samf eksamen
AAP – Arbeidsavklaringspenger.
Økonomisk støtte fra staten til personer som på grunn av sykdom eller andre vanskeligheter strever med å komme tilbake i jobb etter en lang sykmeldingsperiode.
Absolutt fattigdom.
Å ikke være i stand til å dekke grunnleggende behov for mat, klær og bolig.
Absolutt fattigdomsgrense
Aktivitetsplan.
Den beskriver veien fram mot ny jobb eller konkretiserer hvordan den sykmeldte gradvis skal overta arbeidsoppgavene fra før sykdommen rammet.
Aktivitetsplikt.
Den sykmeldte skal prøve seg i arbeid gjennom hele sykefraværet, så lenge det er medisinsk forsvarlig.
Algoritmer.
Programmeringskoder som bestemmer hvilke innlegg som vises på brukernes sider på sosiale medier.
Allmenn stemmerett.
Stemmeretten er retten til å delta i politiske valg. Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrker eller inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det allmenn stemmerett.
Alminnelig arbeidstid.
Betegner en arbeidstid på 8 timer i døgnet og 40 timer i uka.
Arbeiderklasse.
En sosial klasse hvor de fleste er bønder, fiskere, håndverkere eller industriarbeidere.
Arbeidsavtale.
En avtale alle som har en jobb, har krav på. Den bør inneholde opplysninger om arbeidsoppgaver, arbeidstid og lønn.
Arbeidsinnvandrer.
Person som har rett til å arbeide eller søke arbeid i Norge.
Arbeidsledig.
En som er arbeidssøkende, men ikke har arbeid.
Arbeidslinja.
Et uttrykk vi bruker om et prinsipp som slår fast at lønnsarbeid er et gode og skal være det naturlige førstevalget for voksne innbyggere i Norge. Ulike typer velferdsordninger skal ha som mål å hjelpe flest mulig ut i arbeid.
Arbeidsmiljøloven.
En lov som skal sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle som er i arbeid. Loven slår fast at ingen skal utsettes for fysisk risiko på arbeidsplassen. Medbestemmelse, trivsel og god kommunikasjon er tegn på et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsmoral.
God arbeidsmoral er et uttrykk vi bruker når man etter beste evne utfører et arbeid av høy kvalitet, viser respekt og omtanke for kolleger, og tar godt vare på maskiner og annet utstyr.
Arbeidsstyrken.
En fellesbetegnelse som omfatter alle som enten har arbeid, eller som aktivt søker arbeid.
Arbeidstilsynet.
Offentlig etat som gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven og kontrollerer at loven blir fulgt opp ute i bedriftene.
Arrangert ekteskap.
Giftermål som er foreslått av andre, men som begge parter godtar av egen fri vilje.
Assistert befruktning.
Å bli gravid på en annen måte enn ved samleie.
Asylsøker.
En person som flykter til et annet land enn sitt eget og søker om beskyttelse og oppholdstillatelse, uten å være juridisk anerkjent som flyktning.
Attest.
Et skriv som foteller om når du har arbeidet i en bedrift, og hva slags arbeid som er utført.
Barnefattigdom.
Barn som lever i familier som over tid har lave inntekter.
Beslutningsprosess.
De ulike stegene som må tas for å komme fram til en beslutning.
Betalingsanmerkning.
En registrering som gjør at en som ikke har betalt regninger, kan få problemer med å få lån eller å kjøpe varer og tjenester som ikke betales kontant.
Bevilgende makt.
Retten til å bevilge penger til statens oppgaver, dvs. å gi landet et statsbudsjett. I Norge er det regjeringen som utarbeider forslag til statsbudsjett, men det er bare Stortinget som kan vedta dette budsjettet. Den bevilgende makten ligger derfor hos Stortinget.
Bifile.
Personer som blir tiltrukket av både kvinner og menn.
BigData.
Det er millioner av små digitale spor som kan skape et detaljert bilde av hvem du er, hva du gjør, hva du liker, og hva du tror på.
Blasfemi.
Å krenke andres religiøse følelser.
Borgerkrig.
Væpnet konflikt mellom befolkningsgrupper innenfor et land eller mellom myndighetene i landet og én eller flere befolkningsgrupper.
Borgerlig parti.
Samlebetegnelse som brukes om alle partier som ikke tilhører den sosialistiske siden i politikken.
Borgerlønn.
En ordning der alle voksne innbyggere får en sum fra staten uten å måtte arbeide. Summen skal erstatte trygder og annen økonomisk støtte fra staten, og dekke de mest grunnleggende behovene et menneske har for å leve. Resten av inntektene skal hver enkelt innbygger sørge for selv.Side 317
Bostipend fra Lånekassen.
Denne typen stipend gis til dem som bor mer enn fire mil unna foreldrene eller har mer enn tre timer reisevei fra hjemstedet til skolen.
Bruttolønn.
Lønn før skatt er trukket fra.
BSU
(Boligsparing for ungdom). Ordning som gjør at unge får skattefordeler ved å spare til egen bolig.
Budsjett.
Oversikt som viser planlagte utgifter og inntekter i en periode.
Byrde.
Noe som myndighetene pålegger oss å gjøre, for eksempel å betale skatt eller avtjene verneplikten.
Bærekraftig utvikling.
En utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov.
Clickbaits.
Sensasjonell overskrifter på nettet eller i sosiale medier laget for å frist leserne til å klikke på lenken.
Dagpenger.
Arbeidsledighetstrygd, den økonomiske støtten den arbeidsledige får fra staten.
Dagsordenfunksjon.
Betegnelse på massemedienes evne til å få politikernes oppmerksomhet om ulike saker, og å få dem til å ta sakene opp til behandling
Definisjonsmakt.
Evne til å påvirke andres tanker, følelser og verdier.
Delkultur.
Livsstil og væremåte som skiller en gruppe mennesker fra flertallet i samfunnet (hovedkulturen).
Demokrati.
Ordet demokrati betyr folkestyre. De viktigste kjennetegnene på et demokrati er at de politiske myndighetene er valgt av folket (folkesuverenitetsprinsippet) og at alle myndige samfunnsmedlemmer har de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen og delta i det politiske livet (politisk likhet). Vanligvis inkluderer demokratibegrepet også respekt for menneskerettighetene, respekt for mangfold (pluralisme), beskyttelse av mindretallets rettigheter, retten til et privatliv, og rettssikkerhet.
