Samfunn prøve

Våpenkapløp

Konkurransen mellom landene og uenighet om koloniene gjorde at flere begynte å forberede seg på krig. 

Dette utløste en annen type kappløp: et våpenkappløp. 

De største landene brukte mye penger på å skaffe seg nye våpen og større hærer, og det ble også bygd mange nye krigsskip. 

Når et enkeltland brukte store ressurser på nye våpen, gjorde de andre det samme for å holde følge. Dette førte til en økt spenning mellom nasjonene, og krigsforberedelsene ble mer intense, noe som til slutt bidro til utbruddet av den første verdenskrig.

Ideologi

En ideologi er et system av sammenhengende ideer og verdier som gir en ramme for hvordan samfunnet bør organiseres og styres. Ideologier kan være politiske, økonomiske eller sosiale teorier, og de gir retningslinjer for hvordan individer og grupper forstår makt, rettigheter og samfunnets struktur. Eksempler på ideologier inkluderer liberalisme, sosialisme, konservatisme og kommunisme. Ideologier påvirker ikke bare politiske bevegelser, men også kultur, utdanning og hverdagsliv. I tillegg kan ideologier skape konflikter mellom ulike grupper, da de ofte reflekterer motstridende syn på rettferdighet og likhet.

Nazisme

Nazisme er en totalitær ideologi som ble utviklet av det nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP) i Tyskland under Adolf Hitler. Den kombinerer ekstrem nasjonalisme, rasisme, spesielt antisemittisme, militarisme og avvisning av kommunisme. Nazismen hevdet at den ariske rasen var overlegen og at det var nødvendig å "rense" samfunnet for "udugelige" grupper, spesielt jøder, romfolk og homofile. Dette førte til omfattende forfølgelse og det systematiske folkemordet kjent som Holocaust. Nazismen var også en viktig årsak til utbruddet av andre verdenskrig. Den hadde en betydelig innvirkning på Europas politiske landskap og førte til omfattende ødeleggelser og tap av liv.

Fascisme

Fascisme er en politisk ideologi som oppstod i Europa etter første verdenskrig, særlig i Italia under Benito Mussolini. Den vektlegger en sterk, sentralisert stat ledet av en autoritær leder og avviser demokratiske verdier. Fascismen fremmer nasjonal enhet, militarisme og en ide om nasjonal storhet. Den bruker ofte propaganda, sensur og vold for å opprettholde kontroll og undertrykke opposisjon, og det er ofte en avvisning av sosialisme og liberalisme.

Nasjonalisme

Nasjonalisme er en ideologi som fremhever lojalitet og tilhørighet til en nasjon eller et folk. Nasjonalister ser ofte sitt eget folk og land som overlegne og arbeider for å styrke nasjonale interesser og kultur. Nasjonalisme kan skape en følelse av enhet og identitet, men kan også føre til ekskludering av minoriteter og konflikter med andre nasjoner. I ekstreme former kan nasjonalisme utarte seg til xenofobi og militarisme.

Hitlerjügend

Hitlerjügend, eller Hitlers ungdom, var en ungdomsorganisasjon i Nazi-Tyskland som ble opprettet for å indoktrinere unge gutter i nazistiske ideer og verdier. Organisasjonen fremmet militær disiplin, lojalitet til Hitler og forberedelse til å bli soldater for den tyske hæren. Aktivitetene inkluderte trening, konkurranser og politisk opplæring, og målet var å forme en generasjon som var fullstendig lojal mot det nazistiske regimet.

Sensur

Sensur er kontroll over informasjon og ytringer, der myndigheter, institusjoner eller enkeltpersoner begrenser eller forbyr publisering av visse ideer, bøker, filmer eller annen kommunikasjon. Sensur kan brukes for å opprettholde politisk makt, beskytte samfunnets verdier eller hindre kritikk av regimet. I totalitære stater er sensur ofte utbredt og kan inkludere overvåkning av medier, internett og offentlig diskurs.

