Mat i hele verden

Norsk matkultur og tradisjonsmat er formet av geografi, klima og skiftende årstider.
Viktigheten av å ta vare på alle råvarer og konservere dem for å utnytte tilgjengelige ressurser.

Sansene: Vurdere kvaliteten på matvarer med sansene, utforske og kombinere smaker, forbedre oppskrifter, menyer, og anretning av mat.
Matkultur, råvarer og matlagingsmetoder: Lage mat fra norsk, samisk og andre kulturer, samt sammenligne og utforske råvarer og metoder.
Matkultur og identitet: Vise gjennom matlaging og måltid hvordan identitet og fellesskap blir formidlet i ulike kulturer.

Norsk matkultur har vært preget av jordbruk i et røft og kjølig klima.
Råvarene var tilgjengelige i store mengder, men kortvarige sesonger, noe som krevde konservering for å strekke maten gjennom året.
Om vinteren var fiske av torsk og sild sentralt, mens høsten var preget av høsting av korn og poteter samt slakting av husdyr.
Hele dyret ble brukt ved slakting av husdyr og vilt; mange konserveringsmetoder ble benyttet for å bevare maten.
Tidligere var matkulturen basert på selvbergingshushold (naturalhushold), nå har pengehusholdning overtatt.

Frukt og grønnsaker som kivi, melon, paprika og avokado har blitt tilgjengelig i løpet av de siste 40 årene.
Nye typer mat er introdusert som taco, som først kom til Norge på slutten av 1980-tallet.
Tidligere påvirkninger fra sjøfarten ledet til at sjøfolk førte med seg råvarer og nye retter.
Tradisjonsmaten i innlandet var mer stabil, basert på korn, poteter, rotgrønnsaker og naturens ressurser (fisking, jakt).

Tradisjonsmat defineres ofte som retter som videreføres mellom generasjoner, gjerne med lokale variasjoner.
Mattradisjoner er ikke faste; de endres over tid gjennom nye råvarer og teknikker.
Tradisjonsmaten bærer kulturhistorie, og er en del av vår identitet som gir en følelse av fellesskap.
Grøt, laget med bygg eller havre, var utbredt på slutten av 1800-tallet, og potetgrøt oppsto da poteten ble vanlig.

Eksempler på tradisjonsretter i dag inkluderer lapskaus, betasuppe, kjøttkaker, fiskekaker og lutefisk.
Fårikål ble kåret til Norges nasjonalrett på 1970-tallet, laget av lammekjøtt og hodekål.
Raspeballer, kjent under flere navn (komle, potetball), lages av revne poteter og mel, og er en sentral del av norsk tradisjon.

Under annen verdenskrig var det mangel på mange matvarer, og husmødrene var kreative med "kriseoppskrifter".
Potet og kålrot ble brukt som erstatninger for mer luksuriøse ingredienser.

Slaktingen av dyr fant sted på høsten, og kjøttet ble som regel saltet eller speket for holdbarhet.
Juletradisjoner inkluderer hodesylte, smalahove, lefser og julekaker.

Gården produserer råvarer som grønnsaker, egg, frukt, melk og korn, samt levende dyr som kyllinger, griser, lam og storfe.
Meieriprodukter inkluderer melk, fløte, ost og yoghurt; seder for ulike råvarer og grønnsaker.
Typer potet: I Norge dyrkes mange sorter poteter, og vi har også grønnsaker som gulrøtter, løk og brokkoli.

Mest fanget fisk inkludert torsk, sild, makrell og sei.
Kveite spises ofte til jul; tradisjoner om sesongfiske av forskjellige fiskeslag.

Samene er urfolk og har lange tradisjoner for produksjon og sanking av mat fra naturen.
Reinkjøtt anses som typisk, med retter som biđos laget av strimlet reinkjøtt, poteter og gulrøtter.

Det er lite kjent om samisk mat, men de har hjemmelagde tradisjoner med tørking og røyking av maten.
Samisk kosthold er under press fra det norske samfunnet og globalisering.

Matkulturen globaliseres; Norges befolkning har fått innflytelse av mange ulike kulturer.
Mat og religion er ofte knyttet, noe som påvirker kosthold.

Mangel på samfunn og påvirkning fra europeiske oppdagerne; gamle tradisjoner blandet med nye.

Innfødte kulturer med fokus på jakt og sanking; grønnsaker og husdyr ble brakt inn av europeiske kolonister.

Mat er en del av vår identitet og kan reflektere kjønn, alder, kultur og bakgrunn.
Mattrender og vaner endres over tid og er påvirket av sosialisering.
Digital kommunikasjon viser også matens rolle i egen identitet.

Refleksjon av dagens levesett; inkludere internasjonale retter som sushi og pizza i hverdagskostholdet.
Nordmenn spiser nå ikke bare tradisjonell mat, men også global mat med sterke tradisjoner.