Mellomkrigstid
Mellomkrigstida 1919 - 1939
—> Perioden mellom verdenskrigene
Den russiske revolusjon
1905: enevelde → konstitusjonelt monarki
Feb. 1917: Tsaren abdiserer - republikk
Okt. 1917: Statskupp Bolsjevikene tar makta
1918-1922: Borgerkrig mellom ‘de hvite’ og ‘de røde’
De røde vinner → Russland i ruiner → hungersnød
1922 - Sovjetunionen opprettes
Konsekvenser for Europa:
Opprettet kommunistparti i alle land
—> Komitern
Revolusjonsforslag i flere land
1924: Lenin dør - Stalin leder for kommunistpartiet
Sovjetunionen under Stalin
Industrialisering
rask industrialisering av Sovjet → tungindustri
femårsplaner (planøkonomi)
billig arbeidskraft (fanger)
Kollektivisering
Trussel: vikt i matproduksjon - Løsning: Storproduksjon - store kollektive bruk
Bøndene eier alt i fellesskap og arbeider sammen på gården
Motstand - lav produktivitet - sult
Moskvaprosessene
Terror
Rettssaker i 1936-1938 - motstandere av Stalin
1920-årene “The roaring twenties”
Vekstperiode i amerikansk økonomi
Flere skaffet seg forbruksvarer som bil, kjøleskap, komfyr etc.
Omfattende aksjespekulasjon
Gode muligheter for å tjene penger på aksjer
Flere tar opp lån for å kjøpe aksjer
Krise i am. landbruk etter 1. vk - mindre import fra Europa e. 1918
Aksjekursen var kunstig høy
Aksjene gikk opp selv om bedriftene ikke tjente penger
Overproduksjon → varene endte på lager pga. lav kjøpekraft hos folk
Bedriftene kutter i lønninger for å kunne betale utbytte til aksjeeierne
Aksjeeierne avhengig av utbytte for å finansiere lån i bankene
Børskrakk i 1929
Black Thursday 24.10.29 - sammenbrudd på New York børsen
Panikksalg → frykt for å tape penger - alle vil selge på en gang
Sammenbruddets topp: Black Thursday 29.10.29
Ila. få dager ble verdiene i de amerikanske aksjemarkedet halvert. Innledet en finanskrise og en årelang depresjon i amerika + internasjonal økonomi
1930-årene “The Great Depression”
Økonomisk krisetid
Konsekvenser av Børskrakket:
USA
Flere banker kollapser
Konkursbølge i næringslivet → kraftig produksjonsfall og høy arbeidsledighet
Folk kan ikke betale lånene sine → mister hus og hjem + sparepenger
Prisen på industriprodukter og matvarer sank med 2%
Løsning i USA: New Deal → staten må ha en aktiv rolle for å løse krisen
Franklin D. Roosevelt
Eks: statlige byggeprosjekt
Arbeid → kjøpekraft → næringslivet kommer i gang
Europa og Tyskland:
Europeiske banker og regjeringer hadde lånt penger fra amerikanske banker etter 1.vk - nå krevde bankene pengene tilbake
Rammet Tyskland hardt
Statlig beskyttelse av innenlandsk næringsliv mot utenlandsk konkurranse
Tollmurer + stoppe import → verdenshandelen sank
Rammet tysk eksport
Økonomisk krise → politisk uro - demokratiske parti skylden → økt oppslutning for partiene på ytterfløyene
Definisjon
Politisk ideologi som legger vekt på nasjonens betydning og enhet, på et autoritet, førerbasert og diktatorisk styre innad, samt en imperialistisk holdning utad.
Kjennetegn
Vold og maktbruk for å oppnå politiske mål.
Sterk stat -individet er fullstendig underlagt staten → totalitarisme
Utstrakt bruk av propaganda, symboler, historie, masseopptog og annet som kan virke samlende
Anti-demokratisk - ideal om en sterk stat der føreren har all makt - forakt for det parlamentariske demokratiet.
