STM EKSAMEN – Innholdsfortegnelse

TREKKTEMA TIL EKSAMEN

NORSK

• Eventyr og fortellerkompetanse
• Den gode dialogen
• Lyrikk og lek med språket
• Bildebøker i barnehagen
• Språkutvikling gjennom lek
• Tidlig språkutvikling og den voksnes rolle
• Flerspråklig

MATTE

• Rydding som matematisk aktivitet
• Utematematikk og problemløsning
• Lek og spill sin rolle i utvikling av matematisk forståing
• Matlaging i barnehagen
• Høytider i barnehagen
• Barns matematikk – og begrepsutvikling
• Telling og tallforståelse.

EVENTYR OG FORTELLER KOMPETANSE

• Eventyr står sterkt i kulturen.
• Ikke-religiøse fortellinger, men preget av myter og religion.
• Fellestrekk mellom eventyr og andre fortellingstyper.
• Muntlig tradisjon: Eventyr farget av tid og samfunn.
• Konkrete forventninger til innholdet.
• Modellen har tre akser: Prosjekt, konflikt og kommunikasjonsaksen.
• Konsentrert fortelling om hovedperson og prosjekt.
• Framvekstloven: Rangordning ved nevning (foreldre før barn, eldst før yngst).
• Ulike typer eventyr:
  • Skjemteeventyr: Humoristiske og samfunnskritiske, karikerer typer/egenskaper.
  • Dyreeventyr: Dyr i hovedrollen, opphavseventyr (forklarer verdensfenomen).
  • Formeleventyret: Repetisjoner av scener, motiv, språklige formuleringer, vendepunkt, mye brukt i barnehage.
  • Det egentlige eventyret: Største kategorien, undergrupper (legendeeventyr, novelleeventyr).
  • Kunsteventyret: Litterær sjanger med kjent forfatter, mer vekt på personskildringer.
  • Antieventyr: Moderne reaksjoner som verken gjør opprør mot eller leker med eventyrreglene.
• Barn og eventyr:
  • Tradisjonelt muntlig kultur felles for voksne og barn.
  • Endret syn på barndom førte til barnevennlige versjoner.
  • Barnepsykolog Charlotte Buher: Perioden 4-12 år er eventyralderen, samsvarer med kognitive utfordringer i eventyr.
  • Barn skiller ikke mellom fantasi og virkelighet.
• Eventyr som moralske fortellinger
  • Ruths bok «kulturbærende fortellinger, barn og skole»: Undreeventyret har en unik posisjon.
  • Lærer å gjøre moralske valg.
  • Eventyrhelt møter andre med tillit.
  • Helten kvalifiserer seg gjennom å hjelpe fattige og gamle.
  • Eksempel: Analyse av «Askeladden og de gode hjelperne»
    • Fattigdom fører til at Askeladden reiser hjemmefra.
    • Askeladdens moral testes av gammel mann.
    • Askeladden består prøven og lønnes.
    • Møter hjelpere med kvalifikasjoner.
    • Kongens krav om vann fra verdens ende = hovedprøven.
    • Askeladden vinner over kongen, ender med bryllup.
• Voksen rollen:
  • Fortellinger kan styrke barnas identitet.
  • Bygger identitet rundt fortellinger om oss selv.
  • Hverdagsfortellinger fra barnehagen bygger barns identitet.
  • Utvikler fantasi og forestillingsevne.
  • Lærer fortellerkompetanse (begynnelse, midt, slutt).
  • Gir utløp for vanskelige følelser (død, vold, angst, sinne).
  • Økt ordforråd.
  • Inspirerer til lek og meddiktning.
  • Muntlige fortellinger engasjerer også barn som ikke liker å bli lest for.

