ws-ps notater

Pensum

Introduksjon til makroøkonomi

Hovedtemaer i økonomi

Kap. 1.2, 1.4, 3.2-3.5

Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet, der fokuset ligger på de aggregater av mål som definerer den økonomiske aktiviteten i et samfunn. Det involverer analysen av samhandlingen mellom individer, bedrifter, og naturressurser i produksjonen av livelihoods. I makroøkonomi er det avgjørende å forstå hvordan disse aktørene interagerer og hvordan politikk og ekstern påvirkning kan påvirke den økonomiske helsen.

Modellen av økonomien:

En forenklet modell som viser aktørene og strømmer av varer og tjenester inkluderer:

  1. Hovedaktørene:

    • Bedrifter: De er ansvarlige for produksjon og distribusjon av varer og tjenester. De ansetter arbeidere og bestemmer produksjonsprosessene og teknologien som brukes. Dette inkluderer valg av ressurser, produksjonsteknikker og markedstrategier.

    • Personer: Individuelle arbeidstakere kan enten jobbe for myndigheter eller private bedrifter, eller de utfører arbeid uformelt i husholdningen. Deres bidrag til økonomien er essensielt for både produksjon og konsum.

    • Regjeringer: Regjeringen spiller en kritisk rolle ved å bruke skatter for å finansiere offentlige tjenester, som skolegang, helsevesen og offentlig sikkerhet. I tillegg regulerer regjeringen aktørenes interaksjon på markedet for å sikre rettferdighet og bærekraftig utvikling.

Tilbudssiden av makroøkonomien

Tilbudssiden defineres ved likvekt i arbeids- og produktmarkedet. Her analyseres ulike faktorer som påvirker produksjon og sysselsetting, med spesielt fokus på reallønn og arbeidsforhold. Dette inkluderer:

  • Reallønn: Måler kjøpekraften til inntektene over tid. Reallønn påvirkes av både inflasjon og nominelle lønninger.

  • Sysselsetting: Undersøker hvordan ulike variabler som arbeidsledighet og deltakelsesgrad i arbeidsmarkedet påvirker den økonomiske aktiviteten.

Måling av makroøkonomien

  • Nominelle lønninger: Faktiske beløp mottatt for arbeid, som i stor grad kan variere pga inflasjon.

  • Bruttonasjonalprodukt (BNP): Den totale produksjonen av varer og tjenester i en økonomi. Det finnes tre hovedmetoder for beregning av BNP:

    • Produksjonsmetoden: Mål for verdiskapning i ulike sektorer.

    • Inntektsmetoden: Samler inntektene fra ulike aktører, inkludert lønninger, profitter, og skatter.

    • Utgiftsmetoden: Fokus på summen av utgifter av husholdninger, investeringer (Brutto og Netto Sparing), statlige forbruk (G), eksport og import (N).

Nettoeksport defineres som eksport minus import og er en viktig komponent i beregningen av BNP.

Sysselsetting og arbeidsledighet

Definisjonene og statistikkene regarding arbeidsmarkedet er sentrale for forståelsen av økonomiens helse. Nøkkelbegripene inkluderer:

  • Deltakelsesgrad: Andelen av den arbeidsføre befolkningen som er i arbeid eller aktivt søker jobb.

  • Arbeidsledighet: Prosentandelen av arbeidsstyrken som er uten arbeid men er aktivt på jakt etter jobb.

  • Sysselsettingsgrad: Andel av den arbeidsføre befolkningen som er sysselsatt.

WS-PS-Modellen

Modellen for lønnsetting (WS-PS) analyserer hvordan interaksjonen mellom lønn og priser påvirker tilbudssiden av økonomien. Her er forholdet mellom reallønn og sysselsetting særlig verdifullt. Keynesianske perspektiver understreker at lav arbeidsledighet korrelerer med høyere reallønn, da arbeidstakere har mer makt til å forhandle bedre betingelser.

Strukturell arbeidsledighet

Strukturell arbeidsledighet oppstår når det er en mismatch mellom ferdighetene arbeidere har og de ferdighetene som etterspørres i arbeidsmarkedet. Dette kan skyldes teknologiske endringer eller endringer i etterspørselen etter tjenester og varer. Det påvirker reallønnen og ansettelsesnivået betydelig.

Tjenesteområder

Endringer i arbeidsmarkedet, særlig innen service- og teknologi-sektorer, har både økonomiske og sosiale implikasjoner. Dette inkluderer hvordan nye jobber skapes, forsvinner, og hvordan dette former det moderne arbeidslivet.