De fleste organiske halogenforbindelser er laget på lab, men noen finnes naturlig i marine organismer.
Halogener kan lett byttes ut med andre funksjonelle grupper, som er gunstig ved syntetisering av forbindelser.
Bred praktisk bruk, men mange fases ut.
Løsemidler, rensemidler.
Insektmidler.
Ugressmidler.
Kjølevæsker.
Brannhemmende midler.
Polymer (teflon).
Søtningsmiddel (sucralose).
Eksempel: Diklordifenyltrikloretan (DDT) = 1,1,1-triklor-2,2-di(4-klorfenyl)etan
/
/
Generell reaksjon: HO^- + CH3CH2-Br → CH3CH2-OH + Br^-
Nukleofil (elektronrik).
Substrat (primært alkylhalid).
Produkt.
Utgående gruppe (leaving group = L).
Én kovalent binding brytes (C-Br) og én ny dannes (C-O).
Reaksjonene er reversible, men reaksjonsbetingelsene velges slik at ønsket produkt dannes ved å:
Bruke en nukleofil (Nu:) som er sterkere enn utgående gruppe (L).
Bruke overskudd av nukleofil eller substrat.
Fjerne produkt etter hvert som det dannes (Le Châteliers prinsipp).
Begrensning: C med halogenet på seg må være sp^3-hybridisert (dvs. bare ha enkeltbindinger rundt seg).
Eksempler på substitusjonsreaksjoner:
CH3CH2-O^-Na^+ + CH3CH2-Br → CH3-CH2-O-CH2-CH3 + NaBr
Nukleofil + alkylhalid (primært) → Produkt.
Propylcyanid kan lages ved å reagere et alkylhalid (primært) med en nukleofil. Formelen er: N≡C:^- + CH3CH2CH2-Br →CH3CH*2CH_2-C≡N
Hva skjer hvis alkylhalidet er sekundært eller tertiært?
Får en substitusjonsreaksjon hvis nukleofilen er svak, men ofte etter en annen substitusjonsmekanisme (SN2 eller SN1).
SN2- eller SN1-mekanismen er avhengig av:
Alkylhalidet: primært, sekundært eller tertiært.
SN2: Primært.
SN2/SN1: Sekundært.
SN1: Tertiært.
Nukleofilen: negativt ladet anion (sterk) eller nøytral (svak).
Løsningsmiddelet: protisk eller aprotisk, polart eller upolart.
Reaksjonstemperaturen: varme gir ofte eliminasjon i stedet.
Generell likning:
Kjennetegn:
Reaksjonshastigheten er avhengig av konsentrasjonen både til nukleofilen og substratet.
Bimolekylær reaksjon ⇒ SN2.
Økt konsentrasjon av nukleofil og/eller substrat ⇒ økt reaksjonshastighet.
Baksideangrep.
Ett trinn.
Overgangstilstand (vises normalt ikke som del av mekanismen).
Inversjon av geometri («vrengt paraply»).
SN2-mekanismen gir inversjon av konfigurasjonen.
Hvis utgående gruppe (L) og innkommende nukleofil (Nu) på det stereogene C-atomet har samme prioritet ⇒ R → S (eller omvendt).
Eksempel: (R)-2-brombutan → (S)-butan-2-ol.
Reaksjonen skjer raskest med primært alkylhalid (eller metylhalid) som substrat.
Sekundære alkylhalider kan reagere, men tregere.
SN2 skjer vanligvis ikke med tertiære alkylhalider.
Årsak: sterisk hindring!
Generell likning:
Reaksjonen går i to trinn.
Når nukleofilen er et nøytralt molekyl, blir det et tredje trinn der H^+ går av.
Karbokation (plant).
Rasemisk produkt (1:1 av R:S).
Kjennetegn:
Reaksjonshastigheten er kun avhengig av konsentrasjonen til substratet.
Unimolekylær reaksjon ⇒ SN1.
Første trinn, dannelsen av karbokationet, er hastighetsbestemmende.
Hvis C med utgående gruppe er et stereogent C-atom, får man et rasemisk produkt, dvs. 1:1 av enantiomerene.
Innebærer tap av optisk aktivitet.
Reaksjonen skjer raskest med tertiært alkylhalid fordi det gir et stabilt, tertiært karbokation som mellomprodukt.