DEN GODE DIALOGEN

• Dialogen er samspillets grunnform.
• Turveksling er et nøkkelbegrep i all dialog.
• Deltakere i en dialog snakker og lytter vekselsvis.
• Lærer dialogens grunnstruktur gjennom turvekslingsaktiviteter.
• Dialogen gir nærhet og kontakt
• Kilde til kunnskap om oss selv og omverdenen
• Viktigste språklæringsarena gjennom hele oppveksten.
• Barn tilegner seg både språksystemet og ferdighet i å bruke språket gjennom dialogen.
• Det følelsesmessige mellom barn og voksne spiller en avgjørende rolle for barnets læring gjennom dialogen.
• Utviklingen av dialogferdighet begynner allerede i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og omsorgspersonen.
• Fullverdige dialogen er knyttet til et emne som føres videre over flere replikkomganger.
• En dialog består av verbalspråk og kroppsspåklige og prosodiske signaler (mimikk, blikk og stemme).
• Partene må ha evne og vilje til å:
  • Innføre et emne via innføringsreplikker,
  • Knytte sine replikker til det den andre sier, tilknytningsreplikker
  • Videreføre et emne, videreføringsreplikker.
• Oppmerksomhetssignaler brukes for å få samtalepartneren til å lytte.
• Oppmerksomhetssignaler: Kroppsspråklige og verbale språklige eller knyttet til prosodien.
• Eksempel: Simen sa «Vet du hva?» to ganger gir han sterke, verbalspråklige oppmerksomhetsignaler før han innførte samtaleemne.
• En god samtalepartner vil få andre til å lytte uten å bruke sterke oppmerksomhetssignaler.
• Turvekslingssignaler varsler om at en av partene ønsker et skifte av taler.
• Et signal om at taleren vil gi ordet til samtalepartneren kalles en turgiver.
• Obligatoriske turgivere brukes ofte av voksne til yngre barn (utfyllingssetninger).
• Mulige turgivere inviterer partneren til å ta ordet uten at det er helt påkrevd.
• En god samtalepartner tar hensyn til lytterens turtakingssignaler og gir turen fra seg på et passende sted.
• I samtaler med jevnaldrende tar barna i bruk, og befester det de har tilegnet seg av språk.
• Den voksne samtalepartnere og eldre barn vil være de viktigste for den videre tilegnelsen av språket.
• Samtaler mellom barn følger som regel et assosiativt mønster.
• Samtaler mellom barn blir i økende alder en måte å utforske både omverdenen og språkets muligheter på.
• Skillet mellom fantasi og virkelighet er ikke etablert helt enda.
• Eksempel:
  • Simen: Veit du hva? (ser mot den voksne og gir a-en en siste ord en lang, syngende tone) - Innføring
  • Voksen: Hva da? - Tilknytning + videreføring
  • Simen: Jeg vet om en løve jeg (ser hemmelighetsfull ut Prosodiske tegn - oppmerksomhetssignal) - Videreføring
  • Voksen: Åh! – Hvor bor den løven da? - Tilknytning + videreføring
  • Simen: Han bor nede i barnehagen, ned/nede i hytta til Sturle. - Videreføring
  • Voksen: Å ja, der nede ja. – Hva pleier løven å spise da? - Tilknytning + videreføring
  • Simen: Han spiser sånne ville dyr - Videreføring
  • Voksen: Høres farlig ut - Tilknytning
  • Simen: Så – ikke skjer spiser han, men de lange spiser makk og biller. - Videreføring
• Voksen rollen:
  • Å være en god dialogpartner er et mål i seg selv.
  • En samtale mellom voksne og et barn er preget av stor ulikhet på alle områder.
  • Den voksne må bygge et stillas omkring barnets språklige ytringer
  • Den voksne blir en god dialogpartner for et barn først og fremst ved å være interessert i barnet og hva det sier.
  • Interesse kan uttrykkes gjennom tydelige tilknytningsreplikker og gjennom klare turgivere
  • Tilknytningsreplikker viser respekt og aksept, og formidler at barnet er verdifullt.
  • Barn merker fort når den voksne bare er halvvegs med og svarer uten egentlig å høre etter.
  • Når vi gjentar små barns ytringer med utviding, gir vi samtidig tydelig tilknytning til det barnet sa.
  • Tydelige tilknytningsreplikker gjør det lettere for barnet å oppdage misforståelser.
  • En god samtalepartner kan også vise sin interesse for barnet og hva det har å gi gjennom klare turgivere.
  • En obligatorisk turgiver etterfulgt av en pause hvor blikk og oppmerksomhet er konsentrert mot barnet signaliserer at «nå er det din tur»
  • De klareste turgivere er spørsmål.
  • Barn trenger først og fremst tilretteleggingsspørsmål for å kunne delta i en samtale.
  • Eks: Hva sier kua?
  • 1 og 2 årsalderen er da barn lærere at alle ting har sitt eget navn.
  • Unngå kontrollspørsmål.
  • Spørsmål med ja og nei svar bør også unngås.
  • Åpne spørsmål inviterer samtalepartneren til å formulere seg språklig på en langt mer utførlig måte og gir rom for fabulering, undring, resonnering og argumentasjon.
  • Trapp ned på spørsmålssmengden.
  • Dialogisk høytlesning
  • Den felles opplevelsen av bilder og tekst gir stoff til utallige samtaler
  • Dialogisk høytlesning med barn har stor betydning for språkutvikling, senere leseferdighet, læring og utvikling.
  • Når barn blir lest og fortalt for, møter de et dekontekstualisert språk.
  • Kvantitative studier viser at både avkoding og leseforståelse er bedre hos barn som er blitt lest mye for.

