Kapittel 4 - Infeksjoner

Infeksjoner er den mest vanlige årsaken til sykdom og død i verden, men vi har et ytre og indre forsvar.


Sentrale symptomer og funn ved infeksjoner

Infeksjoner aktiverer infeksjonsforsvaret og inflammasjon.


Inflammasjonssymptomene er de hyppigste tegnene til sykdom og kan forårsake feber, løs avføring og smerte


Den mest alvorlige komplikasjonen til infeksjoner er Septisk sjokk:

  • Innebærer dilatasjon av blodkar systemisk og lavt blodtrykk som medfører multiorgansvikt


En introduksjon til infeksjoner

En infeksjon er mirkboerf som trenger seg gjennom ytre forsvar og inn i kroppen

Mikrober er en fellesbetgnelse på levende organsimer som er så små at det er nødvendig med mirkoskop for å se dem. Hovedgruppene er bakterier, sopp og parasitter

Kolonisering: Mikroben formerer seg uten å påføre verten skade eller symptomer

Infeksjonssykdom: Når pasienten får kliniske symptomer


Virus er ikke levende organsimer

Normalflora: Er mirkober som fins på kroppens hud og slimhinner som ikke påfører skade

Apatogene: er mirkober som ikke framkaller sykdom

Patogene: er mikrober som kan framkalle sykdom

Virulens: er evnen mirkoben har til å framkalle sykdom


Tabell 4.1 Sentrale symptomer og funn ed infeksjoner

Mikrober kan passere naturlige barrierer om disse er skadet


Epidemi: Er flere personer som smitter andre med mikrobe/virus

Pandemi: er epidemi i flere land/kontinenter


Inflammasjon er det samme som betennelse:

  • Egen reaksjon på vevsskade/fremmedstoff. Oppstår ved

    • Infeksjoner, som reaksjon på mikrobene selv eller skadene eller døde infiserte celler

    • Fysiske skader som stråling, forbrenning, frost, fysiske slag

    • Kjemiske skader som etsende stoffer

    • Hypersensitivitet ved overreaksjon som angriper friske celler eller lignende, kryssreaksjon

  • Kan være akutt, kronisk, vaierende intensitet


Endringer i demografi og en moderne helsetjeneste i Norge gir grobunn for infeksjoner. Særlig to forhold er viktige:


  1. Økt andel av personer med svekket immunforsvar

    • Flere folk som lever lengre med kroniske lidelser med perioder der de er utsatt for infeksjoner, kreftpasienter og autoimmun behandling

    • Samlet sett gjør denne utviklingen at vi både hjemme og i helseinstutisjoner har en høyere forekomst avp asienter med nedsatt immunforsvar enn tidligere

    • Det er viktig å merke seg at inflammasjon og symptomene på alvorlig infeksjonssykdom kan være annerledes og oftest svakere hos immunskkende og svake pasienter

  2. Tilgang på antibiotika og resistensutvikling

    • For å redusere risikoen for resistensutvikling er det viktig å bruke så smalspektrede og målrettede antibiotika som mulig. Det er derfor viktig å identifisere mirkoben ved å ta adekvate prøver av blod, slimhinner og sår før antibiotika gis


Resistensproblemet i Norge har vært beskjedent men er nå økende


I vår del av verden med god tilgang på virksomme antibiotika og effektivt helsetilbud for alle er farlige infeksjoner blitt mye sjeldnere


Mutere: endrer strukturproteiner eller lager nye krosskombinasjoner i mellomvert


Årsaker:

Normalflora kan bli patogene hvis de kommer på andre steder enn der de er normale


Mirkober og virus

Bakterier

DNA:

Bakterier er små encellede mikroorganismer med DNA men de mangler kjernemembran.

Har prokaryote enzymsystemer for å drive sin proteinsyntese. I motsetning til mennesker som er eukaryote.

Noen antibiotika virkerp å prokaryote proteinsyntesen.

Har plasmid som kan overføres og taas opp som kan inneholde egenskaper som resistens


Cellevegg:

Bakterier har cellevegg som pencillin ødelegger. Mycoplasma og chlamydia har ikke cellevegg og trives best inni celler


Grupper:


Tradisjonell gruppering er gramfarge, fasong, anaerobe/aerobe, salt/syre-resistent, sporedannende men det finens mer hurtig, direkte molekylær og genetisk karakterisering av mikrobene


Gramfarging

Gramfarging påviser ulik cellevegg og kan være praktisk nyttig ved første valg av antibiotika


Sopp

Soppceller er større enn bakterier og likner mer på våre egne celler. Dem har kjernemembran og er eukaryote. Gjærsopp som candida og muggsopp som aspergillius finnes normalt i miljøet og normalflora for å utkonkurrere bakterier


Soppceller er komplette som vokser utenom våre celler. De kan fagocyteres av nøytrofile granulocytter men også trenge CD8-Tdrepeceller. Mangel på immunforsvar (som v. cellegift/hiv) gir økt risiko for soppinfeksjon. Antibiotika dreper utkonkurrerende bakterier som øker risiko for sopp.


Parasitter

Parasitter er en samlebetegnelse på en gruppe små en- eller flercellende organismer. De er eukaryote og forskjellige. Benytter seg av ressursene til kroppen. Noen kan bevege seg og ha kjønnet formering.


Protozoer er en fellesbetegnelse på encellende parasitter som ofte er bevegelige ved vridning. Amøboide bevegelser hos amøber, cillier, flageller.


Malaria er en protozoe og utberedt, overført av mygg

Trypanosoma gir sovesyke i Afrika og Chags sykdom i Sør amerika

Toxoplasmose er vanlig med katter som mellomvert. Kan gi alvorlig cerebral infeksjon hos immunsvekkede


Metazoene er flercellede organismer med differensierte vev og organer. Der tilhører ormer (helminter) som bendelorm f.eks


Virus

Virus inneholder DNA eller RNA og er betydelig mindre enn bakterier. Bruker virusspesifikke overflatereseptorer for å feste seg og trenge seg inn i celer for å replikere.

Kler seg enten i verten sin cellemembran som kappe, ofte ødelagt av såpe/alkohol, men andre virus som norovirus har ikke kappen og er mer resistente mot desinfeksjon.


