Den kalde krigen
Betegnelse på perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1989
Motsetningsforhold mellom de nye supermaktene USA og Sovjetunionen og deres allierte
Motsetningsforhold på flere plan:
Politisk: Demokrati vs. ettpartistyre (kommunisme)
Økonomisk: Kapitalisme og markedsøkonomi vs. planøkonomi
Kald krig: Det brøt aldri ut direkte kamp mellom de to partene
Et kjølig forhold mellom partene preget av gjensidig mistenksomhet, propaganda, spionasje og våpenkappløp (opprustning)
Krigføring via stedfortreder: Begge parter forsynte allierte som var i krig med våpen + militær og økonomisk hjelp til grupper som kjempet for/mot kommunisme
Utgangspunktet for den kalde krigen
Styrkeforhold etter 1945:
Tyskland knekt - deles opp i okkupasjonssoner
Storbritannia og Frankrike på retur som stormakter - mister snart koloniene sine
USA ny gigant med stort produksjonsapparat og atomvåpen
Sovjet står med store konvensjonelle styrker i Øst-Europa - Ønsker en buffer mot Vest-Europa
+ maktvakum i Europa etter Tysklands fall → Europa blir delt i øst og vest → Jernteppet
1948: Tsjekkoslovakia
Cubakrisen 1962 - på randen av atomkrig
Konsekvenser: Avspenning og varmere forhold
En direkte telefonlinje mellom Det hvite hus og Kreml
Kutt i produksjon og testing av nye våpen
1963: Prøvestansavtale - forbød prøvesprenging av nye atomvåpen
Noen år senere: Ikkespredningsavtale - forbød salg av både atomvåpen og teknologien
SALT-avtalen: Tak på antall atomvåpen
1975: Helsingforsavtalen: Avtale som skal redusere spenningen i Europa
Slutten på Den kalde krigen
november 1989 - Berlinmuren faller
oktober 1990 - Tyskland gjenforent
Desember 1991 - Sovjetunionen oppløst
Kjennetegn stagnasjonstiden i Sovjetunionen:
Midten av 1970-tallet til 1985
Etter 2. vk - økonomien vokste gradvis - levestandarden økte
Den økonomiske veksten stanset i 1970-årene
Mangel på mat og forbruksvarer:
Lange køer foran butikkene
Utbredt svartebørshandel
Årsak: våpenkappløpet med USA
Sovjetisk industri prioriterte våpenindustri - skillet mellom sivil og militærproduksjon ble et problem.
Nødvendig med reformer, men kommunistpartiet redd for å miste kontroll.
1985 - Mikhail Gorbatsjov
Blir kommunistpartiets generalsekretær - landets leder
Forsonlig tone overfor vesten - opptatt av samarbeid for å bryte tustningskappløpet
1981 - Ronald Reagan president i USA
Fram til 1985 - uforsonlig tone, opprustning (Star Wars) - Det ondes imperium
Mer forsonlig tone mot øst fra 1985 da Gorbatsjov kom til makten
Nedrustningsavtale med USA 1987 - skar ned antall atomraketter i Europa
Gorbatsjov gikk også ut og sa at hvert land måtte selv velge politisk modell
1989 - Gorbatsjov trekker sovjetiske soldater ut fra Afghanistan
Glasnost og perestrojka - Gorbatsjovs slaglord
Glasnost - åpenhet
Kontroll over offentlig debatt opphevet
Senere kunstnerisk frihet
Perestrojka - omstrukturering → behov for endringer i økonomien
Ville begrense den statlige styringen av økonomien - innfører markedsøkonomiske element i planøkonomien
Bedriftene bestemmer selv hva de skulle produsere, pris, mengde osv.’
Mulighet til å starte egne bedrifter
Resultatet av Gorbatsjovs reformer:
Økonomisk kaos
Åpenhet førte til kritikk mot regimet og brakte etniske motsetninger og krav om løsrivelse fram i lyset.
