Rett og rettferdighet i en rettsstat
En rettsstat er en stat der innbyggerne har rettssikkerhet.
Rettssikkerhet er betegnelsen på den beskyttelsen staten gir den enkelte borgers rettigheter.
Rettssikkerhet brukes også som betegnelse på den beskyttelse borgerne har mot overgrep og vilkårlig maktutøvelse fra staten selv.
Utviklingen av Norge som en rettsstat startet for alvor med Grunnloven av 1814, som blant annet innførte maktfordelingsprinsippet.
En rettsstat kjennetegnes ved:
Beskyttelse av rettigheter mellom mennesker
Eiendomsrett
Avtaler skal holdes
Erstatning for skader
Beskyttelse mot maktovergrep
Lovgrunnlag for inngrep overfor den enkelte
Ingen fengsling uten lov
Staten kan saksøkes for ulovlige inngrep
Maktfordelingsprinsippet - en forutsetning for en rettsstat
Den utøvende makt (Konge, regjering mv.)
Den lovgivende makt ( Stortinget, Riksdagen, parlament)
Den dømmende makt (domstolene)
Samfunnskontrakten
En tenkt kontrakt
mellom stat og innbygger
om avkall på deler av frihet
mot statlig beskyttelse
Du gir avkall på
Deler av din inntekt (skatt)
Retten til å gjøre hva du vil
Du følger lover og regler
Du gjennomgår pliktig skolegang, militærtjeneste mv.
Du får
beskyttelse mot ytre fiender
rett til utdanning
behandling ved sykdom
penger ved arbeidsløshet
pensjon ved høy alder
Grunnloven § 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Grunnloven § 96.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Er gjeldende lov rettferdig?
Gjeldene rett finnes ved hjelp av juridisk metode.
Rettferdig rett er mest et filosofisk og politisk spørsmål.
Virker loven etter sin hensikt?
Nye begreper om rettferdighet (Aristoteles)
Likevektsrettferdighet
Fordelingsrettferdighet
Aristoteles: Likevektsrettferdighet er å gjenopprette likevekt
Øye for øye, tann for tann. Dødsstraff gjenoppretter likevekt for drap.
Ættesamfunnet: blodhevn.
Erstatning for skade gjenoppretter likevekt.
Levering av mangelfull vare ved kjøp. Prisavslag eller heving gjenoppretter likevekt.
Aristoteles: Fordeling av rettigheter og plikter etter likhetsprinsipp
Skatt etter evne
Lik inntekt beskattes likt
Lik rett til utdanning
Lik rett til medisinsk behandling
Lønn etter innsats, etter behov eller likt til alle?
Problemstillinger
Straffeloven forbyr kjøp av sex, for å motvirke prostitusjon
Kontantstøtteloven, motvirker den kvinners deltakelse i arbeidslivet?
Streng straff for sovevoldtekt, fører det til for mange frifinnelser?
En rettsstat er en stat der innbyggerne har rettssikkerhet.
Rettssikkerhet er betegnelsen på den beskyttelsen staten gir den enkelte borgers rettigheter.
Rettssikkerhet brukes også som betegnelse på den beskyttelse borgerne har mot overgrep og vilkårlig maktutøvelse fra staten selv.
Utviklingen av Norge som en rettsstat startet for alvor med Grunnloven av 1814, som blant annet innførte maktfordelingsprinsippet.
En rettsstat kjennetegnes ved:
Beskyttelse av rettigheter mellom mennesker
Eiendomsrett
Avtaler skal holdes
Erstatning for skader
Beskyttelse mot maktovergrep
Lovgrunnlag for inngrep overfor den enkelte
Ingen fengsling uten lov
Staten kan saksøkes for ulovlige inngrep
Maktfordelingsprinsippet - en forutsetning for en rettsstat
Den utøvende makt (Konge, regjering mv.)
Den lovgivende makt ( Stortinget, Riksdagen, parlament)
Den dømmende makt (domstolene)
Samfunnskontrakten
En tenkt kontrakt
mellom stat og innbygger
om avkall på deler av frihet
mot statlig beskyttelse
Du gir avkall på
Deler av din inntekt (skatt)
Retten til å gjøre hva du vil
Du følger lover og regler
Du gjennomgår pliktig skolegang, militærtjeneste mv.
Du får
beskyttelse mot ytre fiender
rett til utdanning
behandling ved sykdom
penger ved arbeidsløshet
pensjon ved høy alder
Grunnloven § 113.
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Grunnloven § 96.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Er gjeldende lov rettferdig?
Gjeldene rett finnes ved hjelp av juridisk metode.
Rettferdig rett er mest et filosofisk og politisk spørsmål.
Virker loven etter sin hensikt?
Nye begreper om rettferdighet (Aristoteles)
Likevektsrettferdighet
Fordelingsrettferdighet
Aristoteles: Likevektsrettferdighet er å gjenopprette likevekt
Øye for øye, tann for tann. Dødsstraff gjenoppretter likevekt for drap.
Ættesamfunnet: blodhevn.
Erstatning for skade gjenoppretter likevekt.
Levering av mangelfull vare ved kjøp. Prisavslag eller heving gjenoppretter likevekt.
Aristoteles: Fordeling av rettigheter og plikter etter likhetsprinsipp
Skatt etter evne
Lik inntekt beskattes likt
Lik rett til utdanning
Lik rett til medisinsk behandling
Lønn etter innsats, etter behov eller likt til alle?
Problemstillinger
Straffeloven forbyr kjøp av sex, for å motvirke prostitusjon
Kontantstøtteloven, motvirker den kvinners deltakelse i arbeidslivet?
Streng straff for sovevoldtekt, fører det til for mange frifinnelser?
