Kant del 1

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Immanuel Kant – del I

Foreleser

  • Frode Kjosavik

  • Professor i filosofi

  • Handelshøyskolen, NMBU

Introduksjon av Filosofer

René Descartes (1596-1650)
Immanuel Kant (1724-1804)
David Hume (1711-1776)

Kants bidrag til vitenskap

Generell beskrivelse

  • Kants bidrag har vært betydningsfullt innen vitenskap

  • Referanse til verker som:

    • "Allgemeine Saturgeschichte"

    • "Theorie des Himmels"

    • "Verfaffung und den mechanischen Ursprung des ganzen Weltgebäudes"

Kants tre prinsipper for kritisk tenkning

  1. Tenk selv!

  2. Tenk deg i den andres sted (i kommunikasjon med mennesker)!

  3. Tenk konsekvent!

Hva er det å være et menneske?

Kants mål

  • Gjenreise fornuftens autoritet innenfor filosofi:

    1. Hva kan jeg vite?

      • Teoretisk filosofi

    2. Hva bør jeg gjøre?

      • Moralfilosofi

    3. Hva tør jeg håpe på?

      • Religionsfilosofi

Nåværende fokus

  • Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/kunnskapsteori)

Kants kritiske prosjekt

Kritisk tilnærming

  • Kants prosjekt er kritisk:

    • Fornuften må trekke grenser for seg selv.

    • Den må være selvkritisk og innse både sine begrensninger og muligheter.

    • Spørsmål utenfor disse grensene kan fornuften ikke svare på.

    • Fornuften kan kun svare på spørsmål innenfor disse grensene og relaterte spørsmål.

Teoretisk filosofi / «erfaringsmetafysikk»

Grunnleggende spørsmål

  1. Har verden en begynnelse i tid?

  2. Er verden endelig eller uendelig?

  3. Har mennesket fri vilje?

  4. Finnes Gud?

Ramme for erfaring

Begreper som formar erfaring

  • Rammen er definert av rom, tid og kategorier.

    • Grensene for vår erfaring ligger i en ramme som vi selv setter for vår erfaring.

    • Definerte begreper:

    • Rom

    • Tid

    • Årsak-virkning ("anskuelsesform")

    • "Kategori" (form for sansning og tenkning)

Grense for erkjennelse

Hva ligger innenfor rammen?

  • Rammen?

    • "FORM" = FORMER FOR sansning og tenkning

    • «anskuelsesform», «kategori»

    • Spørsmål:

    • Hvor?

    • Når?

    • Hva?

    • Hvorfor?

  • Eksempel med flyulykke:

    • Hvor? Ulykken skjedde ikke på noe sted.

    • Når? Ulykken skjedde ikke på noe tidspunkt.

    • Hva? Ulykken skjedde ikke med noen ting.

    • Hvorfor? Ulykken hadde ikke noen årsak.

Transcendental filosofi

Definisjon

  • Rammen = det "TRANSCENDENTALE", dvs. det som ligger til grunn for erfaringen.

  • Kants filosofi er derfor en TRANSENDENTALfilosofi.

Rommet som "anskuelsesform"

Definisjoner

  • Rommet er en essensiell anskuelsesform som påvirker hvordan vi opplever virkeligheten.

Tiden som «anskuelsesform»

Definisjon

  • Tiden fungerer på samme måte som rommet som en anskuelsesform, og former vår erfaring.

Den kopernikanske vending

Olivelse

  • Kant introduserer ideen om at passiv erfaring må skje:

    • Subjektet må tilpasse seg objektet som det mottar inntrykk fra.

Aktiv erfaring

  • Kant beskriver at aktiv erfaring innebærer at objektet delvis formes av subjektet som legger en ramme.

    • Subjektet setter rammen for hva og hvordan det erfarer.

Årsaksprinsippet

  • Sammenligning mellom Hume og Kant:

    • Hume: A B (assosiasjon i bevisstheten)

    • Kant: A B (tankens nødvendige forbindelse = kategori)

    • Resultaten av dette forholdet er at årsak-virkning i verden er sann ved at det reflekterer hvordan vi erfarer virkeligheten.

Tingene i seg selv vs. tingene slik de fremtrer

  • Vi får et skille mellom "fremtredelser" i tid og rom (som er erfarbare) og "tingene i seg selv" (som ikke er erfarbare).

  • Vår erkjennelse begrenser seg til det som erfarbare og til det som ligger til grunn for erfaringen ("rammen").

    • Eksemplifisering:

    • Tingene i seg selv

    • Tingene slik de fremtrer for oss (3-dimensjonalt rom, 1-dimensjonal tid, årsak-virkning)

Viten i form av «DOMMER»

Dommertyper

  1. Analytisk

    • Utsagn som kan bekreftes gjennom ren analyse av subjektbegrepet.

      • Eksempler:

      • "Alle røde roser er røde"

      • "Alle ungkarer er ugifte"

      • "Alle binne er bjørner"

      • "Alle legemer er utstrakte"

  2. Syntetisk a posteriori

    • Utsagn som går utover subjektbegrepet og bekreftes gjennom sanseerfaring.

      • Eksempler:

      • "Noen roser er hvite"

      • "Alle metaller utvider seg i sin utstrekning ved oppvarming"

  3. Syntetisk a priori

    • Utsagn som beskriver selve Rammen for vår erfaring, ikke avledet fra subjekt begreper.

      • Eksempler:

      • "Rommet har tre dimensjoner"

      • "Tiden kan ikke gå baklengs"

      • "Enhver hendelse har en årsak"

Matematikk som syntetisk a priori

Viktige utsagn

  • Eksempler inkluderer:

    • "Vinkelsummen i en trekant er 180 grader"

    • Det kan ikke analyseres frem fra trekantens begrep, men følger fra at vårt anskuelsesrom ikke er krumt.

    • "7 + 5 = 12"

    • Dette resultatet ligger ikke i begrepene om 7 eller 5, men er et resultat av hvordan tallene er ordnet i en lineær sekvens.

Oppsummering

Analytisk vs. syntetisk dom

  • Analytiske dommer bekrefter gjennom analyse.

  • Syntetiske dommer krever sanseerfaring eller konseptuell syntese.

Kants kritiske filosofi

  • Kants prosjekt er en tverrfaglig innfallsvinkel til samspillet mellom tanke, erfaring, og virkelighet.