Den europeiske menneskerettskonvensjon.
En internasjonal avtale inngått av de 47 medlemslandene i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. En egen domstol kan dømme stater som bryter konvensjonen. Dette skiller den fra FN-konvensjonene.
Den fjerde statsmakt.
Et uttrykk som ofte brukes om massemedienes politiske rolle i samfunnet. Uttrykket viser til maktfordelingsprinsippet, som sier at statens makt skal deles mellom nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolene. I dette perspektivet er massemedienes oppgave å kontrollere at de andre statsmaktene ikke misbruker makten sin.
Den nordiske modellen.
En betegnelse som brukes om de nordiske landenes måte å organisere arbeids- og samfunnslivet på, der samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere fører til trygghet og forutsigbarhet. En velferdsstat der trygder og pensjoner dekkes av skatteinntekter, der de aller fleste voksne er i arbeid, der det er stor grad av likestilling, og utdanning er gratis, er også viktige kjennetegn på den nordiske modellen.
Departement.
En stab av fast ansatte fagfolk som skal hjelpe statsrådene med å utføre oppgavene sine. Departementene har ansvaret for hver sine saksfelt, for eksempel utdanning, utenrikspolitikk, osv.
Deterministisk årsakssammenheng.
En årsakssammenheng som er slik at samme årsak alltid gir samme virkning.
Dialogmøter.
Der den sykmeldte, bedriften og representanten fra NAV samarbeider om å legge en plan for tilbakeføring til arbeid.
Digitalt spor.
Spor du legger igjen etter deg når du gjør noe aktivt på sosiale medier.
Diktatur.
Politisk system der makten er samlet hos én person eller hos en gruppe mennesker som ikke har kommet til makten gjennom frie valg.
Diplomati.
Det en stat gjør for å fremme sine interesser overfor andre land på fredelige vis, det vil si uten bruk av krig og vold.
Direkte demokrati.
Demokratisk styreform der folket deltar i de politiske diskusjonene og beslutningene. Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati.
Dømmende makt.
Domstolene som dømmer etter lovene Stortinget vedtar.
Egenkapital.
Penger som er spart opp på forhånd, og som kan gi grunnlag for boliglån.Side 318
Egenmelding.
Alle arbeidstakere i Norge har rett til å «sykmelde seg selv» opptil tre dager av gangen fire ganger i løpet av ett år.
Ekkokammer.
Et ord som ofte brukes om kommunikasjonen i sosiale medier, der informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket. I et ekkokammer finner vi stort sett informasjon som bekrefter oppfatningene våre, og vi får sjelden utfordret egne synspunkter.
Eksotisk.
Noe som er annerledes og spennende, knyttet til kultur.
Eksport.
Varer som selges og sendes ut av landet.
Ekstern varsling.
Å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til Arbeidstilsynet eller mediene.
Ekstrem fattigdom.
Brukes om livssituasjonen til mennesker som må greie seg med mindre enn 1,9 amerikanske dollar om dagen for å leve. Denne grensa er definert av FN og tar hensyn til at prisnivået på de varene man trenger, varierer fra land til land.
Ekteskap.
Lovregulert samliv mellom to personer inngått ved vielse som kan være kirkelig, borgerlig eller i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn.
Ekteskapsloven.
En lov som gir regler for hvem som kan gifte seg i Norge.
Elite.
Et ord som brukes på mange ulike måter, men som oftest brukes som betegnelse på mennesker som på ulike måter har makt i samfunnet.
Engangsstønad.
Nybakte foreldre uten rett til betalt permisjon får en engangsutbetaling når de får barn.
Enslig.
Voksen person som bor alene.
Etikk.
Læren om rett og galt.
Etisk dilemma.
Etikk er læren om rett og galt. Et etisk dilemma oppstår når du er i sterk tvil om hva som er det rette å gjøre. Det føles ofte som om det uansett blir galt, men du må velge det som blir «minst» galt, totalt sett.
Etnisk gruppe.
En gruppe mennesker som har viktige felles kjennetegn, for eksempel språk, tradisjoner og historie.
Etnisk minoritet.
En etnisk gruppe som er i mindretall i et land.
Etnosentrisk.
Betegnelse for en tenkemåte der man setter sin egen kultur i sentrum og bruker sine egne verdier, ideer og vaner som målestokk for alle andre.
Fagforening.
En sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag. Fagforeningens viktigste oppgave er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår.
Falske nyheter.
Bevisst feilaktige og villedende historier som spres i nyhetskanaler og sosiale medier.
Familiegjenforening.
Ordning som gir ektefelle og barn til en person som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge, rett til å bosette seg i Norge.
Fellesgode.
Et gode eller en tjeneste som er tilgjengelig for alle.
Flertallstyranni.
Et samfunn der flertallet gjentatte ganger tar beslutninger som strider mot minoritetsgruppers grunnleggende interesser.
Flytsonen.
Når forventninger og krav verken er for store eller for små.
FNs bærekraftmål.
Et sett av mål for bærekraftig utvikling fram mot år 2030. Bærekraftmålene ble vedtatt av FN i 2016 og består av 17 hovedmål og 169 delmål.
Folkesuverenitet.
Betegnelse for at den politiske makten ligger hos folket.
Forbrukslån.
Kortsiktige lån hvor en person låner et beløp til en svært høy rente.
Fordommer.
Bastante meninger og oppfatninger som gjør at vi dømmer andre mennesker uten å undersøke om det er rettferdig.
Foreldrepenger.
Lovfestet rett til permisjon med lønn når man får barn.
Forhandlingsfamilien.
En familie der de voksne ikke er alene om å bestemme.
Formelle normer.
Skrevne lover og regler som er bindende for medlemmene av et samfunn. Norges lover er et eksempel.
Fornorskingspolitikk.
Betegnelse på den politikken som den norske staten i over hundre år førte overfor samene i Norge for å utslette den samiske kulturen og gjøre samene norske i ett og alt.
Fornybar ressurs.
Naturressurser som dannes på nytt i naturen og som kan brukes uten å bli brukt opp, for eksempel vind og vann.
Fossile brensler.
Energikilder som kull, olje og gass.Side 319
Frikort.
Et skattekort som gir alle mulighet til å tjene et visst beløp uten å betale skatt.