Inflasjon

Inflasjon er en økonomisk tilstand der prisene på varer og tjenester stiger over tid. Dette fører til redusert kjøpekraft av penger, noe som betyr at hver enhet av valuta kjøper færre varer og tjenester. Inflasjon kan oppstå av ulike årsaker, inkludert økt etterspørsel, økte produksjonskostnader eller endringer i pengepolitikk fra sentralbanker. Høy inflasjon kan føre til økonomisk usikkerhet og påvirke levekårene for folk, spesielt de med faste inntekter.

Diktatur

Diktatur er en styreform der makten er konsentrert hos én person eller en liten gruppe, og hvor politiske friheter og menneskerettigheter ofte er sterkt begrenset. I et diktatur er det vanligvis ingen reell politisk opposisjon, og regimet opprettholder kontroll gjennom undertrykkelse, sensur og vold. Diktaturer kan ta mange former, fra militære juntaer til enpartistater, og de bruker ofte propaganda for å opprettholde sin legitimitet.

Regime

Regime refererer til et spesifikt styresett eller regjering og kan beskrive både demokratiske og autoritære styrer. Ordet brukes ofte i sammenheng med kritikk av autoritære regimer, som i "det syriske regimet" eller "det nordkoreanske regimet". Et regime inkluderer de politiske institusjonene og lovgivningen som styrer et land, og kan også referere til den generelle politiske atmosfæren og styringsmetodene.

Holocaust

Holocaust var det systematiske folkemordet på jøder og andre grupper, inkludert romfolk, homofile og politiske motstandere, utført av det nazistiske regimet under andre verdenskrig. Omtrent seks

Antisemittisme

Antisemittisme refererer til fordommer, diskriminering eller fiendtlighet rettet mot jøder. Dette kan manifestere seg på ulike måter, inkludert økonomisk, sosial og politisk diskriminering, så vel som vold og hatretorikk. Antisemittisme har en lang historie, og har ført til alvorlige konsekvenser, inkludert forfølgelse og folkemord, som Holocaust.

Liberalisme

Liberalisme er en politisk og økonomisk ideologi som fremmer individets frihet, rettigheter og likhet. Den vektlegger demokratiske prosesser, rettsstatsprinsipper, og markedsøkonomi. Liberalisme søker ofte å begrense myndigheters makt for å beskytte individuelle rettigheter, og fremmer verdier som toleranse, ytringsfrihet og personlig ansvar.

Marxisme

Marxisme er en samfunnsteoretisk retning som bygger på arbeidene til Karl Marx og Friedrich Engels. Den analyserer samfunn og økonomi i lys av klassekonflikt, og hevder at kapitalismen fører til utbytting av arbeiderklassen (proletariatet) av eierklassen (borgeriet). Marxisme er også kjent for å foreslå en revolusjonær tilnærming for å overvinne kapitalismen og etablere et klasseløst samfunn.

Imperialisme

Imperialisme beskriver en politikk eller praksis der en nasjon utvider sin makt og innflytelse over andre nasjoner, ofte gjennom kolonisering, militær makt eller økonomisk dominans. Dette kan innebære å påtvinge kulturelle, politiske eller økonomiske systemer og kan resultere i utnyttelse av ressursene og befolkningene i de erobrede områdene. Historisk sett har imperialisme vært knyttet til europeisk kolonialisme fra 15. til 20. århundre.

Februarrevolusjonen (mars 1917)

• Bakgrunn: Før revolusjonen var Russland preget av politiske og sosiale problemer, inkludert ekstrem fattigdom, matmangel og misnøye med tsarens styre (Tsar Nikolaj II). Landets involvering i første verdenskrig hadde også forverret situasjonen, med store tap av soldater og ressurser.

• Utbrudd: Den 23. februar (eller 8. mars i den gregorianske kalenderen) 1917 begynte arbeiderne i Sankt Petersburg å demonstrere for brød og bedre levekår. Demonstrasjonene vokste raskt, og det oppsto opptøyer i byen.

