Leksjon 1 (07.10)

Introduksjon til språklige begreper

  • Det har blitt introdusert en 30 minutters video på bulgarsk.

  • Semantikk: læren om betydningen på de ulike språklige nivåene.

  • Leksikografi: læren om å skrive ordbøker.

  • Språkets hovedfunksjon er kommunikasjon.

Kommunikasjon

  • Kommunikasjon kan foregå på flere måter:

    • Gjennom språk.

    • Gjennom kroppsspråk.

    • Ved bruk av emotikoner som formidler informasjon (grense mellom språk og andre kodesystemer).

  • Vi benytter ofte flere kommunikasjonsformer samtidig (f.eks. tekst og emojis).

Kodesystemer

  • Kodesystemer bruker ulike tegn med spesifikke innhold eller funksjoner.

    • Eksempler: 😊 kan ha positiv betydning for noen, men passiv-aggressiv for andre generasjoner.

  • Tegn, enten språklige eller visuelle, formidler spesifikke innhold.

Språktegn og betydning

  • Språkets kodesystem: Bruk av sjargong og tegn for kommunikasjon.

    • Eksempel på språktegn: "bord", med både sansbar (ordet) og mentalt innhold (forestillingen om en bord).

  • Forholdet mellom form (språktegn) og betydning er ofte tilfeldig og umotivert.

    • Arbitrært forhold mellom uttrykk og innhold.

Motiverte vs. tilfeldige ord

  • Noen ord er motiverte:

    • Onomatopoetiske ord: F.eks. lyder som "vov-vov".

    • Ord som "hviske" som ligner måten vi dersom vi hvisker.

  • Flertallet av ord har et tilfeldig forhold mellom form og betydning.

Språkvitenskapens strukturer

  • Språket ses som et system med intern struktur, lik menneskekroppen (viktige subsystemer).

  • Språklige nivåer:

    • Lydsystemet: grunnenhetene er lydene.

    • Leksikalske systemet: grunnenhetene er ordene.

  • Studiet av språk fra et objektivt perspektiv kalles språkvitenskap.

Språkfag og deres objekter

  • Språkfag: Hver disiplin fokuserer på spesifikke undersystemer:

    • Fonetikk: Studiet av lyder.

    • Fonologi: Studiet av språklydenes funksjon i språksystemet.

    • Morfologi: Grammatikkens lære om bøyning.

    • Morfologisk betinget fonetisk variasjon: Eksempel fra engelsk "dogs", "cats" som viser variasjon i uttale av identiske morfemer.

Morfofonologi

  • Samspillet mellom fonologiske/ fonetiske og morfologiske prosesser.

  • Eksempler på morfofonologi i norsk: "danse" vs. "danset".

  • Variasjoner av morfemer har fonologisk og morfologisk sammenheng.

Videre språkvitenskapelige disipliner

  • Ortografi: Regler for riktig skriving.

  • Fraseologi: Studiet av faste uttrykk i språket.

  • Syntaks: Reglene for hvordan ord settes sammen i fraser og setninger.

Semantikk vs Pragmatikk

  • Semantikk: Betydningen til språkenhetene, fra lyder til setninger.

  • Pragmatikk: Læren om funksjonen av språk ut fra konteksten. F.eks. hva man ønsker å oppnå med en ytring.

Ord og betydning i leksikologi

  • Leksikologi: læren om ordene i språket.

    • Ordenes form og betydning går hånd i hånd.

    • Ordformering (avledning og sammensetning) er viktig for ordets betydning.

Studiet av språkets oppbygning

  • To hovedprosesser for ordlagning:

    • Avledning: F.eks. fra "kjær" til "kjærlig".

    • Sammensetning: F.eks. "kjærlighetsforhold".

Syntaks som en del av morfosyntaks

  • Syntaks viser til hvordan morfologi og syntaks samhandler.

  • Setninger sammenføyes til avsnitt (tekstlingvistikk).

Semantikk og Pragmatikk i dybden

  • Semantikk og pragmatikk går på tvers av språknivåer og er viktig for å forstå betydningsinnholdet.

  • Betydningene kan være kontekstuelt bestemte, noe som påvirker tolkning.

Relasjoner mellom språklige enheter

  • Paradigmatisk relasjon (relasjon mellom ord som kan brukes om hverandre) vs. Syntagmatisk relasjon (ord brukt i spesifikk sekvens).

  • Grammatikk defineres tradisjonelt som morfologi + syntaks, men moderne forståelse inkluderer også fonologi og semantikk.

  • Deskriptiv vs Normativ grammatikk:

    • Normativ grammatikk: Regler for hvordan språk skal brukes.

    • Deskriptiv grammatikk: Hvordan språk faktisk brukes, observerer språklige fenomener.

Leksikologiens avgrensninger og undersystemer

  • Semiologi: Studien av ordenes betydning og flere betydninger av en form.

  • Onomasiologi: Studien av former som uttrykker en betydning.

  • Historisk leksikologi: Fokus på ordforrådets utvikling i tid.

  • Etymologi: Søk etter ordenes opprinnelse.

  • Fraseologi: Faste ordkombinasjoner.

  • Onomastikk: Lære om egen navn og deres opprinnelse.

    • Antroponymikk: Menneskenes navn.

    • Toponymikk: Geografiske navn.

    • Etnonymikk: Navn på folkeslag.

Generelt om leksikografi

  • Leksikografi: Læren om ordbøkene, hvordan ord velges og beskrives.