Comprehensive Notes on the Cold War (1945-1989)

Den kalde krigen (1945-1989)

Introduksjon

  • Den kalde krigen var en periode med motsetninger mellom USA og Sovjetunionen fra slutten av 1940-tallet til 1989/90.
  • Panoramautstillingen "Die Mauer" av Yadegar Asisi viser en fiktiv høstdag ved Berlinmuren i 1980-årene, sett fra vestsiden.
  • Asisi bruker fotografier, tegninger og malerier for å komponere sine panoramakunsterk.

Definisjon

  • Den kalde krigen var et motsetningsforhold mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, og deres allierte.
  • Motsetningene var på flere plan:
    • Politisk: Demokrati kontra ettpartistyre.
    • Økonomisk: Kapitalisme og markedsøkonomi kontra planøkonomi.
  • Det var ingen direkte kamp mellom partene, men et kjølig forhold preget av mistenksomhet, propaganda, spionasje og våpenkappløp.
  • Kriging via stedfortredere: Supermaktene forsynte allierte i krig med våpen.
  • Eksempler: Korea, Vietnam, Afghanistan.

Utgangspunkt

  • Maktvakuum i Europa etter Tysklands fall; Tyskland delt i okkupasjonssoner.
  • USA ønsket å fremme politisk og økonomisk stabilitet i Europa, inkludert Tyskland.
  • Sovjetunionen trengte å bygge opp en buffer mot Vest-Europa av politiske, økonomiske og militære grunner.
  • Styrkeforhold etter 1945:
    • Tyskland var svekket.
    • Storbritannia og Frankrike var på vei ned som stormakter.
    • USA var en ny gigant med stort produksjonsapparat og atomvåpen.
    • Sovjetunionen hadde store konvensjonelle styrker stående i Øst-Europa.

Faser

Den kalde krigens start i Europa (1945-1950)
  • Sovjetunionen hadde militære styrker i øst.
  • Amerikansk frykt for kommunistisk maktovertakelse i Hellas og Tyrkia.
  • Trumandoktrinen, 1947.
  • Marshallhjelpen, 1948.
  • Motsetninger mellom okkupasjonsmaktene i Tyskland: Berlinblokaden, 1948-49.
  • Tysklands deling: BRD og DDR, 1949.
  • NATO, 1949.
  • Kommunistisk maktovertakelse i Øst-Europa, inkludert kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948.
  • Jugoslavia var et unntak.
  • Sovjetunionen med sin første prøvesprengning av atombombe, 1949.
Den kalde krigen blir global (1949-1963)
  • Koreakrigen 1950-53.
  • Økende militarisering.
  • USA med omfattende nettverk av forsvarsallianser (oppdemningspolitik).
  • Litt roligere periode etter Stalins død (1953); avstalinisering i Sovjet.
  • Warszawa-pakten dannet, 1955.
Økende spenning (1956-1962)
  • Ungarn, 1956.
  • U2-episoden, 1960.
  • Byggingen av Berlinmuren, 1961.
  • Cuba-krisen, 1962.
  • Romkappløp.
Avspenningsperiode (1962-1975)
  • "Hot line" Washington-Moskva, 1963.
  • Prøvestansavtale; forbud mot prøvesprengning av a-våpen, 1963.
  • Ikke-spredningsavtale, 1968.
  • SALT-avtalen – de første nedrustningsavtalene 1969.
  • Willy Brandts øst-politikk: økt dialog mellom de to tyske statene.
  • KSSE-konferanse i Helsingfors, 1975: avtale om å redusere spenningen i Europa gjennom samarbeid og styrking av menneskerettigheter.
  • Amerikansk krigføring i Vietnam, sovjetisk invasjon i Tsjekkoslovakia (1968).
Ny spenning (1975-1985)
  • Afghanistan, 1979.
  • Polen: Solidaritetsbevegelsen, 1980.
  • Amerikansk opprustning under president Reagan.
  • Boikottaksjonene under OL i 1980 og 1984.
Den kalde krigen avviklet (1985-1991)
  • Gorbatsjov til makten i Sovjet, 1985.
    • Glasnost og perestrojka (1987).
    • Vil ikke lenger gripe inn for å beskytte kommunistregimer i andre land.
  • Toppmøter mellom Reagan og Gorbatsjov.
  • Berlinmurens fall, 9. nov. 1989.
  • Kommunismens fall i Øst-Europa, 1989.
  • Samlingen av Tyskland, okt. 1990.
  • Sovjetunionen oppløst, des. 1991.

Skylden

  • Ulike synspunkter blant historikerne om hvem som startet den kalde krigen.
  • Sovjetunionen ble til å begynne med tillagt skylden på grunn av innblandingen i Øst- og Sentral-Europa.
  • Et skifte blant historikere i 1960-årene: Amerikansk utenrikspolitikk preget av imperialisme og antikommunisme.
  • En del historikere har fordelt skylden; begge parter hadde i lengre tid vært opptatt av å skaffe seg kontroll over nye områder.
  • Etter hvert som tidligere lukkede arkiver åpnes og graderte dokumenter frigis, kan historikerne få nye perspektiver på den kalde krigen og dens årsaker.