Kapittel 12 - Sykdommer i fordøyelsessystemet

Skader

Stumpe traumer

Fysisk skade er den viktigste dødsårsaken under 40 år, energien har betydning for omfanget

Milt, lever, nyre og pankreas er mest utsatt

Symptomer og funn varierer basert på skade. Og om det er blødning eller hulorganer med lekkasje

Alle pasienter ved større abdominaltraume → sykehusvurdering

Mindre dramatisk → CT, evt ultralyd og skylling/aspirasjon av peritonealhulen også kjent som peritoneal lavage

ABCDE brukes ved stumpe abdominalskader

Tegn til blødning/utspilt abdomen → direkte kirurgi

Angiografisk intervensjonsbehandling for å stoppe blødning i noen tilfeller

Penetrenende skader

Historikk med hvilken gjenstand, lengde og bredde og retning kan ofte indikere hva skaden er.

Tynntarm, lever, ventrikkel, kolon og blodkar er hyppigst rammet

Hulorganer → renne ut i abdominalhulen og gi peritonitt

Skae på kar, lever og milt → livstruende blødninger

Røntgen, CT, laparotomi gir indikasjon på hvilken organer som er rammet og evt gjenværende prosjektiler

ABCDE prinsipp

Sykdommer med andre årsaksforhold

Adheranser

Vanligste årsaken til mekanisk ileus

Adheranser er arrvev i hinnene slik at det hindrer fri bevegelse mellom indre organer

Kirurgi, peritonitt, endometriose, salpingitt, Chrons sykdom, Stråleskade kan gi arrvev

Vanligvis asymptomatisk men enkelte gir kronisk smerte

Akutte smerter og utspilt buk → kan være mekanisk ileus pga arrdannelse gir avsnøring eller torsjon av tynntarmen

Akutte komplikasjoner: Sykehistorie, klinisk undersøkelse, CT abdomen

Kroniske smerter gjør diagnostikken vanskligere

Akutt ileus pga adheranser → løse ut sammenvoksningene kirurgisk, oftest laparoskopisk slik at sårflatene og problemene med adheransene blir mindre

Brokk

Hernie, også kjent som brokk er en utposning av peritoneum gjennom en åpning i bukvekken (brokkport) som kan inneholde tarm eller annet vev fra bukhulen

Forekomst:

Brokkoperasjon = vanligste elektrive inngrep

Lyskebrokk (ingvinalhernie) vanligste og hyppigst hos menn, 25% livstidsrisiko.

Femoralhernie, lårbrokk, mindre vanlig og hyppigst hos kvinner

Umbilikalhernie, navlebrokk, vanligste kongenitale

Årsaker

Svakhet i muskulatur og bindevev rundt naturlige åpninger i bukveggen, kan være medfødt eller oppstå senere i livet

Senere i livet → trykkøkninger i abdominalhulen:

  • Tunge løft

  • Obstipasjon

  • Prostatabesvær

  • Graviditet

  • Kols

  • Overvekt

Arrbrokk → utposninger gjennom arr etter kirurgi.

Finnes andre typer men er sjeldne

Symptomer og funn

Pasient blir ofte oppmerksom på dette selv.

Typisk at kulene kommer når pasient står eller bruker bukpressen, glir tilbake eller blir mindre når pasient ligger på rygg

Brokk er normalt ikke ømme ved palpasjon, men en kan oftest palpere brokkåpmningen gjennom bukveggen.

Lyskebrokk palperes gjennom scrotum

Ved inkarserete brokk får pasient akutte smerter ved brokkstedet, kvalme og oppkast

Diagnostikk

Klinisk undersøkelse → oftest avklarende

Ultralyd/CT ved vanskeligheter, som ved overvekt eller sjeldnere former

Behandling

Asymptomatisk → ikke operativ behandling men må vite om symptomene ved inneklemt brokk

Unngå tunge løft, obstipasjon og hoste

Brokk som gir symptomer → dagkirurigsk og laparoskopisk

Senere år brukes kunststoffnett som sys fast på innsiden av bukveggen → gode resultater

Inneklemtbrokk → opereres innen noen timer:

  • Kan bli nekrotisk og perforere med peritonitt osm følge

  • 5% av brokkoperasjoner er akutt pga inneklemming

  • 10% av dem blir operert får det tilbake

Navlebrokk hos barn

1/5 barn får pga manglefull utvikling av fibromuskulære ringen rundt navelen

Forsvinner hos de fleste før ettårsalder → sjeldent komplikasjoner

Ascites

Patologisk mye væske i peritonealhulen

Utløsende årsaker: Blant annet: Levercirrhose, hjertesvikt, pankreatitt, cancerformer som affiserer abdominalhulen,

Vanligste årsak er Portal hypertensjon som følge av levercirrhose

50% av dem med levercirrhose får ascites ila 10 år

Pasient merker økt abdominalomfang og økt vekt, ved uttalt ascites fylles opp flere liter og økende trykk som kan gi pustesvær ved at diafragma presses oppover

Klinisk bukundersøkelse og CT er avklarende.

Diagnostisk perkutan punksjon av ascitesvæske til analyse → kan være nyttig

Behandle underliggende årsak + diuretika og tappinger