Russisk Formalisme / Sjklovskij
Nøkkelord
Underliggjøring
Litterær evolusjon
Form
Litteraritet
Fabula og sjuzet
Litteraturhistorisk sammenheng
Grunnleggende forskjell mellom formalisme og strukturalisme: formalismen ser på litteratur som et system av virkemidler, strukturalismen ser på litteratur som at det tar del i et system(?et lingvistisk system?)
Grunnleggende spørsmål om russisk formalisme
Hva er russisk formalisme, og hva kjennetegner denne litteraturteoretiske retningen?
Russisk formalisme er en litterær bevegelse/skole som fant sted i Russland fra ca. 1915 til slutten av 1920-tallet. Skolen ble oppløst på grunn av Stalins undertrykkende styre i Sovjetunionen på 20-tallet. Den litterære skolen var delt i to deler: Opojaz, eller Foreningen for utforskningen av det poetiske språk- som holdt sted i St. Petersburg, og Lingvistkretsen- som holdt sted i Moskva.
Formalismen var den første perioden i litteraturforskningen som ønsket å vitenskapeliggjøre litteraturforskningen, og skape et fagfelt for studiet av skjønnlitteratur. Formalistenes hovedmål var å undersøke de særegne egenskapene til litteraturen, altså hva som gjorde litteratur til litteratur. Roman Jakobson, en sentral skikkelse for Lingvistkretsen etablerte derfor begrepet ‘Litteraritet’ (ostranenje).
Hvilke historiske og kulturelle faktorer bidro til utviklingen av russisk formalisme i begynnelsen av 1900-tallet? (Litteratuteori før formalismen)
Før formalismens oppstandelse i 1915 var litteraturteorien rådet av den såkalte historisk-biografiske retningen innenfor litteraturvitenskapen.
Den historisk-biografiske litteraturvitenskapen bygget på filologien (studiet av antikke greske og romerske tekster, fokuserte på kommentarer og tekstkritikk for å skape et bilde av tekstens kontekst). Den bygget også på historismen som var et slags verdensbilde av historien som en utviklingsprosess, hvor et samfunn er avhengig av sine historiske omstendigheter (forstå nåtiden ut av fortiden).
En viktig representant for denne retningen var Hippolyte Taine, som mente at litteratur var evhengig var avhengig av rase (medfødt og arvelig), miljø (fysiske og sosiale vilkår) og tidspunkt.
Formalistene tok stor avstand fra denne retningen, og kritiserte at forskningen fokuserte for mye på kontekst og ytre omstendigheter, og ikke litteraturens indre oppbygning og egenskaper.
Som navnet hinter til fokuserer formalistene på form. Sjklovskij betegner form som ‘prinsippet som ligger bak konstruksjonen av et objekt’.
Hvem var de viktigste teoretikerne innen russisk formalisme, og hvilke sentrale verk er knyttet til denne retningen?
Viktor Sjklovskij- Kunsten som grep
Roman Jakobson
Boris Ejkhenbaum
Hvordan skiller russisk formalisme seg fra tidligere litteraturteorier som romantisme og realisme?
Romantisme fokuserer mer på natur og sjel, og ser på litteraturen som et uttrykk forfatterens sjeleliv. Realismen ønsket å gjenbilde virkeligheten slik den er.
Formalisme er en mer vitenskapelig retning for litteratur, som fokuserte på litteraturens egenskaper, ikke innholdet.
Hvordan forstår russiske formalister forholdet mellom litteratur og språk? På hvilken måte anses litteraturen som et selvstendig språksystem?
Formalistene er sterkt imot ideen av form som en ramme for verkets innhold, og mener heller at språket og formen er en like stor del av litteraturen som innholdet. De tar del i litteraturens meningsskapende helhet, og uten de formale egenskapene mister litteraturens sin særegenhet som litteratur.
Litteraturen er et eget språk i den forstanden at formalistene, spesielt Sjklovskij, skiller mellom praktisk og poetisk språk, hvor det poetiske språket tar i bruk virkemidler som det praktiske språket ikke gjør, og på denne måten blir det poetiske språket et atskilt ‘språk’, som litteraturen består av.
Sjklovskij så også på språkets utveksling som en kontinuerlig veksling mellom automatisering og underligjgøring. Ethvert ord betraktes som en trope, hvor den til slutt blir gjort om til vane og blir automatisert (f.eks. er egentlig alle ord en slags metafor, fordi ifølge Saussure er tegn arbitrære. Ordet ‘hund’ har ingenting å gjøre med hunder, det er bare en metafor for referenten vi ser i virkeligheten, og ordet har blitt automatisert slik at vi ikke gjenkjenner ‘hund’ som en metafor lengre), og gjennom poetisk underliggjøring kan slike troper gjenkjennes (bli omgjort til et bilde igjen) og avautomatiseres.