Funksjonstapping av familien.
Uttrykk som brukes når familiemedlemmer får stadig nye behov dekket via storsamfunnet. To eksempler: Barnehagen har ansvaret for barna på dagtid, og sykehjemmet tar seg av pleietrengende eldre.
Fysisk arbeidsmiljø.
Maskiner og utstyr på arbeidsplassen.
Fysisk mobbing.
Vold og forfølgelse som gjentas og foregår over tid.
Generasjonsmobilitet.
Uttrykk vi bruker når barna tar betydelig mer utdanning enn foreldrene.
Globalisering.
Stadig økende flyt av varer, mennesker, penger, informasjon og ideer over landegrensene. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser som bidrar til å redusere betydningen av geografisk avstand, og som skaper økende samhandling og avhengighet mellom verdens folk og stater.
God helse.
Å være frisk, i rimelig god fysisk form og ha det godt med seg selv og andre mennesker.
Goder.
Betegnelse vi bruker om varer og tjenester som tilfredsstiller et behov, noe vi ønsker og gjerne vil ha, for eksempel trygder og gratis skole.
Gradert sykmelding.
Den som er syk, er ikke 100 prosent sykmeldt, men kan arbeide for eksempel noen timer om dagen. Arbeidsoppgavene skal tilrettelegges slik at gradert (delvis) sykmelding kan være et alternativ.
Grunnstipend fra Lånekassen.
Økonomisk støtte til elever i videregående skole. Denne typen stipend gis til elever som kommer fra familier som ikke har høye inntekter.
Handelsboikott.
Når et land stopper handelen med et annet land som et uttrykk for protest, kalles det handelsboikott. Målet er å påføre motparten et økonomisk tap eller forsøke å presse motparten til å endre atferd.
Handlingsrom.
De mulighetene du har til å ta valg.
Hatefulle ytringer.
Ytringer som er klart krenkende mot enkeltpersoner eller grupper.
Heterofil.
En person som blir seksuelt tiltrukket av en person med et annet kjønn.
Hjemmesitter.
Betegnelse brukt på dem som ikke deltar i et politisk valg, selv om de har stemmerett.
Holdningsendring.
Når en norm er betydelig endret over tid og etter hvert godtatt av de fleste.
Homofil.
En person som blir seksuelt tiltrukket av en person med samme kjønn.
Homogent.
Begrepet homogent brukes vanligvis til å beskrive noe som er sammensatt av relativt like deler. Et homogent samfunn er derfor et samfunn der medlemmene har mange og klare fellestrekk.
Hovedkultur.
Den dominerende kulturen i et samfunn.
Høring.
Før et lovforslag blir sendt til Stortinget for endelig behandling, får aktuelle fagfolk, myndigheter og de gruppene som forslaget gjelder, mulighet til å komme med innspill til lovforslaget. Dette kalles å sende et lovforslag på høring, eller en høringsrunde.
Høyresida i politikken.
Brukes om de ikke-sosialistiske eller borgerlige partiene.
IA-avtalen.
Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om å forebygge sykefravær, hindre utstøting av arbeidslivet og få flere i arbeid.
Identitetsfellesskap.
En følelse av samhørighet blant en gruppe mennesker som mener de har noe til felles som skiller dem fra andre.
Identitetsfortelling.
Hendelser og erfaringer som har formet deg til den du er.
Ideologi.
Et helhetlig tankesett om hva som er et godt samfunn, hvordan vi skal skape et slikt samfunn, og hvordan samfunnet skal styres.
Ikke-demokratisk.
Land som ikke respekterer innbyggernes rettigheter, for eksempel et diktatur.
Ikke-fornybare ressurser.
Naturresurser som er lagret i naturen og som ikke fornyes. Om ressursen brukes, vil den derfor kunne gå tom. Ulike mineraler og fossile brensler som olje og gass er eksempler på det.
Import.
Kjøp og innføring av varer fra utlandet.
Indirekte demokrati.
Demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger, er valgt av folket. Indirekte demokrati kalles ofte også representativt demokrati.
Influenser.
En som bruker nyhetsmedier og sosiale medier for å selge et produkt eller påvirke holdninger og handlinger hos lesere og tilhengere.
Informasjonsfrihet.
Friheten til å motta andres ytringer.
Inhabil.
Å være inhabil vil si at det kan være grunn til å tro at for eksempel et regjeringsmedlem ikke vil kunne være upartisk i en sak. Det kan skyldes at regjeringsmedlemmet har egne økonomiske interesser i saken det gjelder, eller har et nært forhold til andre som har det. Når noen erklærer seg inhabil, vil behandlingen av saken bli overlatt til andre.Side 320
Inntekt.
For de fleste er lønn fra utført arbeid den største delen av inntekten. Men inntekt er også det som kommer i tillegg til eller i stedet for lønn, for eksempel det man tjener på aksjer, eller uførepensjon. Alderspensjon og barnetrygd regnes som inntekt.
Innvandrer.
En person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge.
Innvandrerdrivet.
Hvor barn av innvandrere tar en lengre utdanning enn foreldrene fordi de har andre muligheter enn dem.
Innvandringsstopp.
Vedtak gjort i Stortinget i 1975 der det settes svært strenge betingelser for at innvandrere skal kunne bosette seg i Norge.
Integrering.
Politikk som har som mål at innvandrerne skal delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha mulighet til å beholde viktige sider ved sin kultur.
Intern varsling.
Når en ansatt varsler og får fagforeningen til å ta en kritikkverdig sak opp med ledelsen.
Internasjonale avtaler.
Avtaler mellom stater for å forhindre krig eller løse felles problemer.
Internasjonale organisasjoner.
Organisasjoner som har verdens stater som medlemmer, f.eks. FN, som jobber for fred, menneskerettigheter, bekjempelse av fattigdom og løsning på klimautfordringer.
Introduksjonsprogram.
Et fulltidstilbud til innvandrere som foregår over to år, og som gir grunnleggende norskopplæring, arbeidstrening og kunnskap om det norske samfunnet.
Jordas overforbruksdag.
Den dagen hvert år da verdenssamfunnet har brukt opp alle ressuser jorda klarer å fornye i løpet av et år.
Kabinettsspørsmål.
