JUS102 - Dag 12 - Eksamen og Repetisjon

Praktisk om eksamen

• Skuleeksamen måndag 12. mai.
• To teorioppgåver og ei praktikumsoppgåve.
• LovdataPro i eksamensmodus.

Klårgjeringar

Oppløysing/avvikling AS

• Hovudmåtar for oppløysing:
  • Ordinær oppløysing: Aksjelova (Asl.) § 16-1 flg.
  • Tvangssavvikling: Asl. § 16-14 - Tingretten overtek ansvaret for avviklinga. Ikkje fulleina oppløysing.
  • Tvangsoppløysing: Asl. §§ 16-15 – 16-18
  • Konkurs: Sjå asl. § 6-18 og Konkurslova

AS/ASA - Ordinær oppløysing/avvikling

• Generalforsamlinga gjer vedtak med fleirtal som for vedtektsendring, jf. asl. § 16-1 (1), jf. § 5-18.
  • Unntak: alminneleg fleirtal – forhold som etter lov eller vedtekter skal føre til avvikling, jf. § 16-1(2)
• Ansvaret for å gjennomføre avviklinga ligg til styret, jf. asl. § 16-2.
  • Sitjande styre held fram inn i avviklingsfasen (sml. avviklingsstyre)
  • Særskilt erstatningsansvar under avviklingsfasen, jf. asl. § 16-12
• Funksjonen som dagleg leiar opphøyrer – styret trør inn, jf. § 16-2(2)
• Vedtak om oppløysing skal "straks" meldast til Føretaksregisteret, jf. asl. § 16-3.
  • Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaket - kreditorar varsla gjennom kunngjeringa, jf. § 16-4(1)
  • Selskapet skal varsle kjende kreditorar særskilt, jf. § 16-4(2)
• Selskapet si stilling under avvikling, sjå asl./asal. § 16-5
• Styret sine plikter under avviklinga:
  • Utarbeide avviklingsbalanse, jf. asl. § 16-6
  • Eigedelar vert gjort om til pengar, jf. § 16-8
  • Dekkje selskapet sine plikter, jf. asl. § 16-7
  • Eventuell utdeling til aksjonærane, jf. asl. § 16-9
  • Erstatningsansvar ved rettsstridige utdelingar, jf. § 16-12(1)
• Avslutning – Endeleg melding om oppløysing, jf. asl. § 16-10.

ANS og DA

• ANS
  • Det personlege ansvaret for selskapet sine plikter er solidarisk.
  • «ein for alle – alle for ein»
  • Kreditor kan halde ein av deltakarane ansvarleg for heile gjelda.
  • Selskapslova § 2-4 (1)
• DA
  • Det personlege ansvaret for selskapet sine plikter er pro rata.
  • Avgrensa til bestemt brøk
  • Selskapslova § 1-1, jf. § 2-4
  • Må avtalast i selskapsavtalen og registrerast i Foretaksregisteret

Solidarisk ansvar og regress

• § 2-5. Regress
  • (1) Har en deltaker oppfylt en selskapsforpliktelse, kan han straks søke tilbake sitt utlegg hos selskapet.
  • (2) Får han ikke dekning av selskapet, kan han søke tilbake hos hver av de andre deltakerne det som skulle falle på hver av disse etter selskapsforholdet. Dersom en av de andre deltakerne ikke betaler, deles hans andel mellom de andre deltakerne. For regresskrav etter første og annet punktum her gjelder § 2-4 annet ledd tilsvarende.
  • (3) Bestemmelsene i første og annet ledd kan fravikes ved avtale.

Oppløysing/avvikling

• Ordinær oppløysing, selskapslova § 2-37 flg.
  • Avgjerda ligg til selskapsmøtet, og selskapsmøtet står for avviklingen
  • Deltaker kan krevje val av eit «avviklingsstyre»
  • Styre og dagleg leiar trør ut av funksjon
  • Avgjerd meldast til Føretaksregisteret, kunngjering, jf. § 2-39)
• Plikter og ansvar:
  • Avviklingsbalanse og omgjering av eigedom til pengar, jf. §§ 2-40 og 2-41
  • Deltakar kan krevje at selskapet sine plikter vert betalt/sikra, jf. § 2-41 (3)
  • Deltakarane ikkje fri for ansvar etter avvikling, jf. § 2-42 (krav forelda etter 3 år).

