Comprehensive Study Guide on the Reformation and Counter-Reformation

Protestantisk reformasjon ble betydelig preget av Martin Luther (1483-1546), som var en katolsk munk og professor i den tyske byen Wittenberg. Luthers primære provokasjon oppsto fra Kirkens praksis med avlatshandel, som antydet at enkeltpersoner kunne betale seg ut av skjærsilden — et begrep kjent som Skjærsilden på norsk. Luther fant denne praksisen dypt støtende, og hevdet at den ikke hadde noe med Guds nåde eller frelse å gjøre. Hans kritikk utvidet seg til å omfatte et videre spekter av kirkelige tradisjoner som han mente manglet et bibelsk grunnlag. Dette førte til hans grunnleggende teologiske prinsipp, "Sola Scriptura" (latin for "Bare Skriften"), som argumenterer for at den kristne troen må være basert utelukkende på Guds skrift. Han signerte berømt sin protest ved å sette opp 95 teser på døren til kirken i Wittenberg. Luthers bevegelses kjerneavvisninger gikk fra å kritisere avlat til å avvise flere fundamentale søyler i den katolske kirken. Han avviste formelt pavens autoritet og konseptet med skjærsilden. Videre forkastet Luther tilbedelsen av helgener og fem av de syv katolske sakramentene, og beholdt bare dåp (Dåp) og nattverd (Nattverd). Når det gjelder nattverd, avviste Luther eksplisitt doktrinen om transubstansiasjon (transsubstansiasjon), som lærer at brødet og vinen bokstavelig talt blir Kristi legeme og blod. Han hevdet at siden den fysiske utseendet av brødet og vinen ikke endrer seg, er sakramentet symbolsk. Dette skiftet i tro radikaliserte bevegelsen, og førte til at hans tilhengere ble kalt lutheranere eller protestanter. En sentral stridspunkt mellom Luther og den katolske kirke er doktrinen om frelse. Luther hevet "Sola Fide" (Tro alene), et prinsipp avledet fra apostelen Paulus' skrifter, inkludert referanser som Romerne 1, 16-17 og Efeserne 2, 8-9. Den sistnevnte states: "For av nåde er dere frelst ved tro, og det er ikke av dere selv, men Guds gave. Det er ikke av gjerninger, så ingen skal rose seg." Luther mente at menneskelige handlinger var ubetydelige når det gjelder frelse, og at frelse oppnås gjennom tro alene. I kontrast svarte den katolske kirke gjennom Trentkonsilet, og hevdet at frelse er et samarbeid mellom Gud og menneske. Mens de anerkjente at man ikke bare kunne kjøpe seg fri fra Guds dom og dermed forby handelen med avlatsbrev, opprettholdt kirken at mennesker må "gjøre" sin del. Dette innebærer bot etter bekjennelse, som inkluderer bønn, pilegrimsreiser og gode gjerninger. Kirken siterer Jakob 2, 14-17 som et bibelsk motargument til Sola Fide: "Hva nytte er det, mine brødre, om noen sier han har tro, men ikke har gjerninger? Kan den troen frelse ham? … Så også tro, dersom den ikke har gjerninger, er død."

Debatten om Sola Scriptura involverer en fundamental uenighet om hvordan Guds vilje kommuniseres. Luther avviste alle strukturer og tradisjoner som ikke er direkte beskrevet i Bibelen, inkludert pavedømmet, kardinaler og klosterordener. Den katolske kirke hevder imidlertid at Jesus ikke ga oss Bibelen direkte, men grunnla en kirke. Denne kirken eksisterte i århundrer før den kanoniserte Bibelen på tidlig 400-tallet. Derfor kan mange tradisjoner - slik som messe, sakramentene, trosbekjennelsen og doktrinen om treenigheten - føres tilbake til apostlene og ble etablert over 300 år før Bibelen nådde sin endelige form. Kirken ser bibel og tradisjon som uadskillelige kilder til guddommelig sannhet.

Luther erklærte berømt at paven ikke er hodet for hele kristendommens ved guddommelig rett eller Guds ord, en rolle han forbeholdt bare Jesus Kristus. Den katolske kirke forsvarer pavedømmet ved å sitere Matteus 16, 18-19, hvor Jesus sier til Peter: "Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke… Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler." Kirken tolker dette som at Peter fikk autoritet til å lede kirken som Kristi stedfortreder. Etter Peters død i år 67, valgte kirken Linus som den nye paven, noe som innledet en ubrutt kjede av etterfølgelse som fortsetter til i dag, inkludert pave Leo XIV i 2025. Fordi denne tradisjonen med å velge Peters etterfølger stammer fra apostlene, anser kirken at den er eldre enn Bibelen selv.

Luther kategoriserte tilbedelsen av helgener og bruken av relikvier som avgudsdyrkelse, idet han hevdet at bare Gud skal tilbes. Under reformasjonen ble mange hellige gravsteder fjernet, og bilder eller relikvier ble ødelagt. Den katolske responsen klargjør at katolikker ikke tilber helgener, men ber dem om forbønn. Fordi helgener er i himmelen, har de et nært forhold til Gud og kan hjelpe til med å fremføre bønnene. Relikvier betraktes som fysiske kontaktpunkter mellom himmel og jord som hjelper troende å komme nærmere Gud. Når det gjelder sakramentene, opprettholder kirken at de er fysiske tegn på Guds nåde og er nødvendige for frelse. Mens Luther bare aksepterte to basert på eksplisitte bibelske beskrivelser, hevder den katolske kirke alle syv, som de sier er nevnt i Skriften og har blitt videreført gjennom muntlig og praktisk instruksjon siden Jesus' tid.

