Notater til Samfunnsfag prøve

Ideologi

En ideologi er et omfattende system av verdier, tanker og ideer som gir veiledning for hvordan samfunnet bør organiseres og hvordan mennesker bør leve sammen. Ideologier oppstår som svar på samfunnsmessige utfordringer og problemstillinger, ofte drevet av en kollektiv vilje om å forbedre livsvilkårene for alle. Det kan dreie seg om politiske, økonomiske eller sosiale forhold som styres av menneskers erfaringer, moralske verdier og kulturelle perspektiver.

Liberalisme

Liberalisme er en politisk ideologi som vektlegger individets frihet, rettigheter og autonomi. Liberale tilhengere mener at regjeringen skal begrenses for å gi rom for personlig valg og mangfold. Liberalisme har utviklet seg fra opplysningstiden og har som mål å fremme menneskerettigheter, ytringsfrihet og likestilling under loven. Det oppfordres til frie markeder som et middel for å oppnå økonomisk velstand.

Marxisme

Marxisme er en ideologi utviklet av Karl Marx som søker å analysere samfunnsstrukturene og klassekamp. Den fokuserer på å skape et samfunn der produksjonsmidlene eies kollektivt, og hvor ressurser fordeles likt for å eliminere klasseforskjeller. Marxisme har påvirket utviklingen av mange arbeiderbevegelser og kommunistiske regimer rundt om i verden, inkludert Russland og Kina.

Nasjonalisme

Nasjonalisme er troen på at nasjonen er den mest avgjørende enheten i samfunnet, og det fremmer patriotisme og en følelse av kollektiv identitet. Nasjonalister ønsker å bevare kulturelle verdier, språk og tradisjoner, og kan noen ganger motsette seg innflytelse fra andre kulturer. Nasjonalisme kan også føre til ekskludering av minoriteter og kan i ytterste konsekvens resultere i konflikter med andre nasjoner.

Imperialisme

Imperialisme refererer til en politikk der en nasjon dominerer og kontrollerer en annen nasjon eller region, ofte for å oppnå økonomiske gevinster og makt. Historisk sett, har imperialisme ofte involvert militær makt, kolonisering og utnyttelse av ressurser. Det førte til store samfunnsmessige og kulturelle endringer, og har etterlatt seg langvarige konsekvenser i de påvirkede områdene.

Fascisme

Fascisme er en autoritær ideologi som oppstod i Europa i mellomkrigstiden, preget av en sterk sentralisert makt og en nasjonalistisk agenda. Under Benito Mussolini, som ledet fascismen i Italia, ble det lagt vekt på militarisme, statlig kontroll over samfunnet og avvisning av både liberalisme og sosialisme. Fascismen søker å lede folket gjennom en sterk, kontrollerende stat med en undertrykkende holdning overfor opposisjon og uenighet.

Nazisme

Nazisme, utviklet under ledelse av Adolf Hitler i Tyskland, er en ekstern form for fascisme som spesifikt fokuserte på rasisme, antisemittisme og en trosretning om den ariske rasens overlegenhet. Gjennom ideologisk indoktrinering og voldsomme tiltak som Holocaust, ble millioner av liv utslettet i et forsøk på å skape et «renere» og mer homogen samfunn. Nazismen omfattet også nasjonalistiske ambisjoner hvor Tyskland skulle gjenvinne makt etter nederlaget i første verdenskrig.

Sensur

Sensur er praksisen hvor myndigheter, organisasjoner eller individer begrenser eller forbyr spredning av informasjon og meninger som de anser for skadelig eller upassende. Dette kan skje gjennom kontroll over media, begrensninger på ytringsfrihet og frykt for represalier. Bekjempelse av sensur er en viktig del av menneskerettighetsarbeidet, der mange aktivister bruker teknologi for å opprettholde fri flyt av informasjon.

Inflasjon

Inflasjon er den økonomiske prosessen hvor prisene på varer og tjenester øker over tid, noe som resulterer i at verdien av penger reduseres. Det kan ha alvorlige konsekvenser for den generelle levestandarden, redusere folks kjøpekraft, og skape usikkerhet i økonomien. Høy inflasjon kan også føre til lønnsjusteringer og endringer i pengepolitikken for å stabilisere økonomien.

