knowt logo

6.1 Stråling overalt

– både bølger og partikler

UTFORSK!

Sjekk lyset!

«Hvitt lys består av alle regnbuens farger.»

Undersøk denne påstanden ved å gjøre praktiske undersøkelser. Husk å bruke ulike lyskilder til hvitt lys, for eksempel stearinlysflamme, glødetråd, lysstoffrør, sparepære og sollys. Du kan undersøke ved hjelp av vanndråper, prisme, gitter eller spektroskop. Bruk resultatene til å diskutere påstanden.

Jente med øreplugger og mobil ute om høsten.

Solstråling, varmestråling og røntgenstråling er åpenbart stråling, det ligger i ordene. Men hva med lys, radiobølger og mikrobølger, er det også stråling?

Svaret er ja. I naturfag bruker vi begrepet stråling om en lang rekke fenomener i dagliglivet. Felles for dem alle er at strålingen knytter seg til energien som sendes ut fra en strålingskilde, for eksempel sola, et røntgenapparat eller et radioaktivt stoff.

Stråling kan være bølger eller partikler. Du er omgitt av stråling alltid og overalt. Noe stråling kan du se. Annen stråling er usynlig. Strålingen fra mange radioaktive stoffer er eksempler på partikkelstråling som du ikke kan se. Radiobølger og strålingen fra sola er elektromagnetiske bølger.

Noen mennesker er redde for stråling – det kalles radiofobi. Denne frykten kan ha sitt opphav i at vi er redde for det vi ikke ser. Da hjelper det med kunnskap. Du er sannsynligvis ikke redd for lys fra skrivebordslampen eller varmen fra en ovn. Dette er stråling som du kan sanse. Du kan ikke sanse radiobølger eller stråling fra radioaktive kilder. Betyr det at denne strålingen er mer farlig? Ikke nødvendigvis. For å avgjøre dette må du vite noe mer om strålingen. Du må vite om den er ioniserende eller ikke-ioniserende. Og du må vite noe om hvordan energien i strålingen kan avsettes i kroppen vår.

6.1 Stråling overalt

– både bølger og partikler

UTFORSK!

Sjekk lyset!

«Hvitt lys består av alle regnbuens farger.»

Undersøk denne påstanden ved å gjøre praktiske undersøkelser. Husk å bruke ulike lyskilder til hvitt lys, for eksempel stearinlysflamme, glødetråd, lysstoffrør, sparepære og sollys. Du kan undersøke ved hjelp av vanndråper, prisme, gitter eller spektroskop. Bruk resultatene til å diskutere påstanden.

Jente med øreplugger og mobil ute om høsten.

Solstråling, varmestråling og røntgenstråling er åpenbart stråling, det ligger i ordene. Men hva med lys, radiobølger og mikrobølger, er det også stråling?

Svaret er ja. I naturfag bruker vi begrepet stråling om en lang rekke fenomener i dagliglivet. Felles for dem alle er at strålingen knytter seg til energien som sendes ut fra en strålingskilde, for eksempel sola, et røntgenapparat eller et radioaktivt stoff.

Stråling kan være bølger eller partikler. Du er omgitt av stråling alltid og overalt. Noe stråling kan du se. Annen stråling er usynlig. Strålingen fra mange radioaktive stoffer er eksempler på partikkelstråling som du ikke kan se. Radiobølger og strålingen fra sola er elektromagnetiske bølger.

Noen mennesker er redde for stråling – det kalles radiofobi. Denne frykten kan ha sitt opphav i at vi er redde for det vi ikke ser. Da hjelper det med kunnskap. Du er sannsynligvis ikke redd for lys fra skrivebordslampen eller varmen fra en ovn. Dette er stråling som du kan sanse. Du kan ikke sanse radiobølger eller stråling fra radioaktive kilder. Betyr det at denne strålingen er mer farlig? Ikke nødvendigvis. For å avgjøre dette må du vite noe mer om strålingen. Du må vite om den er ioniserende eller ikke-ioniserende. Og du må vite noe om hvordan energien i strålingen kan avsettes i kroppen vår.

robot