DAG 8 Lysark - erstatning i kontrakt og innføring i selskapsrett

Erstatningsrett i kontrakt og innleiing til selskapsrett

Erstatning - oversikt

• Grunnvilkåra for all erstatningsplikt:
  1. Ansvarsgrunnlag
  2. Økonomisk tap
  3. Pårekneleg/adekvat årsakssamanheng
• Viktig skilje: I eller utanfor kontrakt?
  • Erstatning i eit kontraktsforhold: Aktuelt når kontraktsbrotet fører til tap
    • Manglar eller forseinking
    • Erstatning: Ein av fleire mishaldsverknader («beføyelser») og del av kjøpsretten
    • Kan krevjast parallelt med andre mishaldsverknader («beføyelser»)
  • Erstatning utanfor kontraktsforhold – skadevaldar og skadelidne har ikkje eit kontraktsforhold.
    • Døme:
      • Butikk leverer kjøleskåp heim. Butikkens representant er uforsiktig og knuser grannen sitt kjøkkenvindu ved eit uhell.
      • Vasskade oppstår dagen etter som fylgje av lekkasje i kjøleskåpet.

Grunnvilkåra for erstatningsplikt

• Ansvarsgrunnlag
• Årsaksamanheng
• Økonomisk tap

Ansvarsgrunnlag i og utanfor kontrakt - oversyn

• Viktige ansvarsgrunnlag utanfor kontrakt
  • Skuldansvar (culpa)
  • Objektivt ansvar
  • Arbeidsgivaransvar
• Viktige ansvarsgrunnlag i kontrakt
  • Skuldansvar (culpa)
  • Garanti
  • Kontrollansvar

Erstatning i kontrakt

• Kjøpar sin rett til erstatning i kontraktsretten …
  • ved forseinking (td. kjøpslova § 27, forbrukarkjøpslova § 24)
  • ved manglar (td. kjøpslova § 40, forbrukarkjøpslova § 33)

Reklamasjon og forelding (foreldelse)

• Misleghald (mislighold) av seljaren si yteplikt (ytelsesplikt)
  • Forseinking (forsinkelse)
    • Tilbakehalde kjøpesummen, kjl. § 42
    • Krevje oppfylling, kjl. § 23 (kreve levering)
    • Krevje heving, kjl. § 25.
    • Krevje erstatning, kjl. § 27
  • Mangel
    • Halde kjøpesummen tilbake, kjl. § 42
    • Krevje oppfylling, kjl. § 34 (kreve retting)
    • Krevje omlevering, kjl. § 36.
    • Krevje heving, kjl. § 39
    • Krevje erstatning, kjl. § 40

Oversikt

• Ansvarsgrunnlag i kontraktsforhold
  • Skuldansvar
  • Garanti
  • Kontrollansvar
• Vilkåret om økonomisk tap og erstatningsutmåling:
  • Kva tap har ein krav på å få dekt i kontraktforhold?

Ansvarsgrunnlag i kontraktsforhold - skuldansvar

• § 40.Erstatning. (3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom a. mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side (…)
• § 27.Erstatning. (5) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side
• Sjå tilsvarande: avhendingslova §§ 4-5 og 4-14,
• Utgangspunkt: seljar må kunne klandrast - aktløyse - culpa
  • Strengt skuldansvar i kontrakt
  • Standard for aktsemd tilpassast krava i vedkomande bransje.
  • Gjennomgåande strenge krav til profesjonelle aktørar
  • Høge krav for legar pg advokatar td.

Objektivt ansvar i kontrakt

• Kjøpslova § 40.Erstatning. (3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom (…) b. tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren
• Garanti («tilsikring»)
  • Løfte om å ta ekstra ansvar
  • Ordet «garanti» er ikke avgjerande
  • Nokre gonger gjev ikkje \"garantien\" meir enn det ein i alle tilfelle har krav på etter vanlege reglar.
  • Sjå tilsvarande, avhendingslova § 4-14 (2)
• Forbrukarkjøpslova § 33.Erstatning
  • Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel.