Inflammasjonsprosessen som igangsettes av virus er langsommere. Det involverer andre celler enn bakterier og er subakutt/kornisk. B-/T-celler har primær rolle i virusinfeksjoner


Enkelte virus kan ligge latent, dvs. de gjemmer seg og kan blusse opp, som herpes/mononukleose/vannkopper


Smitteveier

Endogen smitte - smittes av sin egen normalflora


Kontaktsmitte inkludert seksuell smitte - Direkte kontakt mellom folk eller indirekte via utstyr/overflater


Luftsmitte - Smittes gjennom aerosoler, støvpartikler, dråpekjerner og pustes inn


Fekal-oral smitte: Mikrober i avføring forurenser mat/drikke/overflater


Inokulasjonssmitte: er direkte kontakt mellom blod/blod som sår, sprøyter, bloldtransfusjon


Intrauterin smitte “vertikal smitte": Smitte fra gravid kvinne til foster / under fødsel


Vektorbåren smitte går gjennom en mellomvert eller vektor


Inkubasjonstiden for smittsomme sykdommer er perioden fra smitte til symptomene bryter ut. Kan variere fra dager til år


Pasienter er ofte smitteførende i inkubasjonstiden


Kroppens forsvar mot angrep

Barriereforsvaret

Barriereforsvaret består av hud, slimhinner, flimmerhår i luftveiene, saltsyre i magesekken og hoste- og nyserefleksen. Brudd på barrerien kan gi infeksjon.

Normalflora er lite virulent men kan gi infeksjon hos immunnedsatte


Immunforsvaret

Dersom en mirkboe trenger igjennom barriereforsvaret, vil den bli møtt av de neste forsvarssystemene våre. Det medfødte er ofte effektivt, men ikke alltid. Det kan ihvertfall aktivere det ervervede


Det spesifikke immunforsvaret gir målrettet immunrespons når det aktivteres.

Det har lymfocyttet rettet mot enhver antigen. Primærrespons er treig ved lokalisering og kloning av lymfocytter som danner hukommelsescelelr og gir en rask sekundærrespons.


Det medfødte immunforsvaret

Alle vev inneholder celler osm ivaretar det medfødte immunforsvaret. De gjenkjenenr vevsfremmende stoffer og frigjør cytokiner som varsler andre celler og immunceller


Monocytter i blod eller makrofager i vev kan varsle andre immunceller og fagocytere. Nøytrofile granulocytter finnes i blodet og tiltrekkes infisert vev av inflammasjon


De nøytrofile grnaulocyttene dreper mange mikrober direkte med kraftige enzymer. Granulocyttene er livsnødvendige i førsteforsvaret mot bakterielle infeksjoner


Det ervervede, spesifikke immunforsvaret

Humorale immunsystemet er antistoffer som kleber seg på og uskadeliggjør bakterier, virus og toksiner


T-Lymfocytter dreper mikrober spesifikt med celle-til-celle-kontakt


Både B- og T-lymfocytter utvikler etter fødselen en bank med umodne cellefamilier (kloner). Når den aktiveres av sine lymfocyttreseptorer replikerer og modner de seg for å deretter stoppe celledeling og danne noen hukommelsesceller som gir immunologisk hukommelse


B- og T-lymfocytter kan også reagere på våre egne cellers overflatemolekyler


B-lymfocytter kan gjenkjenne et spesifikt antigen med sin immunglobulinreseptor. Da klones cellen og modnes til plasmaceller som produserer sitt spesifikke immunglobulin. Flyter passivt i blodet og ekstracellulærvæske og kleber seg til bakterier og dreper dem med komplementfaktorer. På virus hindrer dem for å trenge inn i nye celler ved å blokkere reseptorer på virusoverflaten


T-lymfocytter består også av et enormt antall kloner, hver klon med sin særegne spesifikke T-cellereseptor på overflaten. Det er to undertyper:


CD4-positive T-hjelperceller er de viktigste cellene i vårt immunsystem. Dirigerer immunforsvaret for koordinert bekjrempelse. Hiv angriper CD4 og reduserer antallet og fører til AIDS


CD8-positive T-dreperceller kan ta livet av infiserte celler eller kreftceller. De reagerer på MHC-1 molekyler


Symptomer og funn

En mistenker infeksjon når en person får generelle symptomer som feber samtidig med lokale symtomer fra infeksjonsstedet.


Inflammasjonsprosessene er prinsipelt like i alle vev; det er bare anatomien og organfunksjonen som gjør at inflammasjon presenter seg med svært ulike symptomer hos pasienten


Det kan være vnaskelig å vite om inflammasjonen er igangsatt av en infeksjon elelr om det er andre årsaker til inflammasjonen slik som traume eller autoimmun reaksjon.

Pasienter som bruker antiinflammatoriske legemidler kan ha mindre feber og lokale reaksjoner


Lokale tegn på infeksjonsutløst inflammasjon

Varme, rødhet, hevelse, smerte, redusert funksjon


Klassiske tegn:

  1. Calor - varme

  2. Rubor - rødhet

  3. Tumor - hevelse

  4. Dolor - smerte

  5. Functio laesa - redusert funksjon


Utslett, hud

Hos syke pasienter kan infeksjonen alvorlighetsgrad følges ved endrigner i utslettene over kort tid.


Alvorlige tegnene er blødninger ut i huden


Minste blødningene kaller vi petekkier osm kan flyte sammen med hverandre over tid til ekkymoser


Utslettet forsvinner ikek dersom en presser på utslettet med et glass, ved hudblødninger mens utvidede blokar forsvinner og blir bleke


Petekkier kan også forekomme hos pasienter uten sepsis, ved lite trombocytter, bakterieembolier, vaskulitt, infeksjon i hjerteklaff


Hudblødninger som petekkier og ekkymoser kan være tegn på den skadelige og alvorlige “systemisk” akutte inflammasjonsprosessen sepsis


Samme type blødninger forekommer samtidig i alle vev og organer men en kan kun se det i huden, ofte ved meningitt


Petekkier kan også skyldes disseminert intravaskulær koagulasjon (DIK) med lite trombocytter pga aggregering av trombocytter hos enkelte septiske pasienter


Noen utslett inneholder ofte virus eller mikrober, slik som sårsekreter f.eks staph. aureus eller blærer med vevsvæske, herpes familien


Hovne lymfeknuter og lymfatisk vev


I lymfen fraktes overskuddsvæske, men ved infeksjon ogsp mirkober, virus (antigen) og cytokiner.