Oppgåveløysing

• Les oppgåveteksten nøye - både praktikum og teori.

Praktikumsoppgåver

• Tolking - fastlegge regelen så langt det er naudsynt (nødvendig)
• Subsumpsjon (bruke regelen på eit konkret faktum)
• Døme: Kan X heve kjøpet av eigedomen?
  • Finne fram til regelen med rett rettsfylgje.
  • Identifisere vilkåra: Kva er vilkåra for å heve kjøpet etter avhendingslova?
  • Klårleggje regelen: For å heve er det krav om «vesentleg avtalebrot», jf. avhendingslova § 4-13 fyrste ledd.
    • Vilkåret "vesentleg avtalebrot" legg opp til ei heilskapsvurdering, der det avgjerande er om kjøparen har rimeleggrunn for å seie seg løyst frå avtalen, jf. Rt. 1998 s. 1510.
  • Problemstilling: Spørsmålet blir om gifttønnene og taket som lek utgjer eit vesentleg avtalebrot.
  • Drøfting: Utbetringskostnader, kva har manglane å seie for bruken av eigedomen osb.
  • Konklusjonen er ikkje avgjerande.
• Lovtolking
• Subsumsjon

Praktikumsoppgåver - døme på disposisjon

1. Kva er den rettslege hovudproblemstillinga?
   • Til dømes: Har Peder Ås krav på erstatning?
2. Kva er det rettslege grunnlaget for kravet?
   • Til dømes: Det rettslege grunnlaget er kjøpslova § 40.
3. Hovudbolk med drøfting av
   • Relevante vilkår (tap, mangel, hindring osb.)
   • Relevant faktum
   • Ta eitt og ett vilkår med juss og faktum (eks. kva er ein mangel, og har denne konkrete tv’en ein mangel)
   • Ta ei og ei problemstilling (til dømes ligg det føre ein mangel, ligg det føre økonomisk tap og ligg det føre hindringsfritak som gjev unntak for erstatningsplikt)
4. Klår konklusjon til slutt som svarer på problemstillingena
   • Til dømes: Peder Ås har krav på erstatning, jf. kjøpslova § 40.

Teorioppgåver

• Gjer greie for…
  • Eit avgrensa tema i pensum
  • Eit tema på tvers av pensum
• Samanstillingsoppgåver
  • Forskjellar og likskapar
• «Ukjent tekst-oppgåver» – Utdrag frå dom eller ukjende føresegner
• Kombinasjonar
• Les oppgåveteksten

Teorioppgåver - mogleg hugseliste

• Kva, kvifor, korleis
  • Hugseliste for innhald, men ingen mal for struktur
• Kva er dette
  • Forklår i korte trekk kva emnet er
  • Kan emnet plasserast inn i ein større samanheng?
• Kvifor?:
  • Omsyn og grunngjeving – kva skal reglane sikre?
  • Ved samanlikningar – kvifor er reglane ulike?
• Korleis:
  • Det rettslege grunnlaget:
    • Finne frem til relevante lovføresegner, og sjå eventuelt hen til førearbei og dommar.
    • Gje ei objektiv framstilling av innhaldet og verknadane av reglane
    • Gjer nærare greie for vilkåra i ei eller fleire føresegner.
    • Hovudreglar fyrst
    • Siter det relevante, som utgangspunkt.
    • Bruk anførselstegn - gjer greie for dei avgjerande orda i lovteksten.
  • Bruk konkrete døme

Oppgåve 1

"Gjør rede for reglene om stemmerett og for hvilke krav til flertall som stilles for at beslutninger skal kunne treffes i henholdsvis generalforsamling i aksjeselskap (AS) og i selskapsmøte i ansvarlig selskap (ANS). Forklar samtidig hva som er hensynene bak reglene og hvorfor det evt. er ulikheter/likheter mellom de to selskapsformene."

Oppgåve 2

Gjør rede for de materielle reglene om utdeling av utbytte til aksjeeierne i aksjeselskaper (AS). Sammenlign med reglene som gjelder for utdeling til deltakerne i ansvarlig selskap (ANS). Forklar ogsa hva som er hensynene bak reglene, og hvorfor det eventuelt er forskjeller eller likheter mellom selskapsformene. 3. Sammenlign eierens ansvar for selskapets gjeld i aksjeselskap og ansvarlig selskap. Gjør rede for samfunnsmessige begrunnelser for forskjellen.

