaturen, slik at mindre NOx dannes.
Formel for effekt på motorakslingene
Pe=ηe×m˙f×LHV
Hvor parameterne er definert som:
Pe: Effekt levert på motorakslingen (akseleffekt, oppgitt i [W])
ηe: Effektiv termisk virkningsgrad
m˙f: Drivstofforbruk per tidsenhet (massestrøm av drivstoff, oppgitt i [kg/s])
LHV (eller Hu): Drivstoffets nedre brennverdi (Lower Heating Value, oppgitt i [J/kg])
Formel for spesifikt drivstofforbruk (SFC)
SFC=P_em˙_f=η_e×LHV1
Hvor parameterne er definert som:
SFC: Spesifikt drivstofforbruk (Specific Fuel Consumption, ofte oppgitt i [kg/MJ] eller [kg/kWh])
m˙_f: Drivstofforbruk per tidsenhet (massestrøm av drivstoff, oppgitt i [kg/s])
P_e: Effekt levert på motorakslingen (akseleffekt, oppgitt i [W])
η_e: Effektiv termisk virkningsgrad
LHV (eller H_u): Drivstoffets nedre brennverdi (Lower Heating Value, oppgitt i [J/kg])
Ploss (i en krets)
P loss = I**2 * R th
MBTM
mean time between maintenence
ETA
event tree analysis: uønsket hendelse og hva som kan ha skapt den
ETA
event tree analysis: uønsket hendelse har allerede skjedd, hva er konsekvensene
De tre hovedspørsmålene i risikoanalyse
Hva kan gå galt
Hva er sannsynligheten for det
Hva er konsekvensene
Formel for pålitelighet med forebyggende vedlikehold
Definition: Rpm(t)=[R(τ)]k×R(t−kτ)Rpm(t)=[R(τ)]k×R(t−kτ)
LCC
life cycle costing . L𝐶𝐶 = 𝑐𝑎𝑝𝑖𝑡𝑎𝑙 𝑐𝑜𝑠𝑡 + 𝑜𝑝𝑒𝑟𝑎𝑡𝑖𝑛𝑔 𝑐𝑜𝑠𝑡 + 𝑚𝑎𝑖𝑛𝑡𝑒𝑛𝑎𝑛𝑐𝑒 𝑐𝑜𝑠𝑡𝑠 + 𝑑𝑜𝑤𝑛𝑡𝑖𝑚𝑒 𝑐𝑜𝑠𝑡
Term: Formel for nåverdi av et fremtidig enkeltbeløp (PP)
Definition: P=F(1+p)−nP=F(1+p)−n
Hvor parameterne er definert som:
PP: Nåverdi (Present value, beløpet som må investeres eller settes i banken i dag)
FF: Fremtidig beløp (Future value etter nn år)
pp: Rentesats per år (oppgitt som desimaltall)
nn: Antall år (tidsperiode)
Formel for nåverdi av like årlige beløp (Annuitet)
Definition: P=F[(1+p)n−1p(1+p)n]P=F[p(1+p)n(1+p)n−1]
Hvor parameterne er definert som:
PP: Samlet nåverdi av alle fremtidige årlige utbetalinger
FF: Fast årlig beløp som påløper hvert år (F1=F2=⋯=Fn=FF1=F2=⋯=Fn=F)
pp: Rentesats per år (oppgitt som desimaltall)
nn: Antall år (perioder)
Formel for fremtidig kostnad med inflasjon (FnFn) Definition: Fn=F′(1+f)nFn=F′(1+f)n
Hvor parameterne er definert som:
FnFn: Fremtidig kostnad etter nn år justert for prisvekst
F′F′: Nåværende kostnad i dag
ff: Årlig inflasjonsrate (oppgitt som desimaltall)
nn: Antall år
Formel for reell rente (p′p′)
Definition: p′=1+p1+f−1p′=1+f1+p−1
Hvor parameterne er definert som:
p′p′: Reell rente (Real interest rate, markedsrente justert for inflasjon)
pp: Markedsrente / nominell rente per år (oppgitt som desimaltall)
ff: Årlig inflasjonsrate (oppgitt som desimaltall)
Volumetrisk effekt
\[ \boxed{\eta_v=\frac{\text{Faktisk luftmasse}}{\rho_a\cdot V_d}} \]
Positiv imaginærdel (Z)
induktiv (spole)
Negativ imaginærdel
kapasativ (kondensator)
Hva betyr støkiometrisk
Uten luftoverskudd
volumetrisk virkningsgrad
nv =( mluft faktisk) / ro luft * Vd