Væsken går via lymfeknuter osm inneholder store mengder immunceller. Aktivering av immunceller og lokal inflammasjon gir forstørrende lymfeknuter


Lokale hovne lymfeknuter - lokal bakteriell infeksjon gir ødem som reduserer arteriell blodtilførsel og presser væsken inn i lymfeårer som bakterier kan spre seg gjennom og gi lymfangitt


Generelt hovne lymfeknuter, hals, aksiller, lysker: Skyldes oftest virus/kreft


Abscess og empyem

Akutt inflammasjon kan gi store ansamlinger av væske og nøyrofile granulocytter, som over tid samles eller modnes til en abscess. Infisert med bakterier og væsken heter puss. Har lav pH, høyt trykk og ingen blodforsyning og er dermed vanskelig for antibiotika å komme fram til. best å tømme den


Empyem er en pussansmling i kroppshulrom


Generelle tegn på infeksjonsutløst inflammasjon


Generell infeksjonstegn kan også forekomme ved lokaliserte infeksjoner og kan utløse et spekter av symptoemr fra sjokk, redusert blodtilførsel til alle organer og død


Generelle symptoemr skyldes celler skiller ut signalmolekyler som kan komme over i blodet og skape symptomer eller mirkober som sprer seg gjennom blod/lymfe


Typiske organer følsomme for slike signalmolekyler er følgende:


Temperstursenteret i hjernen gir feber og sykdomsfølelse, tretthet, konsentrasjonssvikt, alvorligere er sløvhet og koma


Lever inflammasjonsceller lager ofte signalmolekyler IL-6 som stimulerer dannelsen av C-reaktiv protein og redusert albumin produksjon


Diagnostikk

Av og til kan det være vanskelig å være sikker på at pasientens inflammasjon skyldes en mikrobe, virus eller revmatisk sykdom. Noen ganger er det enkelt


Ved mistanke om en infeksjon ønsker en å påvise hvilken mikrobe eller virus som er årsak men en bør ikke forsinke sepsis behandling pga det


Observasjoner og overvåkning

  1. Har pasienten pågående sepsis

    • Bruke krtierier og følge med på petekkier

    • En kan følge utviklingen av tilstanden ved åt egne en ring rudnt det utslettet en mistenker er petekkier, skrive klokkeslett på huden og deretter kontakte lege

  2. Hva er utgangspunkt for infeksjoner

    • Ut ifra hvor infeksjonen har startet, kan en i mange tilfelelr lettere finne ut hvilken mirkboe som forårsaker ijnfeksjonen

    • Det tilstrebes alltid å ta prøver fra infeksjonsfokus til bakteriedyrking og eventuell mikroskopi av prøvemateriale

    • Ofte blodkultur og for enkelte infeksjoenr også antistofftester for indirekte påvisning av mikrobe

  3. Har pasineten nedsatt immunforsvar

    • Diabetes, nyresvikt og hjerneslag samt. underernærte og pasienter med flere sykdomemr samtidig, multisyke, er typiske pasienter med nedsatt immunforsvar

    • Immundempende midler, som revmatikere, transplanterte pasienter og mange pasienter med kols kan ha svekket immunforsvar og svekket inflamamsjon og lettere symptomer ved alvorlige infeksjoner

  4. Hvordan skal pasienten følges opp

    • Ved sepsis → tett og regelmessig planlagt observasjon

    • Eventuell pussmengde, ekseptoratmengde og lukt av kroppsvæsker vurderes sammen med temperatur puls og blodtrykk

    • Allmenntilstanden er det særlig viktig å vurdere fortløpende hos barn og andre som ikke selv kan forklare seg. Da kan nedsatt bevissthetsnivået, blodtrykksfall og økt puls være tegn på sesis

    • Normalisering av kroppstemperaturen og reduksjon av symptomer er gode tegn

    • Observasjon av allmenntilstanden, kroppstemperaturen, blodsirkulasjon og bevissthetsnivået er svært viktig ved alvorlige infeksjoner og mulig spesisutvikling


Nedsatt allmenntilstand

Hos spedbarn og små barn er allmenntilstanden et av de viktigste grunnlagene for vurdering av hvor sykt barnet er, både ved infeksjonssykdommer og ellers.


Pårørende kjenner sitt barn best, slik at deres vurdering skal tas på alvor dersom de demer at barnet er alvorlig sykt


Eldre mennesker med infeksjoner er ofte preget med forvirring, siden inflammasjon virker på hjernen og dem har redusert evne til feber.


Forhøyet kroppstemperatur


Feber er fortsatt et av de viktigste tegnene vi har på en infejsjon og forårsakes av kjemiske forbindelser som frigjrøes i inflammasjonsprosessen som cytokiner. Pyrogener er en fellesbetgnelse for indirekte/direkte fremkaller feber.


Mange regner øretemperatur som for upresis til overvåking av paisneter med alvorlig infeksjon


Feberresponsen er svekket hos eldre pasienter og hos pasienter som bruker glukokoirtikoider, NSAID og paracetamol. De får ofte ikke feber og dermed ikke samme ubehaget av inflammasjonen


Hvis temperaturen stiger raskt fra normale verdier, vil pasienten ofte få frostanfall og muskelskjelvinger. Det utløses ofte av bakterier i blod. Viktig med rask blodkultur med frostantall.


Feber kan også være gunstig


For pasienter med infeksjon er det viktig med hyppige kontroller av kroppstemperaturen flere ganger daglig. Feberforløp kan også være viktig diagnostikk kriterier som ved malaria


Nedsatt bevissthetsnivå

Hos en pasient med infeksjon er det viktig å fange opp irritabilitet eller nedsatt bevissthetsnivå som tegn til sepsis


Sentralnervesystemet kan også infiseres og kan utvikle meningitt eller encefalitt


Ved meningitt er nakkestivhet en muskulær reaksjon for å unngå strekk og er tilstede til å med ved redusert bevissthhet. Det kan måles ved å bøye hode framover. Da må lege kontakten og ofte må spinalpunksjon gjennomføres



Nedatt blodsirkulasjon


Kontroll av blodtrykk og puls og respirasjon må følges tett ved mistanke om sepsis som kan utvikles til septisk sjokk


Laboratorieundersøkelser

Undersøkelse av graden av inflammasjon


Blodprøver som måler inflammasjonen i kroppen er svært nyttig. De vanligste er leukocytter og C-reaktiv protein


Leukocytter: alle leukocytter er medspillere ved inflammasjon. Det vil mobilliseres flere leukocytter men også unormalt lite i blodet fordi de kan være i bertent vev. Det er mulig å differensialtelle leukocyttene. Høy nøytrofile granulocytter er vanlig ved bakterier og akutt inflammasjon. Virus gir ofte unormal lymfocytt tall


CRP: produseres i leverceller stimulert av cytokinet IL-6 som frigjøres ved inflammasjon. Vanmlig CRP er under 5. Bakterier kan føre til stigning over 100 oppimot 500. Virusinfeksjoner er ofte under 50


Fall av CRP er nyttig å se for å følge effekten av antibakteriell behandling. Men CRP-fall kommer etter en reduksjon av feber, normalisering avl eukocytt-tall og bedret allmenntilstand


Legemidler som hememr immunreaksjoner og inflammasjon, vil kunne redusere CRP-stiningen


Undersøkelser for å identifisere mikrober

Den viktigste måten å identifisere bakterier på er å sende prøvemateriale til dyrking og bør helst ta før en får antibiotika som hemmer vekst


Tabell 4.2 Eksemplerp å vanlige bakterielle infeksjoner og antibakteriell behandling, seellers lokale metodebøker

Blodkultur må tas ved mistanke om sepsis og en har størt sjanse å påvise bakterier ved frostanfall. Pasienter oppfordres til å varsle ved mulige frostrier


Det fins ellers en rekke tilleggsundersøkelser

  • En kan hurtigpåvise mikrober i kroppsvæsker

  • En kan også påvise antistoffer mot en ifneksjon

  • Turberkulose tester T-lymfocytter rettet mot bakterien (IGRA-test)


Behandling

Forholdsregler


Det er derfor svært viktig å følge retningslinjer for å hindre overføring av smitte i instutisjon.