Diktatur

Diktatur beskriver en politisk styreform der all makt er konsentrert hos én person eller en liten gruppe, hvor innbyggerne ofte har lite eller ingen innflytelse på beslutningene som tas. Diktatorer opprettholder kontroll gjennom undertrykkelse av motstand, sensur og overvåking av borgerne. Diktaturer setter ofte til side eller fullstendig ignorerer menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Regime

Et regime omhandler den politiske strukturen og myndigheten i et land, og kan referere til både demokratiske og autoritære systemer. Regimer kan endres gjennom revolusjoner, valg eller ved kupp, og de påvirker hvordan makten er organisert og hvordan lover og regler håndheves i et samfunn.

Holocaust

Holocaust var den systematiske utryddelsen av omtrent seks millioner jøder, samt millioner av andre minoriteter, under andre verdenskrig av det nazistiske regimet. Det representerer en av de mest tragiske hendelsene i menneskehistorien og understreker viktigheten av å minnes og forstå hvordan hat og intoleranse kan føre til ubegripelig ondskap.

Antisesisme

Antisesisme er motstanden mot antisemittisme, en form for fordommer og diskriminering rettet mot jøder. Bevegelsen involverer utdanning om jødisk kultur og historie for å bekjempe stereotyper og fordommer, og for å støtte jødiske rettigheter. Antisesisme har som mål å fremme respekt og forståelse mellom ulike

Den Russiske revolusjonen

• Tsar: 

  • Hva: En konge i Russland. 

  • Tid: 1547 til 1917.

  • Makt: Veldig mektig.        

  • Kjente tsarer: Peter den store og Katarina den store.

• Kommunisme:

  • Hva: Et politisk system hvor alle eiendeler eies av staten.

  • Mål: Ingen klasseforskjeller; alle er like.

  • Hvordan: Alle jobber sammen for fellesskapet.

  • Grunnleggende ideer kommer fra Karl Marx.

  • Eksempler på kommunistiske land er Cuba og Nord-Korea.

• Sosialisme:

  • Hva: Et politisk og økonomisk system hvor staten eller fellesskapet eier viktige ressurser.

  • Mål: Redusere økonomiske forskjeller og sikre velferd for alle.

  • Hvordan: Ved å regulere økonomien og gi tjenester som helse og utdanning til alle.

  • Sosialisme kan være en del av demokratier, og det finnes forskjellige varianter, som demokratisk sosialisme.

• Kapitalisme:

  • Hva: Et økonomisk system der private eiere har kontroll over produksjon og eiendom.

  • Mål: Maksimere profitt og fremme konkurranse.

  • Hvordan: Gjennom fri marked, hvor priser bestemmes av tilbud og etterspørsel.

  • I kapitalisme jobber folk for lønn, og bedrifter kan vokse og utvikle seg basert på overskudd.

  • Eksempler på kapitalistiske land inkluderer USA og Storbritannia.

• Klasse:

  • Hva: En gruppe mennesker med lignende økonomisk status, livsstil eller sosiale forhold.

  • Typer: Vanligvis delt inn i:

  • Arbeiderklasse: Jobber ofte med fysisk arbeid eller tjenester.

  • Midklasse: Ofte med utdanning, jobber i kontor eller profesjonelle yrker.

  • Overklasse: Rike mennesker med stor innflytelse og eiendom.

  • Klasser påvirker hvordan folk lever, jobber og har tilgang til ressurser. Klassesystemet kan variere fra land til land.

• Klasseløst samfunn:

  • Hva: Et samfunn uten økonomiske eller sosiale klasser.

  • Mål: Alle er like og har like rettigheter og muligheter.

  • Hvordan: Ingen private eiendeler; ressursene eies og deles av fellesskapet.

  • Ideen om et klasseløst samfunn er sentral i kommunismen, hvor man tror at man kan fjerne klasseforskjeller gjennom kollektivt eierskap og samarbeid.

1. Under februarrevolusjonen ble Tsar Nikolaj 2. tvunget til å gå av tronen.

Da kom Vladimir Lenin raskt frem og tok tronen, Lenin gjorde etterhvert Russland om til Sovietunionen før det ble om til verdens største stat.