• Tsunamien av protester: Politi og soldater som ble sendt for å kontrollere folkemengden, begynte å slutte seg til demonstrantene. Den 2. mars abdiserte tsar Nikolaj II, noe som førte til slutten på det romerske tsardømmet.

• Overgang: En provisorisk regjering ble etablert, bestående av liberale og moderate sosialister, som prøvde å stabilisere landet og fortsette krigen mot Tyskland.

Oktoberrevolusjonen (november 1917)

• Bakgrunn: Den provisoriske regjeringen var upopulær og klarte ikke å løse de underliggende problemene som førte til revolusjonen. Mange ønsket en umiddelbar slutt på krigen og reformer for å forbedre levekårene.

• Bolsjevikene: Ledet av Vladimir Lenin, ønsket bolsjevikene å overta makten. De var en radikal sosialistisk gruppe som lovet "fred, brød og jorden" til folket.

• Utbruddet: Den 25. oktober (7. november i den gregorianske kalenderen) 1917, gjennomførte bolsjevikene et vellykket kupp mot den provisoriske regjeringen. De tok kontroll over viktige bygninger i Sankt Petersburg, inkludert Vinterpalasset, som var regjeringens hovedkvarter.

• Ettervirkning: Bolsjevikene etablerte en ny regjering og begynte å implementere radikale reformer. De trakk Russland ut av første verdenskrig og startet en borgerkrig som varte fra 1918 til 1922, mellom de røde (bolsjevikene) og de hvite (anti-bolsjevikiske grupper).

Konsekvenser

• Sovjetunionen: Den russiske revolusjonen førte til opprettelsen av Sovjetunionen i 1922, som ble en dominerende kommunistisk stat.

• Global påvirkning: Revolusjonen inspirerte arbeiderbevegelser og revolusjoner i andre land, og førte til en langvarig konflikt mellom kapitalistiske og kommunistiske ideologier.

Den russiske revolusjonen er en kompleks hendelse med mange detaljer, og dens innflytelse kan fortsatt sees i moderne politikk og samfunn i dag.

Årsaker til andre verdenskrig

Flere faktorer bidro til utbruddet av andre verdenskrig i 1939:

1. Versaillestraktaten (1919):

   • Etter første verdenskrig ble Tyskland pålagt strenge betingelser i Versaillestraktaten, som inkluderte territorielle tap, militære restriksjoner og enorme krigserstatninger. Dette skapte bitterhet og en følelse av urettferdighet blant den tyske befolkningen.

2. Økonomisk krise:

   • Den store depresjonen på 1930-tallet rammet hele verden, men Tyskland ble spesielt hardt rammet. Økonomisk nød førte til politisk ekstremisme, og mange vendte seg til radikale partier som nazistene.

3. Nazistenes maktgrep:

   • Adolf Hitler og det nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP) utnyttet misnøye og nasjonalistiske følelser for å komme til makten i 1933. De lovet å gjenopprette Tysklands storhet og avskaffe Versaillestraktaten.

4. Aggressiv utenrikspolitikk:

   • Tyskland begynte under Hitler å gjenvinne tapte territorier, remilitarisere Rhinland i 1936, og annektere Østerrike (Anschluss) i 1938 samt Sudetenland fra Tsjekkoslovakia. Dette ble møtt med lite motstand fra de europeiske stormaktene, som håpet å unngå en ny krig gjennom appeasement.

5. Dannelsen av allianser:

   • Tyskland inngikk allianser med Italia (Aksemaktene) og Japan, som førte til en militær oppbygging og en klarere deling av Europa i fiendtlige leire.

6. Tysk invasjon av Polen:

   • Den direkte utløsningen av krigen kom den 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen. Dette førte til at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland den 3. september 1939.

Hendelser i mellomkrigstiden (1918-1939)

Mellomkrigstiden var en turbulent periode preget av store politiske, økonomiske og sosiale omveltninger i Europa, særlig i Tyskland:

1. Weimarrepublikken:

   • Etter første verdenskrig ble Tyskland til en demokratisk stat kjent som Weimarrepublikken. Den var preget av politisk ustabilitet, hyppige regjeringsskifter og opprør fra både venstre- og høyreorienterte grupper.

