Hume

Side 4

  • David Hume (1711-1776)

  • Illustrasjon fra Vestens tenkere (red. Berg-Eriksen, 1993, II, 159)

Side 5

To filosofiske retninger

  • Rasjonalisme

    • Størst vekt på: FORNUFTEN

    • Bevis/Tvungende argument

    • Medfødte ideer

  • Empirisme

    • Størst vekt på: SANSENE

    • Observasjon og test

    • Ingen medfødte ideer ligger i vår fornuftsnatur

Side 6

Hva vet Adam om verden?

  • Spørsmål uten svar

Side 7

Hva skjer når en biljardkule treffer en annen?

  • t₁

  • Spørsmål uten svar

Side 8

  • Bare erfaring kan fortelle meg det

Side 9

  • Illustrasjon laget av James Gillray (1756-1815)

Side 10

Erfaring som kilde til alt bevissthetsinnhold

  • Alt vi vet om verden, må vi lære gjennom erfaring.

  • Bevisstheten er i utgangspunktet som en tavle som det ikke står noe på eller som et blankt ark.

  • Bare erfaringen kan gi innhold til bevisstheten.

  • Hume er empirist, og legger størst vekt på sansene, fremfor fornuften.

  • Hume tror ikke på medfødte ideer.

Side 11

Vitenskap om menneskenaturen

  • David Hume

  • A Treatise of Human Nature

  • Analytical Index by L.A. Selby-Bigge

  • Second Edition with text revised and notes by P.H. Nidditch

Side 12

Bevissthetsinnholdet/det mentale landskapet

  • PERSEPSJON = bevissthetstilstand

    • INNTRYKK

    • IDÉ

    • A skiller seg fra B ved:

    • A er opphav til B (f.eks. har blinde ingen ideer om farger, fordi de mangler inntrykk av farger)

    • Gjennom styrke og livaktighet, dvs. A har høyere grad av dette enn B (f.eks. er ideene om friske farger bleke sammenlignet med inntrykk av friske farger)

Side 15

To metode-prinsipper

  1. Alle ideer må kunne tilbakeføres til inntrykk

    • Direkte:

      • KOPI-prinsippet

      • Til en idé svarer et inntrykk

Side 16

  1. Indirekte:

    • SEPARASJONS-prinsippet, «LUPEN»

    • Ideen splittes opp i enklere ideer som den er satt sammen av.

    • Ideen om gullfjell må først splittes opp (legges under «lupen») i ideer om fjell og gull, og kan deretter tilbakeføres til inntrykk av fjell og gull.

Side 17

Rollen til ideer

  • Hva er meningsfylt?

  • Ord med mening:

    • Ordet må vekke til live en idé i mitt sinn

  • Hva tror jeg på?

  • Oppfatning:

    • Idé som ledsages av en følelse av stødighet

  • Hvilke oppfatninger er velbegrunnet?

    • Begrunnes med fornuften (rasjonelt)?

    • «Begrunnes» med menneskenaturen («naturlig velformet»)?

Side 18

Følelser som «refleksjonsinntrykk»

  • Ikke alle ideer kan tilbakeføres til SENS-inntrykk/OPPRINNELIGE inntrykk.

  • Noen må i stedet tilbakeføres til REFLEKSJONSinntrykk/INDRE inntrykk = FØLELSER.

Side 19

Assosiasjon

  • Assosiasjonskraften er sinnets «gravitasjonskraft».

  • Den holder bevissthetsinnholdet/det mentale landskapet sammen.

  • Assosiasjonen kan skje enten i hukommelsen eller i fantasien.

Side 20

Tre assosiasjonsprinsipper

  1. LIKHET:

    • Bilde

  2. NÆRHET:

    • Tre assosiasjonsprinsipper

    • Den som avbildes

    • Leilighet

    • Naboleilighet

  3. ÅRSAK-VIRKNING:

    • Sår

    • Smerte

Side 21

To slags områder for “viten”

  • To-tindet gaffel:

    • Det er to slags områder for oppfatninger/ hos Hume:

    1. Oppfatninger som har å gjøre med forhold mellom ideer («relations of ideas») gjennom intuisjon og abstrakte fornuftsresonnementer (f.eks. $2=2$ eller $2+2=4$).