1.  Lov om gjenopprettelse av profesjonell tjeneste (April 1933)

Denne loven førte til at jøder og politiske motstandere ble utestengt fra offentlige stillinger, inkludert i undervisning og administrasjon.

1. Rasebaserte lover (Nuremberg-lovene, 1935) Disse lovene definerte hva som utgjorde "tysk" blod og la grunnlaget for diskriminering, forfølgelse og til slutt utryddelse av jøder og andre minoriteter.

Hitlerjügend

Hitlerjugend, eller Hitlerjugend (HJ), var den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen i Tyskland fra 1922 til 1945. Organisasjonen ble opprettet for å indoktrinere unge mennesker med nazistiske ideer og forberede dem til å bli medlemmer av det tyske samfunnet under Adolf Hitlers regime.

Etter Tysklands nederlag i 1945 ble Hitlerjugend oppløst og forbudt. Mange av medlemmene ble stilt for retten for krigsforbrytelser, og behandlingen av dem har vært et tema for debatt i det tyske samfunnet. Diskusjoner om ansvar, skyld og hvordan man skal håndtere fortiden har vært viktige i refleksjonen over arven etter Hitlerjugend. Organisasjonen er derfor et klart eksempel på hvordan myndigheter kan bruke ungdom som verktøy for politisk indoktrinering og militarisering, noe som gir grunn til ettertanke i dagens samfunn.

Russiske Revolusjon - Oppsummering

Den russiske revolusjonen refererer til en rekke hendelser som førte til slutten på det tsaristiske styret i Russland og etableringen av en kommunistisk regjering. Den foregikk i 1917 og omfatter to hovedfaser: februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen.

Hovedpunkter:

1. Bakgrunn:

   • Russland led under sosiale, økonomiske og politiske problemer, inkludert fattigdom, undertrykkelse og en treg modernisering.

   • Første verdenskrig (1914-1918) forverret situasjonen, med store tap i strid og økonomisk krise.

2. Februarrevolusjonen (mars 1917):

   • Uroligheter i form av demonstrasjoner for brød og fred førte til masseprotester i St. Petersburg (da Petrograd).

   • Tsar Nikolaj II abdiserer den 15. mars, og det opprettes en provisorisk regjering.

   • Den provisoriske regjeringen, ledet av Alexander Kerensky, prøvde å fortsette krigen, noe som førte til misnøye.

3. Oktoberrevolusjonen (november 1917):

   • Bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, utnyttet misnøyen mot den provisoriske regjeringen.

   • Den 25. oktober stormet de Vinterpalasset og tok kontroll over regjeringen.

   • Bolsjevikene proklamerte fred, jord og brød, annonserte umiddelbar tilbaketrekning fra første verdenskrig, og begynte å implementere kommunistiske reformer.

4. Borgerkrigen (1918-1922):

   • Etter revolusjonen oppsto det en brutal borgerkrig mellom de røde (bolsjevikene) og de hvite (anti-bolsjevikiske grupper).

   • Bolsjevikene vant, og i 1922 ble Sovjetunionen (USSR) dannet.

5. Konsekvenser:

   • Revolusjonen førte til opprettelsen av en kommunistisk stat og endret det politiske landskapet i Russland og verden.

   • Den fikk også internasjonale konsekvenser og inspirerte til sosialistiske bevegelser globalt.

Temaer:

• Klassekamp

• Imperialisme og kolonialisme

• Revolusjon og sosial endring

• Ideologisk konflikt (kapitalisme vs. kommunisme)

Den russiske revolusjonen er en av de mest betydningsfulle hendelsene i det 20. århundre, og dens virkninger kan fortsatt føles i dagens samfunn og politikk.

Skuddene i Sarajevo - Oppsummering

Skuddene i Sarajevo refererer til attentatet mot den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans kone Sophie, hertuginne av Hohenberg, den 28. juni 1914. Dette attentatet er ofte ansett som den utløsende faktoren for første verdenskrig.

Hovedpunkter:

1. Bakgrunn:

   • Østerrike-Ungarn hadde annektert Bosnia-Hercegovina i 1908, noe som førte til økt nasjonalistisk agitasjon blant slaviske folkegrupper, spesielt serbere.

   • Det var spenninger mellom de ulike nasjonalistiske bevegelsene i regionen, samt mellom de europeiske stormaktene.