Hva er forskjellen mellom "fabula" og "sjuzet" ifølge russiske formalister som Viktor Sjklovskij og Jurij Tynjanov?
Fabula: Handlingsstruktur, historie, begivenhetene, materialet for plottdannelse i kronologisk rekkefølge- slik det hadde skjedd
Sjuzet: Narrativ struktur, plott, organiseringen av hendelsene, slik de blir presentert i verket (f.eks. mysterieromaner begynner som oftest med et mord, og utover i boken finner man ut hvordan det skjedde, dette kalles gjerne temporal transposisjon, som betyr at rekkefølgen på begivenhetene ikke blir presentert kronologisk). Sjklovskij sammenligner plottet med rytmen i verket.
På hvilken måte fokuserer russisk formalisme på de litterære virkemidlene (språklige teknikker, rytme, metafor, osv.) i en tekst? Kan du gi eksempler på hvordan dette fungerer i praksis?
Trekkes tilbake til underliggjøring, metafor og rytme bidrar til å forlenge persepsjonen vår og vanskeliggjør kjente fenomener, de gjør altså at hverdagslige ting blir presentert for oss på en uvanlig måte som gjør at vi blir mer bevisst over vår egen persepsjon av dem.
Hvordan forholder russisk formalisme seg til den historiske og sosiale konteksten i tekstanalyse? Er dette aspektet fullstendig utelukket?
Selv om formalistene så vekk ifra historisk kontekst, var fremdeles et viktig aspekt ved litteraturen dens litterære evolusjon. Det interessante for formalistene var altså verkets historiske plass i forhold til andre litterære verk, og ikke historisk kontekst som sådan. Dette går tilbake til Sjklovskijs tanke om språk som en veksling mellom vane og underliggjøring. Han mente altså at litterær evolusjon var litterære formers konstante veksling mellom å være kunstneriske (underliggjort) og hverdagslige (automatisert). Det er kunstens streben etter å bryte med etablerte former som driver evolusjonen framover. Kunsten søker etter nye mønstre for å erstatte gamle former som har blitt hverdagslige. Dette kan undersøkes ved å se hvilke former som var dominante i en bestemt periode, og dermed se hva kunsten har prøvd å bryte ned.
Dette er en viktig forskjell mellom formalismen og nykritikken, hvor nykritikken ignorerer både historisk og litteraturhistorisk kontekst, mens formalismen bare ser vekk ifra den første.
Formalistenes syn på litterær evolusjon skiller seg også med den tidligere historisk-orienterte litteraturforskningen og historisismen, som var teleologiske retninger. De anså litterær evolusjon som utvikling fra en ‘lavere’ stil til en ‘høyere’ og ‘bedre’, mens formalistene anså litterær evolusjon som endring mellom vane og underliggjøring, uten at det nødvendigvis innebærte en bedre litteratur. Litterærevolusjon kunne like greit innebære å gjøre gamle litterære former og sjangre vanlige. Det er ikke bare en konstant forbedring av det gamle, men heller endring av hva slags kunstgrep som er foretrukket i den perioden.
Hva var hovedkritikken mot russisk formalisme fra andre litteraturteoretiske retninger som marxistisk litteraturkritikk eller strukturalisme?
Kritikk fra marxistisk kritisk teori:
Formalismen ser litteratur isolert fra sin historiske kontekst, som betyr at sosiale omstendigheter blir oversett, og derfor anerkjenner ikke formalismen litteratur som et uttrykk for eller en avsløring av et samfunns diskurs, ideologi, og økonomiske forhold, samtidig som den formalistiske metoden ignorerer litteraturens betydning som et sosialt redskap for å skape endring (slik som Adorno sier om at litteratur kan avsløre ideologien). Formalismen ser altså vekk ifra litteraturens politiske og sosiale dimensjoner.
Kritikk fra strukturalismen:
Jakobson og Tynjanov kritiserte i sin tekst fra 1928 formalismen for å ‘erstatte kritikk med oppramsing av termer og bare katalogiserer fenomener’.
?sikkert andre ting
Spørsmål om sentrale konsepter og begreper
Hva mener de russiske formalistene med begrepet sjanger og hvordan påvirker sjangeranalyse forståelsen av litterære verker?
