Modul 1, fagbegreper

GOV100 Innføring i politikk og forvaltning

Legitimitet

En opfatning blant befolkningen om at maktutøvelsen er rettmessig og nødvendig

Max Webers tre former for legitimitet

Legal-rasjonell legitimitet

Tradisjonell legitimitet

Karismatisk legitimitet

Legal-rasjonell legitimitet

Makt basert på formelle lover og regler

Tradisjonell legitimitet

Arv og skikk, f.eks monarki

Karismatisk legitimitet

Lederens personlige utstråling

Maktens tre ansikt (Steven Lukes)

Beslutningsmakt

Ikke-beslutningsmakt

Ideologisk makt

Beslutningsmakt

Synlige beslutninger der en aktør overvinner en annen

A får B til å gjøre noe hen ellers ikke ville ha gjort

Ikke-beslutningsmakt

Påvirkning av hvilke saker som i det hele tatt diskuteres og havner på dagsordenen

Ideologisk makt

Når noen påvirker hvordan andre tenker og oppfatter virkeligheten, slik at bestemte meninger eller løsninger fremstår som naturlige eller riktige

Demokrati

Styreform der folket utøver makt. Folkestyre.

Direkte demokrati

Innbyggerne selv deltar direkte i politiske beslutninger, i stedet for å velge representanter som tar beslutningene for dem

Minimalistisk demokrati

En forståelse av demokrati der hovedvekten ligger på frie og rettferdige valg, der innbyggerne kan velge og bytte ut politiske ledere.

Maksimalistisk demokrati

En forståelse av demokrati som går utover frie valg, og legger vekt på bred politisk deltakelse, likhet, rettigheter og innbyggernes mulighet til å påvirke politiske beslutninger

Fem måter å forstå demokrati på

Valgdemokrati

Liberalt demokrati

Deltakerdemokrati

Deliberativt demokrati

Egalitært demokrati

Valgdemokrati

En styreform der innbyggerne velger politiske representanter gjennom frie og rettferdige valg, som deretter tar beslutninger på vegne av befolkningen

Liberalt demokrati

En styreform som kombinerer frie og rettferdige valg med individuelle rettigheter, ytringsfrihet, rettssikkerhet og maktfordeling for å hindre maktmisbruk.

Deltakerdemokrati

En demokratiform der innbyggerne deltar aktivt i politiske beslutninger, både gjennom valg og andre former for politisk engasjement, som demonstrasjoner, organisasjoner og folkemøter.

Deliberativt demokrati

En demokratiform der politiske beslutninger bør bygge på åpne diskusjoner, argumentasjon og meningsutveksling, der deltakerne lytter til hverandre og vurderer ulike synspunkter

Egalitært demokrati

En demokratiform som legger vekt på politisk og sosial likhet, der alle innbyggere skal ha like muligheter til å delta og påvirke politiske beslutninger.

Sosialdemokrati

En politisk ideologi som kombinerer demokrati og markedsøkonomi med en sterk velferdsstat, økonomisk omfordeling og mål om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller

Polyarki (Robert Dahl)

Moderne representativt demokrati med frie og rettferdige valg, bred politisk deltakelse, ytringsfrihet og reell politisk konkurranse

Populisme

En politisk tilnærming som setter «folket» opp mot en påstått korrupt elite, og hevder at politikken bør uttrykke folkets vilje

Styrke ved populisme

Mobiliserer velgerne - engasjement. Kan være en demokratisk styrke ved å mobilisere glemte grupper og løfte misnøye.

Svakhet ved populisme

Risiko for svekket tillit til de demokratiske institusjonene. Risiko kan oppstå når “folket” defineres så snevert at det ekskludere minoriteter

Den parlamentariske styringskjeden

Det suverene folket, Stortinget, Regjeringen og Forvaltningen som gir fra seg eller delegerer makt til neste ledd, men kan ta makten tilbake

Parlamentarisme

Regjeringen må ha støtte (eller ikke et flertall imot seg) i Stortinget for å styre

Prinsipal-agent-forholdet

Velgerne (oppdragsgivere) - prinsipaler

Politikere - agenter (skal utføre jobben på vegne av folket)

Problemet oppstår hvis agenten har andre interesser enn prinsipalen

Forholdstallsvalg

Et valgsystem der partiene får mandater i forhold til hvor stor andel av stemmene de får, slik at valgresultatet gjenspeiler velgernes oppslutning.

Majoritetsvalg

Krever absolutt flertall (over 50%) for å vinne mandatet, f.eks. i Frankrike. Flertallsvalg

Pluralitetsvalg

Den som får flest stemmer i en krets vinner mandatet, relativt flertall, f.eks. i USA. Flertallsvalg

Topartisystem

Et partisystem der to store politiske partier dominerer konkurransen om makten og vanligvis veksler på å danne regjering

Flerpartisystem

Et partisystem der flere politiske partier konkurrerer om makten, og der regjeringer ofte må dannes gjennom samarbeid mellom flere partier

Sperregrensen

4%, minimumskrav for at et parti skal kunne være med i kampen omutjevningsmandatene

Utjevningsmandater

Ekstra stortingsmandater som fordeles for å sikre at partienes totale antall mandater i større grad samsvarer med andelen stemmer de får på landsbasis.