En av de mest praktiske endringene som ble innført av Luther var overgangen fra latin til folkemålet (folkespråket) både i messen og Bibelen. Luther mente at Bibelen burde være tilgjengelig for alle og at alle burde lære å lese den. Den katolske kirke opprettholdt latin som det offisielle språket i kirken frem til 1965. I respons på den protestantiske utfordringen, lanserte kirken motreformen, ledet av personer som St. Ignatius av Loyola, grunnleggeren av jesuittordenen. Jesuittene var sentrale i å forsøke å bringe lutherske og reformerte kirker tilbake til den katolske fold. Denne fornyelsesbevegelsen ble formalistert på Trentkonsilet, hvor kirken forsonte noen av Luthers kritikker angående korrupsjon samtidig som de forsterket sine kjerne teologiske doktriner.

Spørsmål & Diskusjon Spørsmål/Oppgave: Forklar hovedforskjellen mellom den katolske og protestantiske synet på betydningen av tro og gjerninger for å oppnå frelse. Bruk Audun, pave Leo og en "slask" som eksempler. Svar/Sammendrag: Den katolske oppfatningen hevder at frelse er et partnerskap; mennesker må samarbeide med Guds nåde ved å utføre gjerninger som å delta i sakramenter, bønn og pilegrimsreiser. Selv om disse gjerningene ikke er "tilstrekkelige" alene, er de nødvendige. Den protestantiske (lutherske) oppfatningen, eksemplifisert ved Sola Fide, hevder at menneskelige handlinger er irrelevante for frelse og at nåde er en gave fra Gud mottatt gjennom tro alene. I det gitte eksemplet, kan selv en "slask" (en lat eller ussel person) bli frelst gjennom tro ifølge den lutherske oppfatningen, mens den katolske oppfatningen ville understreke behovet for at individet skal delta i et liv med omvendelse og gode gjerninger som en del av sin trosreise. Spørsmål/Oppgave: Hva mener Jesus i Matteus 16, 18-19 angående "nøklene til himmelriket"? Svar/Sammendrag: Diskusjonen rundt denne teksten sentrerer seg vanligvis om den katolske tolkningen av pavedømmet. "Nøklene" representerer autoriteten til å lede og ta bindende beslutninger for kirken på jorden, noe katolikkene mener ble overført fra Peter til etterfølgende paver. Spørsmål/Oppgave: Forklar hovedforskjellen mellom den katolske og protestantiske synet på Bibelen. Svar/Sammendrag: Den protestantiske oppfatningen er "Sola Scriptura," hvor Bibelen er den eneste autoritetskilden. Den katolske oppfatningen er "Skrift og Tradisjon," hvor Bibelen forstås i konteksten av den historiske kirken som kompilerte den, og muntlige og institusjonelle tradisjoner ses på som å ha likestilt vekt med den skrevne teksten.

Reformasjonen i Europa, ledet av Martin Luther på 1500-tallet, var en religiøs bevegelse som søkte å reformere den katolske kirke. Den europeiske reformasjonen er preget av sentrale prinsipper i Luthers lære, blant annet:

Sola Scriptura: Tro på at Bibelen alene er autoriteten for kristen tro, avvisning av tradisjoner som ikke er støttet av Skriften.
Sola Fide: Luthers tro på at frelse oppnås gjennom tro alene, ikke ved gjerninger.
Sola Gratia: Frelsen er en gave fra Gud, ikke noe man kan oppnå ved sine egne gjerninger.
Prinsippet om det allmenne prestedømme: Alle troende har tilgang til Gud uten mellomledd av prester.

Reformasjonen foregikk i Norge fra slutten av 1500-tallet med innføringen av luthersk tro som den dominerende religion. Konsekvensene av reformasjonen i Norge inkluderte:

Opprettelse av lutherske kirker, hvor den norske kirke ble statskirke.
Endringer i liturgiske praksiser, med overgangen fra latin til norsk i gudstjenester og bibellesning.
Reduksjon av kirkens eiendom og rikdom, og avskaffelse av avlatshandel og helgendyrkelse.
En større vekt på personlig tro og ansvar for den enkeltes forhold til Gud.

Motreformasjonen var den katolske kirkens motreaksjon på reformasjonen, med fokus på å bekjempe protestantiske ideer og reformere kirken innenfra. Hovedtiltakene i motreformasjonen inkluderte:

Trentkonsilet (1545-1563): Dette kirkemøtet fastsatte katolske doktriner og avviste de protestantiske prinsippene, samtidig som de anerkjente behovet for reform av kirken for å adressere korrupsjon.
Jesuittenes orden: Stiftet av St. Ignatius av Loyola, arbeidet jesuittene for å gjenopprette katolsk dominas i Europa gjennom utdanning og misjonsvirksomhet.
Katolsk proklamasjon om at både Skriften og tradisjonen er kilder til autoritet, i motsetning til Luthers syn om at kun teksten i Bibelen skulle være. Dette førte til en intens konflikt mellom de to retningene, preget av både teologiske og politiske aspekter.