Kontrollansvar

• Byggjer ikkje på skuld
• Objektivt ansvar med visse unntak
  • Før kjøpslova: Objektivt ansvar med unntak for force majeure – krig, naturkatastrofe, store brannar osb.
• Vilkåret om kontroll – meint å være «mildare» for seljar
• Mest vanlege ansvarsgrunnlag i kontraktlovgjevinga:
  • Forbrukarkjøpslova § 24 (1) (2) - forseinking, sml. objektivt ansvar for manglar, jf. § 33.
  • Avhendingslova § 4-5 (1) - forseinking, § 4-14 – manglar
  • Kjøpslova § 27 – forseinking, kjøpslova § 27, jf. § 40 - manglar

Kontrollansvaret

• Utgangspunkt – objektivt ansvar
• Ansvarsfridom om dei fire unntaksvilkåra er oppfylt
  1. Hindring
  2. Utanfor selgaren/debitor sin kontroll
  3. Som debitor ikkje med rimelegheit kunne vetas å ha teke i betraktning
  4. Dom debitor ikkje med rimelegheit kunne unngå eller overvinne fylgjene av.
• Vilkåra glir over i kvarandre.
• Seljar bevisbyrda - må godtgjere

Kontrollansvar

• Mangel eller forseinking må skuldast ei hindring
  • Hindringa må vera tydeleg og ha ei viss varigheit med omsyn til å hindre oppfylling av kontrakten.
  • Ikkje krav om at det er umogeleg å oppfylle kontrakten, men ikkje nok at det er vanskeleg - ekstraordinært tyngande
• Utenfor selgar sin kontroll
  • Hindringa må liggje utanfor seljaren si kontrollsfære
• Teke i betraktning på avtaletida
  • Må ikkje ha vore veldig sannsynleg at hindringa skulle oppstå.
  • Omstende debitor hadde oppmoding om å vurdere.
• Unngå eller overvinne fylgjene
  • Alternative oppfyllelsesmåtar må takast omsyn til

Kontrollansvaret

• Kva med manglar?
  • Kjl. § 40: «reglene i § 27 gjelder tilsvarende»
  • Mangler som skuldast urette opplysingar er kontrollerbart.
  • Spesielt strengt for generiske produkt
    • Artsbestemt, masseprodusert
    • Rt. 2004 s. 675 Agurkpinne-dommen

Rt. 2004 s. 675

• Saka gjaldt erstatningskrav frå ein agurkprodusent mot ein leverandør av splittbambuspinner som var nytta som støttepinnarfor agurkplanter ved agurkproduksjon, for tap agurkprodusenten var påført på grunn av plantesjukdom som igjen var resultat av smitte frå pinnane.
• \"(39) Dersom det foreligger mangel ved salgsgjenstanden, og denne ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan kjøperen etter kjøpsloven § 30, jf. § 40 blant annet kreve erstatning.\" (…)
• (46) Aase Gartneri AS har prinsipalt påberopt ansvar på grunnlag av skyld fra Vekstmiljø AS eller noen selskapet hefter for.
• (47) Etter det som er opplyst, må det legges til grunn av de splittbambuspinnene som Vekstmiljø AS leverte til 1997- og 1998-sesongene, var dårligere spisset og svakere enn de som ble levert til 1996-sesongen. Aase Gartneri hadde ved bestillingen til 1997-sesongen bedt om å få pinner av samme kvalitet som året før, og ved bestillingen til 1998-sesongen bad Aase Gartneri spesielt om at spissingen måtte være bedre enn på de pinnene som ble levert til 1997-sesongen. Til tross for dette var de pinnene som ble levert til 1998-sesongen, av samme kvalitet som de pinnene som ble levert året før. Etter min oppfatning kan det likevel ikke ses at Vekstmiljø AS eller noen selskapet hefter for, har opptrådt uaktsomt i forhold til den skade som har inntrådt. Grønnmuggsmitten er vanskelig å oppdage. Før denne saken var det ikke kjent at splittbambuspinner kunne overføre grønnmuggsmitte. Penicillium oxalicum er spesielt aggressiv. Selv om man kan si at det kan være knyttet en noe høyere smitterisiko til pinner av lavere kvalitet, kan jeg ikke se at Vekstmiljø AS eller noen selskapet hefter for, skulle ha noen foranledning til å vurdere risikoen for grønnmuggsmitte.
• (48) Min konklusjon må etter dette bli at det ikke kan gjøres ansvar gjeldende mot Vekstmiljø AS på grunnlag av uaktsomhet

