Lyd, Akustikk og EMstråling 

Lyd er bølger som brer seg i et medium, som luft.

\
Bølgelengde, frekvens og amplitude \n Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper. \n Frekvensen er antallet svingninger per sekund. Vi måler frekvens i hertz, Hz. \n Amplituden er det største utslaget fra likevektsstillingen (midten av bølgen).

\
For lyd endrer frekvensen tonen (lav frekvens: mørk tone, høy frekvens: lys tone), og \n amplituden endrer hvor kraftig lyden er.

\
Tversbølger og langsbølger \n I en tversbølge skjer svingebevegelsen på tvers av fartsretningen. \n I en langsbølge skjer svingebevegelsen langs fartsretningen.

\n Mekaniske bølger \n Bølger som bare kan bre seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser blir kalt mekaniske \n bølger. For eksempel er lyd en mekanisk bølge, mens lys ikke er det.

\n Bølgefart \n Farten (v) til en bølge er bestemt av frekvensen (f) og bølgelengden (λ) i denne formelen: \n v = f · λ

\n Merk at man da kan finne hvilken som helst av disse tre som en ukjent hvis man kjenner \n tallene for de andre to, ved å gjøre om på uttrykket

\
\n Noen bølgefenomener \n Refleksjon: Bølger som faller på skrå inn mot en flate, blir reflektert på skrå ut igjen med \n nøyaktig samme vinkel. \n Brytning: Bølgene skifter retning fordi bølgefarten varierer mellom to medier (f.eks. vann og \n luft). \n Interferens: To bølger kan være på samme sted til samme tid. Bølgene lager et \n interferensmønster når de virker sammen. Utslaget i hvert punkt blir summen av utslagene til \n hver bølge. \n Resonans: Når et svingesystem blir påvirket av en periodisk kraft med samme frekvens som \n systemets egenfrekvens, vil svingningene få større og større amplitude.

\n

Akustikk: \n Akustikk er vitenskap om lyd, hvordan lyd brer seg i rommet og hvordan vi oppfatter lyd.

\n Klang \n Klangen i en tone handler om hvordan tonen er sammensatt av grunntone og overtoner.

\n Romakustikk \n Lydopplevelsen i et rom er bestemt av hvordan lydbølgene blir reflektert, spredt og absorbert. \n Støy i et rom fører til at det blir vanskeligere å oppfatte tale og musikk. Vi kan redusere støy \n ved å overføre energi fra lyden til materialer i rommet.

\n Innspilling av lyd \n Mikrofoner oversetter fra lydenergi til elektrisk energi som vi kan lagre digitalt. \n Samplingsfrekvens: et mål på hvor mange ganger vi måler lydtrykket per sekund. \n Bitdybde: et mål på hvor mange biter vi bruker for hver lydtrykkmåling. \n Dynamisk område: forskjellen mellom den høyeste og laveste verdien for lydtrykk som \n sensoren klarer å registrere samtidig. \n Lydkvaliteten avhenger både av samplingsfrekvens, bitdybde og det dynamiske området til \n lydsensoren (f.eks. mikrofonen).

\n Lagring av lyd \n Lyd lagres vanligvis digitalt som binære data: nuller og enere. Et kjent unntak er vinylplata \n som lagrer analog lyd som riller i en overflate.

\n Avspilling av lyd \n Høyttalere og hodetelefoner gjør om digitale signaler til trykkvariasjoner som ørene våre kan \n oppfatte som lyd.

\n Elektromagnetisk stråling \n Elektromagnetisk stråling er bølgestråling, og følger dermed reglene for bølger som er \n nevnt over (bølgelengde, frekvens og amplitude)

\n Det elektromagnetiske spekteret \n Det elektromagnetiske spekteret viser elektromagnetisk stråling ordnet etter bølgelengde og \n frekvens: fra lav frekvens og lang bølgelengde, til høy frekvens og kort bølgelengde. Merk at \n jo høyere frekvens/kortere bølgelengde, jo mer energi i bølgestrålingen.

\n Elektromagnetisk stråling trenger ikke noe stoff for å bevege seg seg, og beveger seg i tomt \n rom (vakum) med lysets hastighet: ca. 300 000 km/s. (litt saktere i luft og vann, fordi det blir \n litt hindret av stoffene der).

\
\
EM-spekteret \n Rekkefølgen av strålingstypene fra lavhøy frekvens: Radiobølger, mikrobølger, \n infrarødt(IR), synlig lys, ultrafiolett stråling(UV), røntgen, gamma.

\n De tre siste strålingstypene: UV, røntgen og gamma, har høy nok frekvens/energi til at de er \n ioniserende, som betyr at de kan slå løs elektroner fra molekyler, og på den måten være \n frarlig for f eks DNA kroppen ved høye doser.

\
\n Litt mer om strålingstypene:

\n Radiobølger \n I trådløs kommunikasjon benyttes radiobølger til å sende og motta signaler. \n Mikrobølger har kortere bølgelengde enn radiobølger, og brukes bl. a til å varme mat i \n mikrobølgeovner. Det viktigste beviset for Big Bang er mikrobølgestråling fra verdensrommet \n som er igjen fra big bang og som vi kan måle (kosmisk mikrobølge bakgrunnsstråling)

\n Varmestråling \n Alle gjenstander sender ut infrarød stråling (IR). Infrarød stråling blir også kalt varmestråling.

\n Synlig lys \n Synlig lys er den delen av spekteret som menneskets øyne kan oppfatte. Vi deler synlig lys \n inn i fargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett.

\n UV-stråling \n UV-stråling har kortere bølgelengde enn synlig lys. Ozonlaget sopper det meste av den \n farligste UV-C-strålingen, men hvis man blir for mye utsatt for UV-stråling fra sola øker \n risikoen for hudkreft (men samtidig: litt UV-stråling fra sole er bra, fordi det er dette som \n omgjør kolesterol i huden til vitamin D om sommeren, som er viktig å få i seg nok av).

\n Røntgen: Brukt til bildediagnostikk (røntgenbilder) i små doser, og har blitt et av de viktigste \n medisinske verktøyene vi har. (men for mye av det også ville ha vært skadelig). Går rett \n gjennom hud og kjøtt, men stoppes av bein, så vi ser bilder av skjelettet.

\n Gamma: Den mest høyfrekvente strålingstypen. Kan blant annet brukes til behandling av \n svulster. I universet skapes enorme gammaeksplosjoner som kalles gammaglimt når stjerner \n eksploderer i supernovaer.

\
\
\
Trådløs kommunikasjon:

• Kjenne til begrepene binære tall, bærebølge og modulert bølge

• Kunne vise og forklare hvordan endring av amplitude eller frekvens av bølger kan
  brukes til å sende binær informasjon, som er slik trådløs digital kommunikasjon
  fungerer

• Forklare de ulike leddene i hvordan en telefonsamtale fungerer: Altså de tekniske
  leddene mellom hva som må skje fra noen snakker i sin telefon, fram til mottakeren
  hører stemmen til den som ringer

  \n \n