  • Håndhygiene

  • Isolering av pasienter der det er nødvendig

  • Unngå langvarig utstyr innlagt i pasient

  • Vaksinasjon av helsepersonell og pasienter og av risikogrupper


Legemidler


Kroppens immunsystem vil normalt kurere ufarlige infeksjoner uten antimikrobielle midler. Ved mer virulente sykdommer gies behandling


Behandlingen gies også for å unngå at infeksjonen utvikler seg til sepsis


Antibakterielle midler gies ved alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterier

  • Noen er bredspektrede mens noen er smalspektrede

  • Noen antibiotika er baktericide (dreper bakterier), mens noen er bakteriostatiske (hemmer vekst)


Antivirale legemidler er vanligst mot herpes zoster, herpes simples, hepatitt B/C, Hiv og influensa


Andre legemidler

  • Mot sopp fins en rekke antimykotiske midler både til lokal bruk og til systemisk behandling

  • Soppinfeksjoner kan være vanskelig og langvarige


  • Mot parasittsykdommer fins en rekke midler både behandlende men også profyulatiske


Bivirkninger

  • bruk av antiobitka kan gi allergiske reaksjoner. Alt i fra lokal utslett, inflammasjon, feber og sjokk. Da bør det markes i journal ved allergi

  • Bruk av antibiotika kan gi resistensutvikling både for den pågående infeksjonen men også normalflora

  • Bruk av antibiotika kan gi antibiotikaassosiert tykktarmsbetennelse (colitt). Ofte vil C. Diff være årsak som tanner toksiner → irriterer slimhinnen og gir diare. Gir tilsvarende som brannskade i tarmen med lokal lekkasje asv proteiner sammen med SIRS som kan være dødelig

  • SIRS er systemisk inflammatorisk respons-syndrom


Kirurgisk behandling og drenasje

Kirurgisk behandling kan ofte være nædvendig for å få bukt med en infeksjon.

  • Tømme abscess, som blindtarm, hud, pleurahule, hjerne f.eks


Nekrotiseriende fascitt av beta-hemolytiske gruppe A-streptokokker

  • Fjerning av nektroisk vev

Empyem/perikarditt vil dren ofte legges inn


Støttebehandling

Væskebehandling:

  • Ved infeksjonspasient kan ha økende ødemer, hyuperventilasjon, feber, oppkast, diare som gir hypovolemi

  • Dermed økt væskebehov

  • 10% ekstra hvor hver grad økning

  • Viktig med væskeregnskap, ofte IV-saline er nødvendig


Nyrefunksjon påvirker hvor mye væske en kan gi


Symptomlindrende behandling

  • Forkorter nok ikke sykdomsløpet men er nok ikke farlig

  • Det er viktig å huske på at febernedsettende legemidler kan maskere forverring av pasientens itlstand


Komplikasjoner


Sepsis og septisk sjokk

Avhengig av mange faktorer, både mirkober og paisent, kan inflammasjonen og immunforsvare komme ut av kontroll, med rask klinisk forverring til sepsis og i verste fall septisk sjokk som medfører høy dødelighet


qSOFA: Sepsis er indikert med to eller flere av tre kriterier:

  • respirasjonsfrekvens ≥ 22/minutt

  • systolisk blodtrykk ≤ 100 mm Hg

  • endret mental status (hjernen er tidlig «sensor» for organdysfunksjon)


Økt RF er et viktig tegn til sepsis. Gastrointenstinal tractus: 1/6 får diare/oppkast uten mage-tarm-infeksjon ved sepsis


SIRS: defineres ved at pasienten har minst to av de følgende fire tegnene: Temperatur >38 °C eller <36 °C; Puls > 90 per minutt; Respirasjonsfrekvens > 20 per minutt eller pCO2 under 4,3 kPa; Leukocytt-tall > 12 × 109/L eller < 4 × 109/L eller >10 % umodne leukocyttformer.



Sepsis er en prosess i utvikling hos pasienten. Det er viktig med tildig intervensjon for å hindre sjokk og flerorgansvikt


Sepsis blir per i dag overordnet definert som en “dysregulert vertsreaksjon på infeksjon med utvikling av organskade” Det er vanskelig å klassifere men det endrer ikke den kliniske behandlingen

Varierende på genetikk, komorbiditiet og dem spesifikke mikrobene.


Sirs er en selvforsterkende inflammasjon som utvikles dyskontrollert til en tilstnad hvor selve prosessen skader organer og vev. En viktig komponent er redusert mikrosirkulasjon i alle vev. Kan utløses av inflammasjon men ved bakterier kalles det sepsis.


Kriteriene er ikke perfekte


Sepsis: synnsynligvis/sikker infeksjon m. lav BT, lav MV, høy RF, tegn på organsvikt. Dødelighet på 20-30%

Septisk sjokk: Krever pressorer, positive inotrope med mål på MAP > 65 mmHg. Dødelighet > 40%


Årsaker

Når det oppstår sepsis hos pasienter som ikke er innlagt i sykehus er det ofte gramnegative bakterier som staph. aureus, steptokokker.

I sykehus kan andre bakterier og sopp utløse sepsis



Tabell 4.3 Viktige observasjoner ved alvorlige infeksjonssykdommerTabell 4.4 Sepsis: Vanlige årsaker, utgangspunkt, sykdomstilstander og utsatte paisneter

Sepsis starter oftest som en lokal infeksjon


Ved sepsis komemr den akutte inflammasjonen ut av kontroll og påfører i seg selv skader i pasientens organer. Oftest utløst av bakteremi og dermed nødvendig med blodkultur


Det oppstår kardilatasjon og økt karpermeabilitet ved sepsis


Ved spesis dilateres og lekker alel arteriolene i hele kroppen samtidig. Det fører til hypovolemi som kompenseres av høy puls, men etterhver tuvikles systemisk iskemi av sjokk


Ved spesis er det blodtrykksfall og vevshypoksi. Ved globak iskemi blir det anaerob forbrenning som akkumelerer laktet som gir metabolsk acidose som øker RF


Figur 4.6 Skjematisk oversikt over utviklingen til sepsis og septisk sjokk


Redusert blodtilførsel gir forskjellgie utslag i de ulike organene


  • I nyrene fører nedsatt blodtilførsel til at urinporduksjonen faller

  • Redusert blodtilførsel til hjernen gir sløvhet/urolighet og reduset bevissthet

  • Tarmrørets finstyrte motorikk blir overaktiv/dysregulert og gir oppkast/diare

  • Hjertets muskulatur får hyopksi og inflammasjon som reduserer kontraktillitet og dermed blodtrykk