Rt. 2004 s. 675

• Kontrollansvar – rettslege utgangspunkt
  • (49) Subsidiært har Aase Gartneri AS påberopt kontrollansvar.
  • (50) Selgerens kontrollansvar for mangler reguleres av kjøpsloven § 40 første og andre ledd, jf. § 27. Det følger av disse bestemmelsene at dersom salgsgjenstanden har en mangel, kan kjøperen kreve erstatning for direkte tap som følge av mangelen for så vidt selgeren ikke godtgjør at mangelen skyldes forhold «utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av».
  • (51) Det fremgår av forarbeidene til kjøpsloven av 1988 at det med innføringen av kontrollansvar ikke var meningen å gjennomføre noen «drastiske endringer i prinsippene for erstatningsansvaret», og at kontrollansvaret bare var ment å innebære en nyansering av det tidligere objektive ansvar med unntak for force majeure ved artsbestemte kjøp, se Ot.prp.nr.80 (1986–1987), sidene 36 og 37. Den formulering av kontrollansvaret som § 27 inneholder, tar sikte på forsinkelse. Etter § 40 første ledd skal bestemmelsen gjelde tilsvarende for ansvar for mangler. De formuleringer § 27 benytter, passer imidlertid ikke like godt på en mangelssituasjon. Ved anvendelsen av kontrollansvaret på mangler må man etter min mening ta utgangspunkt i at kontrollansvaret er meget strengt, og at siktemålet med innføringen av kontrollansvar bare var å nyansere det tidligere objektive ansvar med unntak for force majeure.

Rt. 2004 s. 675

• Kontrollansvar –konkret vurdering
  • (52) Den mangel som splittbambuspinnene var beheftet med, var skjult og kunne ikke ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Spørsmålet er om denne mangel ligger innenfor det som selgeren kunne ha forhindret.
  • (53) Ved denne vurdering må man anlegge en objektiv betraktning. Det er ikke noe vilkårfor kontrollansvar at selgeren kunne og burde ha oppdaget mangelen. I forhold til kontrollansvaret er det avgjørende om mangelen ligger innenfor det selgeren objektivt sett har kontroll over.
  • (54) I forarbeidene er det uttalt at selgerens mangelsansvar ved kjøp av artsbestemte ting som kan byttes ut og finnes allment tilgjengelig i markedet, er tilnærmet objektivt og også omfatter «skjulte mangler, enten de var til stede på avtaletiden eller har oppstått seinere», se Ot.prp.nr.80 (1986–1987), side 91-92.
  • (55) Ut fra de opplysninger som foreligger i denne saken, må det legges til grunn at det på markedet fantes et tilstrekkelig kvantum splittbambuspinner som ikke var smittet med penicillium oxalicum, til å tilfredsstille Aase Gartneris behov, og at disse objektivt sett var tilgjengelig for Vekstmiljø AS. Når dette er tilfellet, må Vekstmilø etter min oppfatning hefte på grunnlag av reglene om kontrollansvar, selv om smitten ikke kunne ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser

HR-2022-192-A

• Hugs – forbrukarkjøpslova gjeld \"avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi\", jf. 2 (1)
• Saka gjaldt: Erstatningskrav etter skade som oppsto ved trefall som førte til overspenning i distribusjonsnettet
  • (41) Elvia AS har erkjent at overspenningen utgjorde en kjøpsrettslig mangel, og at det er årsakssammenheng mellom mangelen og tapene som oppsto hos forbrukerne. Det er videre enighet om at selskapet er regressansvarlig for forsikringsutbetalingene dersom det foreligger ansvarsgrunnlag overfor kundene, jf. skadeserstatningsloven § 4-3.
  • (42) Uenigheten mellom partene knytter seg til om vilkårene for ansvarsfritak etter kontrollansvarsregelen i forbrukerkjøpsloven § 33 andre ledd, jf. § 24 er oppfylt, nærmere bestemt om trefallet lå utenfor selskapets kontroll, og om trefallet var en hindring som Elvia AS ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden. Partene er enige om at de øvrige vilkårene for ansvarsfritak er oppfylt