1991 - forsøkt på kupp - Boris Jeltsin står fram som den reelle politiske lederen i landet.
Desember 1991 - Sovjetunionen oppløses
Faser
Den kalde krigens start i Europa, 1945-50
Sovjetunionen stående med militære styrker i øst
Amerikansk frykt for kommunistisk maktovertakelse i Hellas og Tyrkia
Trumandoktrinen, 1947
Marshallhjelpen, 1948
Motsetninger mellom okkupasjonsmaktene i Tyskland: Berlinblokaden, 1948-49
Tysklands deling: BRD og DDR, 1949
NATO, 1949
Kommunistisk maktovertakelse i Øst-Europa, derav kuppet i Tsjekkoslovakia 1948 - Jugoslavia et unntak
Sovjet med sin første prøvesprenging av atombombe, 1949
Fra samlingsregjering til arbeiderparti-styre
Dannelse av en samlingsregjering etter krigen med representanter for alle de politiske partiene, under ledelse av Einar Gerhardsen (Ap).
Styre etter fellesprogrammet
Retningslinjer for hvordan man skulle gjenreise landet etter krigen
Tverrpolitisk enighet
Blandingsøkonomi dominerte den økonomiske politikken
Samlingsregjeringen satt fram til stortingsvalget høsten 1945.
Etter valget overtok en regjering av Arbeiderpartiet, ledet av Einar Gerhardsen. Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget.
Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakt sammenhengende fra 1945 til 1963, og hadde flertall i Stortinget mesteparten av tiden (1945-61). Dette kalles Gerhardsen-perioden, fordi Einar Gerhardsen var statsminister det meste av tiden.
Etter noen ukers av brudd i 1963, var Arbeiderpartiet tilbake i regjering igjen. Der varte til 1965, da en borgerlig koalisjonsregjering overtok.
Kommunistfrykt
Norges Kommunistiske Parti med god oppslutning ved valget i 1945.
Økende kommunistfrykt etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948; et kupp NKP uttrykte støtte til.
Mange i Arbeiderpartiet med skeptisk blikk på kommunistene.
Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy ved Fredrikstad, 29. februar 1948: Kraftig oppgjør med kommunistene; framstilt som en trussel or demokratiet, og som potensielle landssvikere hvis Sovjetunionen skulle angripe Norge.
Omstridt forslag fra regjeringen til beredskapslover hvis landet skulle bli angrepet.
Omfattende overvåking av kommunister.
NATO-medlemskap
Formelt skifte i forsvars- og sikkerhetspolitkken
Nøytralitetslinjen forlatt; NATO-medlemskap fra 1949
Hvorfor NATO-medlemskap?
Frykten for “et nytt 9. april”
Økt spenning mellom øst og vest fra 1948: kuppet i Tsjekkoslovakia, finsk “vennskapsavtale” med Sovjetunionen og Berlinblokaden
Forhandlinger om en nordisk forsvarsallianse ført ikke fram
Forholdet til Sovjetunionen en brytning mellom avskrekkelse og beroligelse
Selvpålagte restriksjoner:
Erklæring om at det ikke skulle være utenlandske baser på norsk jord i fredstid, eller NATO-øvelser i Øst-Finnmark (baseerklæringen)
Senere også en erklæring om at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord i fredstid
NATO-medlemskapet skapte splittelse i Arbeiderpartiet
Sosialistisk Folkeparti (SF) ble dannet av utbrytere fra Ap i 1961
Tidslinje
1945: Okkupasjonssonene i Tyskland
1948-49: Berlinblokaden
1949: NATO og “jernteppet”
1949: Kina ble kommunistisk
1950-53: Koreakrigen
1953: Stalin døde, Khrusjtsjov ble leder
1957: Romkappløppet begynte (Sputnik)
1961: Berlinmuren
1962: Cubakrisen
1963: Moskva-Washington hotline
1963: Delvise prøvestansavtalen
1963: John F. Kennedy ble drept
1964: USA til krig mot Nord-Vietnam
1968: Krigsmotstanden ble stor og nye ungdomsopprør tok form
1975: Sør-Vietnam tapte krigen
1969-72: SALT-forhandlingen og avspenning (SALT II, 1972-79)
1972: Bedre forhold til Kina
1975: Helsinki-erklæringen
1979: USSR invaderte Afghanistan
1981: Ronald Reagan ble president - Amerikansk opprustning
1985: Mikhail Gorbatsjov ble leder - Perestrojka og glasnost
1987: INF-avtalen (fjerning av mellomdistanseraketter)
1989: Berlinmurens fall og jernteppets fall
1990: Paris-charterert endte den kalde krigen
1991: USSRs oppløsning
Grunnleggende årsaker, 1945
2 vk. endret maktbalansen og dro både USA og USSR inn i Europa.