LYRIKK OG LEK MED SPRÅKET

• Lyrikk
  • Barn møter tidlig det poetiske språket
  • Språkleken og de poetiske virkemidlene er et av de fremste kjennetegnene ved barns muntlige kulturtradisjon.
  • Lyrikk og poesi blir brukt som synonyme begrep som vi kaller dikt
  • Det poetiske språket har spesielle kvaliteter og skiller seg fra hverdagsspråket ved at det retter oppmerksomhet mot hvordan noe er sagt
  • Lyriske tekster har en dominerende lekende språklig tilnærming.
  • En tekst blir opplevd som poetisk når det er formulert i et språk som skiller seg fra det vi kaller normalspråket.
  • Den poetiske språkfunksjonen retter oppmerksomheten mot språket selv, som materiale, klang og rytme.
• Gjentagelse eller repetisjon står sentralt i alt poesi, men repeterer lyder, klanger, verbalfraser, strofer eller et språklig bilde
• Rinet har ulik grad av fonetisk identitet, det vil si lydegenskap, og er et av de aller viktigste poetiske virkemidlene i vestlig dikting.
• Det finnes flere typer rim, men den viktigste formen i barnelyrikken er enderimet, der rimet er plassert mot slutten av en verselinje.
• Alliterasjon eller bokstavrim er andre eksempler som også gir fonetisk lidenskap.
• Repetisjon er altså den grunnleggende kvaliteten i en rytme.
• Årstider utgjør en rytme, døgnet og hjerteslagene til mor.
• Et språklig virkemiddel som er sterkere representert i barnelyrikken enn lyrikk for voksne er bruken av lydmåling, såkalt onomatopoetikon, eksempelvis; tikk takk.
• Et annet vanlig begrep i barnelyrikken er konstatering, da er teksten strukturert over motsetninger, eksempelvis dag/natt.
• Sammenligninger/metaforer eller språklige figurer er også flittig brukt.
• Dikt for barn fordeler seg i to hoved tradisjoner: Den muntlige traderte folketradisjonen og kunstpoesien.
• Tradisjonelt har voggesnagen vært de første og viktige møtene barna har med et poetisk språk.
• Voggesangen sin roende og søvndyssende virkning har både musikalsk egenverdi og klare funksjoner, både emosjonelle og praktiske.
• Det er en form for brukslyrikk, og det samme kan sies om mange av reglene som hører hjemme i et lekende motorisk samspill mellom barnet og den voksne, som i klapperegler som bake kake.
• For barn er muntlig tradisjon viktig for språkleken.
• De bruker bokstaver til å lage rebuser, koder og hemmelige språk, de øver seg på å snakke baklengs.
• I de hemmelige språkene deres er det for eksempel slik at de ofte bruker ord sok starter med det samme fenomenet.
• Lek med språk
  • Allerede fra barnet er noen få måneder gammelt, kna det virke som om i vokaliseringen i visse situasjoner er en slags lek.
  • Språkleken forutsetter den poetiske språkfunksjoner.
  • En russisk dikter la frem en teori om at frem til 4-års alderen skjer barnets poetiske virksomhet ubevisst og er en integrert del av aktivitet, da rytme og balanse.
  • Frem til 4års alderen har barnet både vært poet, sanger og danser, men først nå blir barnets dikting en selvstendig sysselsetting som står fritt i forhold til alle andre kunstformer.
  • Språklek forutsetter at barna har fått en viss oversikt både over tilværelsene og språket.
  • Mange barn har sin mest intense språks periode i 6-årsalderen.
  • De har lagt den grunnleggende språklæringen bak seg og får dermed frigjort energi som de kan rette mot selve språket.
  • Med stor entusiasme tuller og tøyser, vrir og vrenger de på form og innhold.
  • Vitser kan 6åringene også begynne å ta fatt i.
  • Språket kan oppstå spontant og være original for det enkelte barnet.
  • Spontan orddeler gir barnet mye glede, samtidig som den representerer et viktig skritt på vegen mot at barnet skal oppdage språket som språk.
  • Tradert språklek er den språkleken som barn lærer av andre barn, og som er en del av barns egen kultur.
  • Luredialoger er et godt eksempel her.
  • De går ut på barnehagebarnet tilsynelatende inviterer til samtale.
  • Så viser det seg at det er lurer fordi fortsettelsen skal gå på rim.
  • Pedagogisk:
    • Mye av språkleken og spesielt leken med homonymer, har som nyttig biprodukt at den hjelper barn til å oppdage ordet som enhet det gå tann å snakke om.
    • Gjennom språkleken beseirer barnet språket og gjør det om til sitt eget.
    • Riming hjelper barna å avgrense ordet som en enhet i språket, samtidig som de gjør den viktige erfaringen at en kan se bort fra innhold og konsentrere seg om lydstrukturen i ordet.
    • Herfra er vegen for eksempel kort til at en også kan begynne å snakke om språket, altså ta i bruk den metaspråklige funksjonen.
• Eksempel: Et barn fra den russiske forskningen sa «Mannen var barfot på hodet».
• Voksen rollen:
  • I barnehagealder vil rike erfaringer med rim, rytme, lydmåling og språklige bilder være en ressurs for utviklingen av språkglede og språklig bevissthet.
  • Det er derfor svært viktig at de voksne har dette i fokus.
  • Voksne kan gjør mye for å inspirere barn til språklek.
  • Ved jevnlig å formidle tekster fra den rike poesiskaten for barn, ved jevnlig å bruke rim, regler og ellinger og ved å verdsette spøk og humor, skaper de voksne gode vekstvilkår for den viktige språkleken.