HR-2022-192-A

• Kontrollansvaret – rettslege utgangspunkt
  • (45) Kontrollansvarets utgangspunkt er at selgeren har et objektivt ansvar for kontraktsbrudd, typisk ved forsinkelse eller mangel. For å unnslippe ansvar må selgeren godtgjøre at nærmere fastsatte vilkår knyttet til årsaken til kontraktsbruddet er oppfylt, jf. kjøpsloven § 27 og § 40.
  • (46) Forbrukerkjøpsloven § 24 første og andre ledd om kontrollansvar ved forsinkelse formulerer vilkårene for ansvar slik: «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.»
  • (47) Ordlyden i andre ledd, som er i overenstemmelse med kjøpsloven § 27, oppstiller altså fire kumulative vilkår for ansvarsfritak: Kontraktsbruddet må skyldes en hindring som selgeren ikke med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne følgene av. Hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll og være slik at selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ta den i betraktning på avtaletiden. Som allerede nevnt, er det de to sistnevnte vilkårene – kontrollvilkåret og betraktningsvilkåret – som er omtvistet i saken her.
  • (48) I forbrukerkjøpsloven gjelder kontrollansvaret bare ved forsinkelse, jf. § 24. Ved mangler følger det av § 33 første ledd at selgerens ansvar er rent objektivt. Andre ledd gjør unntak fra dette og gjennomfører likevel kontrollansvaret som ansvarsnorm ved «avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi». For slike avtaler er ansvaret ved kontraktsbrudd fra selger derfor det samme som etter kjøpsloven, der kontrollansvaret gjelder ved kontraktsbrudd både i form av mangel og forsinkelse.
  • (49) Vilkårene for ansvarsfritak er utformet med sikte på situasjonen ved forsinkelse. Ved kontraktsbrudd i form av mangel er det derfor presisert i forarbeidene til kjøpsloven at det avgjørende ved vurderingen av ansvarsfritak, er om årsaken til mangelen ligger utenfor selgerens kontroll. Årsaken må dessuten utgjøre en hindring for mangelfri levering, jf. Ot.prp.nr.80 (1986–1987) side 91. I tillegg må de øvrige vilkårene for ansvarsfritak foreligge. At mangelen er skjult for selger, utgjør med andre ord ikke i seg selv en ansvarsfriende hindring

HR-2022-192-A - kontrollvilkåret

• (72) Oppsummeringsvis legger jeg etter dette til grunn at vilkåret om at årsaken til mangelen må ligge utenfor selskapets kontroll, må vurderes konkret. Det avgjørende er om årsaken ligger innenfor det selgeren – etter en objektiv vurdering – kunne kontrollere eller påvirke gjennom planlegging, styring og kontroll med virksomheten. Foreligger det handlingsalternativer for selger som ville ha forhindret årsaken til mangelen, ligger årsaken normalt innenfor selgers kontroll, med mindre årsaken skyldes ekstraordinære forhold. Det er ikke avgjørende om selgeren har opptrådt aktsomt. …
• (76) Ut fra mitt syn på det rettslige innholdet i kontrollvilkåret er disse mer konkrete forholdene knyttet til det aktuelle treet som falt, ikke avgjørende for bedømmelsen. Det avgjørende er at trefallet var en skadeårsak som objektivt sett lå innenfor det selskapet kunne påvirke og kontrollere. Selskapet hadde flere mulige handlingsalternativer som ville ha forhindret skaden.
• (77) I hvilken utstrekning ledningsnettet skal sikres mot trefall, beror på en løpende vurdering som ligger hos nettselskapet, og det er på det rene at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre hele ledningsnettet mot enhver skade som følge av trefall. At selskapet ut fra egne risikovurderinger beslutter ikke å gjennomføre sikringshogst eller traséutvidelse som hindrer fall av nærstående trær i et område, girimidlertid ikke grunnlag for å anse skadeårsaken for å ligge utenfor selskapets kontroll, dersom risikoen materialiserer seg og fører til skade.
• (78) Min konklusjon er ut fra dette at Elvia AS ikke har godtgjort at trefallet som forårsaket mangelen lå utenfor selskapets kontroll

