Gadamer's Perspectives on Art and Aesthetics

Skjønnhetens aktualitet

• Hans-Georg Gadamer (1900-2002): Essay "Kunst som lek, symbol og fest" (1977).
• Relevansen av spørsmål om skjønnhet og kunst i samtiden.
• Mål: Utrede antropologiske fundament som kan legitimere kunst.
• Tre begreper: lek/spill, symbol, fest.

Innledning

• Gadamer om kunstens relevans.
• Estetiske dommer: Subjektive vs. allmenngyldige?
• Spørsmål om kunstens autonomi og legitimisering i liberalhumanistisk tradisjon.

Bakgrunn: Kristen-humanistisk tradisjon

• Kunstens legitimering har vært en filosofisk problemstilling siden antikken.
• Platons fordrivelse av diktere i idealstaten.
• Biblia pauperum og kunstens nye rolle under kristen ikonoklasme.
• Utviklingen av et felles formspråk fra middelalderen til 1800-tallet.
• 1800-tallets sosiale omveltninger skilte kunsten fra kristendommen; kunst som religionserstatning.
• Gadamer om dannelsesreligionens rolle for integrasjon mellom individ, samfunn, kultur.

Moderne kunst på 1900-tallet

• Kunst distanserer seg fra kristendommens integrerende funksjon basert på industriell kapitalisme og borgerlige verdier.
• Kubismen utfordrer sentralperspektiv; modernismen utforsker maleriets egne muligheter.
• Skiftende rolle fra integrasjon til provokasjon i kunsten; betydningen av betrakterens deltakelse.

Hegel: Kunstens forgjengelighet

• G.W.F. Hegel: Kunst som forgangent fenomen, sentralt spørsmål om kunstens begrunnelse.
• Gresk kunst som sannhetsbærer; kristen kunst formidler kristne sannheter.
• Filosofi som legitimator av kunst for å erverve kunnskap om sannhet.

Borgerlig kultur vs. moderne kunst

• Gadamer analyserer motsetninger mellom tradisjonell kunst som dannelsesreligion og provokative moderne kunstformer.
• Kontinuitet mellom fortid og nåtid; moderne kunst bygger på tradisjon.
• Litteratur og kunst gjenspeiler samfunnet og dets utvikling; hukommelse og kultur er essensielt.

Estetisk selvforståelse i vår tid

• Ny samfunnsmessig drivkraft påvirker krav og forståelse av kunsten.
• Moderne kunst er åpent for unge betraktere, og kunstnerens intensjoner utfordres.
• Historisk bevissthet gir rammer for å forstå både egen og fremmede kulturer.

Filosofiens oppgave i dagens situasjon

• Filosofien skal kartlegge felles elementer i mangfoldet.
• Hvordan kan historisk bevissthet åpne for heterogene uttrykk i kunst?
• Tre grunnbegreper: lek, symbol, fest; antropologisk grunnlag for kunstens legitimisering.

Kunst, skjønnhet, estetikk

• Skjønn kunst vs. mekaniske kunster; autonomi av kunst tidligere knyttet til teknikk.
• Skjønnhet er en universell verdi, uavhengig av begrunnelse.
• Estetikk er et resultat av sanselig erkjennelse, av ulike kunstformer; koblingen mellom kunst og vitenskap.

Den paradoksale situasjonen i dagens kunst

• Klassisk kunst vs. moderne kunst: endring i oppfatning av hva som utgjør kunst.
• Kant: Differensiering mellom smakens og geniets standpunkt; smak utfordres av det originale.

Lek/spill, symbol og fest

• Begreper som nøkler til forståelse av kunstens betydning idag.
• Lek/spill: Kunst som autonom aktivitet for seg selv.
• Symbol: Kunstverkets egne sannhet og betrakterens medskapende rolle.
• Fest: Samler folk, muliggjør kommunikasjon; tid for kunstens autonomi.

Avrunding

• Gadamer forsvarer kunstens autonomi knyttet til historisk bevissthet og krav om mening.
• Interaksjon med fortid og moderne perspektiver; filosofiens rolle er å finne felles forståelse og legitimering gjennom lek, symbol og fest.