BILDEBØKER I BARNEHAGEN

• Bildebøker er en multimodal eller en sammensatt tekstform som kommuniserer gjennom flere modaliteter (måte) eller uttrykksformer.
• I bildeboka er modalitetene bilde og verbaltekst, og for et lite barn som ikke leser selv, vil det å lese en bildebok innebære å lytte til en stemme.
• I bildeboka er det ord og bilde som møtets, og som samarbeider om å lage en ny tekst, kalt ikonotekst (Hallberg).
• Vi definerer bildebok som ei bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag, og der oppslagene samlet utgjør et estetisk helhetsskap.
• Inndelingen i oppslag og forventingen som knyter seg til det å bla om, sidevendingen, er også særmerket for bildeboka.
• Bildebøker for de minste er som mest tradisjonell under verbaltekst og bildeutvalget er gjerne basert på ulike kategorier, som kjæledyr, husdyr, frukt, farger osv.
• Lesing eller «pratelesing» av slike pekebøker utvikler ordforråd og begrepsforståelse.
• En pekebok er en bildebok beregnet på de yngste barna, ofte uten ord og med bilder som er spesielt tydelige.
• Mange pekebøker inneholder verken tekst eller en klar fortelling, bare forenklede tegninger, for eksempel av dyr og gjenstander fra barnets hverdag.
• Pekebøker er lette å kritisere for å være banale, mange framstår også som uinspirerte, både kunstlig og pedagogisk.
• Mange pekebøker ligg i grenseland mellom bok og leketøy. (med pels inni, lager lyd, kan ta med i badekaret).
• En annen måte er å legge inn en narrativ struktur.
• Den danske litteraturforskeren Christensen har delt inn småbarns bildebøker i tre kategorier:
  • Minimale narrativer, altså en hovedperson følger en tidsakse, men det finnes ingen spenningsoppbygging. Strukturen er i større grad additiv, og i samsvar med et «først- og så – til sist» prinsipp.
  • «De første konfliktene: Minimal dramatikk». Denne kategorien presenterer et lite steg nærmere fullstendige plott med konflikt og problemløsning.
    • strukturen (flaks fører til uflaks og omvendt), men med overaskende variasjoner og interessante visuelle frampek.
  • «Den emosjonelle konflikten» og bildebøkene i denne kategorien byr på konflikter og da gjerne konflikter knyttet til en hovedperson.
  • Hovedpersonen, som regel et lite barn, har vilje, interesser og temperament og er gjerne i konflikt med sine nærmeste
  • Gjennom selvhjelp eller hjelp utenifra blir balansen gjenopprettet i et forløp som kalles «ro-spenning-avspenning».
  • I tillegg til kammerspill er reisa (hjemme-ute-hjemme) mye brukt i bildebøker for de minste.
  • Fra tre årsalderen møter barn bøker som er mer kompleks, men likevel er viktige litterære grunnformer som for eksempel reise og sjalusi å finne i småbarns bildebøker.
• Pedagogisk:
  • Det litterære og pedagogiske potensiale i pekebøker kan summerest opp på følgende måte: De kan overraske og inspirere med friske kategorier.
  • De legger opp til en aktiv og utforskende leserrolle og de kan overraske kategoriprinsippet, helt eller delvis, og de kan tilføre narrative strukturer og element.