    2. Oppfatninger om kjensgjerninger («matters of fact») gjennom ideer avledet av inntrykk (f.eks. ‘Det er et tre der’) og erfaringsresonnementer der vi slutter fra det observerte (inntrykk) til det ikke-observerte (ingen inntrykk) (f.eks. ‘Solen står opp i morgen’).

Side 22

Metafysikk på bålet?

Side 23

Tre grunnleggende ideer

  • Ideen om ytre ting/substanser

  • Ideen om jeg

  • Ideen om årsak-virkning

Side 24

Årsaksideen

  • Årsaksideen analyseres i følgende tre ideer, der A og B er to hendelser:

    1. A er i kontakt med B (f.eks. én biljardkule treffer en annen (= hendelse A) og den andre begynner å rulle (= hendelse B)).

    2. A går forut for B i tid (f.eks. det at én kule treffer en annen går forut for at den andre begynner å rulle).

    3. Det er en nødvendig forbindelse mellom A og B (når den ene kulen treffer den andre, så MÅ den andre begynne å rulle).

  • Hume finner sanseinntrykk som svarer til 1 og 2, men ikke til 3.

Side 25

Årsaksideen

  • Det VIL være slik (forutsigelse):

    • Det har oppstått en forventning i meg om at den ene kulen begynner å rulle når den andre treffer, på bakgrunn av tidligere erfaring.

  • Forventning = oppfatning (= «stødig» idé):

    • MÅ være slik (nødvendighet): Ideen om nødvendig forbindelse er kun avledet av en følelse som har bygd seg opp over tid, nemlig en følelse av en overgang i mitt sinn fra et inntrykk av sammenstøtet til min idé (forventning) om at den andre kulen begynner å rulle.

    • Jeg føler denne overgangen/vanen.

    • Til ideen om nødvendig forbindelse svarer derfor et refleksjonsinntrykk/indre inntrykk.

Side 26

Årsaksideen

  • Av dette følger at påstanden om nødvendig forbindelse ikke kan begrunnes av fornuften.

  • Ideen om nødvendig forbindelse stammer i stedet fra assosiasjoner.

  • Årsaksideen stammer altså fra vår menneskenatur, og kan nok være «naturlig velformet», men ikke rasjonelt begrunnet.

Side 27

Menneskenaturen

  • Hva kan fornuften begrunne?

    • Filosofen kan ikke begrunne følgende påstander:

    • Alt har en årsak.

    • Det finnes en ytre verden eller ting der ute (jeg har bare tilgang til «persepsjoner», ikke til noe uavbrutt og uavhengig).

    • Det finnes et jeg (sinnet er bare en scene/et felt for «persepsjoner», ikke en ting/substans).

    • Fremtiden vil likne på fortiden (f.eks. at solen vil «stå opp» i morgen, slik den har gjort så langt).

Side 28

Menneskenaturen

  • MEN: I dagliglivet må den tvil som filosofen kan ha om slike påstander, gi tapt for menneskets natur (instinktiv tendens til å assosiere) og vanens makt (gjentatte erfaringer).

  • Det er altså ikke fornuften, men erfaringen som er livets veiviser: Vi er «vanedyr».

  • Hume svarer på sin egen skeptisisme (den teoretiske tvilen) med sin naturalisme (den praktiske innstillingen der vi bøyer oss for vår menneskenatur).

Side 29

Fra Hume til Darwin

  • Mennesket er også et dyr:

    • Instinktvesen

    • Lærer av erfaring

    • Deler naturlige oppfatninger med mange andre dyr

  • Hume påvirket Darwins syn på mennesket

Side 30

Etikk I: Følelser

  • Følelser, ikke fornuft, er grunnlaget for moralske vurderinger.