En fører eller diktator (‘Il Duce’, ‘Der Führer’)
Ekstrem nasjonalisme - vekt på nasjonal kultur
Imperialisme - utvide nasjonens område (ekspansjon)
Konservative verdier, f. eks. tradisjonell kjønnsrolle tenking
Rasisme
Den internasjonale kommunismen er hovedfiende
Vektlegger i større grad rasetenking og anti-semittisme (jødehat) → ekstremt rasistisk → et veldig tydelig fiendebilde: jøder og kommunisme
Weimarrepublikken
Betegnelse på Tyskland mellom 1919 og 1933
Demokratisk republikk preget av svake mindretallsregjeringer og skarpe motsetninger mellom partier på ytre venstre og ytre høyre.
Dolkestøtlegenden undergraver tilliten til de som styrer
Den tyske økonomien bryter sammen i begynnelsen av 1920-årene
Hitlers vei til makten
1921: Hitler blir leder av NSDAP (det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti)
1923: Ølstuekuppet: Forsøk på statskupp. Hitler arrestert og dømt til fem års fengsel: soner bare ni måneder. Skriver Mein Kampf
1925-29: Bedre forhold i Tyskland grunnet amerikanske lån. NSDAP har liten oppslutning
1932: NSDAP blir Tysklands største parti
januar 1933: Hitler blir kansler og får danne en koalisjonsregjering der NSDAP har 3 av 11 statsråder
Februar 1933: Hitler vil arrangere nytt valg. Riksdagsbygningen settes i brann før valget og kommunistene får skylden.
Mars 1933: Hitler får den nyvalgte nasjonalforsamlingen til å vedta en fullmaktslov for fire år som gir ham rett til å vedta lover på egenhånd
1934: Tysklands president (Hindenburg) dør. Hitler slår sammen president- og kanslerembetet. Blir Dehr Führer.
Ensretting (Gleischaltung)
Det tyske samfunnet skal formes etter nazistisk ideologi
Barneoppdragelse, utdanning, forskning, kulturliv, arbeidsplasser og pressen ble nazifisert
Nazistene tok kontroll over alle aspekter ved folks liv
Opptatt av å gjøre ungdommen til gode nasjonalsosialister: Hitlerjugend, Bund Deutscher Mädel
Stram sentralstyring fra Berlin
Domstolene ikke uavhengig, alle organisasjoner forbudt eller nazifisert
Liten motstand mot ensrettingen - folk flest fikk det økonomisk og sosialt bedre
Utenfor fellesskapet
1933: Første konsentrasjonsleir for politiske fanger opprettes (Dachau). Jøder oppsagt i statlige stillinger + boikott av jødiske butikker, advokat- og legekontor.
Eutanasiprogram - dyrke fram den ariske rase
1935: Nürnberglovene: Jødene fratas statsborgelige rettigheter og sies opp fra offentlige stillinger. Ekteskap og sex mellom tyskere og jøder forbudt
Fra januar 1938: Jødiske menn og kvinner pålegges i skrive jødiske mellomnavn inn i identifikasjonspapirer. En stor J stemplet inn i alle jødiske pass
Jøder nektes også å eie alle slags forretninger og blir nektet adgang til bibliotek, kino, teater, svømmehaller etc.
Niende - tiende nov. 1938: Krystallnatten. Jødiske synagoger og butikker ødelagt. Mange jøder trakassert, arrestert og drept.
Årsaker til nazismens oppslutning
Sosiale:
Ensomhet
Desperasjon og depresjon
Økonomiske:
Hyperinflasjon
Slutt på eksport
Europeiske banker krevde penger tilbake fra Tyskland
Politiske:
Propaganda om krigen
Demokratiske parti fikk skylden
Andre forhold:
Hitler var en overbevisende taler
Joseph Goebbels
Økonomiske kriser og høy arbeidsledighet → sosiale problemer
Politiske problemer: stadig skiftende mindretallsregjeringer som ikke klarer å løse problemene i samfunnet. Ønske om et sterkere lederskap
Misnøye med fredsoppgjøret i land som Tyskland og Italia
Hat mot Versaillestraktaten, Dolkestøtslegenden
Kommunistfrykt
Fascismen brer seg i land som mangler demokratiske tradisjoner
Fascistliknende regimer oppstår i land som Italia, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Romania og Ungarn.
