Token economy og ekstinksjon fokus.

4.1 Klassisk betinging

  • Hva er klassisk betinging?
    • En teori om hvordan en automatisk, ubetinget reaksjon (UR) kan kobles til en ny stimulus (CS) som opptrer rett før den ubetingede stimulusen (US).
    • Hovedtrekk: kontiguitet (nærhet i tid og rom) er sentralt – stimulus må presenteres umiddelbart før reaksjonen for at overføring av reaksjon skal finne sted.
  • Pavlovs bidrag
    • Ivan Pavlov (1849–1936) utviklet betingingslæring gjennom hundeeksperimenter og spyttutskillelse som respons på stimuli.
    • Kritiske tanker: fra laboratorieobservasjoner til anvendelse i psykiatri (f.eks. nevroser).
    • Viktig formulering: automatisk reaksjon (UR) kan utlignes av en nøytral stimulus (CS) som senere blir en betinget stimulus.
  • Begreper i klassisk betinging
    • US (ubetinget stimulus): utløser en automatisk UR (f.eks. mat → spytt hos Pavlovs hunder).
    • UR (ubetinget respons): den automatiske reaksjonen.
    • CS (betinget stimulus): en nøytral stimulus som blir koblet til US.
    • CR (betinget respons): reaksjonen som utløses av CS etter betinging.
  • Eksempler på klassisk betinging
    • Klokka som ringer før maten hos hunden, og dermed fremkaller spytt hvis klokken gjøres til CS.
    • Albert-eksperimentet (Watson): frykt for høye lyder (US) blir koblet til en hvit rotte (CS), og senere frykt for rotta (BR) og andre loddne saker. Dette illustrerer unnslippelseslæring (escape learning) og antyder hvordan betinget angst kan utvikles.
  • Relevans for skolen og læring
    • Følelser og betinging: frykt kan generaliseres til hele situasjoner (f.eks. frykt for leger/tannleger pga. uniformer eller settinger).
    • Eleven bærer med seg følelsesverdenen sin inn i klasserommet; klassisk betinging kan forklare hvordan relasjoner mellom situasjoner og følelsesmessige reaksjoner blir lært.
    • Eksempel på konsekvens: gjentatt kritikk eller mobbing kan skape aversjon til skolesituasjoner og visse læringssituasjoner.
    • Viktig advarsel: profesjonell praksis brukes ofte for å forhindre uønskede assosiasjoner (f.eks. helsepersonell i vanlige klær for å redusere assosiasjon med smerte).
  • Tilknytning til andre begreper
    • Følelser blir signaler/varsler som kan utløse atferd: mennesket forsøker å unngå situasjoner som assosieres med ubehag og søker situasjoner som gir velvære.
    • Hedonistiske trekk ligger i læringsteoriene: søken etter glede/unngåelse av smerte; kobler seg til samfunnsøkonomisk tenkning og NPM (New Public Management) i utdanning siden 1990-tallet.
  • Relasjon til senere begreper i kapitlet
    • Unnslippslæring (escape learning), aversjon/angst i klasserommet, og senere overganger til operant betinging (forsterkning og responsstyring).

4.2 Operant betinging og forming av atferd

  • Fra klassisk til operant betinging
    • Forskjellen mellom klassisk og operant: tidspunktet for belønningen er avgjørende. Klassisk betinging endrer det som utløser en forhåndseksisterende respons; operant betinging påvirker selve responsen ved å endre konsekvensene av handlingen.
    • Operant betinging fokuserer på atferd som endres fordi den gir konsekvenser i form av forsterkning eller straff; koblingen ligger mellom respons og etterfølgende konsekvenser.
  • Viktige personer
    • Thorndike (1874–1949): loven om effekt – at atferd som fører til tilfredsstillelse styrkes; betydning av øving og konsekvenser.
    • Skinner (1904–1990): utvidet til operant betinging ved å fokusere på forsterkning som et objektivt mål; bruk av forsterkninger over tid til å øke sannsynligheten for at atferden gjentas.
  • Hovedtrekk ved operant betinging
    • Observasjon av atferd og konsekvens: læring kommenteres som endring i synlig atferd, ikke nødvendigvis mentale tilstander.
    • Forsterkere (rewards) og straff (punishment) kobles til atferd.
  • Forsterkninger og straff i operant betinging
    • Positive forsterkere: noe tillegg som øker sannsynligheten for at atferden gjentas (f.eks. godkjenning, godbiter, ros).
    • Negative forsterkere: fjerne ubehagelighet som gir positiv effekt (f.eks. å fjerne ubehagelig situasjon når adferden forekommer).
    • Straff: presentasjon av en ubehagelig konsekvens eller fjerning av en belønning; Skinner mente straff har begrenset effekt og ofte som midlertidig undertrykkelse – ikke varig endring i atferd.
  • Praktiske anvendelser og konsepter
    • SR-koblinger og SD ( diskriminativ stimulus): stimulus som signaliserer at en bestemt respons vil få en forsterkning.
    • Ulike anvendelser i skolen: disiplin, klasseledelse og atferdsmodifikasjon.
    • Diskusjon av konsekvensene av å bruke belønning/straff: overfladisk endring kan skje, men varig endring krever mer nyanserte tilnærminger.
  • Praktiske prinsipper for atferdsmodifikasjon i skolen (ni prinsipper)
    1. Belønne det positive: ros og anerkjennelse bør komme når ønsket atferd forekommer; unngå å skape misforståelser om hva som belønnes.
    2. Analysere elevens atferd: identifisere problematisk atferd, konsekvenser for klassen, og hva som holder atferden ved like; forskjell mellom oppmerksomhets- og andre forsterkninger.
    3. Velge realistiske mål: delmål og små forbedringer for å skape psykisk gevinst og framgang.
    4. Bruk belønning som virker: tilpass belønninger til elevens motiver; ros må være spontan og ekte.
    5. Negativ forsterkning kan brukes: f.eks. å hjelpe eleven med å bytte til bedre vaner som reduserer daglig frustrasjon; eksempel på