HR-2022-192-A - betraktingsvilkåret

• (80) Betraktningsvilkåret fremkommer av kontrollansvarsregelen ved at mangelen må skyldes en hindring som «selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden». Siden vilkårene for ansvarsfritak er kumulative, har betraktningsvilkåret bare selvstendig betydning for hindringer som etter sin art ligger utenfor selgerens kontroll, men som nevnt henger vilkårene for ansvarsfritak nært sammen.
• (81) I Ot.prp.nr.80 (1986–1987) side 73 er betraktningsvilkåret utdypet slik: «Hva selgeren bør ta i betraktning beror på de konkrete forhold. Det kan f eks tenkes forhold som ofte inntreffer i forbindelse med den aktuelle virksomheten og som selgeren derfor bør ta i betraktning. Et typisk eksempel kan være kjøp der muligheten for å levere avhenger av været. Dersom selgeren ikke tar dette i betraktning og sørger for nødvendige forbehold i avtalen, kan han ikke uten videre fritas for erstatningsansvar. Den som selger grønnsaker, kan ikke uten videre gå ut fra at varene blir tilgjengelige fra produsentene på et tidspunkt som forutsetter bare godvær i vekstsesongen. Noe annet er det hvis værforholdene blir ekstreme. Det kan ikke ventes at selgeren skal ta i betraktning muligheten for en langvarig kuldeperiode i juni.»
• (82) Som det fremkommer her, har vilkåret sammenheng med at typiske risikofaktorer i selgerens virksomhet bør tas i betraktning ved avtaleinngåelsen, for eksempel gjennom forbehold. Slike risikofaktorer bør dermed ikke uten videre lede til ansvarsfrihet hvis de skulle inntre.

HR-2022-192-A - betraktingsvilkåret

• (86) Uttalelsene her klargjør etter mitt syn at det sentrale ved bedømmelsen av om betraktningsvilkåret er oppfylt, er om den aktuelle hindringen var påregnelig for nettselskapet ved avtaleinngåelsen. Etter omstendighetene kan selskapet da komme i ansvar. Departementet anser ikke dette for å innebære en urimelig løsning, særlig i lys av at økte kostnader for nettselskapene vil kunne pulveriseres gjennom økt nettleie. (…)
• (88) Forarbeidene til forbrukerkjøpsloven gir ikke grunnlag for å innfortolke en forutsetning om at nettselskapet må ha hatt mulighet til å regulere risikoen i avtalen gjennom å ta forbehold, eller for øvrig hatt konkrete praktiske muligheter til å avverge hindringen på avtaletiden. Lest i sammenheng trekker forarbeidene etter mitt syn entydig i retning av at betraktningsvilkåret utelukker ansvarsfritak der årsaken til en mangel skyldes ordinære og påregnelige hindringer som forelå på avtaletiden. Slike hindringer er det nærliggende for nettselskapet å ta i betraktning, og den manglende adgangen til å ta forbehold i avtalen veies opp av nettselskapenes mulighet til å pulverisere tapet gjennom økt nettleie.
• (89) Ved den konkrete vurderingen må det legges til grunn at det var forholdsvis sterk vind i området på skadetidspunktet, og at vinden ledet til at treet, som hadde innvendige råteskader, falt over det dobbeltførende ledningsnettet. Værforholdene var imidlertid ikke unormale, og årsakene til overspenningen skyldes dermed ikke ekstremvær eller noen annen form for ekstraordinær hendelse. Med den rettslige forståelsen av betraktningsvilkåret som etter mitt syn må legges til grunn, er det klart at årsakene til overspenningen var påregnelige, slik at nettselskapet med rimelighet kunne ventes å ta dem i betraktning på avtaletiden. Også betraktningsvilkåret er derfor til hinder for ansvarsfritak

