Betegnelse på perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1989

Motsetningsforhold mellom de nye supermaktene USA og Sovjetunionen og deres allierte

• Motsetningsforhold på flere plan:

  • Politisk: Demokrati vs. ettpartistyre (kommunisme)

  • Økonomisk: Kapitalisme og markedsøkonomi vs. planøkonomi

Kald krig: Det brøt aldri ut direkte kamp mellom de to partene

• Et kjølig forhold mellom partene preget av gjensidig mistenksomhet, propaganda, spionasje og våpenkappløp (opprustning)

Krigføring via stedfortreder: Begge parter forsynte allierte som var i krig med våpen + militær og økonomisk hjelp til grupper som kjempet for/mot kommunisme

Utgangspunktet for den kalde krigen

Styrkeforhold etter 1945:

• Tyskland knekt - deles opp i okkupasjonssoner

• Storbritannia og Frankrike på retur som stormakter - mister snart koloniene sine

• USA ny gigant med stort produksjonsapparat og atomvåpen

• Sovjet står med store konvensjonelle styrker i Øst-Europa - Ønsker en buffer mot Vest-Europa

• + maktvakum i Europa etter Tysklands fall → Europa blir delt i øst og vest → Jernteppet

1948: Tsjekkoslovakia

Cubakrisen 1962 - på randen av atomkrig

Konsekvenser: Avspenning og varmere forhold

• En direkte telefonlinje mellom Det hvite hus og Kreml

• Kutt i produksjon og testing av nye våpen

  • 1963: Prøvestansavtale - forbød prøvesprenging av nye atomvåpen

  • Noen år senere: Ikkespredningsavtale - forbød salg av både atomvåpen og teknologien

  • SALT-avtalen: Tak på antall atomvåpen

  • 1975: Helsingforsavtalen: Avtale som skal redusere spenningen i Europa

Slutten på Den kalde krigen

9. november 1989 - Berlinmuren faller

3. oktober 1990 - Tyskland gjenforent

Desember 1991 - Sovjetunionen oppløst

Kjennetegn stagnasjonstiden i Sovjetunionen:

• Midten av 1970-tallet til 1985

• Etter 2. vk - økonomien vokste gradvis - levestandarden økte

• Den økonomiske veksten stanset i 1970-årene

• Mangel på mat og forbruksvarer:

  • Lange køer foran butikkene

  • Utbredt svartebørshandel

Årsak: våpenkappløpet med USA

• Sovjetisk industri prioriterte våpenindustri - skillet mellom sivil og militærproduksjon ble et problem.

• Nødvendig med reformer, men kommunistpartiet redd for å miste kontroll.

1985 - Mikhail Gorbatsjov

Blir kommunistpartiets generalsekretær - landets leder

Forsonlig tone overfor vesten - opptatt av samarbeid for å bryte tustningskappløpet

• 1981 - Ronald Reagan president i USA

  • Fram til 1985 - uforsonlig tone, opprustning (Star Wars) - Det ondes imperium

  • Mer forsonlig tone mot øst fra 1985 da Gorbatsjov kom til makten

• Nedrustningsavtale med USA 1987 - skar ned antall atomraketter i Europa

• Gorbatsjov gikk også ut og sa at hvert land måtte selv velge politisk modell

• 1989 - Gorbatsjov trekker sovjetiske soldater ut fra Afghanistan

• Glasnost og perestrojka - Gorbatsjovs slaglord

  • Glasnost - åpenhet

    • Kontroll over offentlig debatt opphevet

    • Senere kunstnerisk frihet

  • Perestrojka - omstrukturering → behov for endringer i økonomien

    • Ville begrense den statlige styringen av økonomien - innfører markedsøkonomiske element i planøkonomien

      • Bedriftene bestemmer selv hva de skulle produsere, pris, mengde osv.’

      • Mulighet til å starte egne bedrifter

Resultatet av Gorbatsjovs reformer:

• Økonomisk kaos

• Åpenhet førte til kritikk mot regimet og brakte etniske motsetninger og krav om løsrivelse fram i lyset.

• 1991 - forsøkt på kupp - Boris Jeltsin står fram som den reelle politiske lederen i landet.

• Desember 1991 - Sovjetunionen oppløses

Faser

Den kalde krigens start i Europa, 1945-50

• Sovjetunionen stående med militære styrker i øst

• Amerikansk frykt for kommunistisk maktovertakelse i Hellas og Tyrkia

• Trumandoktrinen, 1947

• Marshallhjelpen, 1948

• Motsetninger mellom okkupasjonsmaktene i Tyskland: Berlinblokaden, 1948-49

• Tysklands deling: BRD og DDR, 1949

• NATO, 1949

• Kommunistisk maktovertakelse i Øst-Europa, derav kuppet i Tsjekkoslovakia 1948 - Jugoslavia et unntak

• Sovjet med sin første prøvesprenging av atombombe, 1949

Fra samlingsregjering til arbeiderparti-styre

Dannelse av en samlingsregjering etter krigen med representanter for alle de politiske partiene, under ledelse av Einar Gerhardsen (Ap).

• Styre etter fellesprogrammet

  • Retningslinjer for hvordan man skulle gjenreise landet etter krigen

  • Tverrpolitisk enighet

  • Blandingsøkonomi dominerte den økonomiske politikken

Samlingsregjeringen satt fram til stortingsvalget høsten 1945.

Etter valget overtok en regjering av Arbeiderpartiet, ledet av Einar Gerhardsen. Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget.

Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakt sammenhengende fra 1945 til 1963, og hadde flertall i Stortinget mesteparten av tiden (1945-61). Dette kalles Gerhardsen-perioden, fordi Einar Gerhardsen var statsminister det meste av tiden.

Etter noen ukers av brudd i 1963, var Arbeiderpartiet tilbake i regjering igjen. Der varte til 1965, da en borgerlig koalisjonsregjering overtok.

Kommunistfrykt

Norges Kommunistiske Parti med god oppslutning ved valget i 1945.

Økende kommunistfrykt etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948; et kupp NKP uttrykte støtte til.

Mange i Arbeiderpartiet med skeptisk blikk på kommunistene.

Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy ved Fredrikstad, 29. februar 1948: Kraftig oppgjør med kommunistene; framstilt som en trussel or demokratiet, og som potensielle landssvikere hvis Sovjetunionen skulle angripe Norge.

Omstridt forslag fra regjeringen til beredskapslover hvis landet skulle bli angrepet.

Omfattende overvåking av kommunister.

NATO-medlemskap

Formelt skifte i forsvars- og sikkerhetspolitkken

• Nøytralitetslinjen forlatt; NATO-medlemskap fra 1949

Hvorfor NATO-medlemskap?

• Frykten for “et nytt 9. april”

• Økt spenning mellom øst og vest fra 1948: kuppet i Tsjekkoslovakia, finsk “vennskapsavtale” med Sovjetunionen og Berlinblokaden

• Forhandlinger om en nordisk forsvarsallianse ført ikke fram

Forholdet til Sovjetunionen en brytning mellom avskrekkelse og beroligelse

• Selvpålagte restriksjoner:

  • Erklæring om at det ikke skulle være utenlandske baser på norsk jord i fredstid, eller NATO-øvelser i Øst-Finnmark (baseerklæringen)

  • Senere også en erklæring om at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord i fredstid

NATO-medlemskapet skapte splittelse i Arbeiderpartiet

• Sosialistisk Folkeparti (SF) ble dannet av utbrytere fra Ap i 1961

Tidslinje

1945: Okkupasjonssonene i Tyskland

1948-49: Berlinblokaden

1949: NATO og “jernteppet”

1949: Kina ble kommunistisk

1950-53: Koreakrigen

1953: Stalin døde, Khrusjtsjov ble leder

1957: Romkappløppet begynte (Sputnik)

1961: Berlinmuren

1962: Cubakrisen

1963: Moskva-Washington hotline

1963: Delvise prøvestansavtalen

1963: John F. Kennedy ble drept

1964: USA til krig mot Nord-Vietnam

1968: Krigsmotstanden ble stor og nye ungdomsopprør tok form

1975: Sør-Vietnam tapte krigen

1969-72: SALT-forhandlingen og avspenning (SALT II, 1972-79)

1972: Bedre forhold til Kina

1975: Helsinki-erklæringen

1979: USSR invaderte Afghanistan

1981: Ronald Reagan ble president - Amerikansk opprustning

1985: Mikhail Gorbatsjov ble leder - Perestrojka og glasnost

1987: INF-avtalen (fjerning av mellomdistanseraketter)

1989: Berlinmurens fall og jernteppets fall

1990: Paris-charterert endte den kalde krigen

1991: USSRs oppløsning

Grunnleggende årsaker, 1945

2 vk. endret maktbalansen og dro både USA og USSR inn i Europa.

USA og USSR var blitt verdens to militære supermakter

USSR ønsket en buffer mot eventuell fremtidig aggresjon

Vestmaktene hadde alltid vært mot kommunisme

Ideologiske fiender

USSR fremstilte seg som sosialismens forsvarer, og kapitalisme som imperialisme

USA fremstilte seg som demokratiets forsvarer, og kommunisme som tyranni

USSR: Kommunisme = frihet, kapitalisme = slaveri

USA: Demokrati og kapitalisme = frihet, kommunisme = slaveri

Medvirkende årsaker, 1946-47

Kommunister til makten i Øst-Europa (siste var tsjekkoslovakia, feb 1948)

Provoserte Vestmaktene (Churchills jernteppe-tale fra 1946)

Borgerkrig i Hellas mellom kommunister og den monarkistiske regjeringen, 1946-49

Truman-doktrinen, 1947: USA må støtte frie folk fra væpnede grupper og press utenfra (oppdemmingspolitikken)

Ga finansiell støtte og militær rådgivning til den greske regjeringen.

Utløsende årsaker, 1948-49

Uenighet rundt styret av Tyskland

Vestmaktene slo sine soner sammen og innførte egen valuta, 1948

Stalin fryktet nytt Tyskland og startet Berlinblokaden, 1948-49

Luftbroen til Vest-Berlin

NATO ble opprettet, 1949 (før blokaden ble oppgitt)

Warszawa-pakten, 1955 (etter at Vest-Tyskland gikk inn i NATO)

Europa var delt, med den kommunistiske østblokken øst for jernteppe

Perspektiver på årsaker til den kalde krigen

Stalin brydde seg ikke om Hellas, men buffer for å unngå ny krig mot Tyskland

Delingen av Tyskland, Berlin-blokaden og permanent okkupasjon

Gjensidig motstridende ideologier og sterk mistillit

Oppdemming og domino-teorien (USA ble “verdenspoliti” for å hindre kommunismen fra å spre)

Kamp om innflytelse mellom verdens to supermakter

Årsaker til den kalde krigens slutt

1979, USSR invaderte kommunistiske Afghanistan og gjennomførte kupp

USA ga støtte mujahideen

Ronald Reagan vant presidentvalget i 1980

Startet kraftig opprustning og plasserte mellomdistanseraketter i Vest-Tyskland

Kalte USSR for “evil empire”

Støttet anti-kommunistiske geriljaer i nye kommunistiske land

Østblokken lå langt bak Vesten økonomisk (USSR satte flere ressurser inn på militærindustri kontra forbruksvarer)

Stor, men stille, motstand mot diktaturene (unntatt i Polen fra 1980)

Gorbatsjov ble reformvennlig leder i USSR i 1985

Glasnost og perestrojka: åpenhet, og reform av politikk og økonomi

Reagan og Gorbatsjov med årlige toppmøter fra nov. 1985

INF-avtalen 1987 (mellomdist. raketter)

Gorbatsjov ville ikke bruke hæren i Europa, og oppmuntret til reformer

Berlinmurens fall, 9. nov 1989