Untitled Flashcards Set

Øve til geografi

 

Hva er fattigdom?

 

"Fattigdom er  å ikke ha nokk penger eller materielle goder til å kunne leve ett tilfredstillende liv. Fattigdom begrenes en hvers mulighet I å bestemme over egne liv og ha en anstendig levestandard." Dette er FN sin definisjon av fattigdom, som beskriver at fattigdom ikke bare handler om å ikke ha nokk penger, men også  livsviktige ressurser for å få dekket sin behov. (Flest kvinner er blandt de fattigste I verden)

 

Det finnes 2 typer fattigdom som vi skilder mellom.

 

  1. Ekstem fattigdom.

Ekstem fattigdom er en type tilstand av fattigdom hvor man ikke har/har svert begrenset tilgang til livsviktige ressurser (mat, drikke, bolig, klær….) til å kunne dekke de grunnleggene menneskelige behovene. Ekstrem fattigdom omfatter dem som lever under 1,9 dollar per dag.

 

  1. Relativ fattigdom.

Relativ fattigdom er en tilstand av fattigdom som måles på en relativ skala, altså sammenlignet med resten av befolkningen I et land. Dersom man har under det de fleste har, lever man I relativ fattigdom. Tilstanden I relativ fattidom kan være at man har svert begrenset tilgang på ressurser og penger, akkuratt nokk til å kunne dekke mesteparten av de grunnleggende behovene (mat, drikke, klær, et sted å bo…), men ikke nokk til å kunne leve et tilfredstillende liv. Relativ fattigdom man være at man for eksmepel ikke vil ha nokk penger eller ressurser til å kunne delta I sosiale aktiviteter slik som en sport eller en bursdagsfest, fordi man ikke har råd. Dette kan føre til utenforskap, ved at mange ikke får deltatt. Både det politiske, sosiale og økonomiske systemene I Norge (Demokrati, velferdsstaten og blandingsøkonomi) bidrar med å bekjempe fattigdommen, via for eksempel omfordelingspolitikken- penger via skatt og avgifter samles inn I en fellespott, noe går til staten og tjenester, resten går til folket, fattige for litt mer en de rike- som skal minske økonomiske forksjeller mellom fattige og rike. Dermed vil dette bidra til at flere blir en del av det sosiale, og dermed minske utenforskapen som er dannet av fattidom.

 

Fattidommen innen ett land kan måles på flere måter.

 

  1. BNI som står for bruttonasjonalinntekt, viser de samlede inntektene I et land. Den viser den økonomsike tilstanden av et land, men viser ikke helt nøyaktig fordelingen mellom innbyggerne. Et land kan være rikt, men likevel ha mange fattige innnbyggere, fordi fordelingen av penger og andre goder er skjev.

  2. HDI som står for indeks for menneskelig utvikling, måler den forventede levealderen, utdanningsnivå og inntekter. Dette kan avsløre tilstanden til befolkningen, ved å avsløre kvaliteten på helsevesen, tilgang på utdanning og levestandard.

 

Årsaker til fattigdom

Mange u-land har vert under en europesik makt I kolonitiden. Det å være en koloini betyr å ligge under ett annets lands styre. Kolonimaktene har utnyttet ressurser innenfor koloniene til å favorisere egen økonomi og velferd. Flere ressurser slik som bomull, kaffe, slaver og minneraler ble exportert fra koloniene til europeiske land, for å favorisere deres egen industri. De store økonomiske systemene, ødelagde de lokale økonomiske systemene innenfor landet. Kolonimaktene investerke sjeldent I kolonien sin, og en veldig stor del av infrastrukturen ble designet til å kunne eksportere råvarer og ressurser ut av koloniene. Skoler og sykehus ble bygget for å først og fremst tjene kolonimaktenes inbyggere, fremfor lokalbefolkningen. Favoriseringen av egen nasjon skapte rasistiske holdninger og undertrykkelse over koloniens befolkning. Kolonimaktens kultur, språk, normer og relger ble påtvunget på koloniene. Dette gjorde det vanskelig for koloniene å bevare eget språk, kultur og tradijsoner. Dette har idag ført til sosiale ulikeheter blandt befolkningen.

Kolonimaktene delte opp regioner uten tanke på etniske og religiøse grupper, slik at det ble en ujven fordeling mellom dem. Dette har bidratt til etniske og religiøse spenninger mellom folkegruppene. Alt dette har gjort det vanskelig for landene å bygge gode regjeringer etter avkoloniseringen.

 

Kapitalflukt, altså å ta ut penger av ett land og blir investert eller opbevart andre steder. Dette fører til mindre penger til helsevesen, utdanning, arbeidsplasser… Hvert år frosvinner det over 1200 milliarder dollar ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt. (Det er 10 ganger så mye som verdens land gir I bistand til sammen). 


