Kap 1. og Kap 2.
For notatene under lag det som står i denne skriften til definisjon og det som står på andre siden av - til forklaringen. Husk å legge til alle. Lag dem til flashcards.
Forelegg - Lovbryteren betaler en pengesum som straff. Forelegg brukes ved mindre alvorlige lovbrudd. Kjører man fortere enn fartsgrensen, er det vanlig å bli straffet med et forelegg der summen avgjøres av hvor stor fartsovertredelsen er.
Ungdomsstraff - Straffen innebærer skjerpet sosial kontroll med for eksempel strenge krav til oppmøte og deltakelse på skolen, innetider, ruskontroll og obligatoriske sinnemestringskurs. Ungdomsstraff brukes mot unge lovbrytere.
Samfunnsstraff - Straff der lovbryteren må gjøre samfunnsnyttig arbeid i en viss periode.
Fengsel - Ved mer alvorlige lovbrudd er det vanlig med fengselsstraff. Å ha innbyggere i fengsel er en stor kostnad for samfunnet, og derfor har det norske straffesystemet utviklet alternative måter å sone en fengselsdom på. Et eksempel er betinget fengsel, der lovbryteren kan slippe fengsel så lenge vedkommende ikke begår nye lovbrudd i løpet av en prøvetid. Brytes loven i prøvetiden, må man sone i fengsel både for det gamle og det nye lovbruddet. Fengselsstraff kan også sones i eget hjem under overvåkning med elektronisk fotlenke. Betingede fengselsdommer og hjemmesoning brukes i tilfeller der domstolen vurderer gjentakelsesfaren som liten.
Forvaring - Lovens strengeste straff er forvaring. Forvaringsdømte soner i fengsel, og straffen kan forlenges underveis. En forvaringsdom kan i prinsippet vare livet ut.
De 4 rettstatsprinsippene: · Du er uskyldig til det motsatte er bevist, Du har krav på forsvarer. Du skal dømmes av en uavhengig domstol, Ingen lover skal gis tilbakevirkende kraft, Alle er like for loven.
Hvorfor har vi straffer? - fordi den skal være preventiv og hjelpe den kriminelle til å rehabilitere.
Hva er den kriminelle lavalderen? - 15 år
Individmodellen - Måte å forklare kriminalitet som legger vekt på personen/e. Handler ofte om personlige forhold (holdninger, økonomi, menneskesyn osv.)
Samfunnsmodellen - Måte å forklare kriminalitet som legger vekt på samfunnet til personen. Handler om manglende utdanningsalternativer, arbeids og velferdstilbud.
Mørketall - Kriminalitet som skjer, men som ikke blir anmeldt.
Kriminalstatistikk - Statistikk om kriminalitet
Forebygging - Måter å forebygge kriminalitet (velferdstilbud, utdanning, sosiale tilbud osv.
Formelle normer - Lover som er i den norske loven feks.
Uformelle normer - Uskrevne lover som å ikke snike i kø.
Deskriptive normer - Hva folk gjør flest (å kildesortere feks.)
Preskriptive normer - Hva folk burde gjøre (feks vise respekt til eldre mennesker).
Arv innenfor kriminalitet - Noen mennesker har høyere risiko for å bli kriminelle pga genene sine.
Miljø innenfor kriminalitet - Noen mennesker blir kriminelle pga miljøet de er i.
Mulige årsaker til kriminalitet - Gener, miljø, hevn, ideologi/ekkokammer, rus
Hva er et samfunn? - En gruppe mennesker som bor i et felleskap, ofte delt inn i land/byer.
Sosialisering igjennom livet - læring av normer, verdier, ferdigheter, roller osv.
Den norske familien i endring - Endring av den norske familien, feks at homofili er lov, barna er ikke for økonomisk hjelp osv.
Roller - Forskjellige roller hos forskjellige folk/steder. feks snill, skoleflink gutt hos foreldre og morsom med venner.
Kjønnsroller - Forskjellige roller for forskjellige kjønn. Mann: sterk og skummel, Dame: søt og smart.
Rollekonflikt - Når rollene dine går i konflikt. Feks når du har en venn på besøk og middag med familien, så du må velge en av rollene.
Kultur - Brukes ofte om en måte et samfunn oppfører seg.
Stereotypier - En generalisert forstilling om en bestemt type mennesker. (feks meksikanere liker taco).
Fordommer - En forstilling om en bestemt type mennesker som er negativt ladet. (feks svarte folk er kriminelle).
Minoriteter - En bestemt type menneske som er et mindretall i et samfunn.
Flerkulturelt - At noe inkluderer flere forskjellige typer kulturer.
Homogent - Betyr at noe ikke har mye mangfold/ er veldig likt.
Hvem kan kalle seg same? - Juridiske lov for å være same - Du oppfatter deg som same, besteforeldre/oldeforeldre har vært samer eller barn av en i sametinget.
Fra skam til stolthet (samer) - Betyr at staten har endret lover om samer
Geir Lippestad - advokaten til Breivik, startet et politisk parti, advokatkjendis