Barn som opplever vold i nære relasjoner

Det er blitt satt større fokus på barn som omfattes av denne volden.

Et sosialt, psykologisk, medisinsk, og økonomisk problem.

Barn som opplever vold har en økt risiko for å utvikle en rekke psykososiale vanskeligheter. De er også sårbare for en rekke andre overgrepstilfeller senere i livet. Barn påtar seg ansvaret for volden som skjer i hjemmet.

Samfunnsøkonomiske kostnader: familievold kostet samfunnet nesten 93 milliarder kroner i 2021. Forebyggende arbeid ble ikke tatt med i denne summen så er trolig mye dyrere.

Hvis barn skal få hjelp så må de bli møtt som mennesker og ikke som voldsutøvere.

Det eksisterer et vidt syn på voldsbegrepet og et vidt syn på barns voldsopplevelser. Barn ser, hører og/eller blir en del av den fysiske, psykiske, emosjonelle, økonomiske og/eller seksuelle volden i hjemmet.

I dag finnes det to motstridende hoveddiskurser om narrativet til barn: Det sårbare barnet og det kompetente barnet.

Kompetente barn: Barnet er ikke bare et produkt, og blir påvirket av de rundt. Men er med på å påvirke de rundt og påvirke egen oppvekst.

Det sårbare barnet i utvikling vs det kompetente og proaktive barnet:

• det sårbare barnet (barn som opplever vold blir skadet):

  • diskursen om det sårbare barnet har sin opprinnelse i tradisjonell sosial- og utviklingspsykologi

  • “det er forstyrrelser, og voldelige foreldre skaper frykt, noe som er svært skadelig for barn”

  • “vold gjør noe følelsesmessig med barn som dette mentale, men det er også noe med noen hjerneforandringer”

  • “når det gjelder tilknytningsforstyrrelser, er de noen av de vanskeligste å jobbe med. De kan bare ikke reverseres.” Dette vanskeliggjør hjelperens posisjon om å ha håp for at ting kan forandre seg.

  • “barn må ha rom til å modnes, leke, og utvikle seg. Å at et barns perspektiv handler om å sørge for at dette rommet eksisterer. (…) at det er rom for utvikling”.

Begrensinger i system og lovverk

• “når vi ser på hvor familievernet i dag, har det skjedd mye .. men samtidig er det fortsatt veldig, veldig komplisert. Det som er komplisert er at vi fortsatt er veldig fokusert på de voksne.”

unngå den tradisjonelle veien

“målet er ikke at vi skal involvere barnevernet, eller at vi skal få dem (overgripere) straffet av politiet, fordi det ikke nødvendigvis vil bedre barnets situasjon. Det er svært få som blir dømt. Det trenger masse dokumentasjon for å få det til å skje. Alt dette betyr kanskje at man ikke alltid tar denne

Barns narrativer om vold

Forskning på barn kan kritiseres for å dra alle barn under en kam i stedet for å ses på som individuelle erfaringer og perspektiver.

Før forsket man mer på barn, mens nå forskes det mer med barn.

Narrativ analyse = en tilnærming som retter seg mot hvordan mennesker beskriver begivenheter i sine liv i form av fortellinger.

Å være en narrativ lytter kan være å lytte etter en annen fortelling.

Hva kan læres av et barns beretning? (basert på 3 forskjellige intervjuer)

• manglende makt til å påvirke situasjonen

• vold som tilstand snarere enn enkelthendelser. Volden er en tilstand som barnet lever under.

• fortellingen om voldens konsekvenser får forrang fremfor fortellinger om andre voldsopplevelser

• er barn som opplever vold mellom foreldrene da “vitner”?

  • barn er ikke vitner, dette fører til en bagatelisering av hva barnet går gjennom. Barnet er deltager i volden.

• aktørskap, posisjoneringer.

• narrativer som meningsbærende verktøy: hvordan ser og forstår barnet seg selv og de andre involverte? Tenkende, handlende aktører.Barn er handlingsaktører men med svært begrenset kontroll over situasjonen.

• vold rettet mot mor og barn - bryter med tradisjonell forståelse om at barn er “vitner".

• vold mellom omsorgspersoner og barnemishandling overlapper.

• psykisk og emosjonell vold er særlig krenkende.

• vurderer og tilpasser seg for om mulig begrense volden, og samtidig opprettholde en form for verdighet for seg selv.

coercive control - bemerk