USA og USSR var blitt verdens to militære supermakter
USSR ønsket en buffer mot eventuell fremtidig aggresjon
Vestmaktene hadde alltid vært mot kommunisme
Ideologiske fiender
USSR fremstilte seg som sosialismens forsvarer, og kapitalisme som imperialisme
USA fremstilte seg som demokratiets forsvarer, og kommunisme som tyranni
USSR: Kommunisme = frihet, kapitalisme = slaveri
USA: Demokrati og kapitalisme = frihet, kommunisme = slaveri
Medvirkende årsaker, 1946-47
Kommunister til makten i Øst-Europa (siste var tsjekkoslovakia, feb 1948)
Provoserte Vestmaktene (Churchills jernteppe-tale fra 1946)
Borgerkrig i Hellas mellom kommunister og den monarkistiske regjeringen, 1946-49
Truman-doktrinen, 1947: USA må støtte frie folk fra væpnede grupper og press utenfra (oppdemmingspolitikken)
Ga finansiell støtte og militær rådgivning til den greske regjeringen.
Utløsende årsaker, 1948-49
Uenighet rundt styret av Tyskland
Vestmaktene slo sine soner sammen og innførte egen valuta, 1948
Stalin fryktet nytt Tyskland og startet Berlinblokaden, 1948-49
Luftbroen til Vest-Berlin
NATO ble opprettet, 1949 (før blokaden ble oppgitt)
Warszawa-pakten, 1955 (etter at Vest-Tyskland gikk inn i NATO)
Europa var delt, med den kommunistiske østblokken øst for jernteppe
Perspektiver på årsaker til den kalde krigen
Stalin brydde seg ikke om Hellas, men buffer for å unngå ny krig mot Tyskland
Delingen av Tyskland, Berlin-blokaden og permanent okkupasjon
Gjensidig motstridende ideologier og sterk mistillit
Oppdemming og domino-teorien (USA ble “verdenspoliti” for å hindre kommunismen fra å spre)
Kamp om innflytelse mellom verdens to supermakter
Årsaker til den kalde krigens slutt
1979, USSR invaderte kommunistiske Afghanistan og gjennomførte kupp
USA ga støtte mujahideen
Ronald Reagan vant presidentvalget i 1980
Startet kraftig opprustning og plasserte mellomdistanseraketter i Vest-Tyskland
Kalte USSR for “evil empire”
Støttet anti-kommunistiske geriljaer i nye kommunistiske land
Østblokken lå langt bak Vesten økonomisk (USSR satte flere ressurser inn på militærindustri kontra forbruksvarer)
Stor, men stille, motstand mot diktaturene (unntatt i Polen fra 1980)
Gorbatsjov ble reformvennlig leder i USSR i 1985
Glasnost og perestrojka: åpenhet, og reform av politikk og økonomi
Reagan og Gorbatsjov med årlige toppmøter fra nov. 1985
INF-avtalen 1987 (mellomdist. raketter)
Gorbatsjov ville ikke bruke hæren i Europa, og oppmuntret til reformer
Berlinmurens fall, 9. nov 1989
Betegnelse på perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1989
Motsetningsforhold mellom de nye supermaktene USA og Sovjetunionen og deres allierte
Motsetningsforhold på flere plan:
Politisk: Demokrati vs. ettpartistyre (kommunisme)
Økonomisk: Kapitalisme og markedsøkonomi vs. planøkonomi
Kald krig: Det brøt aldri ut direkte kamp mellom de to partene