2. Økonomisk ustabilitet:

   • Hyperinflasjon i tidlig 1920-tall førte til at den tyske valutaen mistet verdi, noe som førte til stor nød for befolkningen. Situasjonen stabiliserte seg noe etter 1924 med Dawes-planen, men den store depresjonen fra 1929 økte arbeidsledigheten og misnøyen.

3. Fremvekst av nazismen:

   • Den økonomiske krisen førte til en økning i velgerstøtten for nazistene, som utnyttet folks frykt og frustrasjon. I 1933 ble Hitler utnevnt til kansler, og nazistene begynte å konsolidere makten.

4. Politisk forfølgelse:

   • Etter å ha oppnådd makten, innførte nazistene autoritære tiltak. Politisk opposisjon ble undertrykt, og jøder og andre minoriteter ble utsatt for diskriminering og vold.

5. Internasjonal ustabilitet:

   • I Europa var det en generell følelse av usikkerhet. Land som Italia og Spania opplevde også politiske kriser og kriger, og fascisme begynte å spre seg som en respons på sosial og økonomisk uro.

Mellomkrigstiden la således grunnlaget for den økte konflikten som førte til andre verdenskrig, og Tysklands politiske og økonomiske problemer spilte en sentral rolle i denne utviklingen.

Skuddene i Sarajevo (28. juni 1914)

Bakgrunn:

• Skuddene i Sarajevo refererer til attentatet mot erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike og hans ektefelle Sophie, hertuginne av Hohenberg. Dette attentatet fant sted den 28. juni 1914 i Sarajevo, som den gang var en del av Østerrike-Ungarn.

Attentatet:

• Attentatet ble utført av Gavrilo Princip, en bosnisk-serbisk nationalist og medlem av den hemmelige organisasjonen "Den svarte hånd". Princip og andre konspiratører ønsket å protestere mot Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Hercegovina i 1908, og de så på erkehertugen som en representant for det østerrikske imperiet.

• Den 28. juni, under en offisiell besøksreise til Sarajevo, ble Franz Ferdinand og hans kone skutt av Princip etter at en mislykket bombeangrep hadde blitt utløst mot deres bil tidligere på dagen. Dette drapet utløste en kjede av hendelser som førte til utbruddet av første verdenskrig.

Konsekvenser:

• Attentatet førte til en krise i Europa. Østerrike-Ungarn, støttet av Tyskland, ga Serbia en ultimatum med strenge krav. Da Serbia ikke oppfylte alle kravene, erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia den 28. juli 1914.

• Dette satte i gang en dominoeffekt av allianser og avtaler mellom de europeiske stormaktene, noe som resulterte i at flere land ble involvert i konflikten. Første verdenskrig var i gang, og den skulle vare til 1918 med enorme tap og ødeleggelser.

Hva skjedde etter den russiske revolusjonen (1917)

Umiddelbare konsekvenser:

• Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 overtok bolsjevikene makten i Russland. De opprettet en ny regjering ledet av Lenin, som innførte radikale endringer i samfunnet.

• Bolsjevikene trakk Russland ut av første verdenskrig ved å signere Brest-Litovsk-traktaten med Tyskland i mars 1918, noe som betydde store territorielle tap for Russland, men som ga dem mulighet til å fokusere på innenrikspolitikken.

Borgerkrigen (1918-1922):

• Den russiske borgerkrigen brøt ut mellom de røde (bolsjevikene) og de hvite (anti-bolsjevikiske krefter, inkluderende monarkister, liberale, og sosialister). Borgerkrigen var brutal og resulterte i millioner av dødsfall.

• Den røde hæren, ledet av Leon Trotskij, klarte til slutt å overvinne de hvite styrkene og konsolidere makten, noe som førte til opprettelsen av Sovjetunionen i 1922.