Formalistene ser på sjanger som utviklingen av litterær evolusjon, hvor sjangre utvikler seg ut ifra gamle sjangre som har blitt ‘hverdagslige’ (de er blitt automatisert til det punktet at de ikke anses som estetisk eller kunstnerisk lengre, slik som ordet ‘hund’ har mistet sin posisjon som en metafor for referenten hund).
Hva er betydningen av deautomatisering i formalisternes teori, og hvordan fungerer det i litterære tekster?
Deautomatisering/underliggjøring/vanskeliggjøring kommer fra formalisten Viktor Sjklovskij sin tekst ‘Kunsten som grep’ fra 1917. Dette litterære virkemiddelet går ut på å forlenge persepsjonsprosessen når man iakktar kunst. Sjklovksij skiller mellom prosaspråket og det poetiske språk, hvor prosaspråket kjennetegnes med en automatiseringsprosess. Ting abstraheres til symboler, og vi ser ikke ting slik de er, og mister dermed følelsen for ting.
Sjklovskij mener at kunstens mål er å gi oss livsfølelsen tilbake, og la oss se ting slik de er, istedenfor at de er ofre for automatiseringsprosessen som prosaspråket er preget av. Det som gjør kunst til kunst er at det bryter med denne prosessen, nettopp gjennom underliggjøringen.
Underliggjøringen fremmedgjør ting som er blitt til vaner, gjennom f.eks. eufemismer og parallelismer gjør underliggjøringen det kjente ukjent, og det blir presentert som om vi ser det for første gang. Sjklovskij tar spesielt utgangspunkt i Tolstoj, som i sine verk presenterer ting som om det er noe ukjent, og krever en detaljert beskrivelse for at vi skal forstå det - det blir altså presentert som om vi aldri har sett det før, og dette er kunstens kvalitetsmerke. Kunsten skal forlenge persepsjonsprosessen av ting, slik at de ikke bare går rett over hodet vårt fordi de er så vant til å se det.
Rytme er også en del av underliggjøringen, brudd i prosaspråkets rytme eller brudd i hverdaglig rytme. Når en dikterisk rytme har blitt til vane er den omgjort til prosa, og må dermed finne en ny måte å bli vanskeliggjort.
Hvordan bidrar begrepene fokus og perspektiv til en formalisternes forståelse av litteratur og fortelling?
Formalistene skiller mellom to forskjellige fortellere, den allvitende og den begrensede. ??
Drøftingsspørsmål
I hvilken grad kan russisk formalisme være begrensende i litteraturkritikk ved å fokusere for mye på form og teknikk, samtidig som den overser kontekst og tema?
Ved å ignorere historisk kontekst mister litteraturen mye av dens politiske og sosiale verdi, og blir kun til et estetisk objekt, som mange senere teoretiske retninger er sterkt i mot, f.eks. marxistisk, feministisk og postkolonial.
Hva er forholdet mellom russisk formalisme og strukturalisme, og hvordan kan forståelsen av dette forholdet påvirke litteraturteoretiske tilnærminger?
Strukturalismen er sterkt tilknyttet formalismen, til den grad at mange av de tidligere formalistene snudde seg til strukturalismen etter oppløsningen av den formale skolen. Mange av de formalistiske tankene ble videreført til strukturalismen.
Formalismen fokuserte mer på virkemidler og grep, strukturalismen fokuserte mer på selve språket.
Begge retningene var imot det historisk-biografiske perspektivet.
I hvilken grad kan man si at russisk formalisme legitimerer en elitistisk tilnærming til kunst og litteratur, ved å fokusere på det "kunstneriske" aspektet fremfor det sosiale?
Formalismen gjør kunst om til bare et estetisk objekt, og skaper samtidig mange kriterier for hva som skal regnes som litteratur, og dermed hva som er ‘god’ litteratur.
Viktor Sjklovskij ‘Kunsten som Grep’ (1917)
Spørsmål til forståelse av teksten
Hvordan definerer Sjklovskij begrepet "underliggjøring" (ostranenje) i Kunsten som grep, og hvorfor er det viktig i kunst og litteratur?
Allerede svart yknow yknow.
Fremmedgjøring
Se noe for første gang
Utvide persepsjonsprosessen
Eufemismer, rytme, metafor, parallellisme
Hvorfor mener Sjklovskij at vi ikke lenger legger merke til hverdagsobjekter og vanlige hendelser uten at kunsten fremhever dem? Hva har dette å si om hvordan vi opplever verden?