  • Lungefuksjonen får økt ødem i alveolene som hindrer gassutveksling og forverres til lignende lungeødem, akutt lungesviktsyndromg / ARDS

  • Ativering av koagulasjons- og fibrinolysesystemet fører til trombose i små kar, DIK med redusert blodtilstrømming og høyt koagulasjonsforbruk gjør pasient utsatt for blødninger i alle vev


ARDS: acute respiratory distress syndrome

DIK: en akutt alvorlig tilstand der det dannes mange blodpropper i kroppens blodårer


Ved spetisk sjokk er vevshupoksien så alvorlig at væsketilførsel og andre terapautiske tiltak ikke har effekt. Utviklet til septisk sjokk er vevshypoksi utvikles til flerorgansvikt med 50% ødelighet


Symptomer og funn


Sepsis kan gi en lang rekke symptomer fra ulike orgnsystemer med rask forverring


Sirkulasjon og respirasjon

  • Rask pulsfrekvens

  • Fall i blodtrykk

  • Særlig økt respirasjonsfrekvens

  • Bør kontrolleres annenhver time eller oftere

  • Oksygenmetning kontinuerlig

Hud

  • Begynnelsen er huden varm og svett, hypersirkulert

  • Etterhvert blir huden blek, marmorert, klam og kald ved hypovolemi

Kroppstemperatur

  • Frostanfall kan være utrykk for bakterier kommer i blodbanene

  • Bør ta blodkultur

  • Hypotermi, lavere enn 36, kan oppstå ved alvorlig sirkulasjonssvikt eller dårlig temperaturkontroll i hjernen

Bevissthetsnivå

  • Ved fallende blodsikrulasjon ved sepsis vil også hjernefunskjonen påvirkes og pasienten vil bli sløv. Det kan være de eneste symptomene hos eldre

Urinproduksjon

  • Redusert blodsirkulasjon ved sepsis påvirker nyrefunksjonen og gir redusert urinproduksjon

  • Urinkateter med timediurese kan være et nyttig mål

Symptomer og funn hos pasienter med tilleggssykdommer

Hos pasienter som har andre sykdommer i tillegg, komborbiditet,

  • Kan ha mange tegn til sepsis kosntant

  • Ved mistanke må lege kontaktes

  • Viktig med systematisk observasjon


Behandling

Formålet med spesisbehandlingen er å opprettholde blodsirkulasjonen slik at en rekker å fjerne infeksjonen som driver inflammasjonsprosessen


Behandling av sirkulasjonsforstyrrelsene og hypoksi

Væsketilførsel: Ved sepsis er det alltid viktig å opprettholde et tilfredsstillende blodtrykk. Kan enten:

  • Korrigere tapt volum

  • Korrigere dilatasjon i arteriolene


Tidlig oppstart asv intravenøs væskebehandling er helt avgjørende for pasientens overlevelse ved spesis. Ved manglende respons gis vasopressor


Uten vasopressor kan pasienter med sepsis fort trenge 10-15 liter intravenls væske i løpet av det første døgnet. Som vil lekke ut i vevet og gi ødem, som lungeødem for eksempel. Det kreves behandingsprotokoller som restriktivierer totalt tilført væskevolum


Oksygentilførsel tilskudd av oksygen via nesekateter eller maske vil kunne bedre oksygenering i alle vev og bør tilbys de fleste. Dem emd ARDS bør få overtrykksventilering


Behandling av infeksjonen

Antibiotikabehandling må ingangsettes så snart som mulig.

En bør starte med antibiotika raskt, selvom blodkultur taas først. Det er også aktuelt med sanering av infisert vev


En tommelfingerregel er at en velger å starte bredspektret antibiotika eller å kombindere flere midler. Det må tilpasses den enkelte mikrobe og pasient


Flerorganssvikt

LIkavel er nok det viktigste tiltaket å starte antibiotika så tidlig som mulig for å forebygge slik dramatisk komplikasjon. Selvom det har blitt noe bedre på instenstivbehandling holder mye forskning på


Mål for behandling SYS > 90mmHg. SpO2 > 93%. Diurese > 0,5ml/kg/time


Pseudoinfeksjoner

Etter kirurgi/alvorlig skade/intenstivpasient kan inflammasjon utløst av dødt vev, dårlig forsynt vev, legemidler. Ikke kun av infeksjon

Det er lett å mistolke og kan utløses av antibiotika


Autoimmune reaksjoenr etter infeksjoner

AUtoimmune reaksjoner kan i noen tilfeller utløses av infeksjoner. På grunn av lignende antigener til vev

Revmatisk feber er et eksempel på en slik reaksjon


Kreft på grunn av infeksjoner

  • Enkelte virus klarer å endre gener i den infiserte cellen og derved gi opphav til kreftceller. HPV i livmorhals er et eksempel

  • Infeksjoner som reduserer immunforsvaret, slik som HIV-infeksjon, medfører en betydelig overhyppighet av enkelte kreftformer

  • Kroniske infeksjoner som gir skade, inflammasjon og arr gir sterkere vekstsignaler til vev og disponerer for kreft. Typisk er hepatitt → levercirrhose → økt risiko for leverkreft


Alvorlig infeksjoner i hud, underhud og fascier

Bakterielle infeksjoner

Betahemolytiske streptokokker og gule stafylokokker er vanlig forekommende på hud og slimhinner. Enkelte har stor evne til vevsskade, utløse kraftig/skadelig inflammasjon og må behandles oftest med intravenøs antibiotika


Erysipilas

Også kjent som rosen


Forekomst: Hyppig, oftest hos eldre med lymfeødem eller tidligere erysipilas. OFtest på ekstremiteter/ansikt


Årsaker: oftest betahemolytiske gruppe A-streptokokekr begrenset til dermis med spredning i små lymfekar i huden.
Ødem/dilatert blodkar gir skarp avgresning mellom rød,ødematos og normal hud. Lymfekar blir ofte ødelagt og disponerer for ny erysipelas


Symptomer: rød, ekspanderende lesjon med avgresning. Noe smerter/inflammasjonsymptomer sokm feber forekommer. Rask utvikling til sepsis


Behandling:

  • Kontakte lege

  • Pencillin

  • Vurdere innleggelse

  • Overvåke med tusj

  • Observere utvikling til sepsis

  • Heparinprofylakse ved ansiktserysipilase


Komplikajsoner: Sepssi og gjentatte erysipelasepisoder


Celulitt


Forekomst: Hyppig i alle aldre


Årsaker: Skyldes betahemolytiske streptokokker, S. auereus. Starter dypere i huden og underhud med sprening via vevene og større lymfekar.

Dypere/uskarpere ødem/rubor enn erysipelas.
Økt risiko for sepsis enn erysipelas


Symptomer:

Ekspanderende hudlesjon med dypere ødem enn erysipilas og uskarp avgrensning mot normal hud.

Varierende smerter

Generelle inflammasjonsymptomer: feber f.eks

Rask utvikling til sepsis


Komplikasjoner kan være sepsis og lokal abscessdannelse


Nekrotiserende fascitt

Nektrotiserende fascitt er akutt og hurtig progredierende bløtvevsinfeksjon i underhud og muskelfascier med streptokokker.

Nekrose i muskelfascier og fettvev pga inflammasjon og bakterieenzymer


Den vanligste lokalisjonen er ekstremiteter, abdominalvegg og perineum.


Frekomst: Økende forekomst i norge og de fleste tilfeller er sporadiske


Årsaker: Vanligste er betahemolytiske Gruppe A-steptokokker, men andre kan også være aktuelle

Ingangsport er alt i fra ubetydelige kutt/stikkskader til brann/operasjonssår


Symptomer: Dypliggende infeksjon som gir smerter med lite synlighet fra huden. Lokal spredning til systemisk septisk forløp. Kort tid blir området rødblå som er tegn til nedsatt sirkulasjon og kan nekrotisere


Ved mistanke om nekrotiserende fascitt skal vedkommende sykehusinnleggelse, ta blodkultur evt vevsaspirasjon og kontinuerlig observasjon av hud med tidsangviselser


Behandling er antibiotika som er effektiv mot streptokokker og hurtig/radikal kirurgi for å fjerne nekrotisk vev


Komplikasjoner: Alvorlig prognose og kan forårsake irreversibelt sjokk. Det er noen ganger nødvendig å amputere



Infeksjoner i flere organsystemer /systeminfeksjoner)

Borrielose

Er en inffeksjon med vektor(flått)-bårn smitte. Spiralbakterie Borrelia burgdorferii.

Først lokal reaksjon av flåttspytt, som vokser langsom og utløser mindre inflammasjon. Spres via blod til ledd og gir arthritt eller kan spres til CNS


Forekomst: Forekommer i Norge i kystbeltet fra svenskegrensen t.o.m trøndelag. Opptrer langs ytre oslofjord og i Agder, men økende lang kysten og innover


Årsaker: Vektoroverført fra flåtten Ixodes ricinus også kjent som skogflått


Symptomer og funn: Det er vanlig å dele sykdommen inn i 3 stadier:

  1. Erythema mirgrans er vanlig. Rød-rosa hudforandring med sentral oppklaring. Barn og voksne kan få mild meningitt. Systemisk spredning gir feber, hodepine, tretthet og lymfeknuteforstørrelse

  2. Uker-år etter symptomer oppstår allmennsymptomer, leddaffeksjon, muskelsmerter, hjerteaffeksjon med ledningsblokk (AV-blokk), Infeksjon i nervesystemet (meninggitt/nevritt som fascialisparese)

  3. 1+ år etter oppstår lokal hudforandringer. Blir tynn, pigmentaktig, flekkvis rødfiolett (acrodermatitis chronica atroficans) med korniske ledd- og muskelsymptomer, kronisk sykdom i CNS kjent som nevroborriolose


Diagnostikk: Stilles basert på kliniske munn, måling av antistoffer IgM og IgG. Alternativt PCR/lignende i ledd/spinalvæske.

Symptomer er ofte viktige og opptrer fra 4-6 dager etter et flåttbitt


Behandling: Antibakterielle midler. Hvis erythema migrans brukes fenooksymetylpencillin eller doksycycklin evt lengre med IV, cephalosporin.


Profylakse: Fjerning av flott innen 24 timer gir liten smitterisiko


Virusinfeksjoner


Klassiske og alvorlige virusepidemiene polio, meslinger, kusma, røde hunder forhindres effektivt av vaksinering.


Varicella zoster og andre beslektede herpesvirus er fortsatt veldig vanlige og tåles ofte bra, dermed er ikke vaksinene prioritert


Svært farlige virusinfeksjoner med pandemisk eller epidemisk potensial har ofte fellestrekk at de komemr fra dyr og kan overføres til mennesker og skaper alvorlige symptomer som kraftig inflammasjonsresponser, hemorrhagisk feber eller smitter CNS.


Influensa og Sars-Cov-19 er luftveisvirus med potensial for utvikling av pneumoni og inflammasjonsutløst svær lungesvikt (ARDS)


Influensa

Enkelte influensavarienter kan gi alvorlig pneumoni og utløse SIRS-prosess med ARDS, spesielt hos risikopersoner (Eldre, gravide, overvektige og immunsupprimerte)



Fugle- og svineinfluensa oppstår fra dyr og har høy pandemisk egenskap


Forekomst I tropiske områder er influensa året rundt, mens i Norge kommer i vinterhalvåret som epidemier. Hvis epidemiene er over flere kontinenter kalles det en pandemi


Årsak og typer: Influensa hovedtypene A og B gir mest sykdom. Type A har størt evne til å mutere.

Varianter endres med fyreinfluensa og ofte den kombinasjonen er farlig.

Dråpesmitte, inkubasjonstid 1-3 dager


Symptomer og funn:

Varierende symptomer. Tegn er inflammasjon i luftveiene (sår hals, rennende nese og hoste)

Systemisk inflammasjon (Høy feber, muskel-/leddsmerter)

Feber varer 3-4 dager, hvis den varer lengre kan det ofte være bakteriell sekundærinfeksjon


Diagnostikk: kan enten påvises i luftveier med PCR eller ved kliniske symptomer ved store utbrudd


Behandling:

Symptomatisk: nesedråper, hostestillende, febernedsettende, væske

Behandlende: Ofte for risikopasienter og uvaksinerte nærkontakter er oseltamivir og zanamivir aktuelle medikamenter


Komplikasjoner

Kan utvikle til inflammasjonsutløst ARDS.

Patogene normaleflora (typisk pneumokokker og s. aureus) vokser godt i økt sekretmengde og kan utvikle til bakteriell pneumoni.

Enkelte stammer kan også infisere hjertemuskulatur og i CNS


Koronavirus

Koronavirus er en stor familie av virus som ser like ut i elektronmikroskopet


Alfa-koronavieus er utbredt og et forkjølelsevirus, oftest hos barn


Beta-koronavirus ofte mutert i dyr kan gi pneumoni og kraftig inflammasjon og dermed ARDS og lungesvikt med høy dødelighet


Mers-Cov (middle east respiratory syndrom) er lite smittsomt mellm mennesker

Et utbrudd av sars (Severe acute respiratory syndrom) ble slått ned i 2013, men i 2019 skapte en pandemi


Symptomer, funn og komplikasjoner ved covid 19

Varierende symptomer fra symptomatisk, lett forkjølelsessymptomer, systemisk med feber/magesmerter, nedre luftveier med fare for ARDS.
Bortfall av lukt/smak er vanlig men ufarlig


En farlig egenskap ved SARS-CoV-2 er noen disponerte utvikler en immunologisk overreaksjon i andre sykdomshuske, hos dem med mye virus i luftveiene utløser ARDS og lungesvikt i løpet av noen få timer.