Et kjølig forhold mellom partene preget av gjensidig mistenksomhet, propaganda, spionasje og våpenkappløp (opprustning)
Krigføring via stedfortreder: Begge parter forsynte allierte som var i krig med våpen + militær og økonomisk hjelp til grupper som kjempet for/mot kommunisme
Utgangspunktet for den kalde krigen
Styrkeforhold etter 1945:
Tyskland knekt - deles opp i okkupasjonssoner
Storbritannia og Frankrike på retur som stormakter - mister snart koloniene sine
USA ny gigant med stort produksjonsapparat og atomvåpen
Sovjet står med store konvensjonelle styrker i Øst-Europa - Ønsker en buffer mot Vest-Europa
+ maktvakum i Europa etter Tysklands fall → Europa blir delt i øst og vest → Jernteppet
1948: Tsjekkoslovakia
Cubakrisen 1962 - på randen av atomkrig
Konsekvenser: Avspenning og varmere forhold
En direkte telefonlinje mellom Det hvite hus og Kreml
Kutt i produksjon og testing av nye våpen
1963: Prøvestansavtale - forbød prøvesprenging av nye atomvåpen
Noen år senere: Ikkespredningsavtale - forbød salg av både atomvåpen og teknologien
SALT-avtalen: Tak på antall atomvåpen
1975: Helsingforsavtalen: Avtale som skal redusere spenningen i Europa
Slutten på Den kalde krigen
november 1989 - Berlinmuren faller
oktober 1990 - Tyskland gjenforent
Desember 1991 - Sovjetunionen oppløst
Kjennetegn stagnasjonstiden i Sovjetunionen:
Midten av 1970-tallet til 1985
Etter 2. vk - økonomien vokste gradvis - levestandarden økte
Den økonomiske veksten stanset i 1970-årene
Mangel på mat og forbruksvarer:
Lange køer foran butikkene
Utbredt svartebørshandel
Årsak: våpenkappløpet med USA
Sovjetisk industri prioriterte våpenindustri - skillet mellom sivil og militærproduksjon ble et problem.
Nødvendig med reformer, men kommunistpartiet redd for å miste kontroll.
1985 - Mikhail Gorbatsjov
Blir kommunistpartiets generalsekretær - landets leder
Forsonlig tone overfor vesten - opptatt av samarbeid for å bryte tustningskappløpet
1981 - Ronald Reagan president i USA
Fram til 1985 - uforsonlig tone, opprustning (Star Wars) - Det ondes imperium
Mer forsonlig tone mot øst fra 1985 da Gorbatsjov kom til makten
Nedrustningsavtale med USA 1987 - skar ned antall atomraketter i Europa
Gorbatsjov gikk også ut og sa at hvert land måtte selv velge politisk modell
1989 - Gorbatsjov trekker sovjetiske soldater ut fra Afghanistan
Glasnost og perestrojka - Gorbatsjovs slaglord
Glasnost - åpenhet
Kontroll over offentlig debatt opphevet
Senere kunstnerisk frihet
Perestrojka - omstrukturering → behov for endringer i økonomien
Ville begrense den statlige styringen av økonomien - innfører markedsøkonomiske element i planøkonomien
Bedriftene bestemmer selv hva de skulle produsere, pris, mengde osv.’
Mulighet til å starte egne bedrifter
Resultatet av Gorbatsjovs reformer:
Økonomisk kaos
Åpenhet førte til kritikk mot regimet og brakte etniske motsetninger og krav om løsrivelse fram i lyset.
