markedsmakt

Page 1: Markedsmakt og Frikonkurranse

• Introduction to key topics:

  • Markedsmakt (market power): 7.5-7.9

  • Eksternaliteter (externalities): 10.1-10.5

  • Kollektive goder (public goods): 10.6-10.7

  • Asymmetrisk informasjon (asymmetric information): 10.8-10.10

• Frikonkurranse (perfect competition):

  • Definert av mange produsenter av homogene goder.

  • Produsenten er pristaker og maksimerer profitt ved at marginalkostnad (MC) = pris (P).

    • P = MC

  • Effektiv ressursbruk:

    • Produksjon tildeles kjøperne effektivt.

    • Produksjon skjer ved laveste mulige kostnader.

    • Bidrar til samfunnets totale effektivitet.

• Markedspriser:

  • Gir informasjon om hva forbrukerne ønsker og deres betalingsvillighet.

  • Insentiv for produsering av varer med høyest pris sammenlignet med kostnader.

  • Høyest pris for varer med størst knapphet.

• Markedssvikt:

  • Når ressurser ikke fordeles pareto-effektivt.

  • Markedsmakt innebærer at bedrifter kan påvirke pris og kvantum og er prissetter.

Page 2: Kilder til Markedssvikt

• Ulike kilder til markedssvikt:

  1. Markedsmakt:

     • Ei produsent setter prisen over marginalkostnaden uten å miste etterspørselen.

     • Resultat: for lite kvantum og tapte transaksjoner.

  2. Eksterne virkninger (eksternaliteter):

     • Produksjon påfører samfunnskostnader som ikke tas med i vurderingen av produsenten.

     • Kan føre til overproduksjon.

  3. Kollektive goder:

     • Alle får gevinst, men ingen har insentiv til å finansiere.

     • Incitament for å bli gratispassasjerer.

  4. Asymmetrisk informasjon:

     • For eksempel arbeidsgiver som ikke kan kontraktfeste innsatsnivået.

• Oppnåelse av markedsmakt:

  • Få konkurrerende bedrifter i markedet.

  • Stordriftsfordeler.

  • Differensierte goder som har få nære substitutter.

  • Markedsføring og merkevarelojalitet.

  • Innovasjon og patentbeskyttelse.

Page 3: Monopol og Oligopol

• Typer markedsmakt:

  • Oligopol: Få selgere i et marked (f.eks. dagligvare, drivstoff).

  • Monopol: Bare én selger i markedet (f.eks. Vinmonopolet).

  • Naturlig monopol: Effektivt med kun én produsent (f.eks. strømnett, vannforsyning).

• Betalingsvilje (WTP):

  • Hvor mye en potensiell kjøper maksimalt er villig til å betale.

  • Etterspørselskurven viser avveining mellom pris og kvantitet for maksimal fortjeneste.

Page 4: Profittmaksimering

• Profitt:

  • Forskjellen mellom inntektene (P * Q) og totale kostnader (C(Q)).

  • Formelen: Profitt = P x Q - C(Q).

  • Maksimering av profitt skjer når MR = MC = 0.

Page 5: Elastisiteter

• Priselastisitet (elasticity of demand):

  • Måler hvordan etterspørselen endres ved prisendringer.

  • E.g. 10% prisøkning fører til 5% fall i kvantum.

  • E > 1: Etterspørselen er elastisk (prisøkning gir mer enn 1% fall i kvantum).

  • E < 1: Etterspørselen er uelastisk.

• Marginalinntekt (MR):

  • Endring i inntekt ved produksjon økning med 1 enhet.

  • MR > 0 når etterspørselen er elastisk, MR < 0 når uelastisk.

Page 6: Oppsummering

• Markedsmakt som form for markedssvikt:

  • Pris og produksjon avhenger av etterspørselskurven og kostnadsfunksjonen.

  • Profittmaksimum: MR=MC.

• Gevinster ved handel:

  • Totalt samfunnsøkonomisk overskudd = produsentoverskudd + konsumentoverskudd.

  • Dødvekts tap oppstår ved ineffektiv allokering av ressurser.