• Eksempel:
  • Et bilde av en katt vil barnet kunne kjenne igjen som «pus», og så kan den voksne utvikle samtalen ut ifra hva en kan forvente at barnet deltar i.
  • Det enkleste spørsmålet er for eksempel «hvor er pusen?» og når ettåringen da peker og eventuelt sier «der!» er den en fullgod respons fra et barn med et avgrensa verbalspråk.
  • «Kan du bla om?» og til å utforske visuelle element i oppslagene, som å følge linjer i boka med fingeren, eller gjemme visuelle element i oppslagene ved å legge hånda over.
• Voksen rollen:
  • Under høytlesning vil lyd, også være en modalitet, gjennom å variere tempo. legge in pauser og dramatisere påvirker høytlesningen har barnet for i sin opplevelse av innholdet.
  • Bildebøker for barn mellom 0-3 år kan man umiddelbart identifisere ut ifra hvordan de fremstår i bokhylla, biblioteket og butikken.
  • Bildebøker er viktig for barn.
  • Barn møter gjerne de samme bøkene igjen og igjen, og repetisjoner og gjenlesninger legger et viktig grunnlag for den tekstkompetansen de trenger å utvikle for å være aktive deltakere i en moderne skrift- og mediekultur.
  • Gjennom bøker lærer barna mye om hvordan ord og bilder fungerer sammen.
  • Modalitetene i boka er bilde og skrift, leseren ser og leser. Men for et lite barn som ikke leser selv, vil det å lese bildebok handle om å se på bildene og lytte til en stemme.
• Vi har tre hovedtyper i barnelitteratur:
  1. Pekebøker (nesten kun bilder) ca 0-3 år.
  2. Bildebøker (Tekst + bilder) ca 3-7 år.
  3. Episke tekster for barn (fortellinger, mest tekst) ca fra skolealder.
• Pekebøkene kommer i sin mest tradisjonelle form som er kartongbøker, de er uten verbaltekst og bildeutvalget er basert på ulike kategorier, som kjæledyr, kjøretøy, husdyr, frukt, leketøy, farger, former osv.
• Etter pekeboka – småbarns bildebok:
  • Pekeboklesingen blir fulgt av det vi kaller småbarns bildebøker.
  • Det er enkle, men fullverdige bildebøker.
  • Som oftest kombinerer de ord og bilde, og inneholder fortellinger som er noe annet enn kategoriene i pekebøkene.
  • Leseren må nå interessere seg for og helst sympatisere med hovedpersonen i boka, enten det er et barn, dyr eller en leketøysfigur.
• 3 ulike kategorier: Nina Christensen
  • Minimale narrativer – tekstene har en hovedperson som leseren følger gjennom ulike hendelser, langs en tydelig tidsakse.
  • Men fortellingen er uten dramatisk konflikt eller oppbygging mot et vendepunkt, det vil si at det ikke er tale om spenningsopptrapping.
  • De første konfliktene: minimal dramatikk – den representerer et lite steg nærmere fullstendig plott med konflikt og/eller problemløsing.
  • Barn må også lære om fiksjoner og forstå at det er noe annet enn reelle hendelser.
  • Fiktiv redsel og smerte er noe annet enn virkelig redsel og smerte.
  • Den emosjonelle konflikten: hovedpersonen har vilje, interesser og temperament og er gjerne i konflikt med sine nærmeste.

