Oppgave 1: Rituelle uttrykk i religioner Forklar hvilke funksjoner de rituelle uttrykkene har i kristendommen og sammenlign med islam. | Bruker den rituelle dimensjonen (ninian smart) til å sammenligne islam og kristendommen. Undebygge at begge disse religionene har store forskjeller innand. Eksempelvis katolikker protestaner, men jeg ser på det som ligger i læreboken og mine egne refleksjoner. Rituelle uttrykk er de symbolske handlingene som utføres ved et ritual.viktig for å se knytte sammen tro,praksis og opplevelsen av å komme nærmere gud. Vi skiller imellom flere ulike ritualer kalenderritualer dvs en utfører noe samme dag hvert år. Overgangsritualer, en bytter status (bryllup f.eks). Innvielsesrtiualer markerer at du blir tatt opp i et felleskap. Kristendommen : en måte å knytte seg til Jesus, gud og den hellige ånd NATTVERD OG DÅP (ofte de mest viktige) Nattverd symboliserer siste måltidet til jesus, får et felleskap med Jesus (kalenderritual, feires ofte ukentlig gudstjeneste eller ved påske) Dåp--> et skifte en symboliserer en renselse og en deltakelse i felleskapet. (innvielsesritual) (funksjonelle utrykket:felleskap) Bønn--> ulikt men herrensbønn som jesus lærte til disiplene er ofte en kristene bruker.
Islam: de fem søylene , religiøse leveregler i koranen De fem søylene er islamens etikk, og islam legger vekt på viktigheten med de ulike ritualene. Også noe med den etiske dimensjonen,ved at å følge disse ritualene vil en oppleve himmelen. Dette varierer jo selfølgelig på hvilken muslim ud spør noen legger mer vekt på at gud er barmhjertig og du trenger ikke følge dem til punkt å prikke for å komme til paradis. Hvilke av de fem søylene er rituelle uttrykk? Resitasjon av trosbekjennelsen arabisk, første en sier til et barn, faktisk blir et type felleskap med det. Lover å følge de fem søylene Rituell bønn 5 ganger daglig--> hensikt er å lovprise gud, type kalenderrite, m Almisse 2,5 prosent av formuen--> gave til fattige eller nødlidende, under ramadan, dvs årlig kalenderrite. Faste i ramadan --> voksene muslimer, ikke spise eller drikke, (kalenderite) Pilgrimsferd til mekka --> kaba i mekka, fordi fødestedet til profeten muhammed. Kommer nærmere gud, ved å følge lydigheten til allah. (kalenderituall) handler også om felleskap, med andre muslimske. Kan tolke det som en innvielsesrite.
Fokuset er blant annet komme nærmere gud, men poenget med de rituelle uttrykkene er også å underbygge felleskapet til 🔹 1. Binder tro og handling sammen – ikke bare tanker, men levd tro. 🔹 2. Hjelper troende å uttrykke tro fysisk og sosialt – man gjør religionen, ikke bare tenker på den. 🔹 3. Overfører tradisjon og tro til neste generasjon – ritualer er lett å lære og huske. 🔹 4. Gir mening og trygghet i livets overgangsfaser – f.eks. dødsfall, ekteskap, dåp. 🔹 5. Skaper fellesskap og identitet – både personlig og kollektivt. Forskjeller Islam har faste (har jo egentlig kristene og men ikke vanlig lengre), nattverd handler om det siste måltide til jesus Bønn i islam som følger den 2 søylen, er veldig fast med mange ulike rituelle uttrykk som å vaske føtter og bein, renselse, ber mot mekka, håndbevegelser og so forth. Imens den kristen erituelle utrykket ved bønn er mer fri, trenger ingen fast bønn. Beskrivelse av de rituelle utrykkene er annerledes, plikt i islam. Kristendommen varierer og er ikke noe man må.
