Sentrale Begreper for Forberedelse til Eksamen i Norwegian A HL/SL

Sentral Begreper i Litteratur Analyse

• Komposisjon: Strukturen av et litterært verk og de formelle hovedtrekkene.

  • Rammefortelling: En historie som rammer inn hovedfortellingen, ofte markerer fortellerens perspektiv.
  • Sirkelkomposisjon: Fortellingens begynnelse og slutt binder seg sammen.
  • Parallellhandling: To eller flere handlinger fortelles parallelt.
  • Retrospeksjon: Tilbakeblikk som gir leseren innsikt i tidligere hendelser.
  • Kronologi: Hendelser presenteres i tidsriktig rekkefølge.
  • Ellipse: Utelatelse av mindre viktige hendelser fra narrativet.

• Fortellertype:

  • Personal forteller: En synlig forteller (hovedperson eller tilskuer).
  • Autoral forteller: En usynlig forteller, omtaler handlingene i tredjeperson.
  • Framtredende forteller: Kommenterer hendelser, henvender seg til leseren.
  • Tilbaketrukket forteller: Lite synlig, gir inntrykk av en naturlig fortelling.

• Synsvinkel: Perspektivet fra hvor man opplever handlingen.

  • Personal synsvinkel: Erfarer alt gjennom en jeg-forteller.
  • Autoral synsvinkel: Fortelleren refererer handlingen uten innsikt i karakterenes tanker.

Analyse av Lyrikk

• Lyrisk jeg: Bevisstheten bak diktet, taleren.

  • Uten et eksplisitt jeg tilskriver leseren et opplevende jeg.

• Form:

  • Tradisjonell form: Dikt med fast rim og rytme.
  • Modernistisk form: Dikt med fri form og ingen bestemt rimmønster.

• Motiv: Den konkrete innholdet som presenteres i diktet.

• Tema: Diktets dypere mening, skjult bak ytre handling.

• Budskap: Forfatterens hensikt med diktet.

• Ytre og Indre komposisjon:

  • Ytre: Diktets strukturelle oppbygging.
  • Indre: Sammenstillingen av innhold i diktet.

• Det lyriske du: Den som diktet henvender seg til, ofte en direkte adresse til leseren eller en annen.

• Språklige virkemidler:

  • Gjentakelse: Viktig strukturerende prinsipp.
  • Allusjon: Henvisning til kjente tekster eller kulturelle referanser.
  • Anafor: Struktur der setninger begynner med de samme ordene.
  • Onomatopoetikon: Ord som etterligner lyden de betegner.
  • Rim: Lyder gjentas i samsvar med bestemte mønstre (enderim, bokstavrim etc.).

Analyse av Drama

• Drama: Betyr „handling” på gresk.

• Replikk: Sentrale dialoglinjer i stykket.

• Dialog og Monolog: Samtaler mellom flere eller én, henholdsvis.

• Mimesis: Etterligning av virkeligheten for å engasjere publikum.

• Hovedpersoner og Bipersoner: De mest sentrale karakterene og deres roller.

• Protagonist og Antagonist: Hovedpersonen som møter utfordringer, og motstanderen.

• Konflikt: Motstridende interesser som driver handlingen.

  • Indre konflikt: Konflikt finner sted inni protagonisten.

• Dramaturgi: Oppbyggingen av plottet; kan være kronologisk eller retrospektivt.

• Plott: Handlingsforløpet; hvordan historien utspiller seg.

Sakprosa og Retorikk

• Sakprosa: Teksttyper som har som mål å uttrykke sannhet om virkeligheten.
• Retorikk: Kunsten å overbevise.
  • Etos: Troverdighet av avsenderen.
  • Logos: Appell til fornuft.
  • Patos: Appell til følelser.

Analyse av Grafisk Roman

• Snakkebobler: Indikerer dialog mellom karakterer.
• Tankebobler: Fremhever karakterers tanker.
• Breddeperspektiv vs. Høydeperspektiv: Format for å vise rom og karakterer.
  • Totalbilde og Nærbilde: Varierende grad av fokus på detaljer.

Sentrale Virkemidler

• Metafor: Billedlig uttrykk uten sammenligningsord.
• Sammenligning: To elementer sammenlignes med sammenligningsord.
• Symbol: Et tegn med en allment kjent betydning.
• Personifikasjon og Besjeling: Tilskrivning av menneskelige egenskaper til abstrakte størrelser eller konkrete objekter.
• Ironi: Å si det motsatte av hva som menes.
• Retoriske spørsmål: Spørsmål som ikke forventer svar.