Dårlig styresett og korrupsjon. Et land med dårlig styresett, tar lite hensyn til/ ikke klarer å ta hensyn til å sørge for velferd og sikkerhet for innbyggerne. I mange fattige land er det en liten gruppe som har politisk kontroll I landet og kontroll over økonomien. Lederne utnytter sin maktsposisjon til å gjøre seg rike, mens befolkningen lider. Dette kalles for korrupsjon, som betyr at lederne lar seg kjøpe for penger (bestikkelser). Korrupsjon ødelegger for demokratiet og skaper stor mistilitt for systemet. Mobutu som satt som president I Kongo fra 1965 til 1997, styrste landet som han ville. Han ble ett av verderns rikeste menn, men befolkingen hans sultet.

 

Gjeld

I 1970 og 1980 årene, begynte mange fattige land å låne store summer. I begynnelsen av 1980 årene ble lånene dyrere, samtidig som prisene på råvarene sank. Mange land fikk problemer, og prøvde å fikse dem med å få flere lån, for å kunne nedbetale andre lån. Dermed økte gjeldsproblemene. Bare en liten del av hele lånet ble brukt for å gjenopbygge  landet (veier, arbeidsplasser, helsetjenester..). Mange eksperter peker på at de pengene som blir ettergitt, I stor grad sløses på våpenkjøp og korrupsjon. Så sletting av gjeld I seg selv er ikke en løsning på fattigdommen.

 

Botswana, der 40% av den voksne befolkningen er hivpositive, brukes mer penger på nedbetaling enn det brukes på å få folket friskt.

 

Niger er landet med høyest barnedødlighet.

 

Siden sommer 2005, ble mye av gjelden til 48 av verdens fattigste land slettet. Norske myndigheter har også slettet gjelden til mange fattige land.

 

Sårbarhet for naturkatastrofer

 

Fattigere land er mer sårbare for naturkatastrofer. Grunnen til dette er fordi de ikke har nokk penger og ressurser til å kunne forberede seg mot en katastrofe, og heller inne nokk ressurser og penger for å kunne gjenopbygge ett land etter en katastrofe. Klimaendringer fører til mer ekstremvær slik som flom, orkaner og tørke. Områder det det er varmene, lsik osm nær ekvator blir rammet hardest. Det er også der de fattigste landene ligger. Ekstremvær slik som tørke, flom og orkaner kan ødelegge matressurser, og dermed føre til at mange velger å flykte. Dette kan igjen skape konsekvenser for naboland som tar I mot flykningene.

 

 

 

 

Krig

 

"Krig er en organisert bruk av våpenmakt mellom en gruppe, med formål om å eliminere motparten eller tvinge på han, sin parts vilje" Slik er krig definert av SNL. Det er store sammenhenger mellom fattigdom og krig, ved at krig åpenbart er en grunn til at fattigdom oppstår, men fattigdom kan også være grunnen til at krig oppstår.

 

Fattidom blandt et folk vil skape misnøye over manglende ressurser som gir dårlig levestandrard. Dette kan lett oppfordre et folk til å gjøre opprør mot regime, og dermed starte konflikt.

Under krig vil infrastuktur være ødelangt (1 av mange grunner), slik som skoler, arbeidspasser, eindommer og boliger, helsevesen…. Dette fører til at mange mister jobb, hjem, tilgang til utdanning, tilgang til helsetjenster…osv som fører til fattidgom. Dette skaper da en syklus av konstant fattigdom og krig, hvor det er svert vanskelig å få landet I stabil tilstand. Sudan, har vert både en Egyptisk og Storbrittanisk koloni. Selv for avkoloniseringen I 1956, har Sudan siden 1955 vert I flere kriger og dermed opplevd en svert stor grad av fattigdom. Konfliktene har har dype humanitære konsevensker, I tillegg til brudd på menneskerettighetene. Selv for en iverksatt fredsprocess har regionen vert preget av spenning og vold.

 

Krig kan skape økonomisk tilbakegang ved ødeleggelse av infrasturktur. Dette fører til at mer penger må brukes for å gjenoppbygge landet. Dersom produksjonsystemer og økonomiske strukturer er ødelagde, vil intektskildene til landet svekkes, og landet må resonere til lån. Pengelån fra andre land kan skape økonomisk avhengihet, og forverre tilstanden til et land dersom renter på lånet øker. Dette er fordi landet må bruke ressurser for å tilbakebetale lånet isteden for å fokusere på å gjenoppbygge landet. En forverret situasjon vil også føre til at flere flykter, hvor naboland får større konsekvenser.