Nyttige kilder Islam – ritualer |
Oppgave 2: Etisk argumentasjon Forklar forskjellen på pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og omsorgsetikk, og forklar hvordan vi kan bruke disse begrepene i etisk argumentasjon. | Hva er etisk agumentasjon: reflektere over etiske problemstillinger ved bruk av teoriene under. Det er forskjell på holdning og etikk i filosofien. Holdninger er selve den fysiske valge en tar , etikk er refleksjonen bak handlingen. Determinisme--> alt styrt over naturlover, elektriste prosseser i hjernen som følger biokjemi Konsekvensetikk (utilitarisme): en handling er god om det fører til gode konsekvenser til dem som blir berørt. Jeremy Bentham, mener mennesker søker mest mulig lykke og minst smerte, alle lykker er likestilte. Handlingene med nyttige konsekvenser er etisk gode. Finnes flere typer konsekvensetikk, etisk egoisme (Det som gir gode konsekvenser for en selv er etisk bra) og alturisme (Bentham, der tar en hensyn til andres behov, hvordan kan flest mulig få det bra?).John Stuart Mill, bygde videre på konsekvensetikk mener noen type lykke er bedre enn andre. Svakheten til konsekvensetikk; tar ikke stillling til rettferdighet eller om ting er sant eller ikke. I tillegg er det vanskelig å forutse. Pliktetikk: en lar plikter og normer styre vurderingen en tar ved en etisk problemstilling. Er stor i relgioner, esempel er gjensidighetsprinsippet. Som er gjør mot andre, det du vil de skal gjøre mot det. Bygger på alturisme. Immanuel kant står sentralt her. Svakheter er at mange plikter kan gå overfor hverandre ved en etisk probstilling, samt at en ser helt vekk ifra konsekvenser. Pliktetikk i religioner. Dydsetikk: (holdningetikk, nært beslektet bunn og grunn det samme,) Hva ligger til grunn for handlingne våre?skiller seg ifra konsekvensetikk og pliktetikk, mtp at ved holdningetikk setter en søkelys på personen. Som handler ikke handlingen som blir utført. Fokuser er på at personen selv skal utvikle gode holdninger, for å kunne styre hensikten med handlingene våre.Dydsetikk er aristoteles start på en holdningsetikk, og dydsetikk går ut på at vi skal utvikle oss til full potensialet og våre dyder som er gode verdier.Dette er det beste for individet men også samunnet. Trene fornuften til å ya selvstendige valg som er bra for samfunnet og en selv. Kritisert fordi den er kutluravhenig, og speiler samfunnets tid. Hva karaktertrekk er viktige i samfunnet. Poenget er å selv utvikle gode holdinger, for etisk argumentasjon. I holdningsetikken er målet at du utvikler en personlighet som "automatisk" gjør gode ting – fordi du er blitt et godt menneske med gode verdier. Omsorgsetikk: Carol gilligan, sentralt i utviklingen av omsorgsetikken.Evnen til omsorg imellom mennsker, medfølelse og omsorg står mer sentralt enn logisk tenkning. Mer fokus på femin side, ikke logikk. Kritikk:alt handler ikke om mellomenneskelige etiske problemstillinger, da blir det vanskelig med den type tankegang PROBLEMSTILLING AKTIV DØDSHJELPn(eldre mennesker): Pliktetikk Mot: Vi skal alltid ta vare på liv. For: bryter muligheten for et menneske å bestemme selv. (egne valg, være fri) Konsekvensetikk Mot: familiens sorg (flere triste, en fått det bedre?), mer langsiktig belasing på helsevesen, kan føre til at mennesker ikke har noe problem med å ta vekk liv For: nytting, (mindre mennesker å ta vare på), menneske kan oppnå siste ønske mer lykke?, Dydsetikk (hvilken dyd burde fremmes), For: utvikle en holdning hvor en hjelper et menneske ut av lidelse (medmenneskelighet, lydighet) Mot: Unngår å hjelpe et menneske som står ovenfor en tøff periode i livet, tar ikke ansvar. Omsorgsetikk: spørsmålet blir hva er egentlig en ekte omsrog Mot: For: omsorgen går ut på å fullføre et ønske til en menneske, fordi man er glad i dem, unngå mer lidelse Imot: Er omsorg å hjelpe noen med noe de ønsker i akkuratt det øyeblikket eller kan det også være å vise støtte i en tøff peridoe, og være der for dem ved smerte osv. Psykologisk støtte. Etisk argumentasjon -hva er det etiske problemtt Hva er relevante fakta om problemet? Hvilke