Kriminalitet

1. Beskrive noen sentrale lover

Straffeloven er en av de viktigste lovene når vi snakker om kriminalitet. Den beskriver hvilke handlinger som er straffbare, for eksempel vold, tyveri, trusler, bedrageri og skadeverk. Den sier også noe om hvilke straffereaksjoner man kan få, for eksempel bot, samfunnsstraff eller fengsel.

Vegtrafikkloven inneholder regler for hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Det kan for eksempel være regler om fart, promillekjøring, mobilbruk og plikten til å kjøre forsvarlig. Bryter man loven, kan man for eksempel få bot eller miste førerkortet.

Opplæringsloven handler om elevers rettigheter og plikter på skolen. Elever har blant annet rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven er ikke først og fremst en straffelov, men den er en viktig lov som regulerer rettigheter og plikter.

Politiloven handler om politiets oppgaver og myndighet. Politiet skal blant annet forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til trygghet og orden i samfunnet.

2. Kjenne til ulike former for kriminalitet

Det finnes mange forskjellige former for kriminalitet.

Voldskriminalitet er for eksempel kroppskrenkelse, kroppsskade, ran og drap.

Vinningskriminalitet handler om å skaffe seg penger eller eiendeler på ulovlig måte, for eksempel tyveri og innbrudd.

Økonomisk kriminalitet kan være svindel, bedrageri, korrupsjon eller skattekriminalitet.

Narkotikakriminalitet kan være ulovlig produksjon, salg eller oppbevaring av narkotika.

Seksuallovbrudd omfatter blant annet seksuelle overgrep og voldtekt.

Digital kriminalitet skjer gjennom internett eller digitale systemer. Det kan for eksempel være hacking, svindel på nettet, identitetstyveri eller deling av ulovlig materiale.

Trafikkriminalitet kan for eksempel være alvorlige fartsovertredelser eller kjøring i påvirket tilstand.

Organisert kriminalitet er kriminalitet som ofte utføres av flere personer som samarbeider over tid. Det kan for eksempel være narkotikahandel, menneskehandel eller organisert svindel.

3. Drøfte årsaker til kriminalitet

Det finnes ikke én enkelt årsak til at mennesker begår kriminalitet. Ofte er det flere faktorer som virker sammen.

Oppvekst og familie kan ha betydning. Barn som vokser opp med lite trygghet, vold, rus eller dårlig oppfølging kan i noen tilfeller være mer utsatt. Samtidig betyr ikke en vanskelig oppvekst at man automatisk blir kriminell. De fleste gjør ikke det.

Venner og miljø kan påvirke hvilke valg man tar. Ungdom kan bli utsatt for gruppepress eller ønske å passe inn i en vennegjeng. Hvis kriminalitet blir sett på som normalt i miljøet, kan terskelen for å begå lovbrudd bli lavere.

Utenforskap og økonomiske problemer kan også være risikofaktorer. Personer som føler at de ikke hører til, eller som mangler skole, arbeid og framtidsmuligheter, kan være mer sårbare for å bli trukket inn i kriminelle miljøer. Likevel begår de aller fleste som har dårlig økonomi eller opplever utenforskap ikke kriminalitet.

Rus kan være en årsak eller medvirkende faktor. Rus kan svekke dømmekraften, og noen begår kriminalitet for å finansiere rusbruk.

Individuelle valg spiller også en rolle. Mennesker har ansvar for handlingene sine, og to personer i samme situasjon kan ta helt forskjellige valg.

Vi kan derfor ikke forklare kriminalitet med én årsak. Det er ofte et samspill mellom individuelle valg, familie, venner, økonomi og samfunnet rundt personen.

4. Gjøre rede for trekk ved ungdomskriminalitet

Ungdomskriminalitet betyr lovbrudd begått av barn og unge.

Ungdom kan blant annet være involvert i tyveri, vold, ran, skadeverk, narkotikalovbrudd og digital kriminalitet. Gruppepress kan spille en større rolle blant ungdom fordi venner og tilhørighet ofte er viktig i denne alderen.

Noen ungdommer begår ett eller noen få lovbrudd og slutter med dette, mens en mindre gruppe kan begå kriminalitet flere ganger. Det er derfor viktig å ikke framstille ungdom generelt som kriminelle.

Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Det betyr at barn under 15 år ikke kan straffes på samme måte som personer som er over den kriminelle lavalderen. Politiet og andre tjenester kan likevel følge opp barnet og hendelsen.