Når regjeringen forteller Stortinget at den vil gå av dersom den ikke får flertall for et bestemt forslag, kalles det å reise kabinettsspørsmål. Kabinettsspørsmål er med andre ord et pressmiddel som regjeringen i enkelte situasjoner kan bruke for å få viljen sin igjennom. Men dersom flertallet i Stortinget ønsker en ny regjering og ikke stemmer slik regjeringen ønsker, må regjeringen gå av.
Karbonsamfunn.
Et samfunn der kull, olje eller gass er de viktigste energikildene.
Karensdag.
En betegnelse på dag/dager i starten av en sykmeldingsperiode da den sykmeldte ikke får lønn. I Norge får vi full lønn fra første dag vi er sykmeldte.
Karrieremobilitet.
Uttrykk vi bruker når en person jobber seg opp og fram i arbeidslivet.
Kjernefamilie.
Familie som består av én eller to foreldre og barn.
Kjønnsbekreftende behandling.
En behanding med hormoner og eller operasjon som gjør at en person får en kropp og et utseende som passer med egen opplevelse av kjønn.
Kjønnsrolle(r).
Summen av forventninger som rettes mot oss fordi vi er gutter/menn eller jenter/kvinner.
Klassereise.
Å bevege seg fra en sosial klasse til en annen, ofte ved å ta lengre utdanning enn foreldrene.
Klasseskille.
I et samfunn med store klasseskiller er det betydelige forskjeller i inntekter og levekår mellom rike og fattige grupper i befolkningen.
Klimakonvensjonen.
En avtale om internasjonalt samarbeid mot menneskeskapte klimaendringer.
Koalisjonsregjering.
Regjering som er dannet med utgangspunkt i to eller flere partier som er blitt enige om å styre sammen.
Kollektivt.
Å gjøre noe kollektivt vil si å samarbeide om noe eller å gjøre noe sammen.
Kommunisme.
En ideologi som beskriver et samfunn uten privat eiendomsrett, der alle verdiene tilhører fellesskapet. Ifølge kommunismen kan et slikt samfunn bare skapes ved at arbeiderklassen tar makten gjennom en revolusjon. De ønsker også at samfunnet skal bli styrt av et eneveldig parti og ikke gjennom frie valg og demokratiske beslutninger.
Kompromiss.
En beslutning der ingen får det helt slik de selv vil, men alle parter får noe.
Konservatisme.
En ideologi som legger vekt på at samfunnet må utvikle seg gradvis og på en slik måte at vi tar vare på tradisjoner og verdier. Konservative partier hevder at den private eiendomsretten er en forutsetning for demokrati og frihet. De legger også stor vekt på individets eget ansvar for å klare seg i samfunnet.
Kontrollerende makt.
Stortinget skal påse at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som Stortinget har vedtatt, for eksempel at lovvedtak blir iverksatt slik Stortinget ønsker, og at midlene i statsbudsjettet brukes slik det er blitt bestemt. Vi sier at Stortinget har makt til å kontrollere regjeringen.Side 321
Kontrollfunksjon.
Et uttrykk som viser til den rollen som massemediene har når det gjelder å kontrollere at myndighetene ikke misbruker makten sin.
Konvensjon.
Rettslig bindende avtale mellom stater; en del av de internasjonale avtaleverket som gjelder mellom stater (folkeretten).
Kredittkort.
Bankkort der avtalen med banken er at man kan bruke et visst beløp uten at man har pengene – som et lån. Rentene på et kredittkort er høyere enn på mange andre lån.
Krig.
Væpnet konflikt med et mål om å tilintetgjøre motstanderen eller tvinge motparten til å adlyde.
Krysspress.
En situasjon der en person stilles overfor motstridende forventninger fra forskjellige kanter.
Kultur.
De verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe forandret form.
Kulturell globalisering.
Et aspekt ved den mer generelle globaliseringen hvor ulike kulturelle uttrykksformer som musikk, film, moter og matretter blir spredd mellom ulike verdenshjørner.
Kulturrelativistisk.
Betegnelse for en tenkemåte der man ser på alle kulturer som forskjellige, men likeverdige. Målet er å se kulturen «innenfra», og forstå hvorfor menneskene handler som de gjør.
Kunstig intelligens (KI).
Roboter er forhåndsprogrammerte til å utføre handlinger, men med kunstig intelligens kan roboten nærmest «tenke selv» fordi den er så avansert programmert at den gradvis kan lære opp seg selv.
Langtidsledig.
En som har vært arbeidsledig i mer enn seks måneder.
Legitimitet.
Et uttrykk for at folket opplever det som rett at staten skal styre og om nødvendig bruke makt for å sikre at lovene ikke brytes.
Levestandard.
En persons levestandard avgjøres av tilgangen til penger. Høy levestandard er et uttrykk vi bruker når en person har gode inntekster, og dermed råd til å kjøpe en rekke varer og tjenester.
LHBTI.
Samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønns-personer.
Liberalisme.
En ideologi som legge særlig stor vekt på individets frihet. Liberalistene er opptatt av å begrense statens makt og beskytte det frie markedet mot innblanding fra politikerne. De mener derfor at samfunnet må godta sosial ulikhet, selv om mange liberalistiske partier også går inn for at staten skal hjelpe dem som trenger det mest.
Liberalt demokrati.
Et folkestyre som bygger på demokratiske verdier som respekt for menneskerettighetene, respekt for mangfold (pluralisme), beskyttelse av mindretallets rettigheter, retten til et privatliv, og rettssikkerhet.
Likekjønnet ekteskap.
Når to med samme kjønn er gift.
Likestillingsloven.
En lov som sikrer kvinner og menn like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid.
Likestilt samfunn.
Samfunn der alle har like muligheter til å skape et godt liv for seg selv.
Lineær økonomi.
Begrepet beskriver et samfunn der varer kastes etter bruk, og ressursene som er blitt brukt til å framstille varen, ikke tas vare på.
Livskvalitet.
Det å kjenne at man lever et meningsfylt liv.
Livsmestring.
Å møte hverdagens utfordringer uten å gi opp.
Lobbyvirksomhet.
Å ta direkte kontakt med politikere for å påvirke deres beslutninger. Et annet ord for dette er korridorpolitikk, dvs. å arbeide i korridorene på Stortinget og i andre viktige politiske forsamlinger for å vinne fram med bestemte politiske synspunkter.
Lokalt selvstyre.