 

(Fattigdom er en sjelden årsak til krig. Vanlighvis er det de velstående ledenre I et land preget av fattigdom som er pådrivere.)

 

Global statisikk

Global statistikk viser en sammenheng mellom krig og fattigdom. Rikere land preges nesten av ingen kriger, mens fattigere land opplever flere kriger. (Grunnen til dette kan være misnøye som fører til opprør). Likevell er det noen unntak, slik som Malawi. Malawi er ett av verdens fattigste land, men har siden midten av 1800 tallet (starten på massekoloniseringen av afrika) ikke opplevd krig. Det har vert borgerkriger I velstående områder slik som Jugoslavia og flere interne konflikter I rike land I midtøsten, slik som Libya og Bahrain.

 

 

Bevaring av fred

Den mest effektive måten å bevare fred og motvirke krig og konflikt vil altid være den meste effektive måtene å hindre økt fattigdom på. 

 

Befolkningssituasjonen idag

 

Befolkningsvekst handler om hvor mange som blir født I forhold til hvor mange som dør. Før I tiden var det slik at sver mange kvinner fikk mange barn. Frem til 1800 tallet døde så mange av barna tidlig av sykdommer og epidemier. Dette rammet befolkningsveksten. Dermed var levealderen også lav. Etter dette ble levekårene forbedret, og dermed økte levealder og barnedødlighet minsket.

 

I 2011 passerte befolkningen 7 milliarder. Verdens befolkning er nå forventet å passere 8 milliarder innen 2025 ifølge annslag fra FN. Likevel er det en usikkerhet I disse tallene fordi man ikke har oversikt over alle som en født, eller alle som dør. Prognosene er baserte på nåværende trender I fødselsrater dødlighet og migrasjon. Selv om vektraten har vert fallende, fortsetter befolkningen å øke, spesielt I regioner I afrika sør for sahala, asia og midtøsten.

 

Verdens befolking kommer til å øre raskt fram mot 2050, med omtrent 9,7 milliarder innbyggere. Men så anntar man at befolkningsveksten vil avta.

 

I 1960 og 1970 tallet var befolkingsveksten ekplosiv I mange u-land.

 

Fra 2016 fikk de fleste kvinner 2 barn, som egentlig skal holde befolkningen stabil, men levealderen var økt og det var mange av antallet unge (de som fikk barn). Dette bidro til en økt befolking.

 

Folkerike land

 

  1. India = 1.45 milliarder

  2. Kina 1.42 milliarder

  3. Usa = 340 millioner

  4. Indonesia = 287 millioner

  5. Pakistan = 242 millioner

  6. EU's medlemsland = 5,6 av verdensbefolkingen

 

Den sterkeste befolkingsveksten kommer til å skje I de fattigste landene. Afrikas befolking på rundt 1,54 milliarder mennesker, nå. Arfika har de siste 40 årene harr en sterk befolkningsbekst. I flere land er mer enn halvparten under 25 år, altså en ung befolkning I frukbar alder. I tillegg er kunskapen og tilgangen på prevensjon og prevensjonsmidler svert begrenset.

 

Selv om fødlselsraten synker, øker verdensbefolking med ca 80 millioner per år. Altså det føres ferre barn per kvinne, men antall kvinner som føder er fortsatt stor. Samtidig er levekårene forbedret slik at levealderen har økt.

 

Befolkningsveskt påvirkes av :

 

Fødselsrater og leveladrer= Tradisjoner med å ha store familier mangel på familieplanlegging og prevensjonsmidler og høyere barnedødlighet er sentrale årsaker til en befolkingsvekst. Ved å øke tilgangen på prevensjonsmidler, og øke kunnskapen om familie, frukbarhet og prevensjon, forbefre helsetjenester og ernæring, vil folket oppleve en nedgang av fødselsrater.

Likevel vil en forbedring av helse føre til økt levealder, som vil bidra til befolkningsvekten.

 

De største årsakene itl befolkningsvekten I noge idag er innvadrning og en økning av levealder. Fødseslratene I Norge er såpass små at dersom det ikke hadde vert innvadrene og økt levelalder, hadde befolkningen minsket.

 

 

Utfordringer med befolkningsvekst:

 

Jo flere vi blir jo flere ressurser bruker vi. Ressurser som mat, vann og strøm. Verden står for ett stort overforbruk, med en skjev fordeling av ressurser. En del får mer enn de skal, mens en annen får mindre. 20% av verdens befolking bruker så mye som 80% av ressursenne. Det er en stor fare for at dne sjeve fordelingen øker, på grunn av fødselsratene er større I den delen som er fattig.