1991 - forsøkt på kupp - Boris Jeltsin står fram som den reelle politiske lederen i landet.
Desember 1991 - Sovjetunionen oppløses
Faser
Den kalde krigens start i Europa, 1945-50
Sovjetunionen stående med militære styrker i øst
Amerikansk frykt for kommunistisk maktovertakelse i Hellas og Tyrkia
Trumandoktrinen, 1947
Marshallhjelpen, 1948
Motsetninger mellom okkupasjonsmaktene i Tyskland: Berlinblokaden, 1948-49
Tysklands deling: BRD og DDR, 1949
NATO, 1949
Kommunistisk maktovertakelse i Øst-Europa, derav kuppet i Tsjekkoslovakia 1948 - Jugoslavia et unntak
Sovjet med sin første prøvesprenging av atombombe, 1949
Fra samlingsregjering til arbeiderparti-styre
Dannelse av en samlingsregjering etter krigen med representanter for alle de politiske partiene, under ledelse av Einar Gerhardsen (Ap).
Styre etter fellesprogrammet
Retningslinjer for hvordan man skulle gjenreise landet etter krigen
Tverrpolitisk enighet
Blandingsøkonomi dominerte den økonomiske politikken
Samlingsregjeringen satt fram til stortingsvalget høsten 1945.
Etter valget overtok en regjering av Arbeiderpartiet, ledet av Einar Gerhardsen. Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget.
Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakt sammenhengende fra 1945 til 1963, og hadde flertall i Stortinget mesteparten av tiden (1945-61). Dette kalles Gerhardsen-perioden, fordi Einar Gerhardsen var statsminister det meste av tiden.
Etter noen ukers av brudd i 1963, var Arbeiderpartiet tilbake i regjering igjen. Der varte til 1965, da en borgerlig koalisjonsregjering overtok.
Kommunistfrykt
Norges Kommunistiske Parti med god oppslutning ved valget i 1945.
Økende kommunistfrykt etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948; et kupp NKP uttrykte støtte til.
Mange i Arbeiderpartiet med skeptisk blikk på kommunistene.
Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy ved Fredrikstad, 29. februar 1948: Kraftig oppgjør med kommunistene; framstilt som en trussel or demokratiet, og som potensielle landssvikere hvis Sovjetunionen skulle angripe Norge.
Omstridt forslag fra regjeringen til beredskapslover hvis landet skulle bli angrepet.
Omfattende overvåking av kommunister.
NATO-medlemskap
Formelt skifte i forsvars- og sikkerhetspolitkken
Nøytralitetslinjen forlatt; NATO-medlemskap fra 1949
Hvorfor NATO-medlemskap?
Frykten for “et nytt 9. april”
Økt spenning mellom øst og vest fra 1948: kuppet i Tsjekkoslovakia, finsk “vennskapsavtale” med Sovjetunionen og Berlinblokaden
Forhandlinger om en nordisk forsvarsallianse ført ikke fram
Forholdet til Sovjetunionen en brytning mellom avskrekkelse og beroligelse
Selvpålagte restriksjoner:
Erklæring om at det ikke skulle være utenlandske baser på norsk jord i fredstid, eller NATO-øvelser i Øst-Finnmark (baseerklæringen)
Senere også en erklæring om at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord i fredstid
NATO-medlemskapet skapte splittelse i Arbeiderpartiet
Sosialistisk Folkeparti (SF) ble dannet av utbrytere fra Ap i 1961
Tidslinje
1945: Okkupasjonssonene i Tyskland
1948-49: Berlinblokaden
1949: NATO og “jernteppet”
1949: Kina ble kommunistisk
1950-53: Koreakrigen
1953: Stalin døde, Khrusjtsjov ble leder
1957: Romkappløppet begynte (Sputnik)
1961: Berlinmuren
1962: Cubakrisen
1963: Moskva-Washington hotline
1963: Delvise prøvestansavtalen
1963: John F. Kennedy ble drept
1964: USA til krig mot Nord-Vietnam
1968: Krigsmotstanden ble stor og nye ungdomsopprør tok form
1975: Sør-Vietnam tapte krigen
1969-72: SALT-forhandlingen og avspenning (SALT II, 1972-79)
1972: Bedre forhold til Kina
1975: Helsinki-erklæringen
1979: USSR invaderte Afghanistan
1981: Ronald Reagan ble president - Amerikansk opprustning
1985: Mikhail Gorbatsjov ble leder - Perestrojka og glasnost
1987: INF-avtalen (fjerning av mellomdistanseraketter)
1989: Berlinmurens fall og jernteppets fall
1990: Paris-charterert endte den kalde krigen
1991: USSRs oppløsning
Grunnleggende årsaker, 1945
2 vk. endret maktbalansen og dro både USA og USSR inn i Europa.
