Kapittel 26 -kader og sykdommer i sentralnervesystemet

TEL 26 SYKEPLEIE VED SKADER OG SYKDOMMER I SENTRALNERVESYSTEMET

Introduksjon

  • Kapitlet omhandler pasienter med sykdom eller skader i sentralnervesystemet som krever nevrokirurgisk behandling.

  • Nevrokirurgisk behandling i Norge tilbys ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

  • Fokuset ligger på sykepleie ved intrakranial skade og sykdom samt akutte ryggmargsskader, og dekker både akutte og subakutte faser av sykdomsforløpet.

Sykepleiefaglige utfordringer

  • Pasientgruppen som rammes av sykdom eller skade i sentralnervesystemet er svært variert:

    • Noen pasienter er våkne, orienterte og selvhjulpne.

    • Andre er komatøse og helt pleietrengende.

  • Sykepleierens rolle er kritisk for identifisering og dokumentasjon av tidlige tegn på alvorlig sykdomsutvikling, ettersom pasientens tilstand kan forandre seg raskt og medføre alvorlige konsekvenser.

  • Sykepleiers kompetanse i observasjon er avgjørende for behandlingsresultatet.

  • Observasjon av bevissthet og nevrologisk funksjon kan være utfordrende å dokumentere objektivt. Sykepleiere bør bruke systematiske vurderingsverktøy for å sikre trygg og faglig riktig sykepleie.

Relasjon til pasient og pårørende

  • Opplevelsen av sykdom eller skade i sentralnervesystemet kan være svært skremmende og belastende for pasienten og hans eller hennes pårørende.

  • Sykepleiere må skape en omsorgsfull relasjon og styrke pasientens håp, selv om prognosen kan være dårlig.

  • Støtte fra pårørende er avgjørende for pasientens mestring av sykdommen.

  • Det er viktig at pasienten får systematisk undervisning om sykdoms-/skadekonsekvenser og tilpasning til et nytt liv, noe sykepleieren bør veilede i.

Etiske utfordringer

  • Problematikk med sykdomsinnsikt kan forekomme, hvor pasienten kan kaste seg mot behandling eller fjerne overvåkningsutstyr.

  • Sykepleiere må navigere komplekse etiske vurderinger relatert til pasientautonomi og tvang, spesielt ved avsluttende behandling.

Intrakranial skade og sykdom

Typer og anerkjennelse

  • Intrakranial sykdom og skade inkluderer svulster, vaskulære hjernesykdommer og traumatisk hodeskade.

  • For å forstå klinikk og sykepleie må man ha basiskunnskap om hjernens anatomi.

  • Økning av intrakranialt trykk (ICP) kan være livstruende, og ifølge Monro-Kellie prinsip er en økning i ett volum alltid assosiert med redusering i ett eller flere av de andre volumene.

Symptomer

  • Symptomene avhenger av trykkforhold og strukturer involvert, herunder bevissthet, kramper, hodepine, kvalme, og kan være fokusert eller diffuse avhengig av svulst eller skade.

Svulster

  • Delt inn i primære (gliomer, meningeomer) som oppstår fra hjernens vev, og sekundære som metastaser fra andre organer.

  • Diagnostisering gjøres ofte med CT eller MR, med biopsi for endelig diagnose.

  • Behandling omfatter kirurgisk fjerning, strålebehandling, og kemoterapi avhengig av svulsttype og vekst.

  • Spesifikasjoner for ulike svulster og deres behandling er inkludert i teksten.

Vaskulære hjernesykdommer

Subaraknoidalblødning (SAB)

  • Spontan subaraknoidal blødning kan oppstå fra bristede aneurismer eller arteriovenøse malformasjoner (AVM). Diagnostikk involverer CT-angiografi, og om nødvendig spinalpunksjon.

  • Behandling inkluderer kirurgiske inngrep og forebygging av reblødning og komplikasjoner.

Traumatisk Hodeskade

Typer og grader

  • Hodeskader kan være forårsaket av ytre traumer og deles inn i minimal, lett, moderat og alvorlig skade basert på Glasgow Coma Scale (GCS). Ved fall i GCS-skår indikeres en forverring av tilstand.

  • Det er viktig at pasienter med hodeskader observeres nøye for utvikling av hematomer og intracranielle komplikasjoner.

Ryggmargsskader

Omfang og årsaker

  • Traumatisk ryggmargsskade oppstår ofte fra trafikkskader og fall, mest vanlig blant menn i alderen 18-35 år.

  • Injurerte kan oppleve komplett eller inkomplett skade, og utfallene avhenger av hvor skaden har skjedd i ryggmargen.

Intervensjon og behandling

  • Behandling inkluderer akutt respons, overvåkning av nevrologisk funksjon, smertelindring, og eventuell kirurgisk intervensjon avhengig av skadeomfanget.

  • Det er kritisk med tidlig rehabilitering for å minimere utvikling av komplikasjoner.

Sykepleieprosessens hovedfokus

Observasjon

  • Det er avgjørende at sykepleiere gjennomfører hyppige og systematiske vurderinger av pasientens tilstand, inkludert respirasjonsstatus og nevrologiske funksjoner.