teorier,normer og verdier er viktige for å vurdere problemet?r Etisk teori | For | Mot | Pliktetikk | - Aktiv dødshjelp bryter muligheten for et menneske å bestemme selv, noe som er et uttrykk for autonomi og frihet. Autonomi kan ses som en moralsk plikt i visse situasjoner. - Respektere pasientens valg kan argumenteres som en plikt dersom man vektlegger retten til å bestemme over eget liv. | - Pliktetikk vektlegger beskyttelse av liv som en absolutt moralsk forpliktelse. Å avslutte et liv, uavhengig av pasientens ønsker, bryter med den fundamentale plikten å beskytte liv. - Livet er et ukrenkelig gode som alltid må beskyttes. Det finnes ingen moralsk unnskyldning for å ta et liv, selv i ekstreme situasjoner. | Konsekvensetikk | - Aktiv dødshjelp kan føre til en mer lidelsesfri tilværelse for pasienten, som er et ønsket resultat. - Samfunnets ressurser kan benyttes mer effektivt på pasienter som kan ha nytte av helsehjelp, og det kan føre til større samlet lykke. - Pasienten får oppfylt sitt siste ønske, og det kan føre til mer lykke for dem i den siste fasen av livet. | - Familiens sorg kan være en betydelig negativ konsekvens, og samfunnet kan oppleve et tap av tillit til helsesystemet. - Langsiktig risiko for at samfunnet kan begynne å undervurdere livets verdi og begynne å godta eutanasi i flere situasjoner, noe som kan føre til at liv blir sett på som "utvekslingsbare." - Samfunnet kan utvikle en "glidende skala" der kriteriene for å godkjenne aktiv dødshjelp blir bredere og mindre objektive. | Dydsetikk | - Aktiv dødshjelp kan ses som en dydig handling i tråd med medfølelse, visdom og å hjelpe mennesker ut av lidelse. En dydig person kan argumentere for å lindre andres smerte, selv om det innebærer å avslutte livet. - Utvikling av dydige egenskaper som medmenneskelighet, medfølelse og visdom kan forsvare aktiv dødshjelp, da det hjelper den lidende på en moralsk forsvarlig måte. | - Dydsetikk vektlegger styrking av karakter og evnen til å møte livets utfordringer, og å hjelpe noen med å avslutte livet kan sees som å unngå å hjelpe dem gjennom en vanskelig periode. - Det kan argumenteres at det å ta ansvar og hjelpe noen å møte lidelse er et høyere uttrykk for dyd enn å avslutte livet som en "flukt" fra lidelsen. | Omsorgsetikk | - Omsorgsetikk vektlegger relasjonene mellom mennesker, og dersom pasienten ønsker aktiv dødshjelp for å avslutte lidelsen, kan det sees som en omsorgsfull handling å respektere dette ønsket. - Omsorg innebærer å lindre lidelse, og hvis det er pasientens valg, kan aktiv dødshjelp ses som en måte å oppfylle et dypt personlig ønske. | - Omsorg kan også forstås som å støtte pasienten gjennom lidelsen, og ekte omsorg kan være å være tilstede for pasienten gjennom de vanskelige tidene i stedet for å avslutte livet. - Aktiv dødshjelp kan føre til et samfunn der vi er mindre villige til å støtte andre i vanskelige tider, og vi kan bli mer tilbøyelige til å velge å "avslutte" heller enn å hjelpe folk å møte utfordringer i livet. |
|
Oppgave 3: Estetiske uttrykk (kunstdimensjonen) i religioner Forklar hva som kjennetegner de estetiske uttrykkene i en vestlig (kristendom, islam) og en østlig (buddhisme, hinduisme) religion. | Estetiske uttrykk--> sanseopplevelser, kunst, musikk, osv. Bruker den matrielle dimensjonen av ninian smart, som viser til hvordn vi kan sammenligne ulike religioners bygninger, gjenstander kunst og naturfenomener., Notatark: Estetiske uttrykk i verdensreligioner ✝ Kristendom (Vestlig) Symbol: Korset (krusifiks)– Jesu død og oppstandelse. Kunst: Ikoner, statuer, glassmalerier (særlig katolsk og ortodoks). Musikk: Salmer og kirkemusikk i gudstjenester. Arkitektur: Kirker med tårn, alter, og religiøse bilder.
🔗 Kilde: Kristendommen – estetiske uttrykk 🕌 Islam (Vestlig) Kalligrafi: Arabisk skrift med Koran-vers – hellig kunstform. Ornamentikk: Geometriske mønstre og blomster – symboliserer Gud. Billedforbud: Ingen bilder av mennesker eller Gud – for å unngå avgudsdyrkelse. Musikk: synger gjerne tekst fra koranen Moskéarkitektur: Kupler, minareter og bønnerom med dekorasjoner.
