En rettsstat er en stat der innbyggerne har rettssikkerhet.
Rettssikkerhet er betegnelsen på den beskyttelsen staten gir den enkelte borgers rettigheter.
Rettssikkerhet brukes også som betegnelse på den beskyttelse borgerne har mot overgrep og vilkårlig maktutøvelse fra staten selv.
Utviklingen av Norge som en rettsstat startet for alvor med Grunnloven av 1814, som blant annet innførte maktfordelingsprinsippet.
En rettsstat kjennetegnes ved:
Beskyttelse av rettigheter mellom mennesker
Beskyttelse mot maktovergrep
\
Maktfordelingsprinsippet - en forutsetning for en rettsstat
Samfunnskontrakten
En tenkt kontrakt
Du gir avkall på
Du får
\
Grunnloven § 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Grunnloven § 96.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
\
Er gjeldende lov rettferdig?
Gjeldene rett finnes ved hjelp av juridisk metode.
Rettferdig rett er mest et filosofisk og politisk spørsmål.
Virker loven etter sin hensikt?
Nye begreper om rettferdighet (Aristoteles)
Likevektsrettferdighet
Fordelingsrettferdighet
\
Aristoteles: Likevektsrettferdighet er å gjenopprette likevekt
Øye for øye, tann for tann. Dødsstraff gjenoppretter likevekt for drap.
Ættesamfunnet: blodhevn.
Erstatning for skade gjenoppretter likevekt.
Levering av mangelfull vare ved kjøp. Prisavslag eller heving gjenoppretter likevekt.
\
Aristoteles: Fordeling av rettigheter og plikter etter likhetsprinsipp
\
Problemstillinger
\