Romersk antikk

ANTIKKENS ROMA

Historien minner oss på at storverk tar tid; "Roma ble ikke bygget på en dag".

DEN ROMERSKE REPUBLIKKEN

Den romerske republikken oppsto ca. 510 før Kristus, og markerte slutten på kongestyre, hvor et nytt «demokrati» tok form. De rike, kjent som "patrisierne", styrte for sine egne interesser, mens de vanlige folkene, "plebeierne", ble marginalisert. Plebeierne fikk imidlertid muligheten til å opprette sine egne folketribuner, selv om disse senere ble integrert i andre institusjoner. Roma ble et oligarki, hvor makten var konsentrert hos en liten gruppe.

POLITISKE INSTITUSJONER

Senatet var den mest sentrale politiske enheten, bestående av representanter fra de mest velstående familiene. De drøftet og besluttet viktige saker, inkludert krigserklæringer og lover, som måtte godkjennes av folkeforsamlingen, hvor alle menn over 18 hadde stemmerett. Denne makten ble imidlertid gradvis svekket etter hvert som keiserne fikk mer makt.

KVINNER OG SLAVER

Kvinner i antikkens Roma hadde flere rettigheter enn i Athen; de kunne ferdes fritt og kreve skilsmisse. De hadde også religiøse plikter i templene. Slaver var en vanlig del av samfunnet, og ble brukt i bygging, jordbruk og til administrative oppgaver, samt underholdning.

ROMERSK KULTUR

Romerne vektla familien høyere enn staten, i kontrast til Athen. Familien ble ledet av den eldste mannen, og romerne anså sin kultur som overlegen. De adopterte mange guder fra gresk kultur, men gav dem nye navn. Romerretten er kjent som et av de første avanserte lovverkene, med prinsipper som fremdeles påvirker dagens rettssystem.

INFRASTRUKTUR

Romerne bygde god infrastruktur, inkludert veier og kloakksystemer, for å støtte befolkningen. Uttrykket "Alle veier leder til Rom" reflekterer denne dyktigheten. De rike ga "brød og sirkus" for å vinne folkemassens gunst.

HVORFOR UTVIDELSE?

Utvidelsen av Romerriket var motivert av ønsket om ære for familiene, men økonomiske faktorer spilte en sentral rolle. De rike, kalt "patroner", skaffet seg stemmer og innflytelse ved å gi mat og beskyttelse til sine "klienter". Befolkningsvekst skapte behov for mer land og ressurser.

ROMERSKE KRIGERE

Den romerske soldaten var godt utrustet og fikk strenge trening i disiplin og mot. Hæren kunne flytte seg raskt takket være det utviklede veinettet og inngikk avtaler med italienske grupper, som fikk bestemme over seg selv mot å stille soldater for Roma. Alle innbyggere i Italia fikk borgerrett.

OPPGAVER/ FILM

  • Gjør dybdelæringsoppgave 1 og 2, side 81.

  • Gjør "husker du" oppga 2, 4, 6 og 7, side 70.

  • Se "Rome" på HBO, sesong 1, episode 10.

REPUBLIKK TIL KEISERDØMME

Sterke ledere, som Julius Cæsar, tok makten i Romerriket, og Cæsar avsatte republikken for å bli diktator på livstid. Cæsars død førte til borgerkriger. Oktavian, Cæsars etterfølger, opprettholdt gamle institusjoner, men hadde nesten all makt. Keiserriket eksisterte til 31 før Kristus, mens navnet Cæsar fikk betydning for fremtidige diktaturer.

PAX ROMANA

Pax Romana beskriver en periode med fred i Romerriket, hvor det styrte over 60 millioner mennesker i år 150. Lokale ledere fikk makt så lenge de var lojale mot Roma. Veibygging forbedret handel og transport, men korrupsjon forekom når innbyggerne måtte beskatte okkuperte områder.

ROMERSK EKSPANSJON

Rikdom fra erobringer førte til luksusliv for de rike, mens slaver fra erobrede områder ble vanlig arbeidskraft. Dette skapte store sosiale forskjeller mellom rike jordeiere og fattige i byene.

VESTROMERRIKETS FALL

Etter keiser Theodosius’ død i år 395, ble romerriket delt i to. Det vestlige riket falt på 400-tallet, mens det østlige riket overlevde. Folkevandringer fra grensene angripte det vestlige riket.

TILBAKEFALL AV VESTROMERRIKET

Fallet skyldtes høye skatter, manglende lojalitet/korrupte forhold, matmangel og tap av krigsbytte. Dårlige kosthold og sykdom påvirket befolkningen negativt.

ØSTROMERRIKET

Det østlige romerriket klarte seg bedre mot ytre press takket være lojal jordbruksbefolkning og effektivt byråkrati. På 600-tallet ble det imidlertid okkupert av det osmanske riket, noe som førte til Konstantinopels fall.

KRISTENDOMMEN

Kristendommens opprinnelse finner sitt sentrum i Jesus. Kristne ble forfulgt for å nekte å delta i romerske ritualer, og under Nero ble de brennmerket for bybrannen i 64. Keiser Konstantin ble kristen og ledet kirkemøte i Nikea, og kristendommen ble statsreligion i 381, noe som førte til forfølgelse av ikke-kristne.

OPPGAVER OG FILM

  • Gjør "husker du" oppgaver 3-9, side 79.

  • Se Netflix episode "Roman Empire", sesong Cæsar, episode 4.