Innebærer at saker som bare angår den enkelte kommune og det enkelte fylke, skal avgjøres av lokalt folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, men innenfor de rammene som staten setter.
Lokalvalg.
Valg på representanter til kommunestyrene, bystyrene og fylkestingene, dvs. de lokale folkevalgte forsamlingene. I Norge holdes det lokalvalg hvert fjerde år og alltid to år etter siste stortingsvalg.
Lovgivende makt.
Retten til å vedta lover for et land. I Norge er det Stortinget som har den lovgivende makten. Forslagene til nye lover blir som oftest utarbeidet av regjeringen, men det er bare Stortinget som kan vedta dem.
Lønn.
Penger man får for å utføre et arbeid.Side 322
Makt.
Evne til å få andre til å handle annerledes enn de ville ha gjort om de fikk bestemme selv.
Maktfordelingsprinsipp.
Et prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende (Stortinget), en utøvende (regjeringen) og en dømmende (domstolene). Dette skal hindre maktmisbruk.
Maktmonopol.
Det at staten er den eneste i samfunnet som kan bruke politimyndighet til å få innbyggerne til å handle på bestemte måter, omtales ofte som et maktmonopol.
Mandatfordeling.
Fordelingen av plassene i Stortinget mellom de ulike partiene. I et parlamentarisk system som det norske, er det mandatfordelingen på Stortinget som avgjør hvilket parti eller gruppe av partier som får danne regjering.
Materielle verdier.
Ting vi trenger for å overleve og ha det godt og trygt, for eksempel mat, et sted å bo og klær.
Medborgerskap.
Et forhold mellom samfunnet og den enkelte, kjennetegnet ved en følelse av tilhørighet og aktiv deltakelse.
Mellommenneskelige verdier.
Det som har betydning for at mennesker skal leve godt sammen, for eksempel omsorg og respekt.
Menneskerettighetene.
Omfatter både rettigheter og friheter vi har som mennesker. I det ligger en forutsetning at alle har samme verdi.
#metoo.
Å varsle om kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering og maktmisbruk.
Middelklasse.
En sosial klasse hvor de fleste har lang utdanning og teoretisk kunnskap.
Mindretallsregjering.
Regjering som er dannet av ett parti eller en koalisjon av flere partier som ikke har et flertall av representantene i Stortinget. Mindretallsregjeringer dannes når mandatfordelingen i Stortinget er slik at det ikke lar seg gjøre å danne en flertallsregjering.
Minstelønn.
Regler som bestemmer en nedre grense for lønn.
Mistillitsforslag.
Forslag som reises i Stortinget om mistillit til regjeringen. Begrunnelsen for et mistillitsforslag kan for eksempel være at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Dersom det blir flertall for et mistillitsforslag, må regjeringen gå av.
Mobbing.
Gjentatt fysisk eller psykisk plaging rettet mot en som har vansker med å forsvare seg.
Motkultur.
En kultur som utfordrer hovedkulturen og viser en alternativ måte å leve og tenke på.
Nasjonalisme.
En ideologi eller et samfunnssyn som legger særlig sterk vekt på at et folk har rett til å styre seg selv innenfor sin egen stats grenser.
NAV.
En forkorting for Arbeids- og velferdsforvaltningen. NAV registrerer arbeidsledige og setter i gang tiltak som kan få arbeidsledige ut i arbeid. Å utbetale trygdeytelser og behandle søknader om sosialhjelp er andre oppgaver NAV har.
Negative sanksjoner.
Ulike former for straffereaksjoner, for eksempel fengsel, bøter eller nedsatt ordenskarakter.
Negativt selvbilde.
Når et menneske har en kritisk og negativ opplevelse av seg selv.
Nettolønn.
Lønn etter at skatt er blitt trukket fra, det du får utbetalt.
Normendrer.
En person (eller gruppe) som er i stand til å endre normer fordi vedkommende har innflytelse og blir lyttet til av mange.
Normer.
Skrevne og uskrevne regler for rett og galt, hva vi bør eller ikke bør gjøre og hvordan det forventes at vi oppfører oss.
Nyåndelighet.
Tanker og ideer fra buddhisme og hinduisme som blandes med den vestlige virkelighetsoppfatningen.
Nærhetsprinsippet.
Et viktig prinsipp i det lokale selvstyret som innebærer at oppgaver og beslutninger skal ligge så nær dem det gjelder, som mulig.
Objektivt.
Noe som så langt det er mulig, er upartisk og bygger på fakta.
Offentlig samtale.
Meningsutvekslingene som foregår i massemediene, på internett og der mange mennesker er samlet.
Offentlige overføringer.
Når staten gir penger til privatpersoner eller bedrifter, kalles det offentlige overføringer. Trygder og støtte til næringslivet er eksempler på det.
Oljelobbyen.
En interessegruppe som kjemper for interessene til oljenæringen.
Omfordelingspolitikk.
Betegnelse på en politikk der staten tar inn penger gjennom skatte- og avgiftssystemet og fører disse midlene tilbake til samfunnet i form av tjenester og offentlige overføringer. På denne måten kan staten i noen grad omfordele de økonomiske midlene mellom ulike grupper i samfunnet.Side 323
Opphopning av goder.
Når ett gode fører flere goder med seg. Høy inntekt er et gode som gjør at man kan kjøpe mange andre goder, for eksempel sunnere og dyrere mat, stort hus i et godt bomiljø, ny og trygg bil og spennende feriereiser.
Opposisjon.
De partiene på Stortinget som ikke er i regjering, utgjør opposisjonen.
Overnasjonalitet.
Brukes om en internasjonal organisasjon som har fått myndighet til å fatte beslutninger som er bindende for de statene som er medlemmer. For eksempel har EU overnasjonal myndighet på noen områder.
Overtid.
Å arbeide utover alminnelig arbeidstid.
Parlamentarisk situasjon.
Betegnelse på mandatfordelingen på Stortinget mellom de partiene som er i regjeringsposisjon, og de som er i opposisjon til den sittende regjeringen.
Parlamentarisk system.
Politisk system der regjeringen må ha stortingsflertallets tillit for å kunne styre. Dersom regjeringen får Stortinget mot seg i en avstemning om mistillit til regjeringen (et mistillitsforslag), må den gå av.
Periferi.
En betegnelse som ofte benyttes om områder av landet som ligger langt fra hovedstaden og de største byene.