Intervensjoner

  • Hyppig vurdering av vitalparametere, bevissthetsnivå, valg av behandling og omsorg for grunnleggende behov er sentralt i sykepleie av pasienter med CNS-skader.

Oppsummering

Rehabilitering

  • Omfattene rehabiliteringsprosesser og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å ivareta pasientens velvære og gi dem best mulige sjanser for funksjonsbedring.

  • Etter innleggelser er det viktig å opprettholde kommunikasjon og sans for samarbeid mellom sykepleier, leger og pasientens nærmeste.

  • Pasienten og pårørende bør involveres aktivt i de praktiske rehabiliteringsprosessen for å oppnå ønsket mestring i hverdagen med hensyn til tilpassede tiltak og støttestrukturer.

Sykepleie ved hodeskade: Overvåkning og grunnleggende behov

Når en pasient har en uspesifisert hodeskade, er det avgjørende å gjennomføre hyppige og systematiske vurderinger for å identifisere tidlige tegn på forverring og ivareta grunnleggende behov. Dette krever kompetanse i observasjon av bevissthet og nevrologisk funksjon, da pasientens tilstand kan endre seg raskt.

Hovedfokus for observasjon

  1. Bevissthetsnivå og nevrologisk funksjon:

    • Bruk systematiske vurderingsverktøy som Glasgow Coma Scale (GCS) for å objektivt dokumentere bevissthetsnivå.

    • Et fall i GCS-skår indikerer en forverring av tilstanden og krever umiddelbar respons.

    • Observer for endringer i pupillestatus (størrelse, reaksjon på lys) og motorisk funksjon.

    • Vær oppmerksom på tegn som kramper, hodepine, kvalme og oppkast, som kan indikere økende intrakranialt trykk (ICP).

  2. Vitale parametere:

    • Hyppig vurdering av respirasjonsstatus er avgjørende. Observer respirasjonsfrekvens, -dybde og mønster (f.eks. Cheyne-Stokes respirasjon).

    • Overvåk blodtrykk og puls nøye, da endringer kan indikere økt ICP (f.eks. Cushings triade: hypertensjon, bradykardi, uregelmessig respirasjon).

    • Mål temperatur, da feber kan forverre hjerneødem og øke hjernens metabolisme.

  3. Tegn på intrakranielle komplikasjoner:

    • Nøye observasjon for utvikling av hematomer (f.eks. epidurale, subdurale) og andre intrakranielle komplikasjoner.

    • Sykepleiers rolle er kritisk for identifisering og dokumentasjon av tidlige tegn på alvorlig sykdomsutvikling, ettersom pasientens tilstand kan forandre seg raskt og medføre alvorlige konsekvenser.

Trude grunnleggende behov og intervensjoner

Pasienter med hodeskade kan være komatøse eller ha nedsatt selvstendighet, noe som påvirker flere grunnleggende behov:

  1. Respirasjon og sirkulasjon:

    • Sikre frie luftveier; pasienten kan trenge hjelp med posisjonering, slimfjerning eller intubasjon.

    • Kontinuerlig overvåkning av oksygenmetning og ventilasjon.

    • Opprettholde adekvat perfusjon og oksygenering til hjernen, ofte ved å kontrollere blodtrykk og hjertefunksjon.

  2. Ernæring og hydrering:

    • Ved nedsatt bevissthet kan pasienten ikke spise eller drikke selv. Enteral ernæring via sonde eller parenteral ernæring kan være nødvendig.

    • Væskebalanse må overvåkes nøye for å unngå overhydrering, som kan forverre hjerneødem, eller dehydrering.

  3. Eliminasjon:

    • Inkontinens er vanlig, og kateterisering eller bleiebruk kan være påkrevd. Det er viktig å holde huden tørr og ren for å forebygge hudskader.

    • Overvåke tarmfunksjon for å forebygge forstoppelse, som kan øke ICP ved anstrengelse.

  4. Hudintegritet og mobilitet:

    • Pasienter kan være sengeliggende og immobible, noe som øker risikoen for trykksår. Hyppige stillingsendringer og trykkavlastende tiltak er essensielle.

    • Mobilisering og tidlig rehabilitering, tilpasset pasientens tilstand, er avgjørende for å minimere utvikling av komplikasjoner.

  5. Smerte og sanseopplevelser:

    • Hodepine og andre smerter kan forekomme. Effektiv smertelindring er viktig, men med hensyn til bevissthetsnivå.

    • Tilby ro og redusere sensorisk stimuli i et forsøk på å redusere intracranialt trykk og fremme hvile.

  6. Kommunikasjon og psykososiale behov:

    • Selv om pasienten er bevisstløs, er det viktig å fortsette å snakke til ham/henne og forklare hva som skjer.

    • Støtte fra pårørende er avgjørende. Sykepleiere må skape en omsorgsfull relasjon til både pasient og pårørende, tilby informasjon og veilede i sykdoms-/skadekonsekvenser og tilpasning til et nytt liv.