🔗 Kilde: NDLA - Islam estetiske uttrykk 🕉 Hinduisme (Østlig) Gudebilder (Murti): Mange fargerike statuer – fysisk tilstedeværelse av gudene, en kanal imellom verden og den åndelige verden. Templer: Rikt utsmykkede bygg med symbolikk og skulpturer. Symboler for å oppnå brahman
Mennesket lever i samsara (form, materie), men søker å komme i kontakt med brahman (ånd, formløshet) gjennom symboler som murti (gudebilder, yantra (geometrisk mønster) og mantra (gjentagelse meditasjon) Vil du ha en visuell oversikt over dette også? 🔗 Kilde: Hinduismen – estetiske uttrykk ☸ Buddhisme (Østlig) Forskjellige sprikninger mellom theravada (eldste lære) ,mahayana, og vajarana (en gren innenfrm mahayana, men eget særpreg på estetisk uttrykk) 🔗 Kilde: Buddhisme – estetiske uttrykk 📊 Sammenligningstabell Religion | Estetisk uttrykk | Kjennetegn | Kristendom | Kors, kirkekunst, musikk | Figurativ kunst, symbolikk | Islam | Kalligrafi, ornamentikk, arkitektur | Ikke-figurativ kunst, mønstre, Koran-tekst | Hinduisme | Gudestatuer, farger, templer | Mange guder, symbolbruk, detaljert dekor | Buddhisme | Buddha-statuer, mandalaer, stupaer | Fokus på meditasjon, ro og symbolsk kunst |
Østlige Mer fokus Fysisk tilstedeværelse av gud eller buddha (skulpturer) Templer, farger, gull ekstraordinært
Vestlige |
Oppgave 4: Kjønnsroller i religioner Forklar forholdet mellom mann og kvinne i kristendommen, og sammenlign dette med forholdet mellom mann og kvinne i islam, buddhismen eller hinduismen. | Forholdet imellom kvinne og mann: (feministisk teologi, går inn i hellige tekster og ser på kvinner, hvilken plass har de i samfunnet.?forskjell i kjønnsroller besstår likevel ikke kun av religion, det handler også om kultur og samfunn. KRISTENDOMMEN (budskap eller bokstavelig tolkning?) bokstavelig (tradisjonell tanke) Kvinnen kom fra mannen sitt ribbein (adam og eva) Kvinnen er underkastet mannen Liberal tro (nyere utvikling) ISLAM: Ikke like rettigheter: Arverett og vitnemål til menn Unntak at en kvinne er en imam Noen land begrenset (kultur også), andre likestilte
Tidligere islam traidjsonell tro: noen mener det var mer rom for kvinner i tidligere islam, de deltok i samfunnet (første konen til profetem muhammed), hun fridde til han, hun fikk profeten til å jobbe for seg, en velstående enke med karavanehandel. Tidlig islam viser til mulig bedre spikkerom, før skifte under den andre kalifen umar. Tawhid--> kvinner og menn er skapt som par, dercfor likestillte "allah undertrykker ikeke" --> koranen Noen mener at en ikke kan se vekk ifra at koranen inneholder, kvinneundertrykkelse man må velge å lese teksten fra et perspektiv av nåtiden. Bokstavelig tolkning og det praktiserende, kvinner og menn kan ikke be i samme rom, (islam, ofte portrettert i media som en undertrykkende religon, men den brukes som et "våpen", istedenfor det som egentlig står)(afganistand, BUDDHISMEN: Kjønn i buddhismen Egentlig samme mulighet til å oppnå oppvåkning (nirvana), buddha nølte likevel med om kvinner skal ha mulighet å bli nonner og de har flere regler enn munkene. Spredt seg til mange ulike steder og kulturer og har blitt påvirket av det. Karma og gjenfødelse--> gjenfødt som kvinne mindre gundtig grunnet mer smerte, menstrasjon graviditet fødsel. Noen argumenterer fro et bedre syn på kvinner tidligere, selv om buddha hadde strenge regler og var skeptisk. Noen mener det er fordi buddha ble påvirket av samfunnets sansksjoner da. Nå kan ikke kvinner nonner resten av livet i theravada, kun en periode Lekfolk (vanlige mennesker i dag/praksis), Finnes buddhistiske ledere, mange ønsker større likestilling, selv om de ikke gjør det uttrykker de at kvinnen har en viktig del i samfunnet.
Tradisjonelt: Mannen som leder, kvinnen underordnet. Moderne: Mange retninger tillater kvinnelige prester (særlig protestantiske). Ulikt mellom retninger: Katolikker og ortodokse tillater ikke kvinnelige prester.
🔗 Kjønn i kristendommen
🕌 Islam Koranen gir rettigheter, men skiller kjønnsroller. Mannen forsørger, kvinnen tar vare på hjem (i tradisjonell tolkning). Varierende praksis – noen land likestilte, andre mer konservative.
🔗Kjønn i islam
☸ Buddhisme Likestilling i lære: Alle kan oppnå nirvana. Historisk forskjell: Nonner har lavere status og flere regler. I dag: Flere kvinnelige ledere, spesielt i Vesten.
|
Note
Studied by 7 people