EB

Lecture Notes: Barn av sin tid. Samfunnsperspektiv på barn og unges utvikling

Generasjonsforskjeller

  • Samfunnet former barns erfaringer, verdier og holdninger.

  • Ulike fødselskohorter møter ulike historiske verdener.

  • Store samfunnsendringer kan føre til generasjonskløfter.

  • Eksempler:

    • Mellomkrigsgenerasjonen (1918-1939): Synkende levestandard, arbeidsledighet.

    • Etterkrigsgenerasjonen (etter andre verdenskrig): Økende velstand, utfordret samfunnet.

    • Generasjon X (1965-1980): Kald krig, atomkrigtrussel, mer selvstendige.

    • Milleniumsgenerasjonen/Generasjon Y (1980-midten av 1990-årene): Globalisering, ny teknologi.

    • Generasjon prestasjon (tidlig på 2000-tallet): Digitalisert verden, forventninger om å prestere.

    • Koronagenerasjonen: Preget av pandemien.

  • Empiriske studier er nødvendig for å bekrefte generasjonsbetegnelser.

Sosialiseringsteoretisk samfunnsperspektiv

  • Sosialisering: Prosesser der barn utvikler seg til aktive medlemmer.

  • Tilhørighet er grunnlaget for identitet.

  • Kompetanse:

    • Psykisk: Behov, motiver.

    • Sosial: Samhandling, empati.

    • Kulturell: Kunnskaper, verdier.

  • Arenaer:

    • Målrettede: Barnehage, utdanning.

    • Utilsiktet: Skjulte budskap.

    • Uformelle: Vennegjenger, sosiale medier.

    • Manipulasjon: Tilsiktet påvirkning.

  • Primærsosialisering: Familie, grunnleggende personlighetstrekk.

  • Sekundærsosialisering: Kunnskaper og ferdigheter, hele livet.

  • Samfunnsperspektiv: Interaksjonsprosess, individ og samfunnsansvar.

  • Spenningsforhold mellom individ og samfunn.

  • Konflikter oppstår ved brudd med normer.

Tre sosialiseringsteoretiske hovedperspektiver

  • Strukturfunksjonalistisk: Individet lærer samfunnets spilleregler.

  • Humanistisk-sosialkonstruktivistisk: Utfoldelses- og selvrealiseringsbehov.

  • Kritisk sosialiseringsteori: Ulikheter i samfunnet.

  • Konfliktperspektiv: Motstridende interesser.

  • Frankfurterskolen: Maktposisjon.

  • Disse forståelsene utfyller hverandre.

Samfunnshistorisk perspektiv

  • Individet påvirker og påvirkes.

  • Moderniseringen: Frigjøring fra naturgitte betingelser.

  • I det gamle samfunnet: Arbeidsliv og familieliv var fellesarena.

  • I det moderne samfunnet: Segmentering, svekket kontakt mellom livsområder.

  • Samfunnet uten autoritativ overbygning, utfordring gjennom økt mobilitet.

  • Gemeinschaft vs. Gesellschaft (Tönnies).

  • Formelle sosialiseringsinstitusjoner som kompensasjon.

  • Sosialiseringsarenaene endres over tid.

  • Historisk perspektiv: Oppvekstvilkårene er annerledes i dag.

  • Sosial karakter (Fromm).

  • Habitus (Bourdieu):

    • Økonomisk kapital.

    • Kulturell kapital.

    • Sosial kapital.

Barndom, ungdomstid og identitetsutvikling

  • Identitetsarbeid er en viktig del av sosialiseringsprosessen.

  • Kulturell frisetting, subjektive muligheter.

  • Atskillelse mellom arbeidsfellesskap og familie.

  • Identitetsproblematikken актуализируется som følge av økt frihet.

  • Frigjøring fra tradisjonsbånd.

  • Identiteter må stadig prøves ut, vurderes og endres (Giddens).

Utvidet og avkortet barndom og ungdomstid

  • Marginalisering:

    • Funksjonell.

    • Strukturell.

    • Normativ.

  • Ungdomskulturer, jevnalderrelasjoner.

  • Formell sosialisering.

  • Utvidet barndom og ungdomstid.

  • Deltidsarbeid, kommersielle interesser.

  • Avkortet barndom og ungdomstid: Større frihet, alvorlige spørsmål.

  • Voksen-gjøring av barn og unge.

Det pedagogiske prosjektet i et samfunnsperspektiv

  • Hjelpe barn å finne seg til rette i en verden med frisetting og mangfold.

  • Mangfold og paradokser er en del av det moderne sam