  • Argument:

    • Det er bare følelser som kan bevege oss til handling, ikke fornuften i seg selv.

  • Moralske vurderinger kan nettopp bevege oss til handling.

  • Herav: Moralske vurderinger skjer gjennom følelser.

Side 32

Etikk I: Følelser

  • Følelsene er vår moralske sans.

  • Med følelsene godtar man eller forkaster man:

    • Handlinger

    • Motiver bak handlinger

    • Karaktertrekk som ligger til grunn for motiver bak handlinger

  • Humes etikk er altså en dydsetikk (ikke pliktetikk eller konsekvensetikk).

  • Dydene kan være:

    • Naturlige (f.eks. menneskekjærlighet)

    • Kunstige (f.eks. rettferdighet)

Side 33

Etikk II: Sympati

  • Sympati (= empati)

  • Vi har evne til å føle behag ved andres behag og ubehag ved andres ubehag.

  • Vi har evne til å leve oss inn i andres situasjon.

  • Våre moralske vurderinger omfatter derfor ikke bare ugjerninger som rammer oss selv (f.eks. hvis jeg blir ranet av noen), men også ugjerninger som rammer andre (jeg ser noen andre som blir ranet).

  • Begge deler er moralsk betydningsfullt.

Side 34

Etikk II: Sympati

  • MEN: Hvilke sperrer kan du tenke deg mot innlevelse?

  • Hvem er det vanskelig å ha empati med?

Side 35

Etikk III: Den upartiske dommer

  • Allmenn synsvinkel:

  • Følelser og sympati er ikke tilstrekkelig i seg selv.

  • Vi må føle og sympatisere fra en «stødig og allmenn» synsvinkel, dvs. slik at våre moralske vurderinger ikke er bestemt direkte av egeninteressen, fordommer o.l.

  • Moralske vurderinger må være upartiske.

    • Det vil kunne være en ubevisst justering mot en viss upartiskhet i dagliglivet (f.eks. at fremmede er moralsk betydningsfulle, akkurat som de jeg kjenner).

    • Men full upartiskhet krever en bevisst anstrengelse (alle mennesker er moralsk sett like betydningsfulle).

    • Da kan man nå et perspektiv som likner det til en upartisk dommer i en rettssak.

Side 36

Moralske vurderinger

  • Hvem teller i en moralsk sammenheng?

    1. Følelser

    2. Innlevelse

    3. Upartiskhet

    • JEG

    • ANDRE

    • ENHVER

Side 37

ER → BØR?

  • Man kan aldri slutte fra hvordan noe er til hvordan noe bør være («den naturalistiske feilslutning»), altså fra kjensgjerninger/saksforhold i den ytre verden til hva som er moralsk riktig eller galt.

  • Fra at utnyttelse av andre forekommer blant både dyr og mennesker kan vi ikke slutte noe om hvordan det BØR være, f.eks. at utnyttelse i begge tilfeller skulle være en del av naturens orden og dermed er slik det bør være.

Side 38

ER → BØR?

  • Eksempel fra Hume:

    • Fadermord blant trær

    • Med våre følelser (sammen med sympati og allmenn synsvinkel) forkaster vi fadermord blant mennesker (uansett hvem det rammer).

    • De ytre kjensgjerninger/saksforhold er imidlertid de samme i disse tilfellene.

    • Altså kan man ikke slutte fra disse, fra «ER», til hva som er dydig, eller BØR være.

Side 39

Natur og moral

  • Vi kan ikke gripe en slags naturens orden (blant dyr), og så slutte at vi bør innrette oss etter denne.

  • Vi må i stedet innrette oss etter vår egen menneskenatur, dvs. det følelseslivet som er felles for mennesker med menneskelighet.

  • Det er et følelsesliv der vi godkjenner det dydige og forkaster det lastefulle med følelsene våre.

Side 40

  • B

  • M

  • N