Romersk antikk
ANTIKKENS ROMA
Historien minner oss på at storverk tar tid; "Roma ble ikke bygget på en dag".
DEN ROMERSKE REPUBLIKKEN
Den romerske republikken oppsto ca. 510 før Kristus, og markerte slutten på kongestyre, hvor et nytt «demokrati» tok form. De rike, kjent som "patrisierne", styrte for sine egne interesser, mens de vanlige folkene, "plebeierne", ble marginalisert. Plebeierne fikk imidlertid muligheten til å opprette sine egne folketribuner, selv om disse senere ble integrert i andre institusjoner. Roma ble et oligarki, hvor makten var konsentrert hos en liten gruppe.
POLITISKE INSTITUSJONER
Senatet var den mest sentrale politiske enheten, bestående av representanter fra de mest velstående familiene. De drøftet og besluttet viktige saker, inkludert krigserklæringer og lover, som måtte godkjennes av folkeforsamlingen, hvor alle menn over 18 hadde stemmerett. Denne makten ble imidlertid gradvis svekket etter hvert som keiserne fikk mer makt.
KVINNER OG SLAVER
Kvinner i antikkens Roma hadde flere rettigheter enn i Athen; de kunne ferdes fritt og kreve skilsmisse. De hadde også religiøse plikter i templene. Slaver var en vanlig del av samfunnet, og ble brukt i bygging, jordbruk og til administrative oppgaver, samt underholdning.
ROMERSK KULTUR
Romerne vektla familien høyere enn staten, i kontrast til Athen. Familien ble ledet av den eldste mannen, og romerne anså sin kultur som overlegen. De adopterte mange guder fra gresk kultur, men gav dem nye navn. Romerretten er kjent som et av de første avanserte lovverkene, med prinsipper som fremdeles påvirker dagens rettssystem.
INFRASTRUKTUR
Romerne bygde god infrastruktur, inkludert veier og kloakksystemer, for å støtte befolkningen. Uttrykket "Alle veier leder til Rom" reflekterer denne dyktigheten. De rike ga "brød og sirkus" for å vinne folkemassens gunst.
HVORFOR UTVIDELSE?
Utvidelsen av Romerriket var motivert av ønsket om ære for familiene, men økonomiske faktorer spilte en sentral rolle. De rike, kalt "patroner", skaffet seg stemmer og innflytelse ved å gi mat og beskyttelse til sine "klienter". Befolkningsvekst skapte behov for mer land og ressurser.
ROMERSKE KRIGERE
Den romerske soldaten var godt utrustet og fikk strenge trening i disiplin og mot. Hæren kunne flytte seg raskt takket være det utviklede veinettet og inngikk avtaler med italienske grupper, som fikk bestemme over seg selv mot å stille soldater for Roma. Alle innbyggere i Italia fikk borgerrett.
OPPGAVER/ FILM
Gjør dybdelæringsoppgave 1 og 2, side 81.
Gjør "husker du" oppga 2, 4, 6 og 7, side 70.
Se "Rome" på HBO, sesong 1, episode 10.
REPUBLIKK TIL KEISERDØMME
Sterke ledere, som Julius Cæsar, tok makten i Romerriket, og Cæsar avsatte republikken for å bli diktator på livstid. Cæsars død førte til borgerkriger. Oktavian, Cæsars etterfølger, opprettholdt gamle institusjoner, men hadde nesten all makt. Keiserriket eksisterte til 31 før Kristus, mens navnet Cæsar fikk betydning for fremtidige diktaturer.
PAX ROMANA
Pax Romana beskriver en periode med fred i Romerriket, hvor det styrte over 60 millioner mennesker i år 150. Lokale ledere fikk makt så lenge de var lojale mot Roma. Veibygging forbedret handel og transport, men korrupsjon forekom når innbyggerne måtte beskatte okkuperte områder.
ROMERSK EKSPANSJON
Rikdom fra erobringer førte til luksusliv for de rike, mens slaver fra erobrede områder ble vanlig arbeidskraft. Dette skapte store sosiale forskjeller mellom rike jordeiere og fattige i byene.
VESTROMERRIKETS FALL
Etter keiser Theodosius’ død i år 395, ble romerriket delt i to. Det vestlige riket falt på 400-tallet, mens det østlige riket overlevde. Folkevandringer fra grensene angripte det vestlige riket.
TILBAKEFALL AV VESTROMERRIKET
Fallet skyldtes høye skatter, manglende lojalitet/korrupte forhold, matmangel og tap av krigsbytte. Dårlige kosthold og sykdom påvirket befolkningen negativt.
ØSTROMERRIKET
Det østlige romerriket klarte seg bedre mot ytre press takket være lojal jordbruksbefolkning og effektivt byråkrati. På 600-tallet ble det imidlertid okkupert av det osmanske riket, noe som førte til Konstantinopels fall.
KRISTENDOMMEN
Kristendommens opprinnelse finner sitt sentrum i Jesus. Kristne ble forfulgt for å nekte å delta i romerske ritualer, og under Nero ble de brennmerket for bybrannen i 64. Keiser Konstantin ble kristen og ledet kirkemøte i Nikea, og kristendommen ble statsreligion i 381, noe som førte til forfølgelse av ikke-kristne.
OPPGAVER OG FILM
Gjør "husker du" oppgaver 3-9, side 79.
Se Netflix episode "Roman Empire", sesong Cæsar, episode 4.