Biologi 1 Kapittel 1.1 - Liv

Biologi er studien av det som lever. For å bli definert som levende må organismen kunne utføre de syv

livsprosessene

1. Opptak av stoffer

2. Omsetning av stoffer

3. Utskilling av stoffer

4. Vekst

5. Bevegelse

6. Reagerer på omgivelsene

7. Reproduksjon

En celle er den minste enheten for liv – den minste enheten som kan utføre alle 7 livsprosessene.

Den første cellen – LUCA – oppstår for 3.6 milliarder år siden i et miljø som inneholder alle

ingrediensenes som trengs for å lage en celle.

LUCA deler seg ved celledeling og gir slik opphav til nye celler, som så igjen deler seg og gir opphav til

nye celler. Dette skjer over milliarder av år. Cellene som dannes vil få ulike mutasjoner på arvestoffet

sitt, som gjør at de får ulike egenskaper. De cellene med de mest gunstige mutasjonene vil overleve

og få reprodusert seg. De med mindre gunstige mutasjoner vil dø.

Ganske tidlig splittes utviklingen i to hovedlinjer, som fremdeles eksisterer. Denne splittelsen skjer når

en av cellene utvikler en cellekjerne som omgir og beskytter arvestoffet. Vi kaller denne type celle

eukaryot, og vil senere gi liv til sopp, dyr, planter, og amøber. Organismer som består av celler uten

cellekjerne heter prokaryoter, og er bakterier og arkebakterier.

På et tidspunkt tar en eukaryot celle opp en bakterie med en prosess som kalles endosymbiose.

Denne bakterien kunne produsere energi dersom den hadde tilgang på glukose og oksygen. Nå kan

cellen som har tatt denne bakterien opp også gjøre dette. Denne bakterien blir til det vi kaller et

mitokondrium, og tillater cellen å produsere store mengder energi ved celleånding.

Senere vil en eukaryot celle ta opp enda en bakterie. Denne bakterien kan lage glukose og oksygen fra

solenergi, vann og CO2. Denne organellen kalles kloroplast, og prosessen heter fotosyntese. Vi har nå

fått en celle som både kan lage glukose ved bruk av kloroplast, og så forbrenne glukosen og få energi

fra mitokondriet. Denne cellen vil senere gi opphav til planter. Planter dekkes i slutten av

forelesningsrekken.

Cellene med kloroplaster begynner å produsere oksygen ved fotosyntese, som frigjøres til

atmosfæren. Økende oksygen i atmosfæren gjør at andre eukaryoter kan bruke denne til å lage mer

energi ved celleånding.

Med muligheten til å produsere store mengder energi på grunn av fotosyntese og celleånding, skjer

store framskritt – og etter 1.5 milliarder år har oppstår flercellede organismer. Dette er organismer

som består av flere enn én celle.

De første flercellede organismene var veldig enkle. Som svampdyr.

Mer komplekse flercellede organismer oppsto for omtrent 600 millioner år siden. Fisker oppstår for

omtrent 500 millioner år siden. Insekter oppstår 480 millioner år siden. Reptiler omtrent 300

millioner år siden. Pattedyr omtrent 200 millioner år siden. Menneske omtrent 300.000 år siden.

Måten disse organismene har oppstått er ved samme prosess som cellene etter LUCA utviklet seg:

evolusjon.

Evolusjon: Endringen og dannelsen av arter over tid. Forutsetter variasjon og konkurranse. Naturlig

utvalg vil sørge for at de individene som er best tilpasset sitt miljø vil i størst grad overleve.

Evolusjon gir et enormt mangfold av organismer tilpasset sitt miljø, og har gitt artsmangfoldet vi har

på jorden slik det er nå.

1. Hva er biologi?

2. Hvordan kan man definere liv?

3. Hva er LUCA?

4. Hva er evolusjon?

5. Hva skiller prokaryote og eukaryote celler?

6. Hvorfor er planteceller ulike andre eukaryote celler?

7. Hvilken forutsetning må være på plass før flercellede livsformer kan evolvere frem?

8. Gjør kort rede for hvordan flercellede organismer kan dannes gjennom evolusjon.

9. Hvorfor evolverte fisker frem før mennesker?

10. Neste forelesning skal handle om systematikk (læren om arters slektskap). Hvorfor tror du

systematikk er viktig for biologer?