Ulike regjeringstyper

Flertallsregjering

Mindretallsregjering

Ettpartiregjering

Koalisjonsregjering

Flertallsregjering

Regjeringen har til sammen mer enn halvparten av setene på Stortinget

Mindretallsregjering

Regjeringen har under halvparten av setene. Må søke støtte fra andre partier fra sak til sak

Ettpartiregjering

Kun ett parti sitte ri regjering. Kan være både flertall og mindretall

Koalisjonsregjering

Flere partier går sammen om å styre

Negativ paternalisme

Regjeringen trenger ikke et aktivt flertall bak seg for å tiltre. Det holder at det ikke er et flertall imot dem

Positiv parlamentarisme

Regjeringen må få et aktivt flertall i parlamentet for å kunne tiltre

Stemmeparadokset

Teorien om at det for et individ er irrasjonelt å stemme fordi kostnaden er høyere enn den statistiske sannsynligheten for å påvirke utfallet. Likevel stemmer de fleste, ofte drevet sv borgerplikt

Horisontal maktdeling

Balansen mellom Stortinget, regjeringen og domstolene

Vertikal maktdeling

Hvordan myndighetene fordeles geografisk og administrativt. Flernivåstyring.

Rettsstat

Et system der ingen står over loven. Borgerne beskyttes mot vilkårlige inngrep fra staten gjennom uavhengige domstoler og klare juridiske regler

Populismens tre ansikter

Som ideologi

Som kommunikasjonsstil

Som organisasjonsstrategi

Populisme som ideologi

Ser verden som en moralsk kamp mellom det gode folket og den korrupte eliten

Populisme som kommunikasjonsstil

Bruk av et folkelig språk, uformell klesstil og direkte kontakt med velgere for å fremstå som folkelig

Populisme som organisasjonsstil

Bygger ofte på en karismatisk leder som hevder å representere folket uten mellomledd som tradisjonelle medier eller institusjoner

Høyreradikalisme

Aksepterer i utgangspunktet demokratiets spilleregler og rettsstaten, men ønsker f.eks. strengere grenser for hvem som skal inkluderes i samfunnet (nativisme). Arbeider innenfor parlamentariske kanaler, deltar i valg og respekterer folkestyrets legitimitet, selv om de er sterkt kritiske til eliten

Høyreekstremisme

Forkaster demokratier som styreform og kan rettferdiggjøre vold for å oppnå sine mål. Motarbeider aktivt rettsstaten, avviser prinsippet om alle menneskers likeverd og ser på demokratiske institusjoner som illegitime

Absolutt forståelse av ekstremisme

Motstand mot demokratiske verdier og menneskerettigheter

Relativ forståelse av ekstremisme

Hvor langt unna man befinner seg fra det politiske sentrum i et gitt samfunn

Skadeprinsippet (John Stuart Mill)

Myndighetene bare kan begrense individets frihet for å forhindre at personen skader andre, ikke bare for å beskytte personen mot seg selv.

Paternalisme

Myndighetene begrenser individets frihet eller valgmuligheter for å beskytte personen mot egne valg eller handlinger, fordi de mener det er til personens eget beste

Ikke alt er paternalisme

Å gripe inn mot vold i hjemmet er ikke paternalisme ovenfor voldsutøveren fordi begrunnelsen er å beskytte en tredjepart mot skade, i tråd med skadeprinsippet

Self-regarding paternalisme

Valg som først og fremst angår og påvirker personen selv

Other-regarding paternalisme

Handlinger som skader eller truer andre personer

Kritikk mot skadeprinsippet

Nesten ingen handlinger er fullstendig selvrettede

Hvis du skader egen helse → helsevesen og pårørende

Gjør self- og other-regarding vanskelig å trekke i praksis

Means-related paternalisme (middelspaternalisme)

Staten aksepterer målet ditt, men mener du bruker feil midler for å nå det

Ends-related paternalisme (målspaternalisme)

Staten mener selve målene dine er feil. Her griper staten inn fordi de mener du ikke bør ønske en bestemt livsstil

Myk paternalisme

Handler ofte om å gi personen informasjon eller veiledning slik at vedkommende kan ta et informert valg. Myndighetene kan også gripe inn dersom personen ikke handler frivillig eller mangler nødvendig informasjon.

Hard paternalisme

Begrense en persons frihet selv om personen er informert, samtykkekompetent og handler frivillig, fordi myndighetene mener det er til personens eget beste.