Middelalderen: Tidlig periode og rikene rundt Middelhavet
Innføring i middelalderen
Middelalderen er perioden mellom Det vestromerske rikets fall og nytiden, ca. 500 til 1500. Begrepet oppstod blant italienske renessanse-humanister på 1400-tallet, som anså epoken som en mørketid. Moderne historikere ser derimot perioden som en tid med utvikling av nasjonalstater, kirkelig organisering, økt jordbruksproduksjon og befolkningsvekst fram til svartedauden. Epoken deles inn i tidlig middelalder (ca. 500–1000), høymiddelalder (ca. 1000–1300) og senmiddelalder (ca. 1300–1500).
Kirken som maktfaktor og organisasjon
Kirken sto for kontinuitet etter Romas fall og overtok administrative oppgaver som matforsyning og konfliktløsning. Den var hierarkisk organisert i kirkesokn, bispedømmer ledet av en biskop og kirkeprovinser styrt av en erkebiskop. Biskopen i Roma tok tittelen pave og krevde åndelig myndighet som etterfølger av disippelen Peter. Gjennom støtte fra Frankerriket etablerte paven Kirkestaten på 700-tallet. Et sentralt dokument for å legitimere pavens makt var Konstantins gavebrev, som i 1440 ble avslørt som en forfalskning av Lorenzo Valla.
Folkevandringer og de tre stormaktene
Perioden fra ca. 400 til 600 kalles folkevandringstiden, utløst av hunernes inntrenging i Europa. Dette førte til at germanske folkegrupper som vestgotere, frankere og anglere etablerte seg i nye områder. Tre store riker dominerte middelhavsområdet i tidlig middelalder: Det østromerske riket, Det arabiske riket og Frankerriket.
Det østromerske riket (Bysants)
Bysants beholdt arven fra Romerriket med Konstantinopel som hovedstad. Keiser Justinian (482–565) reviderte romerske lover i samlingen Corpus Juris Civilis. Riket styrket sitt forsvar ved å dele ut jord til frie bønder mot militærtjeneste. I 1054 oppsto det store skismaet, en religiøs splittelse som delte kristenheten i en romersk-katolsk kirke i vest og en gresk-ortodoks kirke i øst på grunn av læremessig og politisk uenighet.
Det arabiske riket og islam
Muhammed (ca. 570–632) grunnla islam etter å ha mottatt åpenbaringer som ble nedtegnet i Koranen. Etter hans død ekspanderte riket under kalifer og omfattet Midtøsten, Nord-Afrika og Den iberiske halvøya. Uenighet om hvem som skulle etterfølge Muhammed førte til splittelsen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer. Riket blomstret kulturelt og økonomisk med sentrum i Bagdad, der de bevarte og videreutviklet antikkens kunnskaper innen matematikk, medisin og astronomi.
Frankerriket og keiserdømmet
Frankerriket ble grunnlagt på 400-tallet. I 732 stanset Karl Martell arabisk ekspansjon i slaget ved Poitiers. Hans sønn, Pipin den lille, avsatte merovingerne og startet karolingernes styre med pavens støtte. Karl den store (747–814) utvidet riket betydelig og ble kronet til romersk keiser i Peterskirken 1. juledag år 800. Etter hans død ble riket delt i 843 mellom hans sønnesønner, noe som la grunnlaget for fremtidens Frankrike og Tyskland.
Spørsmål & diskusjon
- Hvorfor så biskopen i Roma på seg selv som overordnet andre biskoper? 2. Hva menes med folkevandringstiden? 3. Hvilke tre store riker dominerte middelhavsområdet etter Det vestromerske rikets undergang? 4. Hvordan prøvde man i Det østromerske riket å bygge opp en lojal hær? 5. Hvilke områder kom Det arabiske riket til å omfatte etter Muhammeds død? 6. Hva var en kalif? 7. Hvilke to retninger ble islam splittet i, og hva var utgangspunktet for splittelsen? 8. Hvorfor hadde Pipin den lille og paven gjensidig nytte av hverandre? 9. Hvilke områder omfattet Frankerriket under Karl den store?