Personlig identitet.
Det som gjør deg forskjellig fra alle andre.
Personopplysningsloven.
En lov som bestemmer hvordan opplysninger om enkeltpersoner skal behandles. Loven bestemmer hvem som har lov til å samle inn slike opplysninger, og hvordan opplysningene skal behandles. Den beskriver også rettighetene til de personene som opplysningene gjelder.
Pluralistisk samfunn.
Samfunn der ulike samfunnsgrupper har muligheter til å kjempe for synspunktene sine, og der diskusjon og meningsmangfold blir sett på som noe positivet.
Polarisering.
En situasjon der avstanden mellom partiene blir større, og der de partiene som står lengst fra hverandre, får økt oppslutning.
Politisk beslutning.
En beslutning fattet av en politisk forsamling som alle må rette seg etter.
Politisk likhet.
Betegnelsen innebærer at alle voksne samfunnsmedlemmer har de samme formelle mulighetene til å påvirke politiske beslutninger. Lik og allmenn stemmerett er derfor viktig for å oppnå politisk likhet.
Politisk skillelinje.
En grunnleggende og varig motsetning i samfunnet som deler velgerne inn i forholdsvis stabile grupper. Enkeltsaker i politikken kan ofte knyttes til en av de grunnleggende skillelinjene.
Politiske aksjoner.
Ulike former for markeringer og protester som benyttes for å skape oppmerksomhet om de politiske sakene en kjemper for. Dette kan for eksempel være underskriftskampanjer, demonstrasjoner, politiske streiker o.l.
Politiske organer.
Det er her politiske beslutninger blir tatt, og som alle innbyggerne i et geografisk område må rette seg etter.
Populisme.
Et samfunnssyn eller en holdning som uttrykker skepsis og mistillit til den etablerte politiske eliten, og som mener at politiske beslutninger bør bygge på den sunne fornuften til folk flest.
Positive sanksjoner.
Ulike former for belønninger, for eksempel ros, lønnsøkning eller et oppmuntrende blikk.
Positivt selvbilde.
Når et menneske har en positiv opplevelse av seg selv.
Postfaktuelt samfunn.
Et samfunn der meningsutvekslingen ikke bygger på fakta, og der følelsene bestemmer hva den enkelte velger å tro på.
Pressestøtte.
En ordning der aviser mottar økonomisk støtte fra staten for å sikre at det finnes flere aviser i alle deler av landet.
Primærsosialisering.
Den grunnleggende sosialiseringen i samfunnet som først og fremst foregår i familien. I dagligtalen omtales dette vanligvis som oppdragelse.
Problemstilling.
Et konkret spørsmål som forskningsprosessen skal gi svar på
Psykisk mobbing.
Å systematisk krenke, overse eller forbigå mennesker.
Psykososialt arbeidsmiljø.
Handler om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass.
Purring på regning.
Varsel om at en regning ikke er betalt, og må betales snarest.
Rasisme.
Opprinnelig ble begrepet rasisme brukt om en lære som hevdet at menneskene kunne deles inn i raser basert på biologiske kjennetegn. Knyttet til dette var også en oppfatning om at enkelte raser var overlegne andre. I dag brukes rasisme mer generelt om holdninger og handlinger som gir uttrykk for sterkt negative holdninger overfor andre etniske grupper.
Regnskap.
Oversikt som viser hva man har brukt penger på i en periode.Side 324
Relativ fattigdom.
Å ikke ha nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. Begrepet beskriver mennesker som er fattige sammenliknet med de fleste andre i det samme landet.
Relativ fattigdom.
Å ikke ha nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i. Begrepet tar hensyn til at det å leve et fullverdig liv avhenger av hvilke muligheter man har sammenliknet med andre.
Religionsfrihet.
Det innebærer retten til å praktisere sin egen tro og at ulike trosretninger er likeverdige.
Renter på lån.
Den summen penger banken tar for å låne deg et beløp.
Representativt demokrati.
Demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger, er valgt av folket.
Representativt utvalg.
Personer som er valgt ut fra en større befolkningsgruppe på en slik måte at andelen av for eksempel ulike aldersgrupper er den samme i utvalget som i befolkningen.
Ressurser.
Kilde til forsyninger som kan brukes til å skape goder eller nytte.
Rettslig inkasso.
Ordning der det offentlige krever inn penger for regninger som ikke er betalt.
Rettssikkerhet.
Den enkelte innbyggers garanti for at han eller hun ikke blir dømt uten lov og dom. Dette gir beskyttelse mot maktovergrep fra myndighetene.
Rettsstat.
En stat der domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og der ingen skal kunne settes i fengsel eller straffes uten å ha fått prøvd saken sin for en domstol.
Revitalisering.
Ordet betyr «å gi nytt liv» og kan for eksempel brukes om tradisjonelle kulturelle kjennetegn som blomstrer opp og gir nytt liv til kulturen. Bunad er et plagg som blir stadig mer populært, den er revitalisert hvis vi sammenlikner med 1970-årene.
Robot.
En datastyrt enhet som utfører handlinger ut fra forhåndsprogrammerte regler.
Rolle.
Et sett med forventninger knyttet til en situasjon eller en posisjon. Lærerrollen og elevrollen er to eksempler.
Rollekonflikt.
En situasjon der en person fyller flere roller samtidig, og forventningene til de ulike rollene kommer i konflikt med hverandre.
Rollemodell.
Voksne eller andre personer som barn tar etter eller lærer av.
Rådgivende myndighet.
Sametinget i Norge har rådgivende myndighet overfor det norske Stortinget. Det betyr at Sametinget ikke kan vedta sine egne lover, men har rett til å bli hørt når det vedtas lover og gjøres vedtak som er viktige for samene i Norge.
Samboerforhold.
To voksne som lever sammen i et parforhold uten å være gift.
Samboerkontrakt.
En kontrakt som sier noe om hvem som eier hva ved et eventuelt brudd mellom to som bor sammen.
Sametingsvalg.
Valg av representanter til Sametinget, samenes folkevalgte forsamling. Det holdes sametingsvalg hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget.
Samfunn.
En gruppe mennesker som lever sammen, og som har en opplevelse av fellesskap over tid, gjerne knyttet til et geografisk område.
Sanksjoner.
Alle typer reaksjoner på menneskers oppførsel og handlinger.
