OLA 4: Geriatri og psykiatri

Caseoppgave 1

Pasienten er en 78 år gammel kvinne ved navn Anna. Hun har vært enke i ti år og bor alene i sitt eget hjem. Anna har to voksne barn som bor i nærheten og besøker henne regelmessig. Anna begynte å oppleve hukommelsestap for omtrent tre år siden. Hun glemmer ofte hvor hun har lagt ting, har problemer med å huske navn på kjente personer. Utredningene har vist at Anna har demens

a) Beskriv vanlige symptomer ved demens.

b) Beskriv forandringer i hjernen og symptom ved følgende typer demens:

i.            demens ved Alzheimers sjukdom
- Vanskelig å huske nye ting, riktig ord
Plakk i hjernen

ii.           frontotemporal demens
- likegyldinger, ubehagelig og gjøre upassende ting

iii.         demens med lewylekamar (Lewy Body-demens)
- Endringer i bevissthet og blodtrykkssvingener

iv.          vaskulær demens

• Hukommelse, konsentrasjonen og språk

c)    Beskriv hvordan funksjonsnivå og vanlige symptom ved demens

        kartlegges
betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser

• problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret

• språkproblemer

• desorientering for tid og sted, særlig på nye steder

• svekket dømmekraft

• vansker med abstrakt tenkning

• forandring av atferd og sosial tilbaketrekking 

• flatere stemningsleie, bryr seg ikke så mye som tidligere
  
  andre årsaker til symptomene som potensielt kan behandles, utelukkes

• symptomlindrende behandling blir vurdert og eventuelt iverksatt

• personen selv og pårørende får mulighet til å planlegge livet videre med demenssykdom, blant annet når det gjelder framtidsfullmakt, testamente og arv, trygdeytelser og lignende

• både pasient og pårørende får tilgang til tilrettelagt informasjon og oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjeneste

• omgivelsene forstår og lettere kan tilpasse seg situasjonen
  

d)   Forklar hvordan aldersforandringer kan påverke effekten av

                                   legemiddelbehandling hos eldre.

Endrigner i fettfordeling og vannfordeling

Nyrefunkjson og leverfunksjon bryte ned

e)      Nevn eksempler på legemiddelbivirkninger som lettere oppstår hos eldre.

Sedesjon, svekket muskeltonus, hypotensjon, otstostatisme

f)      Nevn eksempler på legemiddelgrupper som gir spesielt stor risiko ved bruk hos eldre.

 Antikolinerg, antipsykotiske

Caseoppgave 2

En 30 år gammel kvinne tar kontakt med fastlegen. Hun forteller at hun finner det stadig vanskelig å omgås andre. Hun handler når hun vet det er lite mennesker i butikken, hun har sluttet delta i selskaper og andre sosiale sammenkomster. Hun har den siste tiden bare hatt kontakt med noen få, nære venner. Hennes datter har begynt på skolen og hun er redd for å ikke klare å følge opp samarbeidet med skolen, hun har allerede unnlatt å møte på flere foreldremøter og samtaler med kontaktlærer. Hun ønsker hjelp til å mestre hverdagen.

a)  Beskriv hva som kjennetegner sosial fobi, eller sosial angstlidelse og de vanligste symptomene.

Forsytreleser daglig aktivitet, sosialiseringvansker, stresstegn

b)  Beskriv hvordan samtalebehandling i form av eksponeringsterapi kan benyttes ved denne form for angstlidelse.

Den går ut på at pasienten skal utsette seg for det som gir angst, og bli i situasjonen uten å flykte.

c)  Hva er de vanligste brukte legemidlene ved angst?

SSRI hemmere

d)  Benzodiazepiner brukes også ved angstlidelse. Forklar kort virkningsmekanisme til benzodiazepiner. Forklar hvorfor man bør være tilbakeholden med å bruke disse legemidlene over lengre tid.

 Virker på spesifikke reseptorer og øker den hemmende virkning av GABA (gammaaminosmørsyre) i sentralnervesystemet.

Avhengighetsreaksjonene kommer raskere enn en tidligere var klar over. Det kan oppstå seponeringsvansker allerede etter 2–4 uker, også ved terapeutiske doser. Disse viser seg ved at en får motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker, irritabilitet. Bør ikke brukes ved kroniske psykoser. Abstinensreaksjoner kan bli alvorlige og kan utvikle seg til benzodiazepindelir,

Caseoppgave 3

Du kommer hjem til en 55 år gammel mann som mottar kommunale hjemmebaserte tjenester. Han har en kjent psykoselidelse. Du har kjent pasienten over tid og observerer nå at han virker uvanlig ustelt, anspent og skeptisk. Han snakker usammenhengende og mener han overvåkes. Han nekter å ta medisinene du har med til han, han mener det er blandet gift i dem.

a)  Symptomer på psykoselidelser deles ofte inn i positive- og negative symptomer. Beskriv de tre vanligste positive symptomene.

vrangforestillinger og hallusinasjoner, og negative symptomer, som tilbaketrekning, manglende motivasjon, og apati.

b)  Beskriv ikke- medikamentell behandling/miljøterapi i akuttfasen av en psykoselidelse.

• Trygghetsmiljø: Sørge for at pasienten er i et trygt og støttende miljø for å redusere angst og paranoia.

• Rasjonaliseringsmetoder: Jobbe med å hjelpe pasienten til å forstå og bearbeide opplevelser uten å forverre symptomene.

• Støttende samtaler: Gi pasienten mulighet til å uttrykke sine følelser og tanker, og tilby empatisk lytting for å redusere opplevelsen av isolasjon.

• Strukturert aktivitet: Tilby daglige rutiner og aktiviteter for å gi pasienten en følelse av normalitet og forutsigbarhet.

• Psykoedukasjon: Informere pasientens familie og omsorgspersoner om tilstanden for å forbedre støtte og forståelse rundt behandlingen.

c)  Beskriv virkningsmekanismen til antipsykotika.

De fleste midlene hemmer også histaminerg, adrenerg og kolinerg aktivitet i tillegg til D2-hemming.

Alle har D2-hemmende effekt, men er i tillegg potente 5-HT2A-antagonister, og har i varierendegrad effekt på andre reseptorsystemer.

d)  Nevn de vanligste bivirkningene ved bruk av antipsykotika.

Sedesjon

Metabolsk: vektøking, lipidforandring, vektøking

Motoriske: akinesi, akutt dystoni, parkinsonisme

e)  Pasienter som har både Parkinsons sykdom og psykoselidelse er svært vanskelige å behandle medikamentelt. Forklar hvorfor. Pasienter som har både Parkinsons sykdom og psykoselidelse er svært vanskelige å behandle medikamentelt fordi: - **Medikamentelle interaksjoner**: Behandling av Parkinsons sykdom innebærer ofte bruk av dopaminagonister og andre legemidler som øker dopaminaktiviteten. Antipsykotika, derimot, har en dopaminhemmende effekt, noe som kan forverre symptomene på Parkinsons sykdom. - **Forverring av motoriske symptomer**: Antipsykotika kan føre til motoriske bivirkninger som akinesi, akutt dystoni, og parkinsonisme, som allerede kan være til stede hos pasienten på grunn av Parkinsons sykdom. - **Komplekse behov og symptomer**: Pasienter med begge tilstander har ofte mer komplekse behandlingsbehov, og en feiljustering i medikamentdosen kan føre til alvorlige bivirkninger, som gjennom en vrangforestilling om legemidler som gift. Disse faktorene gjør at klinikere må være spesielt forsiktige og grundige når de vurderer behandlingalternativer for feltet.