SPRÅKUTVIKLING GJENNOM LEK

• Leken er noe barna gjør hver dag og det er deres livsform.
• Lek er barnas viktigste læringsarena og i leken bruker barna språket på måter som voksne ikke – eller bare sjelden- bruker.
• Perspektivet i ordet språkutvikling er forandring og vekst.
• Det kan knyttes til Piagets utviklingspsykologiske teorier.
• Idag er Piagets individorienterte syn avløst av et sosiokulturelt syn på læring.
• Dette vil si at de sosiale relasjonene barnet inngår i og sammenhengen eller situasjonen det er i, er avgjørende for hva barnet lærer.
• Det er fire typer aktiviteter som fremmer barns språkutvikling.
• Aktivitetene er like viktige enten det dreier seg om enspråklige barn, barn som lærer et andrespråk eller barn som har en forsinket eller mangelfull språkutvikling.
  • Musikalske aktiviteter
  • God samtale
  • Samvær omkring tekst
  • Allsidig lek
• Barn leker fordi det er gøy og fordi det gir opplevelser sammen med andre.
• De leker ikke fordi leken er et nyttig redskap for læring!
• Barnehagepersonalet må ikke anlegge et nytt perspektiv på barns lek, men la den få være på barnas egne premisser, båret fram av barnas egen kreativitet og fantasi.
• Likevel ser vi at lek gir gevinster på en rekke utviklingsområder.
• I det store forskningsprosjektet ‘’Gode barnehager for barn i Norge’’ (GoBaN), der ca. 1200 barn ble fulgt gjennom fire år, er en av konklusjonene at barn mellom ett og tre år lærer mer språk gjennom firlek enn gjennom voksenstyrt språkopplæring.
• Lek der barna får være spontane, umiddelbare og bruke nysgjerrigheten sin i god samhandling med voksne, løfter språkutviklingen på en naturlig måte.
• Vi har flere eksempler på språkutvikling gjennom lek:
  • Tumlelek
  • Kontruksjonslek
  • Rollelek
  • Regellek
  • Lek med språket
• Tumlelek
  • Barn i 1-2 årsalderen, også kalt «toddler» på engelsk betyr den som stabber og går.
  • Betydningen av ordet viser til det kroppslige, og det er nettopp den kroppslige utfoldelsen som er det sentrale i denne alderen.
  • Derfor er også sosial tumlelek den mest karakteristiske og avanserte sosiale leken mellom små barn.
  • Den handler om ulike måter å løpe, hoppe og trampe på, eller generelt bevege seg og barna kan ofte komme med rop og overdreven latter.
  • Leken preges av gjentakelse, variasjon, og overdrivelse og barna uttrykker glede og fornøyelse.
  • Gjennom den kroppslige kommunikasjonen i tumleleken etablerer de relasjoner, fellesskap, vennskap, lekerutiner og kultur.
  • I muntlig kommunikasjon senere i livet er det viktig å være oppmerksom på og forstå kroppsspråket til andre mennesker.
• Konstruksjonslek (3+ år)
  • Denne erfaringen og utviklingen er veldig viktig for barna, for her gjør de seg erfaringer med forskjellige slags former, kvaliteter, og materialer.
  • Alle de grunnleggende begrepskategoriene vi har kan barna erfare i konstruksjonsleken: form, farge, størrelse, vekt, materialkvalitet og overflatekvalitet.
