GS

Matkjemi 1 - Kapittel 6: Organiske Halogenforbindelser

Organiske Halogenforbindelser

  • De fleste organiske halogenforbindelser er laget på lab, men noen finnes naturlig i marine organismer.

  • Halogener kan lett byttes ut med andre funksjonelle grupper, som er gunstig ved syntetisering av forbindelser.

  • Bred praktisk bruk, men mange fases ut.

    • Løsemidler, rensemidler.

    • Insektmidler.

    • Ugressmidler.

    • Kjølevæsker.

    • Brannhemmende midler.

    • Polymer (teflon).

    • Søtningsmiddel (sucralose).

  • Eksempel: Diklordifenyltrikloretan (DDT) = 1,1,1-triklor-2,2-di(4-klorfenyl)etan

/

/

Nukleofil Substitusjon (SN1 og SN2)

  • Generell reaksjon: HO^- + CH3CH2-Br → CH3CH2-OH + Br^-

    • Nukleofil (elektronrik).

    • Substrat (primært alkylhalid).

    • Produkt.

    • Utgående gruppe (leaving group = L).

  • Én kovalent binding brytes (C-Br) og én ny dannes (C-O).

  • Reaksjonene er reversible, men reaksjonsbetingelsene velges slik at ønsket produkt dannes ved å:

    • Bruke en nukleofil (Nu:) som er sterkere enn utgående gruppe (L).

    • Bruke overskudd av nukleofil eller substrat.

    • Fjerne produkt etter hvert som det dannes (Le Châteliers prinsipp).

  • Begrensning: C med halogenet på seg må være sp^3-hybridisert (dvs. bare ha enkeltbindinger rundt seg).

  • Eksempler på substitusjonsreaksjoner:

    1. CH3CH2-O^-Na^+ + CH3CH2-Br → CH3-CH2-O-CH2-CH3 + NaBr

      • Nukleofil + alkylhalid (primært) → Produkt.

    Propylcyanid kan lages ved å reagere et alkylhalid (primært) med en nukleofil. Formelen er: N≡C:^- + CH3CH2CH2-Br →CH3CH*2CH_2-C≡N

Faktorer som Påvirker SN1/SN2 Mekanismer

  • Hva skjer hvis alkylhalidet er sekundært eller tertiært?

    • Får en substitusjonsreaksjon hvis nukleofilen er svak, men ofte etter en annen substitusjonsmekanisme (SN2 eller SN1).

    • SN2- eller SN1-mekanismen er avhengig av:

      1. Alkylhalidet: primært, sekundært eller tertiært.

        • SN2: Primært.

        • SN2/SN1: Sekundært.

        • SN1: Tertiært.

      2. Nukleofilen: negativt ladet anion (sterk) eller nøytral (svak).

      3. Løsningsmiddelet: protisk eller aprotisk, polart eller upolart.

      4. Reaksjonstemperaturen: varme gir ofte eliminasjon i stedet.

SN2-Mekanisme

  • Generell likning:

  • Kjennetegn:

    1. Reaksjonshastigheten er avhengig av konsentrasjonen både til nukleofilen og substratet.

      • Bimolekylær reaksjon ⇒ SN2.

      • Økt konsentrasjon av nukleofil og/eller substrat ⇒ økt reaksjonshastighet.

      • Baksideangrep.

      • Ett trinn.

      • Overgangstilstand (vises normalt ikke som del av mekanismen).

      • Inversjon av geometri («vrengt paraply»).

    2. SN2-mekanismen gir inversjon av konfigurasjonen.

      • Hvis utgående gruppe (L) og innkommende nukleofil (Nu) på det stereogene C-atomet har samme prioritet ⇒ R → S (eller omvendt).

      • Eksempel: (R)-2-brombutan → (S)-butan-2-ol.

    3. Reaksjonen skjer raskest med primært alkylhalid (eller metylhalid) som substrat.

      • Sekundære alkylhalider kan reagere, men tregere.

      • SN2 skjer vanligvis ikke med tertiære alkylhalider.

      • Årsak: sterisk hindring!

SN1-Mekanisme

  • Generell likning:

  • Reaksjonen går i to trinn.

    • Når nukleofilen er et nøytralt molekyl, blir det et tredje trinn der H^+ går av.

  • Karbokation (plant).

  • Rasemisk produkt (1:1 av R:S).

  • Kjennetegn:

    1. Reaksjonshastigheten er kun avhengig av konsentrasjonen til substratet.

      • Unimolekylær reaksjon ⇒ SN1.

      • Første trinn, dannelsen av karbokationet, er hastighetsbestemmende.

    2. Hvis C med utgående gruppe er et stereogent C-atom, får man et rasemisk produkt, dvs. 1:1 av enantiomerene.

      • Innebærer tap av optisk aktivitet.