USA og USSR var blitt verdens to militære supermakter
USSR ønsket en buffer mot eventuell fremtidig aggresjon
Vestmaktene hadde alltid vært mot kommunisme
Ideologiske fiender
USSR fremstilte seg som sosialismens forsvarer, og kapitalisme som imperialisme
USA fremstilte seg som demokratiets forsvarer, og kommunisme som tyranni
USSR: Kommunisme = frihet, kapitalisme = slaveri
USA: Demokrati og kapitalisme = frihet, kommunisme = slaveri
Medvirkende årsaker, 1946-47
Kommunister til makten i Øst-Europa (siste var tsjekkoslovakia, feb 1948)
Provoserte Vestmaktene (Churchills jernteppe-tale fra 1946)
Borgerkrig i Hellas mellom kommunister og den monarkistiske regjeringen, 1946-49
Truman-doktrinen, 1947: USA må støtte frie folk fra væpnede grupper og press utenfra (oppdemmingspolitikken)
Ga finansiell støtte og militær rådgivning til den greske regjeringen.
Utløsende årsaker, 1948-49
Uenighet rundt styret av Tyskland
Vestmaktene slo sine soner sammen og innførte egen valuta, 1948
Stalin fryktet nytt Tyskland og startet Berlinblokaden, 1948-49
Luftbroen til Vest-Berlin
NATO ble opprettet, 1949 (før blokaden ble oppgitt)
Warszawa-pakten, 1955 (etter at Vest-Tyskland gikk inn i NATO)
Europa var delt, med den kommunistiske østblokken øst for jernteppe
Perspektiver på årsaker til den kalde krigen
Stalin brydde seg ikke om Hellas, men buffer for å unngå ny krig mot Tyskland
Delingen av Tyskland, Berlin-blokaden og permanent okkupasjon
Gjensidig motstridende ideologier og sterk mistillit
Oppdemming og domino-teorien (USA ble “verdenspoliti” for å hindre kommunismen fra å spre)
Kamp om innflytelse mellom verdens to supermakter
Årsaker til den kalde krigens slutt
1979, USSR invaderte kommunistiske Afghanistan og gjennomførte kupp
USA ga støtte mujahideen
Ronald Reagan vant presidentvalget i 1980
Startet kraftig opprustning og plasserte mellomdistanseraketter i Vest-Tyskland
Kalte USSR for “evil empire”
Støttet anti-kommunistiske geriljaer i nye kommunistiske land
Østblokken lå langt bak Vesten økonomisk (USSR satte flere ressurser inn på militærindustri kontra forbruksvarer)
Stor, men stille, motstand mot diktaturene (unntatt i Polen fra 1980)
Gorbatsjov ble reformvennlig leder i USSR i 1985
Glasnost og perestrojka: åpenhet, og reform av politikk og økonomi
Reagan og Gorbatsjov med årlige toppmøter fra nov. 1985
INF-avtalen 1987 (mellomdist. raketter)
Gorbatsjov ville ikke bruke hæren i Europa, og oppmuntret til reformer
Berlinmurens fall, 9. nov 1989