Økonomisk tap

• Økonomisk tap vilkår for erstatning i kontrakt. Døme: Feil ved kjøleskåp som fører til vasslekkasje og skade på kjøkkengolv.
• Ingen kompensasjon for plunder og ergring
• Eventuelle fordelar som oppstår på grunn av kontraktbrotet skal trekkast frå.
  • Døme: Må ikkje leige lagerlokale når varene ikkje vert levert
• Den som lir tap har plikt til å avgrense fylgane - ingen dekning for tap som kunne vore unngått.
  • Sjå til dømes kjøpslova § 70

Utmåling av erstatning

• § 67. Alminnelig regel.
  • (1) Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet.
  • (2) Som indirekte tap reknes:
    • a. tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)
    • b. tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)
    • c. tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet
    • d. tap som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.
  • (3) Reglene i andre ledd gjelder ikke
    • a. kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler,
    • b. kostnader ved tiltak som begrenser annet tap enn det som andre ledd omfatter, eller
    • c. erstatning utbetalt til en forbrukerkjøper etter reglene i forbrukerkjøpsloven § 34.
• Sjå også – avhendingslova § 7-1.

Direkte og indirekte tap

• Kjøpslova § 27
  • (1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
  • (4) Reglene foran i paragrafen her omfatter ikke sliktindirekte tap som nevnt i § 67 (2).
  • (5) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.
• Kjøpslova § 40
  • § 40.Erstatning.
    • (1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27. Reglene ellers i §§ 27 og 28 gjelder tilsvarende.
    • (2) Reglene i første ledd omfatter ikke sliktindirekte tap som nevnt i § 67 (2).
    • (3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom
      • a. mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side eller
      • b.tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren.
• Sjå også avhendingslova §§ 4-5 og 4-14.

Økonomisk tap

• Sml. Forbrukarkjøpslova § 52.Erstatningens omfang
  • Erstatning for kontraktsbrudd fra den ene parts side skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.
  • Erstatningen omfatter ikke
    • a. tap som følge av personskade
    • b.tap i forbrukerens næringsvirksomhet

Rt. 2004 s. 675

• Direkte og indirekte tap
  • (56)Det følger av kjøpsloven § 40 andre ledd at kontrollansvaret bare omfatter direkte tap.
  • (57) Når det gjelder grensen mellom direkte og indirekte tap, er loven bygd opp slik at den i § 67 andre ledd inneholder en uttømmende definisjon av hva som skal regnes som indirekte tap. Det er i forarbeidene uttrykkelig presisert at alt annet tap som følge av kontraktsbruddet skal regnes som direkte tap, se Ot.prp.nr.80 (1986–1987), side 123, jf. side 40.
  • (59)Det følger av § 67 andre ledd bokstav d at tap som følge av skade på annet enn salgsgjenstanden selv, som hovedregel skal regnes som indirekte tap. Men fra denne hovedregel gjør bestemmelsen unntak for tap som følge av skade på gjenstander som salgsgjenstanden blir brukt til fremstilling av, og tap som følge av skade på gjenstander som har «nær og direkte sammenheng» med salgsgjenstandens forutsatte bruk. Tap som følge av slike skader skal anses som direkte tap.
  • (60) Som det fremgår av det jeg har sagt i forbindelse med spørsmålet om ansvaret for den skade Aase Gartneri er blitt påført, reguleres av kjøpslovens ansvarsregler, mener jeg at de smittede agurkplantene må anses å ha en slik nær og direkte sammenheng med den forutsatte bruk av pinnene at tapet som følge av denne skaden, faller utenfor det som blir definert som indirekte tap i § 67 andre ledd bokstav d.

Rt. 2004 s. 675

• Direkte og indirekte tap. (framhald)
  • (61) Etter § 67 andre ledd bokstav a skal som indirekte tap regnes «tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)».
  • (62) Denne bestemmelsen blir i Ot.prp.nr.80 (1986–1987), side 123 forklart slik: «Bokstav (a) gjelder tap i form av driftsavbrudd, det vil si tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon. Dette omfatter f eks tap som selgerens kontraktbrudd påfører kjøperen ved at denne mister muligheten til å inngå framtidige avtaler med sine kunder eller oppfylle løpende leveranseavtaler. Indirekte tap foreligger også når omsetningen minsker på grunn av svikti produksjons- og lagerkapasitet. Kjøperen mister f eks kontrakter fordi han som følge av selgerens kontraktbrudd ikke