Forrviring, kognitiv svikt, inkontinens, obstipasjon, dehydrering, infeksjon, trykksår, venetrombose, legemiddelvirviknringer. er typiske, dominoeffekt slik at de følger etterhverandre.

De 6 i-ene bruker ofte som et eksempel på følgetilstander.

Instabilitet, immobilitet, inkotinens, intellektuell svikt, iatrogen svikt og psykososial forhold.

Akutt forvirring er en vanlig og svært alvorlig følgetilstand til akutt sykdom hos gamle

SSkiller mellom hyperaktivit delirium og hypoaktivt delirium med vekslning

Økt dødelighet, lengre sykehusopphold og økt reinleggelser + økt risiko for demens og forskynder utvikling

Bør ha rutinemessig screening for dette

Sykdomspresentasjonen og symptombildet endres

Mange symptomer og funn dempes, forkles og iblant fraværende hos eldre.

Feber

Mange mangler feber ved infeksjoner og det kan ikke brukes til å utelukke alvorlig sykdom

Smerter

Fraværende eller uspesifikk vd sykdom hos eldre.

TUngpust og slapphet er mer vanlig

Typiskk 50% av hjerteinfarkt er uten smerter

Peritonitt har ofte ikke smerter eller slippødem

Dyspne

Uspesifikt

Tegn på reduset fysisk/mental helse, livsglede, helsesvikt, økt hjelpebehov risiko for død

Kan oppstå v hjertesykdom. infeksjon og lungesykdom

Kan også skyldes svikt i autonom nervesystem stivhet i thoraksveggen, hjerneslag
Takypbne er ofte tegn på underliggende organsvikt, ikke kun respirasjon

Tørstefølelse

Eldre har generelt svekket tørstefølelse

Oppstår lett væske/elektrolytt ublanase

Svimmehlhet og redusert stillingskontrolll

Vanlig årsak til fall

Ofte ortostatisme/postural hypotensjon
Kort bevissthetstap kalles synkope
Reflekssynkope er synkope som kan ha kardial/autonom årsak
Drop-attacks er plutselig tap av muskulær tonus og påfølgende fall uten forsvael av noe slag
Hjeteinfarkt, anemi, hjerteblokk. infeksjon, legemidler kan også gi fall

Endret kognitiv funksjon

Plutselig endring tegn på sydomsprosess.

Nattlig uro, ofte urinretensjon/hjertesvikt/hypoglykemi

Diagnostisk tilnærming

Viktig å finne årsaker og vurdere faktorer som påvirker eller oppretteholde svikt.

WHO sin biopsykososialmodell

→ Organsvikt → disability → handicap (sosial rolle)

Påvirkes av indre og ytre forhold

Viktig å fokusere på funksjonssvikt, bakenforliggende prosess og reservekapasitiet

Sykepleiere bør observere slik funksjonsendring
Brukes som indikasjon for sykdomsgrad og behandlingseffekt og for prognose

Viktige indre faktorer

Komorbiditet
Eksisterende funksjonssvikt forut for aktuell sykdom (premorbid svikt)
Personlighet
Utdanning
Intelektuell kapasitet
Kulturelle faktorer
Mestringsevne

Ytre faktorer

Sosioøkonomiske forhold
Tekniske hjelpemidler
Legemidler

Oppsummerte steg:

Identifisere funksjonssvikten
Identifiser den tilgrunnliggende organsvikten
Finn sykdommene bak svikten
Avdekk de faktorene som eventuelt opprettholder svikten, også psykososiale forhold
Ha en tverrfaglig tilnærming
Bruk vurderingsskalaer til å vurdere, evaluere og prognostisere

Klinisk-kjemiske undersøkelser

Vanskelig med referanseverdier pga det er større variasjon enn yngre og de opprinnelige referanseverdiene er basert på yngre og friske

CRP kan være dempet og forsinket

Lavt hemoglobin er vanlig

GFR avtar med alder og sykdom

Betydningen av tid, tilit, trygghet og tålmodighet

Viktig med de 4 T-ene

Behandling og forebygging

Akutt sykdom krever øyeblikkelig hjelp pga banal sykdom og funksjonssvikt kan raskt bli alvorlig

Rehabilitering og ressursmobilisering i akuttbehandling motvirker funksjonssvikt

Å overvåke de normale prosessene og gjennomgå risiko (som decubitus og dvt) og legemiddelgjennomgang er viktig

Sansesvikt krever tydelig informasjon og rolig atmosfære

Kompetent personale

Geriatrisk pleie og omsorg krever både falig kompetanse + holdning for mellommenneskelige relasjoner som er vanskelig å lære teoretisk

Behov for ro og trygge rammer

Lett oversiktelige og lett å orienterende. De daglige rutinene skal være tydelige.

