Kapittel 46 - recovery

Recovery – Røtter og kontekster

Hva kan recovery være?

  • Recovery definert som prosess for å "komme seg" fra tilstander, enten det er helse, arbeid eller rusrelaterte utfordringer.

  • Recovery omfatter både å gjenvinne det som er tapt og å oppnå nye livsmuligheter.

  • Essensen er at personer kan leve meningsfulle liv til tross for psykiske helse- og rusutfordringer (Borg mfl. 2013).

  • Ingen universell definisjon eksisterer for recovery, da det har flere tolkninger og innholdet kan variere.

Recoveryorienterte praksiser og tjenester

  • Recoveryorienterte tjenester må innbefatte samarbeid mellom:

    • Brukere

    • Ansatte

    • Pårørende

    • Ledere

  • Samarbeidet må begynne fra dag en, for tilrettelegging av individuelle behov og mål i lokalmiljøet.

  • Fokusering på individets perspektiv, ønsker og erfaringskunnskap framfor kun profesjonell observasjon.

Organisasjons- og samfunnsmessig recovery

  • Recovery innebærer å endre maktforhold i helse- og velferdstjenester, der brukeren står i sentrum av helsetjenester.

  • Strukturen og organiseringen av tjenestene er avgjørende for en recoveryorientert tilnærming. Når fagpersoner sier «vi har alltid arbeidet med recovery», må dette revurderes.

  • Implementering av erfaringsmedarbeidere som en nødvendig del av teamet.

Røtter til recovery

Historisk bakgrunn

  • Begrepet recovery har utviklet seg i løpet av de siste 20 årene innen psykisk helse- og rusfeltet.

  • Det ble inspirert av internasjonale bevegelser, særlig fra angloamerikanske kulturer, hvor folk har kjempet for like rettigheter.

  • Bevegelsen begynte på 1960-tallet i USA, med fokus på innbyggernes rettigheter.

Sosial og humanistisk tradisjon

  • Recovery anerkjenner at sosiale faktorer som klasse, etnisitet, kjønn, seksualitet, utdanning, og religion skaper ulikheter.

  • Mennesket anses som en autonom aktør i relasjoner preget av gjensidig respekt og omtanke.

Recoveryperspektiver

Klinisk recovery

  • Klinisk recovery defineres som fravær av symptomer og gjenvinning av sosial funksjon (Slade 2017).

  • Har fått kritikk for å fokusere for mye på symptomer uten å anerkjenne individuelle erfaringer.

Naturlig eller spontan recovery

  • Mange personer opplever bedring uten faglig hjelp, kalt naturlig eller spontan recovery (Sobell mfl. 2000).

  • Kan være brå bedring eller gradvis endring.

Eksistensiell eller åndelig prosess

  • Recovery kan sees som en åndelig opplevelse, knyttet til tilhørighet til større helhet, mål, mening og moral (Waldorf 1983, Green mfl. 1998).

  • Eksempler inkluderer aktiviteter som yoga eller engasjement i religion.

Personlig prosess

  • Fokuserer på individets opplevelse av bedring, uavhengig av fagfolks definisjon; fremhever mening, håp og aktiv deltakelse.

  • William A. Anthony beskriver personlig recovery som en unik prosess med endring av holdninger, følelser og mål (Anthony 1993).

Sosial prosess

  • WHOs plan har fremhevet sosialt orientert perspektiv; personen ses i relasjon til deres omgivelser (WHO 2013).

  • Omgivelser og samfunn kan støtte eller hemme recovery.

Både personlig og sosial prosess

  • Recovery innebærer både individuelle prosesser og nødvendigheten av et støttene miljø for å kunne komme seg videre.

Recovery – En oppsummering

Definisjoner av recovery

  • Recovery kan forstås som en sammenvoven personlig og sosial prosess, med innhold som spenner over en rekke perspektiver.

  • Større vektlegging av menneskerettigheter og brukermedvirkning har blitt mer sentralt.

Recoveryorienterte praksiser og tjenester

  • Grunnlaget for recoveryorienterte praksiser er et partnerskap mellom ulike aktører som tar personens historia og ønsker på alvor.

  • Fagfolks rolle skifter fra ekspert på lidelsen til medvandrer og støttespiller.

Relasjonelle recoverypraksiser

  • Et nytt syn på samarbeidet mellom fagpersoner og brukere, hvor erfaringsbasert kunnskap settes på lik linje med faglig kunnskap.