Prosaspråket, det hverdagslige språket er preget med en automatisering. Hjernen vår ønsker å bruke så lite kraft som mulig på bilder som vi har sett tusenvis av ganger, derfor gjenkjenner vi dem, og gjennom denne gjenkjenningen ser vi forbi bildet slik at vi ikke trenger å bruke masse energi på å ‘se’ det. Sjklovskij vektlegger at vi må ‘se’, ikke ‘gjenkjenne’. Uten kunst hadde alt bare blitt prosessert ubevisst, fordi vi er så vant til det, og på denne måten forsvinner ting fra livet. Vi mister livsfølelsen hvis alt bare er en del av en automatiseringsprosess. Derfor trenger vi kunst.
Hvordan kan begrepet "underliggjøring" brukes til å forstå ulike litterære teknikker som metaforer, rytme eller narrativ struktur?
Virkemidler og teknikker som de nevnt ovenfor er alle en del av sjklovskijs underligjøringsbegrep.
Metaforer gjør noe kjent ukjent ved å ‘sammenligne’ det med noe som ikke har en tilknytning til det originale bildet. F.eks. ‘akhilles er en løve’ underliggjør akhilles gjennom å sammenligne han med noe fjernt, da må man utvide persepsjonen for å forstå hva slags tilknytning de har, istedenfor å bare si ‘akhilles er stor og sterk som en løve’, som hadde vært en hverdagslig måte å si det på, og hadde tatt del i automatiseringen.
Sjklovskij kommenter i slutten av ‘kunsten som grep’ på tanken om at automatisering er en del av det poetiske språk fordi rytmen er forutsigbart, og på grunn av det blir mønsteret til en vane. Sjklovskij sier at rytmens mål i det poetiske språk er å bryte med prosaspråket, og dermed når en rytme har blitt en vane og hverdagslig må poesien igjen finne en ny måte å bryte med rytmen for å skape underliggjøringseffekten.
I henhold til narrativ struktur skriver Sjklovskij i en annen tekst om mysterieeffekten som skapes gjennom temporal transposisjon, som betyr at at plottet (sjuzet) ikke er i samsvar med historien (fabula) og begivenhetene i boken ikke presenteres kronologisk. Han påpeker også et annet grep i mysteriefortellinger hvor det blir presentert en gal løsning for karakterene og/eller leseren, hvor den rette løsningen ikke avsløres før den forrige går galt (som i heist-filmer hvor hvis du får vite om planen før den skjer går det galt, men hvis den utfolder seg mens de gjør det kommer det til å gå bra). De to grepene her skaper underliggjøring fordi plottet ikke er kronologsik sammenhengende og fordi leseren villedes.
Hvilke eksempler bruker Sjklovskij i teksten for å forklare defamiliarisering, og hvordan belyser de hans poenger?
Hatt vs. Hatt:
Tolstoy
Tolstoy forklarer kjente konsepter som om det er første gang leseren blir møtt med det, og må derfor forklare det i dybde som om det er noe nytt. Han forklarer altså ting som om han måtte forklare det til en 3åring yknow.
Erotisk lyrikk
Gjennom eufemismer og metaforer for seksuelle bilder blir situasjon deautomatisert, fordi man forstår ikke med en gang hva som egentlig blir sagt yknow yknow.
Drøftingsspørsmål
På hvilken måte utfordrer Sjklovskijs ideer om kunstens rolle det klassiske synet på litteratur som en måte å formidle innhold på? Er det noen fordeler eller ulemper med et så sterkt fokus på form?
Formalistene var sterkt i mot tanken om form som en ramme for innholdet, og ikke mer enn et medium. De mente at formen var en del av innholdet, og hvordan verket ble konstruert var like viktig som hva verket handlet om…
Hvordan kan Sjklovskijs tanker om defamiliarisering og form brukes til å forstå nyere litterære sjangre som modernisme eller postmodernisme, som også leker med form og struktur?
I hvilken grad kan vi si at defamiliarisering også er en sosial eller politisk handling, ved at det kan få oss til å se samfunnsfenomener på en ny måte? Hvilke tekster kan eksemplifisere dette?
Vet ikke om det er riktig da men, det får meg til å tenke på det Adorno(?) sa om at gjennom å se hva som ikke blir sagt i en tekst, kan man se mye om ideologien teksten ble laget under- ikke helt underliggjøring men kan bli brukt på en lignende måte føler jeg idk.
Gloseord
Litteraritet (Literaturnost)
Kunstgrep (Prijom)
Underliggjøring (Ostranenje)
Skaz
Fabula
Sjuzet