språkutvikling

Form, innhold og bruk 

o   Språket vårt deles inn i tre kategorier nemlig form, innhold og bruk. Disse sidene ved språket går over i hverandre, samtidig som de utvikles parallelt.  

o   Lingvistisk kompetanse er et paraplybegrep som dekker form (fonologi, morfologi og syntaks) og innhold (semantikk). 

Form (Fonologi, morfologi og syntaks) 

o   Form kan deles inn i tre underkategorier som er fonologi, morfologi og syntaks. 

o   Form handler på en måte om hvordan man oppfatter og produserer språk. 

o   Form deles inn i tre kategorier: 

·      Fonologi 

·      Morfologi 

·      Syntaks  

Innhold (Semantikk) 

o   Handler om ordets betydning i verden rundt oss og at det har en felles betydning for oss. 

o   Språkets innholdsside går ut på barnets semantiske kompetanse. 

o   Semantisk kompetanse går ut på forståelsen av innholdet eller betydningen av både ord og begrep. Altså utviklingen og nyanseringen av begrepene vi bruker. 

o   Evnen til å se sammenhengen mellom tingene i verden (referentene) og ordene som beskriver disse referentene.  

Bruk (Pragmatikk) 

o   Hvordan vi bruker språket i ulike situasjoner. Hvordan språket tilpasses ut fra situasjonen man er i.  

o   Går ut på barnets pragmatiske kompetanse. 

o   Normer og regler i kommunikasjon.  

o   Språkhandlinger går inn under pragmatikken og er alt vi gjør med språket vårt. For eksempel beskrive, fortelle, spørre om, gråte, lyve, forklare, unnskylde osv.  

o   Ulike typer kontekst: 

·      Tekstlig kontekst 

·      Situasjonskontekst 

·      Kulturkontekst 

o   Situasjonsavhengig (kontekstavhengig) språk 

·      Kan forklares som et her- og- nå språk som oftest blir brukt av de yngste barna. Situasjonsavhengig språk er nettopp avhengig av situasjonen rundt. For de yngste barna er det vanskelig og komplisert å snakke om noe de ikke ser eller som ikke skjer her og nå.  

o   Situasjonsuavhengig (dekontekstualisert) språk 

·      Motsatt av situasjonsavhengig språk. Å kunne snakke om ting som har skjedd eller skal skje, som ikke skjer her og nå.  

Fonologi 

o   Handler om hvordan man oppfatter og produserer lyder i språket. Tilegnelsen av muntlig språk.  

o   For å oppfatte lyder brukes den auditive sansen (hørsel), før barnet prøver å produsere lyden selv gjennom taleapparatet.  

o   Taleapparatet er lepper, tungen, munnhulen både foran og bak, tennene, drøvelen, stemmebåndene og nesen.  

o   Barn utvikler den fonologiske kompetansen gjennom å snakke og bruke språket og derfor bruker de forenklingsstrategier. Det er viktigere for dem å kommunisere enn å ha riktig uttale på ordene. Forenklingsstrategier tas også i bruk dersom barnet ikke har oppfattet ordet riktig. Ikke bare at de ikke mestrer riktig uttale, men de hører ikke riktig fra start.  

o   Forenklingsstrategier: 

·      Å utelate lyd: (dol istedenfor stol). Dette er den letteste strategien som brukes mest. 

·      Erstatning av lyd: (bukikken istedenfor butikken) 

·      Ombytting av lyd: (stølvel istedenfor støvel) 

·      Gjentakelse eller legge til en lyd/stavelse: (påpålegg istedenfor pålegg)  

Morfologi  

o   Grammatikk på ordnivå. Hvordan barna lager og bøyer ord. 

o   Hvordan barna oppfatter mønster i språket.  

o   Barn over-generaliserer når de først lærer systemer. Og dette regnes som» gode» grammatiske feil og er en del av utviklingen.  

Syntaks 

o   Setningsoppbygging. Sette sammen ord til lengre ytringer.  

o   De begynner med ettordsytringer som katt, vann, opp osv. voksen må skjønne konteksten for å tolke ettordsytringen.  

o   Skiller mellom innholds-ord og funksjonsord. Innholds-ord har en selvstendig betydning og er et konkret ord, mens funksjonsord er ikke konkret og har ikke selvstendig betydning.  

Språkfunksjoner 

o   Ulike funksjoner barnet bruker for å kommunisere. Barnets kommunikative hensikt.  

o   Man kan bruke flere språkfunksjoner samtidig og det handler mer om hvilken funksjon som er dominerende. 

o   Man trenger ikke å bruke verbalt språk for å bruke språkfunksjonene.  

o   Vi har seks språkfunksjoner: 

·      Den referensielle språkfunksjonen: 

·               Vektlegger innholdet i et budskap. 

·               Refererer til virkeligheten. Refererer til det ordet viser til i verden.  

·               Vanlig hos de minste barna som bruker mye ettordsytringer.  

·      Den ekspressive språkfunksjonen: 

·               Vektlegger følelsen til den som uttrykker seg.  

·               For eksempel «au!» eller «nam!».  

·      Påvirkningsfunksjonen: 

·               Brukes når du ønsker å få noen til å gjøre noe.  

·      Kontaktfunksjonen: 

·               Ikke så viktig hva som blir sagt, men at det oppstår kommunikasjon. 

·               Brukes mye med nyfødte barn.  

·      Den metaspråklige funksjonen: 

·               Språk som fenomen. Rette oppmerksomheten mot selve språket. For eksempel når none kommenterer på at du snakker feil eller forklare en vits med et språklig poeng. (ugla er u glad). 

·      Den poetiske språkfunksjonen: 

·               Kan betraktes som et fysisk fenomen. Noe som kan lekes med, ikke bare i innhold, men også i form.  

·               Skiller seg fra vanlig hverdagsspråk. Virker litt abstrakt.  

·               Poesi, gåter, vitser, ordspill, humor, rim og rytme. 

·               At en kakemann kan være en dame, eller at en voksen mann kan være lillebror.