Den Romerske Republikken: En Uttømmende Studieguide

Geografisk grunnlag: Roma oppsto ved elva Tiberen i Italia. De eldste bosetningene ble etablert på høydene omkring et strategisk viktig vadested av latinsktalende folk.
Myten om Romulus og Remus:
- Ifølge et romersk sagn ble byen grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus.
- Tvillingene var barn av krigsguden Mars og en vestalinne.
- Som spedbarn ble de etterlatt i en kurv ved Tiberen for å dø, men ble funnet og ammet av en ulvinne.
- Ulvinne-symbolet er fortsatt et viktig emblem for Roma, blant annet for fotballklubben AS Roma.
- Sagnet forteller at Romulus senere drepte sin bror Remus og ble Romas første konge.
Overgangen fra monarki til republikk:
- I den tidlige fasen ble Roma styrt av konger.
- Den romerske republikken ble innført ca. $510\,f.Kr.$ .
- Etter dette ble begrepet "konge" og alt som minnet om det sett på som et skjellsord blant det romerske aristokratiet.

Sosiale motsetninger: Den tidlige republikken var preget av konflikt mellom to stender:
- Patrisierne: Den rike eliten som ønsket å beholde all makt.
- Plebeierne: Resten av folket som manglet politiske rettigheter og innflytelse.
Stiftelsen av rettigheter (Stenderkampene):
- Plebeierne brukte trusselen om å forlate Roma som pressmiddel. Siden de utgjorde flertallet av både innbyggere og soldater, ville dette lammet byen.
- Utfallet av kampene:
  - Plebeierne fikk sin egen forsamling.
  - Retten til å velge egne embetsmenn, kalt folketribuner, ble innført for å beskytte plebeiernes interesser.
  - Etter hvert fikk rike plebeiere tilgang til de høyeste embetene.
  - Plebeiernes forsamling smeltet sammen med andre institusjoner til en folkeforsamling for alle borgere.
Styreform: Til tross for demokratiske elementer forble Roma et oligarki, et styre dominert av et fåtall rike borgere.

Senatet:
- Den viktigste institusjonen i republikken.
- Besto av representanter fra de rikeste familiene og tidligere høye embetsmenn.
- Oppgave: Gi råd til folkeforsamlingen og embetsmennene.
- Reell makt: Senatet avgjorde i praksis de fleste viktige saker. Å gå imot senatet var livsfarlig for politiske aktører.
Folkeforsamlingen:
- Tok beslutninger om krig og fred, valgte embetsmenn og vedtok lover.
- Åpen for alle mannlige borgere over $18$ år.
- Stemmesystemet: Borgerne stemte i grupper, noe som ga de rike mest makt.
  - Ved valg til høye embeter og krig/fred: Inndelt i $193$ stemmegrupper etter formue. De rikeste hadde flest grupper.
  - Ved lovgivning og lavere embeter: Inndelt i $35$ stemmeavdelinger etter bosted.
- Forsamlingen mistet gradvis betydning på grunn av Romas geografiske ekspansjon og forsvant helt i keisertiden.
Embetsstigen (Cursus Honorum):
- Konsul: Det høyeste embetet. To konsuler styrte samtidig for å kontrollere hverandre; begge hadde vetorett mot den andres vedtak.
- Pretor: De nest høyeste embetsmennene. Hadde i likhet med konsulene myndighet til å lede tropper i krig.
- Edil: Ansvarlig for offentlige arrangementer, som gladiatorkamper.
- Folketribun: Representerte folket, kunne fremme forslag for senatet og stanse vedtak som skadet plebeiernes interesser.

Kriterier for borgerrett: Opprinnelig forbeholdt menn med romerske foreldre som eide jord og kunne utføre militærtjeneste.
Endringer i borgerretten:
- Kravet om jordeiendom falt bort etter hvert som Roma ekspanderte.
- Roma ga borgerrett til folkegrupper som underkastet seg deres vilje for å sikre allianser.
- På $200-tallet\,e.Kr.$ fikk alle frie menn i Romerriket borgerrett.
Patron–Klient-systemet:
- Patron: En rik person som ga mat og beskyttelse.
- Klient: Mottakeren som skyldte sin patron lojalitet og tjenester, for eksempel å stemme på patronen i valg.
- Dette systemet forklarer hvordan eliten kunne beholde makten ved å bokstavelig talt kjøpe stemmer og støtte.