Forutsigbarhet, oversiktlig og trygghet motvirker desorientering og uro

Store kirurgiske inngrep hos gamle pasienter

Alder er ikke kontraindikasjon men krever prehabilitering

Optimalisere medisinsk status før kirurgi
Mål er bedre fysisk, mental og ernæringsmessig forhold

Postoperativ forvirring er vanlig og gir lengre opphold, dårligere resultat, økt dødelighet. viktige forebyggingspunkter er:

SaO2 > 90
BT > 90 mmHg systolisk
Smertelindring
Søvn
Fremme kontinens

De med økt risiko for postoperative komplikasjoner

Har tidiligere kognitiv svikt
Har pleiebehov
Underernærte
Lang operasjonstid
Episoder med hypotensjon
Dårlig smertelindring

Legemiddelbehandling

Først ikke-medikamentelle og helst en seponeringsstrategi og overvåke bivirkninger

Eldre har ofte polyfarmasi (5=>).

Økt risiko for bivirkninger øker linært med antall
Legemiddelinteraksjoner

Uheldig medisinering er typisk pga:

For mange legemidler per sykdom, unødvendig mange, feil dosering, toksiske legemidler, elgemidler for bivirkninger

Typisk i sykehus/sykehjem

Krever legemiddelgjennomgang minst 1x i året og ved innkomst

Forebygging

Primær forebygging:

Tiltak som forebygger sykdom

Sekundær:

Forebygge residiv

Samme tiltak som unge er viktig, men det er vanskelig å få på plass gode intervensjonsprogrammer.

Bør være kunnskapsbasert

Kognitiv svikt og demens

Det er endringer i hjernen som er normale aldersforandringer

Som langsommere og bruker lengre tid på å lære
Demens er IKKE en normal aldersforandring

Definisjon og begreper

Kognitiv svikt = sekkebetegnelse for tilstander der hjenrne har redusert evne ti lå ta imot, bearbeide, huske og forstå informasjon som ledd i det å kunne løse nye oppgaver

Det er subjektiv testing

Mild kognitiv svikt gir dårlig testscore men påvirker ikke dagliglivets aktiviteter

demens er det kognitiv svikt og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter. Må være svikt i hukommelsen, minst en annen kognitiv funksjon, svikt i dagliglivets aktiviteter, endret atferd, symptomvarighet over 6 måneder og normal bevissthet.

Forekomst

100.000 / 14.6% av dem over 70 har demens i Norge. Vil øke i antall og prosent i framtid, spesielt over 80%

Demens sin forkeomst dobles hvert 5 år etter 65

Årsaker og klassifisering

Mange årsaker og de deles i ikke-modifiserbare og modifserbare.

Ikke-modifiserbare: arv, høy alder

Modifserbare: hypertensjon, utdanningsnivå, alkohol, røyk, livsstil

Demens deles i tre hovedgrupper:

Nevrodegenerativ som angriper deler av hjernen og gir symptomer basert på angrepspunkt: Alzheimers, lewylegemer,frontotemporallappsdemens
Vaskulær (store/små-kar), kan opphøre med trombe eller reduseres/kronisk iskemi
Sekundærdemens av underliggende sykdom: normaltrykkshyrocefalus, metabolske forstyrrelser, ernæringssvikt, forgiftning, alkoholmisbruk, infeksjoner, hjernesvulst, traume

Forløp, klinisk bilde og prognose avhenger av type og omfang

Symptomer

Symptomer på kognitiv svikt deles i 3 grupper:

Kognitive, hvordan vi tenker
Atferdsmessige
Motoriske

Typiske kongitive symptomer:

Hukommelse, læring, oppmerksomhet, konsentrasjon, sorpk, orientering, abstrakt tenking, resonnering, tankeflesksibilitet.
Planlegge, initere og gjennomføre handlinger
Dårligere gjenkjenninger av sanseinntrykk

APSD - atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens

Depresjon, angst, hallusinasjoner, personlighetsendringer, brå humørsvininger, endret døgnrytme, tilbaketrekking, isolasjon,
Eksempler på atferdsforstyrrelser: aggresjon, manglende hemninger, apati

OBS at differensial kan være akutt delirium

Motoriske: