Elevens Kognitive, Emosjonelle og Kroppslige Utvikling

Elevens Kognitive, Emosjonelle og Kroppslige Utvikling

Innledning

PEL1010/1011 omhandler elevenes kognitive, emosjonelle og kroppslige utvikling, og ser på faktorer som påvirker denne utviklingen.

Arv og Miljø

Arv og miljø spiller begge en viktig rolle i et barns utvikling:

  • Arv: Barnets genetiske materiale kan ha både positive og negative effekter på barnets evner.
  • Miljø: Miljøet barnet befinner seg i, allerede fra svangerskapet, har stor betydning. Eksponering for skadelige stoffer som røyking eller alkohol under svangerskapet kan føre til medfødte utviklingsproblemer.
  • Senere eksponeringer og erfaringer danner grunnlaget for barnets utvikling på alle områder: kognitivt, emosjonelt og kroppslig.

Bronfenbrenners Utviklingsøkologiske Modell

Bronfenbrenners modell beskriver ulike systemer som påvirker barns utvikling:

  • Mikrosystemet: De som har direkte innflytelse på barnet.
  • Mesosystemet: Relasjoner mellom ulike mikrosystemer.
  • Eksosystemet: Faktorer som indirekte påvirker barnet.
  • Makrosystemet: Kulturelle eller subkulturelle påvirkninger som strekker seg over kommuner eller landegrenser.

Personlighetsutvikling i Stadier

Personlighetsutvikling kan deles inn i ulike stadier:

  • 0-1 år: Oral-sensorisk stadiet (Freud: Det orale stadiet) - Tillit versus mistillit.
  • 2-3 år: Autonomistadiet (Freud: Det anale stadiet) - Selvstendighet versus skam og tvil.
  • 4-5 år: Initiativstadiet (Freud: Det falliske stadiet) - Selvstendighet versus skyldfølelse.
  • 6-12 år: Ferdighetsfasen (Latentstadiet) - Arbeidsevne versus mindreverdighetsfølelse.
  • 13-20 år: Pubertetsfasen (Det genitale stadiet) - Identitet versus rolleforvirring.
  • 20-40 år: Tidlig voksenstadiet - Intimitet versus isolasjon.
  • 40-65 år: Midtre voksenalder - Å skape versus å stagnere.
  • 65+ år: Moden alder - Egointegritet versus fortvilelse.

Utvikling: Sammenheng mellom Læring og Modning

Utvikling er en kombinasjon av læring og modning.

Kroppslig/Motorisk Utvikling

Det er en betydelig kroppslig og motorisk utvikling, spesielt i barnets muskelsystem. Dette kan deles inn i grovmotorikk og finmotorikk:

  • Grovmotorikk:
    • Gå: Bruk av store muskelgrupper for bevegelse.
    • Løpe: Krever koordinasjon av hele kroppen.
    • Hoppe: Involverer kraftige bevegelser og balanse.
    • Klatre: Bruk av armer og ben for å bevege seg oppover.
  • Finmotorikk:
    • Skrive: Bruk av små muskler i hånden for å forme bokstaver.
    • Pusle: Koordinering av små bevegelser for å plassere brikker riktig.
    • Legge perler: Krever presisjon og kontroll av små håndbevegelser.
    • Knapp: Bruk av fingermuskler for å feste eller løsne knapper.

Både grovmotorikk og finmotorikk påvirkes og utvikles kontinuerlig.

Motorisk utvikling i forhold til tegning
  • 5 år: Tegninger plasseres mer sentrert på arket, ofte med ornamentikk. Tegninger preges av gjennomsiktighet, og armer tegnes ut fra skuldrene.
  • 6 år: Mennesker tegnes mer detaljert og plasseres på en basislinje. Barn kan tegne trekanter og er mer opptatt av farger.
  • 7 år: De viktigste finmotoriske utviklingstrekkene relatert til tegning er gjennomgått.
  • 11 år: Barnet kan anvende strekperspektiv i tegningen, og har nådd et «voksent» nivå.
Motorisk utvikling gjennom tale

Tale krever finmotorisk samarbeid mellom lepper, tunge og kjeve. Evnen til å produsere lyder er en forutsetning for å lære å snakke. Den siste bokstavlyden er vanligvis på plass rundt 6-7 års alderen.

Case: Emil i 7. klasse

Emil, en 12 år gammel elev, er mindre og svakere enn sine jevnaldrende. Han sliter med både fin- og grovmotoriske oppgaver, og trekker seg tilbake sosialt. Tiltak for å støtte Emil:

  • Tilpasse undervisning og vurderingssituasjoner.
  • Inkludere medelever.
  • Samarbeid mellom hjem og skole.
  • Vurdering av involvering av andre fagpersoner.

Emosjonell Utvikling

Ulike følelser kan observeres i en skolegård, fra glede til sinne. Utløsere og styrken av disse emosjonene varierer fra elev til elev, og er ofte knyttet til positive og negative følelser.

Begrepet Emosjon

Emosjoner er følelsesmessige reaksjoner på hendelser eller situasjoner, med opplevelsesmessige, fysiologiske, tankemessige og atferdsmessige komponenter. Evnen til å reagere emosjonelt er medfødt.

Positive og Negative Emosjoner
  • Negative følelser: Sint, irritert, engstelig, redd, trist, lei seg, ensom.
  • Positive følelser: Interesseret, motivert, nysgjerrig, spent, glad, tilfreds.
Emosjonsprosessen

Emosjonsprosessen består av emosjonskilder, elevens emosjonelle opplevelse (lystbetont eller ulystbetont), fysiologiske reaksjoner og elevens handlinger eller reaksjoner. Emosjonskilder kan være fritid, venner, omsorgspersoner, skolesituasjoner og andre elever.

Emosjoner i Skolen

Eksempler på positive følelser i skolen er glede og mestring. Negative følelser kan oppstå i forbindelse med fag som matematikk eller norsk. Tiltak ved negative følelser:

  • Tilpasset undervisning.
  • Støtte og veiledning.
  • Samarbeid med foreldre.

Negative følelser kan bidra til ufrivillig skolefravær, spesielt hvis de skyldes manglende tro på egne ferdigheter eller ensomhet/mobbing.

Kjønn i Skolen

Jenter presterer generelt bedre på skolen, men gutter rapporterer høyere selvtillit og mindre stress. Skolen kan være mer tilpasset jenter, og det er viktig å sikre like muligheter for begge kjønn. Det er viktig å merke at gutter og jenter kan lære mye av hverandre.

Gutteproblematikk

Skolen kan skape negative følelser hos gutter, som de tar med seg videre. Mer frilek og uteskole kan være en løsning.

Jenteproblematikk

Jenter kan oppleve press om å være «flink pike», psykisk uhelse og et ideal skapt av sosiale medier, som fører til kroppspress.

Gruppeoppgaver

  1. Faktorer som bidrar til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (biologiske, sosiale, pedagogiske).
  2. Hvordan skolen kan tilrettelegge for like muligheter.
  3. Bruk av ulike undervisningsmetoder for å engasjere begge kjønn.
  4. Hva gutter og jenter kan lære av hverandre.