‘En fientlig verden’ - 1930-årene
Tysklands allierte: Japan + Italia
Tyskland + Japan + Italia alle går ut av Folkeforbundet
Japan angriper Mandsjuria (Kina)
Italia krig i Etiopia
Den spanske borgerkrigen 1936 -Tyskland og Italia støtte Franco
Frankrike + Storbritannia - passiv, ville bevare freden
Mellomkrigstida 1919 - 1939
—> Perioden mellom verdenskrigene
Den russiske revolusjon
1905: enevelde → konstitusjonelt monarki
Feb. 1917: Tsaren abdiserer - republikk
Okt. 1917: Statskupp Bolsjevikene tar makta
1918-1922: Borgerkrig mellom ‘de hvite’ og ‘de røde’
De røde vinner → Russland i ruiner → hungersnød
1922 - Sovjetunionen opprettes
Konsekvenser for Europa:
Opprettet kommunistparti i alle land
—> Komitern
Revolusjonsforslag i flere land
1924: Lenin dør - Stalin leder for kommunistpartiet
Sovjetunionen under Stalin
Industrialisering
rask industrialisering av Sovjet → tungindustri
femårsplaner (planøkonomi)
billig arbeidskraft (fanger)
Kollektivisering
Trussel: vikt i matproduksjon - Løsning: Storproduksjon - store kollektive bruk
Bøndene eier alt i fellesskap og arbeider sammen på gården
Motstand - lav produktivitet - sult
Moskvaprosessene
Terror
Rettssaker i 1936-1938 - motstandere av Stalin
1920-årene “The roaring twenties”
Vekstperiode i amerikansk økonomi
Flere skaffet seg forbruksvarer som bil, kjøleskap, komfyr etc.
Omfattende aksjespekulasjon
Gode muligheter for å tjene penger på aksjer
Flere tar opp lån for å kjøpe aksjer
Krise i am. landbruk etter 1. vk - mindre import fra Europa e. 1918
Aksjekursen var kunstig høy
Aksjene gikk opp selv om bedriftene ikke tjente penger
Overproduksjon → varene endte på lager pga. lav kjøpekraft hos folk
Bedriftene kutter i lønninger for å kunne betale utbytte til aksjeeierne
Aksjeeierne avhengig av utbytte for å finansiere lån i bankene
Børskrakk i 1929
Black Thursday 24.10.29 - sammenbrudd på New York børsen
Panikksalg → frykt for å tape penger - alle vil selge på en gang
Sammenbruddets topp: Black Thursday 29.10.29
Ila. få dager ble verdiene i de amerikanske aksjemarkedet halvert. Innledet en finanskrise og en årelang depresjon i amerika + internasjonal økonomi
1930-årene “The Great Depression”
Økonomisk krisetid
Konsekvenser av Børskrakket:
USA
Flere banker kollapser
Konkursbølge i næringslivet → kraftig produksjonsfall og høy arbeidsledighet
Folk kan ikke betale lånene sine → mister hus og hjem + sparepenger
Prisen på industriprodukter og matvarer sank med 2%
Løsning i USA: New Deal → staten må ha en aktiv rolle for å løse krisen
Franklin D. Roosevelt
Eks: statlige byggeprosjekt
Arbeid → kjøpekraft → næringslivet kommer i gang
Europa og Tyskland:
Europeiske banker og regjeringer hadde lånt penger fra amerikanske banker etter 1.vk - nå krevde bankene pengene tilbake
Rammet Tyskland hardt
Statlig beskyttelse av innenlandsk næringsliv mot utenlandsk konkurranse
Tollmurer + stoppe import → verdenshandelen sank
Rammet tysk eksport
Økonomisk krise → politisk uro - demokratiske parti skylden → økt oppslutning for partiene på ytterfløyene
Definisjon
Politisk ideologi som legger vekt på nasjonens betydning og enhet, på et autoritet, førerbasert og diktatorisk styre innad, samt en imperialistisk holdning utad.
Kjennetegn
Vold og maktbruk for å oppnå politiske mål.
Sterk stat -individet er fullstendig underlagt staten → totalitarisme
Utstrakt bruk av propaganda, symboler, historie, masseopptog og annet som kan virke samlende
Anti-demokratisk - ideal om en sterk stat der føreren har all makt - forakt for det parlamentariske demokratiet.
En fører eller diktator (‘Il Duce’, ‘Der Führer’)
Ekstrem nasjonalisme - vekt på nasjonal kultur
Imperialisme - utvide nasjonens område (ekspansjon)
Konservative verdier, f. eks. tradisjonell kjønnsrolle tenking
Rasisme
Den internasjonale kommunismen er hovedfiende
Vektlegger i større grad rasetenking og anti-semittisme (jødehat) → ekstremt rasistisk → et veldig tydelig fiendebilde: jøder og kommunisme
Weimarrepublikken
Betegnelse på Tyskland mellom 1919 og 1933
Demokratisk republikk preget av svake mindretallsregjeringer og skarpe motsetninger mellom partier på ytre venstre og ytre høyre.