Sanksjoner.
Ulike former for reaksjoner og tilbakemeldinger på menneskers oppførsel eller handlinger.
Scenenekt.
En situasjon der man nekter å slippe til kontroversielle og ekstreme stemmer i den offentlige debatten.
Seksualmoral.
Uformelle og formelle regler som gjelder for seksuell atferd.
Seksuell legning.
Et uttrykk som forteller hvilket kjønn et menneske blir seksuelt tiltrukket av.
Seksuell trakassering.
Et uttrykk vi bruker om uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som plagsom og krenkende.
Seksuelle overgrep.
Blotting, beføling og voldtekt er eksempler på dette.
Sekularisering.
Betegnelse på en utvikling der religionen etter hvert slutter å spille en dominerende rolle i menneskenes liv og i samfunnslivet ellers. Religionen blir mer privat.
Sekundærsosialisering.
Den delen av sosialiseringen som foregår i blant annet skolen og yrkeslivet, og som handler om å tilegne seg de ferdighetene som skal til for å fylle bestemte roller.
Selvbestemt seksualitet.
Det innebærer at du bestemmer selv når, om og med hvem du vil ha seksuelle opplevelser.
Sensur.
Forbud mot visse typer ytringer av politiske eller moralske grunner, for eksempel når myndighetene kontrollerer hva som skrives i aviser, eller vises på tv.Side 325
Sentrum.
En betegnelse som ofte benyttes om hovedstaden og de delene av landet som ligger nær hovedstaden.
Sentrumspartier.
Partiene som ligger mellom høyresida og venstresida i politikken.
Sikkerhetsrådet.
FNs viktigste organ, som skal løse konflikter og forhindre krig. Sikkerhetsrådet fatter vedtak som er bindende for alle medlemslandene. Rådet har 15 medlemmer, hvorav fem faste – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina.
Sirkulær økonomi.
Begrepet beskriver et samfunn der produksjon og forbruk er organisert på en slik måte at ressursene gjenbrukes og tas vare på.
Sivil ulydighet.
Politiske aksjoner der aksjonistene bevisst bryter loven uten å bruke vold, enten for å forhindre at en politisk avgjørelse blir satt ut i livet, eller for å skape oppmerksomhet om et politisk synspunkt. Et eksempel på sivil ulydighet er når aksjonister hindrer noen i å utføre et arbeid.
Sivile og politiske rettigheter.
Regler som skal sikre menneskene mot overgrep fra myndighetene i sitt eget land.
Skattekort.
Forteller hvor mye skatt du skal betale av all inntekt du har.
Slacktivisme.
Det å trykke «like» på Facebook eller delta i en protestgruppe er en uforpliktende aktivitet som betyr lite for saken det gjelder, og for den som deltar.
Sosial dumping.
Uttrykk brukt når utenlandsk arbeidskraft får dårligere arbeidsvilkår (langt lavere lønn, dårligere boforhold, osv.) enn det som gjelder for norske arbeidstakere.
Sosial identitet.
Din tilknytning og tilhørighet til ulike grupper mennesker.
Sosial likhet.
I et samfunn preget av sosial likhet er det ikke for stor forskjell mellom rik og fattig. Gratis helsestell og utdanning og lønn ved sykdom er faktorer som fremmer sosial likhet i Norge.
Sosial mobilitet.
Mulighetene en person har til å bevege seg på den sosiale rangstigen. «Komme seg opp og fram i verden» er et uttrykk vi bruker om for eksempel en som har hatt en vanskelig barndom, men likevel har tatt en krevende utdanning og endt opp som partileder eller storingsrepresentant.
Sosial ulikhet.
Et samfunn der forskjellen mellom rik og fattig er så stor at det oppstår tydelige klasseskiller og store forskjeller når det gjelder mulighetene til å skaffe seg utdanning, arbeid og gode inntekter.
Sosialhjelp
(økonomisk stønad fra NAV). En rettighet for personer som verken har trygd eller andre inntekter. Støtten skal dekke kostnader til et sted å bo og andre helt nødvendige varer og tjenester.
Sosialisering.
Å tilpasse seg de formelle og uformelle normene i en gruppe eller et samfunn.
Sosialisme.
En ideologi som er imot den private eiendomsretten og hevder at verdiene i samfunnet skal tilhøre fellesskapet. Dagens sosialistiske partier, som ofte kaller seg sosialdemokratiske, går inn for en samfunnsmodell der private og offentlige bedrifter lever side om side. Sosialistene er opptatt av sosial likhet og ønsker derfor en politikk der staten bidrar til å jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppene.
Sosialistisk parti.
Samlebetegnelse brukt om partier som på en eller annen måte har røtter i den sosialistiske ideologien. I Norge omfatter dette både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Sosialt utenforskap.
Et uttrykk vi bruker om livssituasjonene til en person som lever isolert og har store problemer med å komme i kontakt med andre mennesker.
Speiling.
Når et menneske vurderer seg selv etter hvordan andre mennesker vurderer vedkommende.
Stat.
Et avgrenset geografisk område som styrer seg selv.
Statsborgerskap.
Et formelt, juridisk forhold mellom staten og den enkelte innbygger, kjennetegnet av rettigheter og plikter.
Statssuverenitetsprinsippet.
Et prinsipp som sier at en stat har rett til å styre seg selv. Prinsippet ligger til grunn for samarbeidet mellom statene i FN.
Stereotypi.
Overforenklet, ensidig og ofte fordomsfull oppfatning om enkeltpersoner eller en gruppe mennesker.
Stipend fra Lånekassen.
Økonomisk støtte til utdanning. Et stipend skal ikke betales tilbake.
Storfamilie.
Familie som består av mer enn to generasjoner (foreldre og barn). Den kan for eksempel bestå av barn, foreldre og besteforeldre, pluss onkler og tanter.
Stortingsvalg.
Valg på representanter til Stortinget. I Norge holdes det stortingsvalg hvert fjerde år.Side 326
Straffeprosessloven.
En lov som beskriver hvordan politiet skal gå fram når de etterforsker lovbrudd og ransaker eller pågriper en mistenkt.
Studielån.
Et lån fra Lånekassen til utdanning. Lånet er rente fritt til utdanningen er avsluttet.
Subjektivt.
Noe som bygger på ens egne personlige meninger.