Kvinner i Roma:
- Hadde en friere stilling enn i Athen.
- Kunne bevege seg fritt ute, besøke amfiteatre og veddeløpsbaner.
- Hadde rett til å kreve skilsmisse.
- Manglet imidlertid formell borgerrett.
- Vestalinner: Prestinner for gudinnen Vesta. De voktet den evige ilden i Vestas tempel som symboliserte Romas makt. De levde privilegerte liv, men måtte være kysk i $30$ år. Brudd på kyskhetsløftet førte til at de ble levende begravd.
Familien og Pater Familias:
- Romerne følte sterkere tilhørighet til familien enn til staten.
- Pater familias: Det øverste mannlige familieoverhodet. Han hadde uinnskrenket makt over familiens eiendom og medlemmer, inkludert domsmyndighet.
Slaveri:
- Svært utbredt; slaver var ofte krigsfanger.
- Utførte alt fra manuelt arbeid på markene og byggeplasser til administrative oppgaver.
- Spartacus-opprøret ( $73\text{--}71\,f.Kr.$ ):
  - Ledet av Spartacus, en tidligere gladiator/leiesoldat.
  - Samlet en hær på ca. $70\,000$ slaver.
  - Seiret i flere slag før opprøret ble knust. $6000$ overlevende slaver ble korsfestet som advarsel.

Romerretten:
- Bygde på prinsipper om likhet for loven.
- Påvirket av gresk filosofi og stoisisme (naturens og fornuftens lover).
- Prinsipper: Ingen straff uten lovhjemmel, dommer kunne bygge på presedens, og enhver var uskyldig til det motsatte var bevist (tvil skal komme tiltalte til gode).
- Skille mellom privatrett (tvister mellom parter) og strafferett (forbrytelser mot staten).
Religiøs og kulturell innflytelse:
- Romerne overtok den greske gudeheimen, men ga gudene nye navn (Zevs ble Jupiter, Afrodite ble Venus, Ares ble Mars).
- Betraktet folk utenfor riket som "barbarer".
Infrastruktur og "Brød og sirkus":
- Bygde avanserte veinett for rask forflytning av soldater og meldinger.
- Akvedukter fraktet vann fra fjell til byer; omfattende kloakksystemer (som under Roma) ble etablert.
- Panem et circenses: Utdeling av gratis brød og underholdning (gladiatorkamper, hesteveddeløp) for å holde folket («plebs») rolig.
- Colosseum: Fullført i år $80\,e.Kr.$ , rommet $50\,000$ tilskuere og var sentrum for gladiatorkamper i ca. $500$ år.

Ekspansjonens drivkrefter: Befolkningsøkning, behov for ressurser og land, samt aristokratiets jakt på militær ære.
Punerkrigene: Tre kriger mot Kartago (en fønikisk handelsby i Nord-Afrika).
- Den andre punerkrigen: Hannibal ledet tropper og elefanter over Alpene i $218\,f.Kr.$ . Han ble til slutt beseiret av romerne ved Zama i $202\,f.Kr.$ under ledelse av Scipio.
- Den tredje punerkrigen: Roma jevnet Kartago med jorden i $146\,f.Kr.$ .
Militær slagkraft:
- Sacramentum: Soldatene avla en streng lojalitetsed.
- Disiplinen var ekstrem; kollektiv avstraffelse ble brukt ved svikt.
- Soldatene ble motivert av krigsbytte.
Politisk taktikk:
- Splitt og hersk: Brukte skiftende allianser for å sette motstandere opp mot hverandre.
- Forbundsfellesystemet: Ga italienske folkegrupper indre selvstyre mot at de stilte soldater. Dette sikret Roma enorme ressurser.
- Integrering: I motsetning til grekerne var romerne flinke til å integrere erobrede folk og gi dem en følelse av å tilhøre det romerske fellesskapet.