Ungdom kan også bli utnyttet av eldre kriminelle fordi unge kan være lettere å påvirke eller rekruttere. Derfor er tidlig forebygging viktig.

5. Drøfte hvilke konsekvenser kriminalitet kan få for enkeltmennesker, grupper og samfunn

Kriminalitet kan få konsekvenser for langt flere enn bare den som begår lovbruddet.

Enkeltmennesker

Den som blir utsatt for kriminalitet kan få fysiske skader, psykiske problemer, økonomiske tap og føle seg mindre trygg. Etter for eksempel vold eller ran kan noen bli redde for å gå ut eller oppholde seg på stedet der hendelsen skjedde.

Den som begår kriminalitet kan også få store konsekvenser. Personen kan få bot, samfunnsstraff eller fengselsstraff. Kriminalitet kan også føre til problemer med familie, venner, skole eller jobb.

Konsekvensene vil likevel variere. Et mindre lovbrudd vil vanligvis ha helt andre konsekvenser enn alvorlig vold eller gjentatt kriminalitet.

Grupper

Kriminalitet kan påvirke familier, vennegjenger, skoler og lokalsamfunn. Hvis en person havner i fengsel, kan det være en stor belastning for familien. Vold eller gjengkriminalitet i et område kan også føre til at mennesker blir mer utrygge og får mindre tillit til hverandre.

Det kan også oppstå fordommer dersom en hel gruppe blir knyttet til kriminaliteten som noen få personer har begått. Det kan føre til at uskyldige mennesker blir mistenkeliggjort.

Samfunnet

Kriminalitet koster samfunnet mye penger. Politiet må etterforske saker, domstolene behandler dem, og kriminalomsorgen gjennomfører straff. I tillegg kan helsevesen, barnevern og andre tjenester bli involvert.

Hvis det er mye kriminalitet i et samfunn, kan det også svekke tryggheten og tilliten mellom mennesker. Samtidig bruker samfunnet ressurser på politi, rettsvesen og forebygging nettopp for å skape trygghet og beskytte innbyggerne.

6. Drøfte tiltak for å motvirke kriminalitet

Det finnes mange forskjellige måter å prøve å redusere kriminalitet på.

Forebygging blant barn og unge er viktig. Gode skoler, fritidsaktiviteter, trygge voksne og hjelp til familier kan redusere risikoen for at unge havner i kriminelle miljøer. Fordelen er at man prøver å stoppe problemet før kriminaliteten skjer. Ulempen er at slike tiltak kan ta lang tid før man ser resultater.

Politi og kontroll kan også forebygge kriminalitet. Synlig politi og større risiko for å bli oppdaget kan gjøre det mindre attraktivt å begå lovbrudd. Samtidig kan for mye kontroll og overvåkning føre til at mennesker føler seg mistenkeliggjort og at personvernet blir svekket.

Straff kan være nødvendig for å beskytte samfunnet og vise at alvorlige handlinger får konsekvenser. Straff kan også virke avskrekkende. Samtidig løser ikke strengere straffer nødvendigvis årsakene til at en person begår kriminalitet.

Rehabilitering handler om å hjelpe personer som har begått kriminalitet til å komme tilbake til samfunnet. Utdanning, behandling, arbeid og oppfølging kan gjøre det lettere å leve uten kriminalitet etterpå. Dette krever imidlertid både tid og penger.

Å redusere utenforskap kan også være viktig. Flere muligheter til utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter kan gi mennesker større tilhørighet til samfunnet.

Det er derfor vanskelig å peke på ett tiltak som løser problemet. En kombinasjon av forebygging, politi, passende straff, rehabilitering og arbeid mot utenforskap kan brukes for å motvirke kriminalitet.

Kort huskeregel

LOVER: Straffeloven – vegtrafikkloven – opplæringsloven – politiloven.

FORMER: Vold – vinning – økonomisk – narkotika – seksuallovbrudd – digital – trafikk – organisert.

ÅRSAKER: Oppvekst – venner – utenforskap – økonomi – rus – egne valg.

UNGDOM: Gruppepress – venner – enkelte gjengangere – kriminell lavalder 15 år – forebygging.

KONSEKVENSER: Offer – lovbryter – familie/grupper – samfunnet.

TILTAK: Forebygging – politi – straff – rehabilitering – mindre utenforskap.