Langsiktige konsekvenser:

• Under bolsjevikene ble Russland omformet til en kommunistisk stat. Det ble innført kollektivisering av landbruket og nasjonalisering av industrien.

• Innenriks- og utenrikspolitikken til Sovjetunionen, inkludert undertrykkelsen av opposisjonen, skapte en totalitær stat med omfattende brudd på menneskerettigheter.

• Den russiske revolusjonen inspirerte en rekke revolusjoner og arbeiderbevegelser i andre land, samt en dyptgående ideologisk konflikt som skulle prege det 20. århundre, særlig under den kalde krigen.

Versaillestraktaten (1919)

Bakgrunn:

• Versaillestraktaten ble signert den 28. juni 1919, til slutt av første verdenskrig. Den ble utformet under fredskonferansen i Versailles, der de seirende allierte, spesielt USA, Storbritannia, Frankrike og Italia, fastsatte betingelsene for fred med Tyskland.

Viktige bestemmelser:

1. Territorielle tap: Tyskland måtte avgi store landområder. Alsace-Lorraine ble gitt tilbake til Frankrike, og deler av østlige Tyskland ble tildelt Polen. Det ble også opprettet fristaten Danzig (Gdańsk).

2. Militære restriksjoner: Tyskland fikk begrense størrelsen på hæren sin til 100 000 soldater, og de ble forbudt å ha luftvåpen og stridsvogner. Marinekapasiteten ble også sterkt redusert.

3. Krigserstatninger: Tyskland ble pålagt å betale enorme krigserstatninger til de seirende nasjonene. Beløpet ble i utgangspunktet bestemt til 132 milliarder gullmark, som var en formidabel sum.

4. Krigsskuld: Tyskland måtte ta på seg "krigsskyld" gjennom artikkel 231, som påla dem ansvar for krigen. Dette var dypt ydmykende for den tyske befolkningen.

Konsekvenser:

• Versaillestraktaten skapte stor misnøye i Tyskland, der mange følte seg urettferdig behandlet. Den førte til politisk uro og bidro til fremveksten av nasjonalismen og radikale grupper, inkludert nazistene.

Hyperinflasjonen i Tyskland (1921-1923)

Bakgrunn:

• Etter første verdenskrig led Tyskland under de økonomiske konsekvensene av Versaillestraktaten, spesielt de byrdefulle krigserstatningene. Landet opplevde en dyp økonomisk krise og var avhengig av utenlandsk lån for å stabilisere økonomien.

Hyperinflasjonen:

1. Årsaker: For å betale krigserstatningene og opprettholde økonomiske forpliktelser begynte den tyske regjeringen å trykke mer penger, noe som resulterte i en kraftig devaluering av valutaen.

2. Kraftig prisstigning: Fra 1921 til 1923 opplevde Tyskland en ekstrem inflasjon, kjent som hyperinflasjon. Priser steg ukontrollert, og folk måtte bære store mengder penger for å kjøpe grunnleggende varer. For eksempel, i 1923 kunne prisen på et brød være flere billioner mark.

3. Sosiale konsekvenser: Hyperinflasjonen førte til økonomisk kaos, og mange mistet sparepengene sine. Den tyske middelklassen ble særlig hardt rammet. Sosial uro og misnøye vokste, og det førte til politisk ustabilitet.

4. Valutaen endres: I november 1923 innførte den tyske regjeringen en ny valuta, Rentenmark, og stabiliserte økonomien gjennom strenge tiltak. Dette bidro til å dempe inflasjonen, men ettervirkningen av hyperinflasjonen hadde allerede skapt dype sosiale og økonomiske sår.

Langsiktige konsekvenser:

• Den dype følelsen av ydmykelse og økonomisk nød bidro til den politiske oppgangen til Adolf Hitler og det nasjonalsosialistiske partiet. De utnyttet den utbredte misnøyen med Versaillestraktaten og hyperinflasjonen for å styrke sin makt i 1930-årene.