Dolkestøtlegenden undergraver tilliten til de som styrer
Den tyske økonomien bryter sammen i begynnelsen av 1920-årene
Hitlers vei til makten
1921: Hitler blir leder av NSDAP (det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti)
1923: Ølstuekuppet: Forsøk på statskupp. Hitler arrestert og dømt til fem års fengsel: soner bare ni måneder. Skriver Mein Kampf
1925-29: Bedre forhold i Tyskland grunnet amerikanske lån. NSDAP har liten oppslutning
1932: NSDAP blir Tysklands største parti
januar 1933: Hitler blir kansler og får danne en koalisjonsregjering der NSDAP har 3 av 11 statsråder
Februar 1933: Hitler vil arrangere nytt valg. Riksdagsbygningen settes i brann før valget og kommunistene får skylden.
Mars 1933: Hitler får den nyvalgte nasjonalforsamlingen til å vedta en fullmaktslov for fire år som gir ham rett til å vedta lover på egenhånd
1934: Tysklands president (Hindenburg) dør. Hitler slår sammen president- og kanslerembetet. Blir Dehr Führer.
Ensretting (Gleischaltung)
Det tyske samfunnet skal formes etter nazistisk ideologi
Barneoppdragelse, utdanning, forskning, kulturliv, arbeidsplasser og pressen ble nazifisert
Nazistene tok kontroll over alle aspekter ved folks liv
Opptatt av å gjøre ungdommen til gode nasjonalsosialister: Hitlerjugend, Bund Deutscher Mädel
Stram sentralstyring fra Berlin
Domstolene ikke uavhengig, alle organisasjoner forbudt eller nazifisert
Liten motstand mot ensrettingen - folk flest fikk det økonomisk og sosialt bedre
Utenfor fellesskapet
1933: Første konsentrasjonsleir for politiske fanger opprettes (Dachau). Jøder oppsagt i statlige stillinger + boikott av jødiske butikker, advokat- og legekontor.
Eutanasiprogram - dyrke fram den ariske rase
1935: Nürnberglovene: Jødene fratas statsborgelige rettigheter og sies opp fra offentlige stillinger. Ekteskap og sex mellom tyskere og jøder forbudt
Fra januar 1938: Jødiske menn og kvinner pålegges i skrive jødiske mellomnavn inn i identifikasjonspapirer. En stor J stemplet inn i alle jødiske pass
Jøder nektes også å eie alle slags forretninger og blir nektet adgang til bibliotek, kino, teater, svømmehaller etc.
Niende - tiende nov. 1938: Krystallnatten. Jødiske synagoger og butikker ødelagt. Mange jøder trakassert, arrestert og drept.
Årsaker til nazismens oppslutning
Sosiale:
Ensomhet
Desperasjon og depresjon
Økonomiske:
Hyperinflasjon
Slutt på eksport
Europeiske banker krevde penger tilbake fra Tyskland
Politiske:
Propaganda om krigen
Demokratiske parti fikk skylden
Andre forhold:
Hitler var en overbevisende taler
Joseph Goebbels
Økonomiske kriser og høy arbeidsledighet → sosiale problemer
Politiske problemer: stadig skiftende mindretallsregjeringer som ikke klarer å løse problemene i samfunnet. Ønske om et sterkere lederskap
Misnøye med fredsoppgjøret i land som Tyskland og Italia
Hat mot Versaillestraktaten, Dolkestøtslegenden
Kommunistfrykt
Fascismen brer seg i land som mangler demokratiske tradisjoner
Fascistliknende regimer oppstår i land som Italia, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Romania og Ungarn.
‘En fientlig verden’ - 1930-årene
Tysklands allierte: Japan + Italia
Tyskland + Japan + Italia alle går ut av Folkeforbundet
Japan angriper Mandsjuria (Kina)
Italia krig i Etiopia
Den spanske borgerkrigen 1936 -Tyskland og Italia støtte Franco
Frankrike + Storbritannia - passiv, ville bevare freden