SARS-CoV-2 er også spesiell fordi viruset skaper inflammasjon i små blodkar i lungene som disponerer for blodproppdannelse i små kar


Diagnostikk: PCR i luftveiene eller virusproteiner i hurtigtester. Varierende antistoffdannelse korrelert med grad av sykdom eller vaksinasjon


Behandling:

  • Symptomdempende behandles ved lett infeksjon

  • Tidlig antiviral midler og spesifikke monoklonale antistoffer

  • Kortikosteroider i seint forløp kan redusere dødelighet

  • Måle oksygenmetning og tilby rask oksygen

  • Respirasjonssvikt krever avansert intenstivstøtte med respirator


Profylakse med vaksiner:

Covid-19 kan forebygges ved å presentere antigen spike-proteinet på celler osm har membranreseptoren ACE2


Mononukelose

Mononukleose er en systemisk virusinfeksjon med herpesviruset Epstein-barr-virus EBV. Spesielt ungdom og unge voksne gir høy feber, sår hals, lymfeknuteforstørrelse, affeksjon av leveren og milten


Overdrevet sterk immunrespons hos unge pasienter (tenåringer) mens asymptomatisk hos barn


EBV forblir i kroppen reste nav livet


Forekomst og årsak: ca 90% av voksne er smittet med EBV, oftest som barn/ungdom via dråpesmitte


EBV infiserer primært B-lymfocytter. Hos noen ungdommer mobilliseres T-lymfocytter mot lymfevev (mandler, lymfeglander, milt og lever) som skaper sykdomsbildet uten utryddelse. En kamp som pågår hele livet


For ungdom med kyssesyke tar det ofte uker før den overdrevne motreaksjonen normaliseres og symptomene gir seg


Symptomer og funn:

Tenåringer/voksne gir feber, faryngitt, tonsillitt m gulhvitt belegg og store svelgvansker.

Forstørret milt, forstørret liver, høye nivåer av leverenzymer, tegn på gulsot (høy bilirubin)


Diagnostikk: Påvises ved hurtigtester, antistofftester og PCR: Høyt antall mononuklære lymfocytter ved differensialtellijng av leukocytter


Behandling: Symptomatisk behandlung er ofte tilstrekkelig. Ved kraftig inflammasjon gies glukokortikoider i en kort periode. Ingen antivirale midler finnes


Komplikasjoner:

Oftest frisk ila. noen uker, noen ganger lang periode med utmattelse og sykdomsfølelse.

Pasienten kan frarådes å drive med fysik aktivitet eller utføre tunge løft i rekonvalesensperioden. Spesielt ved forstørret milt da dette kan gi ruptur

I sjeldne tilfeller kan meningitt, menginioencafalitt, muokarditt, redusert beinmargsfunksjon med nedsatt trombocytter i blodet (trombocytopeni) og anemi


Hiv-infeksjon


Historikk og forekomst:

HIV-type-1 tilhører retrovirus fra sjumpanseretrovirus. Gir gradvis økende immunsvikt ved tap av T-celler osm gir økt risiko for smitte asv opportunistiske infeksjoner. Lang inkubasjonstid til alvorlige symptomer på 7-10 år.


HIV er vår tids nye store panepidemi med flere titalls millioner døde og nær 100 millioner smittende. I moderne land er det mulig å holde sykdommen i sjakk med ingen virus i blod. Rundt 600 tilfeller i Norge så det er ikke helt kontrollert


Årsaker:

Hiv, som andre retrovirus, setter inn sine gener i kromosomene sli kat det produseres mer virus. Noen celler produserer det ikke virus men ligger latent i genene


Hiv fester seg primræt til CD4-molekylet og gjennom en kompleks prosess tapes disse til et kritisik nivå der en får immunsvikt og alvorlige sykdommer


Ved avansert HIV-infeksjon blir pasienten invadert av mikrober og virus som normalt ikke gir infeksjoner, og som til slutt ikke lar seg behandle


HIV smitter gjennom blod og sekreter

Effektivt behandlet hiv med moderne kombinasjonsbehandlinger smitter i praksis ikke, men uebhandlet hiv er lite smittsomt fra før


Symptomer og funn

Akutt hiv-infeksjon

  • Noen får febersykdom som ligner influensa med samtidige utslett som forsvinner og sykdommen utvikler seg til kronisk HIV

Kronisk Hiv-infeksjon

  • Varierende hastighet. Ofte en lett progresjon fra akne, forkjølelsessår til soppinfeksjon til munnsår til helvetesild. Fryktet er spredning av utberkulose som er vanligere med HIV

Aids: Ved mer uttalt immunsvikt definerer en del komplikasjoner at har pasienten har utviklet aids. Mest fryktet komplikasjon er pneumocytis som kan pneumocytis-pneumoni som har liten behandlling og høy dødelighet, kan forebygges


Diagnostikk

Hiv diagnostiseres ved å påvise antistoffer mot hiv med en godkjent hiv-test


ved mistenkt smitte følges antistoffutviklingen mot hiv ved gjentatte blodprøver.

Et alternativ er å påvise selve viruset med gentest

Har risikoen for hiv-smitte vært stor starter en profylatisk legemiddelbehandling i 4 uker


Diagnostikk av hiv-komplikasjoner

aggresiv målrettet diagnostikk som ofte dekker elles uvanlige mirkober eller virus er nødvnedig


Behandling

Alle pasienter med ubehandlet hiv-infeksjon skal tilbys antiretroviral behandling. Når dette ikke er mulig er det fokus på å holde antallet CD4-lymfocytter i blodet til akseptable nivåer.


CD4-tallet er et mål på immunreservene his pasienten. Høy risiko for infeksjon < 200-350


Legemiddelbehandling ved hiv-infeksjon og kontroll av denne:

Behandlingen med dkombinasjon av to til tre legemidler mot hiv undertrykekt effektivt virusets evne til å dele seg. Det er 30 tilgjengelige legemidler og er en spesialistoppgave. De fleste finner effektive midler med lite bivirkninger.