2. Attentatet:

   • Attentatet ble utført av Gavrilo Princip, en serbisk nasjonalist og medlem av den hemmelige gruppen "Svart hånd", som ønsket å frigjøre Sør-Slaviske folk fra østerriksk kontroll.

   • Franz Ferdinand og Sophie ble skutt mens de kjørte gjennom Sarajevo i en åpen bil.

3. Konsekvenser:

   • Attentatet førte til krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. Østerrike-Ungarn, støttet av Tyskland, sendte et ultimatum til Serbia.

   • Svaret fra Serbia ble ikke tilstrekkelig for Østerrike-Ungarn, som erklærte krig mot Serbia den 28. juli 1914.

   • Dette utløste en kjede av allianser og mobilisering, som trakk inn de store europeiske maktene og resulterte i første verdenskrig.

4. Langsiktige effekter:

   • Krigen førte til enorme tap av liv, ødeleggelser og politisk omveltning i Europa.

   • Den resulterte også i oppløsningen av flere imperier (inkludert Østerrike-Ungarn), og la grunnlaget for fremtidige konflikter, inkludert andre verdenskrig.

Temaer:

• Nasjonalisme

• Allianser og diplomati

• Utløserfaktorer for krig

• Terrorisme og politisk vold

Skuddene i Sarajevo er et sentralt historisk øyeblikk som illustrerer hvordan en enkelt hendelse kan ha vidtrekkende konsekvenser for hele verden.

Våpenkappløpet

Konkurransen mellom landene og uenighet om koloniene gjorde at flere begynte å forberede seg på krig. 

Dette utløste en annen type kappløp: et våpenkappløp. 

De største landene brukte mye penger på å skaffe seg nye våpen og større hærer, og det ble også bygd mange nye krigsskip. 

Når et enkeltland brukte store ressurser på nye våpen, gjorde de andre det samme for å holde følge.

Mellomkrigstiden - Oppsummering

Mellomkrigstiden refererer til perioden mellom første verdenskrig (1914-1918) og andre verdenskrig (1939-1945). Denne tiden var preget av politiske, økonomiske og sosiale omveltninger i mange land, og la grunnlaget for mange av de konfliktene som senere oppsto.

Hovedpunkter:

1. Økonomiske forhold:

   • Den økonomiske nedgangen etter første verdenskrig, spesielt den store depresjonen som begynte i 1929, førte til høy arbeidsledighet, fattigdom og sosial uro.

   • Mange land opplevde hyperinflasjon, spesielt i Tyskland, som følge av krigens reparasjonsbetalinger.

2. Politisk ustabilitet:

   • I mange europeiske land oppsto det politisk ustabilitet, og demokratier ble utfordret av autoritære regimer.

   • Fascismen vokste frem i Italia under Benito Mussolini, og senere kom nazismen til makten i Tyskland under Adolf Hitler.

   • I Øst-Europa og Sovjetunionen fikk kommunismen fotfeste, spesielt etter den russiske revolusjonen.

3. Sosiale endringer:

   • Det var betydelige sosiale endringer, med en økning i kvinners rettigheter og deltakelse i arbeidslivet etter krigen.

   • Kulturell utvikling blomstret, med fremveksten av nye kunstformer, litteratur og musikk, samt den populære kulturen.

4. Internasjonale forhold:

   • Versaillestraktaten fra 1919 skapte bitterhet, spesielt i Tyskland, og bidro til nasjonalistiske bevegelser.

   • Folkeforbundet ble opprettet for å forhindre krig, men viste seg å være ineffektivt i å håndtere aggressjonen fra nasjonalstater.

5. Veien til andre verdenskrig:

   • Den politiske og økonomiske ustabiliteten, kombinert med aggressiv ekspansjonisme fra Tyskland, Italia og Japan, førte til en økning av spenninger i Europa og Asia.

   • Tysklands invasjon av Polen i 1939 utløste andre verdenskrig.

Temaer:

• Økonomisk krise og depresjon

• Oppgang av totalitære regimer

• Kulturell og sosial forandring

• Internasjonal politikk og konflikter

Mellomkrigstiden var en kompleks periode med store endringer som hadde en dyp innvirkning på det 20. århundres historie.