Surrogati.
Når en kvinne bærer fram og føder barnet for noen som ikke selv kan få barn, mot betaling.
Suveren stat.
En stat som bestemmer over sitt eget landområde og naturressursene som er der, som vedtar sine egne lover og utpeker sin egen regjering. En suveren stat er uavhengig fra andre stater.
Svart arbeid.
Å utføre arbeid uten å betale skatt av det en får betalt.
Sykepenger.
Inntekt som erstatter lønn ved sykmelding.
Sykmelding.
Ved lengre sykdomsperioder er det legen som skriver ut sykmelding.
Sysselsatt.
Person som utfører arbeid han eller hun får lønn for, også en som har deltidsjobb, er sykemeldt eller er i permisjon.
Tariffavtale.
En skriftlig og bindende lønnsavtale mellom de fagorganiserte og arbeidsgiverne innen samme bransje.
Terrorisme.
Bevisste voldelige aksjoner som er utført for å fremme en politisk sak ved å skape frykt hos et stort antall mennesker.
Tjenesteproduksjon.
Sykehus, budfirmaer, helsestasjoner og skoler produserer ikke varer, men de utfører ulike tjenester vi har bruk for.
Toleranse.
Vilje og evne til å tåle og anerkjenne andre menneskers meninger og handlinger.
Totalitær stat.
Styreform der myndighetene har kontroll med alle deler av samfunnslivet, og der befolkningen blir nøye overvåket og kontrollert for å forhindre avvik fra den ideologien eller troen som styrer samfunnet.
Transperson.
En person som ikke føler seg hjemme i det kjønnet som er tillagt denne personen ved fødselen.
Trollfabrikker.
Organisert og målrettet arbeid med å spre falske nyheter og skrive innlegg i kommentarfelt på sosiale medier for å svekke tillit til myndighetene.
Tvangsekteskap.
Ekteskap der en eller begge parter ikke velger å gifte seg av egen fri vilje.
Uformelle normer.
Uskrevne regler som forteller deg hva du bør eller ikke bør gjøre. Du bør for eksempel takke for maten når noen har laget middag til deg.
Uføretrygd.
Trygdeytelse til dem som har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
Unik.
Noe som det finnes bare én av, eller som er ulikt alt annet. Du er unik fordi ingen andre mennesker er helt lik deg.
Universelle behov.
Grunnleggende behov som gjelder for alle, uansett hvor i verden man bor.
Universelle menneskerettigheter.
Rettigheter som gjelder alle mennesker, basert på ideen om at det finnes noen grunnleggende behov som er like for alle mennesker, uavhengig av kultur og samfunn.
Urfolk.
En folkegruppe som har holdt til i et landområde før landets nåværende geografiske grenser ble trukket opp.
Utenforskap.
Et uttrykk vi bruker om personer som har manglende tilknytning til samfunnet.
Utslippskvoter.
Bedrifter får utdelt et antall kvoter hvert år som gir rett til å slippe ut en viss mengde CO2.
Utstyrsstipend fra Lånekassen.
En sum alle elever får fra Lånekassen. Summen skal dekke nødvendig utstyr.
Utøvende makt.
Retten til å sette i verk de vedtakene som fattes i Stortinget. I Norge er det regjeringen som har den utøvende makten.
Vareproduksjon.
Bedrifter som produserer ulike ting, driver vareproduksjon. Å bygge kjøkkeninnredninger eller utvikle nye og bedre elektriske batterier er eksempler på vareproduksjon.
Varsler.
Betegnelse på en som oppdager og melder fra om ulovligheter eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Velferdsstat.
En velferdsstat er en stat som yter tjenester og økonomisk støtte til samfunnsmedlemmene. Tjenester er for eksempel helsehjelp og utdanning. Økonomisk støtte er ulike trygdeordninger for eksempel ved alderdom og arbeidsledighet. Retten til gratis utdanning, fødselspermisjon og barnetrygd er viktige trekk ved den norske velferdsstaten.
Venstresiden i politikken.
Brukes om de sosialistiske partiene.Side 327
Verdens biokapasitet.
Hvor mye ressurser av ulikt slag jorda er i stand til å produsere eller fornye i løpet av et år.
Verdier.
Alt vi setter stor pris på, det vi er villige til å kjempe for å oppnå, og som vi ikke vil gi slipp på. Verdiene kan være ulike fra menneske til menneske.
Verdikonflikt.
Når ulike verdier i samfunnet står mot hverandre.
Verdivalg.
Å sette en verdi foran en annen.
Vergemål.
Når noen blir satt under vergemål, blir de fratatt retten til å bestemme over sine egne penger og andre viktige beslutninger i livet. Dette kan skyldes at personen er mindreårig eller av andre grunner trenger hjelp til å ivareta interessene sine.
Vetorett.
Rett til å nekte å godkjenne et vedtak. Fem stormakter har vetorett i Sikkerhetsrådet i FN.
Vippeposisjon.
Noen ganger blir stemmene til ett enkelt parti avgjørende for om regjeringen får gjennomslag for sine saker i Stortinget. Da sier vi at partiet kommer i en vippeposisjon.
Vær Varsom-plakaten.
Et sett av selvpålagte etiske retningslinjer for norsk presse.
Ytringsansvar.
Ansvaret den enkelte som bruker ytringsfriheten, har for ikke å komme med ytringer som truer eller krenker andre. Gjelder særlig når man uttrykker seg om følsomme temaer.
Ytringsfrihet.
Den friheten alle mennesker har til å uttrykke seg i ord eller handling. Ytringsfriheten er en av de grunnleggende sivile rettighetene.
Økologisk fotavtrykk.
Hvor mye ressurser og hvor store arealer vi bruker eller legger beslag på i løpet av et år.
Økonomisk stønad.
En økonomisk støtte til dem som verken har trygd eller andre inntekter.
Økonomisk utenforskap.
Et uttrykk vi bruker om livssituasjonen til en person som over lang tid har så lave inntekter at det blir vanskelig å opprettholde en akseptabel levestandard.
Økonomisk vekst.
En forventning om at produksjonen og forbruket skal vokse hvert eneste år.
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Regler som gir innbyggerne rett til visse ytelser fra staten. Det gjelder for eksempel retten til arbeid, utdanning, sosial trygghet og retten til en viss levestandard.
Årsakskart.
Et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre.