Untitled Flashcards Set

Oppgaver til DNA

DNA-molekylet inneholder oppskrifter på proteiner, der hvert protein har sin helt bestemte oppgave å utføre.

1.     Arbeidsperioden: størstedelen av cellens liv fungerer DNA som oppskrift til proteiner.

Produksjon av protein.

2.     Kopieringsperioden: DNA kopierer seg selv før celledeling.

Alle DNA-molekyler kopieres, og kromosomene blir doble. Deretter deler cellene seg i to.

DNA

DNA molekylet består av sukker (deoksyribose)

Fosfat

Nitrogenbaser (adenin, thymin, cytosin og guanin) henger sammen gjennom hydrogenbindinger.

DNA molekylet er spiralformet (som en vindeltrapp)

·       Bena i stigen består av sukker (deoksyribose) og fosfat

·       Trinnene i stigen består av nitrogenbasene (A, T, C og G)

·       To og to baser er bundet sammen med hydrogenbindinger

A og T sammen

G og C sammen

Et gen er en avgrenset del (en bit) av DNA et som inneholder oppskrifter på aminosyrer. Den genetiske koden bestemmer hva rekkefølgen på triplettene i genet. En triplett har en bestemt aminosyre. Rekkefølgen på de forskjellige triplettene er den genetiske koden.

Ulike typer arv

·       Dominant arv: En egenskap som dominerer over en annen.

Recessiv egenskap vises bare hvis man arver genet fra både mor og far.

BB – to dominante og er sterke

bb – to recessive, viser seg bare hvis de er to sammen

Bb – dominant og recessiv, dominant tar over

-       Et individ har to like alleler (BB eller bb), kalles homozygot

-       Et individ har to forskjellige alleler (Bb), kalles heterozygot

·       Ufullstendig dominant arv

Ingen av genene er helt dominerende. Da blandes de sammen.

·       Kondominant arv

Begge genene kommer til utrykk samtidig. Eksempel AB der både A og B er dominante.

 Beskriver at to heterozygote alleler har samme påvirkning for fenotypen.

·       Kjønnsbundet arv og kjønnsbestemmelse

Kjønnsbundet arv: en arvelig egenskap som skyldes gener på kjønnskromosomer. fargeblindhet og blødersyke er eksempler på kjønnsbundet arv.

Kjønnsbestemmelse: Kjønnsbestemmelse er det å fastslå hvilket biologisk kjønn fosteret har før fødsel.

Arvelige sykdommer: er sykdommer som går i arv, og det finnes to typer.

Recessive sykdommer : betyr at du bare får sykdommen hvis du får det syke genet fra både mamma og pappa. Hvis man bare får det syke genet fra ett av den, blir du bare en «bærer» og blir ikke syk selv.

Eksempel: Føllings sykdom

Dominant sykdom betyr at du kan bli syk hvis du får det syke genet fra et av foreldrene dine, og du trenger ikke å få genet fra begge foreldre for at du skal arve sykdommen.

Forskjellen: Ved dominant arv vil barnet bli sykt om det arvet sykdomsgenet fra bare ett av foreldrene. Ved recessiv arv mår barnet arve sykdomsgenet fra begge foreldre for sykt.

Hva er kromosomer?

·       Kromosomer er lange tråder i cellene hos levende organismer som består av DNA og proteiner, og inneholder alle genene (arveanleggene)

·       DNA-molekylet pakkes til kromosomer.

·       Kommer alltid i par på to.

Når cellene deler seg, kommer kromosomene til syne i mikroskop, men ellers ikke fordi de eler ekstremt lange og tynne.

Hva er et gen?

Et gen er en avgrenset del av DNA-molekylet (en bit), og inneholder informasjon som trengs for å lage et protein.

Én til to prosent av DNA-et vårt består av gener. Mellom genene finner vi områder med repeterte basesekvenser. Et eksempel på en slik sekvens er GATA som blir repetert flere ganger etter hverandre. Hvor mange ganger basesekvensen blir repetert varierer fra person til person. Når rettsgenetikere i Norge utfører en DNA-analyse, kartlegger de 16 områder med slike repeterte sekvenser og et område som gir informasjon om kjønn. Dette er nok for å få frem en DNA-profil som er unik for hvert menneske, unntatt for eneggede tvillinger.

En DNA-profil gir ikke informasjon om gener og dermed ikke om egenskaper som for eksempel hud- eller hårfarge eller risiko for sykdom. En gentest som brukes i helsevesenet gir derimot informasjon om gener som for eksempel kan gi arvelig sykdom, noe som er sensitive personopplysninger.

Én DNA-profil alene identifiserer ingen. Metoden er nyttig først idet vi har to profiler som kan bli sammenlignet. For eksempel kan DNA-profilen til en mistenkt bli sammenlignet med DNA-profilen fra biologiske spor på åstedet.