Hvis en stoppet legemiddlebehandling kommer det tilbake


Pasienter som under reiser eller ferier mangler resept elelr tilgang på sine faste medisiner, skal raskt tilbys hiv-medikamenter for å unngå behandlingsopphold, som kan medfører resistens. HIV-positivie pasienter bør også raskt vurderes av en infeksjonslege ved symptomer


Dersom behandling startes i frisk fase, er prognosen nærmest like god som hiv-negative


Ved økning i CD4-tall og lave virusnivåer i blod viser at legemiddelebehandling mot hiv virker


To grupper HIV-smittende pasienter er fortsatt mer utsatt for komplikasjoner enn andre


Den ene gruppen er pasienter som ikke vet de er hiv-positive og presenterer med aids og mulig pneumocystis-pneumoni som mistolkes lett, og er den farlige komplikasjonen


Den andre gruppen er pasienter som startet behandling sent og ikke får normalisert immunforsvaret og får økt irisko for hjerte/kar-sykdommer, høyt blodtrykk, diabetes


Behandling av opportunistiske infeksjoner

Spesielle regimer etter sykdom med hiv-medikamenter


Infeksjonrelaterte problemer ved økt resievirksomhet


Reiser til fjerntliggende og eksotiske områder gjør at svært msngek ommer tilbake til norge med infeksjonssykdomemr som for oss er uvanlige.


Sykdommer som poliomyelitt og meningokokksykdom kan forekomme i fjenre land


Tuberkulose er et problem for backpackere som lever i tett omgang med folk med dårlig helsetilbud


Et annet problem er at folk tar med resistent normalflora hjem



Import av antibiotikaresistente bakterier

Superrsistente varianter av E. coli og andre gramnegative staver er svært vanlig i østeuropa, afrika og store deler av asia.


Ved turistreise til disse områdene har en avdekket av 1/3 kommer hjem med resistente mirkober fra vann og mat


Utlandke helseinstutisjoner er resistensproblemene betydelige og det er dermed screening i norge


Enteritter og diaresykdommer

Mange enteritter forårsakes av virus, men en rekke enteropatogene bakterier som E.coli, Campylobacter spp. ikke-tyfoid Salmonella spp. og Shigella spp. kan gi plagsom diare med feber


De fleste tilfeller skal man ikke be handle med antibiotika, kun væskebehandling og symptomatisk


Salmonella typhi og S. paratyphi gir tyfoidfeber/paratyfoidfeber og fører til alvorligere systemiske infeksjoner


Dysenteri på grunn av Shigella gir store inflammasjoner og sår i tarmen


Dysenteri og tyfoid- og paratyfoidfeber skal behandles med antibiotika på grunn av smittefaren og alvorlighetsgraden


Parasitter som amøber og Giardia lambila kan gi diaresykdom og behandles med antimikrobielle midler


Denguefeber

Vanligste insektbårne virusinfeksjoner som rammer mennesker. Viruset som overføres av mygg. Oftest i sørøst-asia, Brasil og karibia.

Febertilstand med hodepine, utslett, muskel- og leddsmerter som går over etter noen dager. Gjentatt smitte kan gi blødningsfeber i hud og slimhinner og utvikling av sirkulatorisk sjokk


Det finnes kun symptomatisk behandling


Afrikansk flåttbittfeber

I de senere årene har det blitt impotert flere tilfeller av afrikansk flåttbittfeber. Skyldes Rickettsia Africae via flått. Man får arr etter flåttbitt, feber, hodepine, muskelsemrter som går over av seg selv eller behandles med doksycycklin.


Tuberkulose


Tuberkulose (TB) skyldes en kornisk luftveisinfeksjon med Mycobacterium tubercylosis. En langsom bakterie som bekjempes av granulomatøs inflammasjon. Norge har god kontroll og er en improtsykdom men det er oppvekst i resten av verden.


Foregår betydelig forksning for å utvikle en god TV-vaksine. BCG bakterie er en beslektet bakterier som ikke vokser godt. Liten effekt av BVG vaksiner og dermed er ikke den en del av standard vaksinering, kun hos dem utsatt


TB-bakterien har annerledes biologi enn andre bakterier, med svært langsom vekst og en kapsel som hemmer effekten av immunsystemet. De fleste blir kolonisert av tuberkler (små grun) i lungevev og lymfeglandler der immunceller holder bakterier i sjakk


utvikles TB-sykdom skjer gradvis ødeleggelse av lungevet og ledsagende hoste og stort smittepotensial


Lunge-TV kan ødelegge store blodkar i lungene og fører til akutt svær hemoptyse (styrtblødning) og plustelig død


Skjelett, tarm, urinveier, lymfekjertler eller CNS kan TB også ramme, da 50% av dem i norge har sekundærinfeksjon


Immunsviktpasienter utvikler oftere TB-sykdom


TB behandles normal i seks måneder med bruk av 3-4 medikamenter. I norge er det streng oppfølgning for å sikre inntak med DOT

DOT: Direkte observert terapi


Økende utvikling av TB-stammer som i varierende grad er høygradig resistente mot standardbehandling


Malaria


Forekomst: I Norge er malaria en importsykdom, hovedsakelig fra Afrika, Asia og Sør.-amerika. 1-2 millioner dødsfall årlig


Årsaker: Skyldes encellede parasitter (plasmodier) som smittes gjennom mygg

Malariaplasmodiene må modnes i lever og danne ny form, merozoitter, som invaderer erytrocytter og oppformerer til hemolyse oppstår. Det kan skje i stort omfang og gi periodisk feber og frie merozoitter infiserer nye erytrocytter.


Plasmodium falciparum gir ondartet malaria, men det finnes undergrupper som gir godartet malaria


Falciparum,malaria er potensielt en livstruende infeksjon og behandles som sepsis pasienter


ved Ondardet malaria får erytrocytter malariaproteiner på overflaten og fester seg i små blodkar og stopper mikrotilførselen av blod til vev etterhvert i alle organene.


Vevsskader i alle vev blir mer uttalt med høyere antall parasitter.

Ondartet malaria med flerorgansvikt klinisk ligner sepsis men med en annen mekanisme


Symptomer og funn

Hovedsymptom: feber/varierende feber

Tilleggssymptomer: Muskel- og leddsmerter og hodepine, etterhvert kan SIRS med diare, nyresvikt og koma ved ondardet


Feber kan være kontunerlig de første dagene, men senere anfallsvis feber, hetetoker og frostanfall


Oftest kommer symptomene på malaria rundt to uker etter et myggstikk. Malaria er hovedtanken ved feber første tre måneder etter opphold i malaria land.


Hemolyse ved malaria gir anemi og lav trombocyttnivå


Ved høyt antall parasitter i blodet ved falciparum-malaria få hjerneaffeksjon og lunge/lever/nyre skade i tillegg til blødninger


Diagnostikk: Malariaparasitter påvises inni erytrocytter i blodutstryk evt screening med hurtigtester


Behandlinger:

  • Antimalariamidler

  • Alvorlig tilfelle gies spesialpreparater

  • Mye parasitter i blod erstattes blodet


Profylakse:

  • Myggbeskyttelse: bekledning, myggmidler og myggnett

  • profylatisk bruk av malariamidler ved reise