  • De gjør seg erfaringer med antall og mengde, og de oppdager forskjellige likheter mellom gjenstandene, som også går inn på klassifisering.
  • Om erfaringene barna gjør med de forskjellige typene materiale i konstruksjonsleken skal utvikle seg til solide begreper, må de også få bruke ordene som dekker begrepene.
  • Derfor er det veldig viktig at de voksne snakker med barna om det de leker og at de deltar i leken selv.
  • Men det er ekstremt viktig at de voksne går inn i leken på barnas premisser slik at de ikke ødelegger noe.
• Rollelek (3-8 år)
  • Fra et språkutviklingssynspunkt er rolleleken den viktigste formen for lek.
  • Ved hjelp av språket skaper barna i rolleleken en oppdiktet verden som de veksler mellom å dikte videre på og selv være inne i.
  • Rollene og handlingen i rollelek hentes fra de erfaringene barna har gjort, både direkte erfaringer og erfaringer gjennom ulike medier.
  • Rolleleken kan deles inn i 4 ulike grupper.
    1. Familieliv: far-mor-barn, selskap og bryllup
    2. Yrkesliv: butikk, doktor, helsestasjon, skole, buss, tog og bondegård
    3. Fare, dramatikk: båt i storm, brann, redningsoperasjon, sjørøvere og farlige dyr
    4. Litteratur, underholdnings- og medieverdenen: konge og prinsesse, supermann, sirkus, bøker barna kjenner godt til
  • Rolleleken er helt avhengig av barnets språklige ferdigheter og som vi har sett, er det avanserte språklige virkemidler barna tar i bruk for å drive leken fremover.
  • I rollelek tar barna i bruk språket og de kan ofte snakke på måter de ikke gjør til vanlig.
  • Rollelek har en stor betydning for barnas utvikling, både sosialt emosjonelt og kognitivt.
• Regellek (7-12 år)
  • Språket er viktig i regelleken, men på en helt annen måte enn i rolleleken.
  • Før leken begynner, snakker barna om reglene og blir enige om hva som skal gjelde.
  • Barna lærer mye om hva et sosialt fellesskap består i, ved å delta i forklaring, forhandling og utforming av reglene for leken.
  • Ved siden av dette spiller ramser, regler og sanger en viktig rolle i mange av regellekene.
  • Disse overleveres fra barn til barn utenfor den voksnes påvirkning og innflytelse, og de spiller en viktig rolle for barnas sosiale utvikling. Språkbruken knytter barna sammen i et fellesskap.
  • Lek med språket
• Barn har en stor språkglede, og språkleken er en vesentlig side av barnets erobring av språket.
• Gjennom språkleken mestrer barnet språket og gjør det om til sitt eget.
• Det viktigste er at språket blir synlig når man leker med det.
• Mange av språklekaktivitetene er, som vi har sett bygd opp omkring enkeltord, og dette hjelper barnet til å skille ut ordet som en språklig enhet.
• Riming hjelper barna til å avgrense ordet som en enhet i språket, samtidig som de gjør den viktige erfaringen at en kan se bort ifra innholdet og konsentrere seg om lydstrukturen i ordet.
• Leken med språket har, som annen lek, sitt mål i seg selv. Den er ikke øving og forberedelse til noe annet.
• Språklek er bruk av språket med vekt på den poetiske funksjonen.
• Men likevel har språkleken en stor