    3. Reaksjonen skjer raskest med tertiært alkylhalid fordi det gir et stabilt, tertiært karbokation som mellomprodukt.

      • Relativ stabilitet hos karbokationer: tertiært > sekundært > primært > metyl.

Sammenligning av SN2 og SN1

Stikkord

SN2

SN1

Antall trinn

Ett

To

Reaksjonsmønster

Baksideangrep

Karbokationdannelse

Stereokjemi

Inversjon («vrengt paraply») ⇒ R til S (eller S til R), men kun hvis et stereogent senter er involvert og innkommende og utgående gruppe har samme prioritet

Rasemisering ⇒ 1:1 av R:S (kun hvis et stereogent senter er involvert)

Alkylhalidsubstrat

Primært (og metyl) vanlig, sekundært mulig, tertiært sjelden

Primært sjelden, sekundært mulig, tertiært vanlig

Reaksjonshastighet

Avhengig av: [substrat] + [nukleofil] ⇒ 2

Avhengig av: [substrat] ⇒ 1

Nukleofil

Rx.hast. er avhengig av [nukleofil]. Favorisert når nukleofilen er et anion = sterk nukleofil

Rx.hast. er uavhengig av [nukleofil]. Favorisert når nukleofilen er nøytral = svak nukleofil

Løsningsmiddel

Polare aprotiske (propan-2-on/aceton), gjør nukleofilen mer fri/naken

Polare protiske (H2O og alkoholer), stabiliserer karbokationet

Sterke vs. Svake Nukleofiler

  1. Negative ioner er sterkere nukleofiler enn korresponderende nøytrale molekyler:

    • -OH > H-OH

    • -OR > H-OR

  2. Atomer som står langt nede i periodesystemets kolonne er bedre nukleofiler enn de som står over:

    • -SH > -OH

    • -I > -Br > -Cl > -F

  3. Atomer som står i samme rad i periodesystemet, er bedre nukleofiler dess lengre til venstre de står.

Løsningsmiddelfunksjonen og SN2-mekanisme

  • SN2 favoriseres av polare, aprotiske løsningsmidler, dvs. løsningsmidler uten H som kan avgis som H^+ (typisk H i -OH og -NH).

  • Et slikt polart, aprotisk løsningsmiddel kan være propan-2-on (aceton).

  • Den negative ladningen i nukleofilen, f.eks. OH^-, må være mest mulig «naken»/fri (da vil den være en sterk nukleofil).

  • Løsningsmiddelet propan-2-on vil legge seg rundt det positivt ladde mot-ionet til OH^-, nemlig Na^+, og da blir OH^- mer «naken» og sterkere.

  • Polare, protiske løsningsmidler er ugunstige hvis reaksjonen skal gå via SN2-mekanisme.

  • Et typisk eksempel på et polart, protisk løsningsmiddel er vann. Vannmolekylet har H med δ^+ som vil legge seg mot nukleofilen OH^-, og da blir OH^- mindre «naken» og en dårligere nukleofil.

Løsningsmiddelfunksjonen og SN1-mekanisme

  • SN1 favoriseres av polare, protiske løsningsmidler (vann og alkoholer).

  • Disse løsningsmidlene vil legge seg rundt og stabilisere det karbokationet som dannes i SN1-mekanismen.

Eliminasjonsreaksjoner – E1 og E2

  • Substitusjon: Nu erstatter X.

  • Eliminasjon: Nu plukker av proton H^+, X går ut ⇒ tap av HX.

  • Gir alkener (og alkyner).

  • To typer reaksjonsmekanisme (E1 og E2).

  • Substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner konkurrerer ofte.

  • Eliminasjon krever H på C nabo til C-X.

E2-Mekanisme

  • (Konkurrerer med SN2).

  • Generell mekanisme for E2, skjer i ett trinn.

  • H-C-C-L må ligge i samme plan.

  • H og L må ligge antiperiplanart.

  • Nukleofilen fungerer som en base, tar opp H^+.

  • Dobbeltbinding dannes.

  • Eksempel: CH3CH2CH2Cl + OH^- → CH3-CH=CH2 + H2O + Cl^-

E1-Mekanisme

  • (Konkurrerer med SN1).

  • Generell mekanisme for E1, skjer i to trinn.

    • Trinn 1: Karbokation dannes som mellomprodukt.

    • Trinn 2: Nukleofilen fungerer som en base, tar opp H^+, og en dobbeltbinding dannes.

  • Trinn 1 er identisk med trinn 1 i SN1!

  • Eksempel 1: Alle nabo-H til C^+ i karbokationet er like ⇒ ett produkt.

  • Eksempel 2: Hvis nabo-H til C^+ i karbokationet er ulike ⇒ flere produkter.

  • Viktig å merke seg:

    • Alle H er like ⇒ ett produkt.

    • To typer H ⇒ to mulige produkter.

    • Tre typer H ⇒ tre mulige produkter.

    • Hovedproduktet = det alkenet som har høyest substituerte C=C.