Relativ stabilitet hos karbokationer: tertiært > sekundært > primært > metyl.
Stikkord | SN2 | SN1 |
---|---|---|
Antall trinn | Ett | To |
Reaksjonsmønster | Baksideangrep | Karbokationdannelse |
Stereokjemi | Inversjon («vrengt paraply») ⇒ R til S (eller S til R), men kun hvis et stereogent senter er involvert og innkommende og utgående gruppe har samme prioritet | Rasemisering ⇒ 1:1 av R:S (kun hvis et stereogent senter er involvert) |
Alkylhalidsubstrat | Primært (og metyl) vanlig, sekundært mulig, tertiært sjelden | Primært sjelden, sekundært mulig, tertiært vanlig |
Reaksjonshastighet | Avhengig av: [substrat] + [nukleofil] ⇒ 2 | Avhengig av: [substrat] ⇒ 1 |
Nukleofil | Rx.hast. er avhengig av [nukleofil]. Favorisert når nukleofilen er et anion = sterk nukleofil | Rx.hast. er uavhengig av [nukleofil]. Favorisert når nukleofilen er nøytral = svak nukleofil |
Løsningsmiddel | Polare aprotiske (propan-2-on/aceton), gjør nukleofilen mer fri/naken | Polare protiske (H2O og alkoholer), stabiliserer karbokationet |
Negative ioner er sterkere nukleofiler enn korresponderende nøytrale molekyler:
-OH > H-OH
-OR > H-OR
Atomer som står langt nede i periodesystemets kolonne er bedre nukleofiler enn de som står over:
-SH > -OH
-I > -Br > -Cl > -F
Atomer som står i samme rad i periodesystemet, er bedre nukleofiler dess lengre til venstre de står.
SN2 favoriseres av polare, aprotiske løsningsmidler, dvs. løsningsmidler uten H som kan avgis som H^+ (typisk H i -OH og -NH).
Et slikt polart, aprotisk løsningsmiddel kan være propan-2-on (aceton).
Den negative ladningen i nukleofilen, f.eks. OH^-, må være mest mulig «naken»/fri (da vil den være en sterk nukleofil).
Løsningsmiddelet propan-2-on vil legge seg rundt det positivt ladde mot-ionet til OH^-, nemlig Na^+, og da blir OH^- mer «naken» og sterkere.
Polare, protiske løsningsmidler er ugunstige hvis reaksjonen skal gå via SN2-mekanisme.
Et typisk eksempel på et polart, protisk løsningsmiddel er vann. Vannmolekylet har H med δ^+ som vil legge seg mot nukleofilen OH^-, og da blir OH^- mindre «naken» og en dårligere nukleofil.
SN1 favoriseres av polare, protiske løsningsmidler (vann og alkoholer).
Disse løsningsmidlene vil legge seg rundt og stabilisere det karbokationet som dannes i SN1-mekanismen.
Substitusjon: Nu erstatter X.
Eliminasjon: Nu plukker av proton H^+, X går ut ⇒ tap av HX.
Gir alkener (og alkyner).
To typer reaksjonsmekanisme (E1 og E2).
Substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner konkurrerer ofte.
Eliminasjon krever H på C nabo til C-X.
(Konkurrerer med SN2).
Generell mekanisme for E2, skjer i ett trinn.
H-C-C-L må ligge i samme plan.
H og L må ligge antiperiplanart.
Nukleofilen fungerer som en base, tar opp H^+.
Dobbeltbinding dannes.
Eksempel: CH3CH2CH2Cl + OH^- → CH3-CH=CH2 + H2O + Cl^-
(Konkurrerer med SN1).
Generell mekanisme for E1, skjer i to trinn.
Trinn 1: Karbokation dannes som mellomprodukt.
Trinn 2: Nukleofilen fungerer som en base, tar opp H^+, og en dobbeltbinding dannes.
Trinn 1 er identisk med trinn 1 i SN1!
Eksempel 1: Alle nabo-H til C^+ i karbokationet er like ⇒ ett produkt.
Eksempel 2: Hvis nabo-H til C^+ i karbokationet er ulike ⇒ flere produkter.
Viktig å merke seg:
Alle H er like ⇒ ett produkt.
To typer H ⇒ to mulige produkter.
Tre typer H ⇒ tre mulige produkter.
Hovedproduktet = det alkenet som har høyest substituerte C=C.