Oppgåve 3

Sammenlign eierens ansvar for selskapets gjeld i aksjeselskap og ansvarlig selskap. Gjør rede for samfunnsmessige begrunnelser for forskjellen.

Repetisjon

Avtalerett

• Kunnskaper:
  • Emnet skal gi forståelse av hvordan kontrakter brukes i praksis og en oversikt over de vanligste selskapsformene i Norge.
  • Studentene skal ha god forståelse av reglene om kontraktsbrudd, herunder mangler, forsinkelse, reklamasjon, heving og erstatning.
  • Studentene skal ha forståelse for hvordan ulike selskapsformer fungerer, spesielt med hensyn til ansvarsforhold, organisasjon og representasjon.
  • Studentene skal ha god forståelse av selskapsformen aksjeselskap (AS) og kjennskap til allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og samvirkeforetak (SA).
• Ferdigheter og generell kompetanse:
  • Studentene skal kunne anvende og formidle sentralt regelverk innenfor kontraktsrett og selskapsrett, herunder beherske faguttrykk og indentifisere og drøfte rettslige problemstillinger.
  • Studentene skal være i stand til å se sammenhenger i regelverket og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Avtalerett og kontraktsrett

• "Kontrakt" og "avtale" langt på veg nytta om kvarandre med same meiningsinnhald.
• Avtalerett
  • Avtaleinngåing, tolking, lemping, representasjon og ugyldigheit.
• Kontraktsrett
  • Regelverk også om innhald og verknader av avtaler.
  • Stifting av yteplikt, innhald og oppfylling.
  • Rettar og plikter etter at avtale er inngått.
  • "Rommet etter" avtaleretten.

Sentrale emne avtalerett

• Avtalerettslege prinsipp
• Avtaleinngåing
• Tolking av avtalar
  • Tolkingsteoriar
  • Tolknngsdata
  • Tolkningsreglar
• Ugyldigheit
• Fullmakt og representasjon

Ugyldige avtaler - ugyldighet

• Habilitetsmanglar
• Tilvertingsmanglar(tilblivelsesmangler)
• Innhaldsmanglar
• Formmanglar
• UGYLDIG
  • Løfte får ikkje rettsvarknader ettter innhaldet sitt.
  • Avtale rekna som ikkje inngått, og det kan ikkje gjevast dom for oppfylling av den.
  • Heilt eller delvis.
  • Andre verknader: tilbakelevering, erstatning for negativ kontraktsinteresse

Brestande føresetnader (bristende forutsetninger)

• Avtaleinngåing
• Mange føresetnader
  • Går fram av avtalen
  • Går ikkje fram av avtalen

Brestande føresetnader (bristende forutsetninger)

• Hovudregel: Kvar av partane ber risikoen for egne føresetnader. Subjektiv risikooverføring.
• Tilfelle der føresetnaden byggjer på opplysingar gjeve av motparten.
  • Motpart må bera risikoen for at føretsetnaden inntreff.
  • Kan også vera omfatta av avtalelova §§ 30 og 33
• Objektiv risikooverføring (læra om brestande føresetnader)
  • Ingen kan klandrast for at føresetnaden sviktar – likevel grunnlag for å flytte risikoen over på motparten?
  • Motiverande, synbar og rimeleg – ofte avtalelova § 36.

Rt. 1999 s. 922 Salhus flytebro

• At entreprenøren har ansvaret for byggverket, betyr at han plikter å utføre de nødvendige arbeidsoperasjoner selv om det skulle vise seg å være vanskeligere, mer byrdefullt eller mer kostbart enn han regnet med da anbudet ble inngitt. En slik utvikling gir heller ikke rett til å kreve ytterligere betaling for de uforutsette kostnadene. Dette er ikke mer enn et utgangspunkt. Det er en anerkjent rettssetning at entreprenørens risiko begrenses gjennom læren om bristende forutsetninger. For at en part skal kunne påberope seg en bristende forutsetning, sies gjerne at forutsetningen må ha virket motiverende for løftegiver, dvs. at han med kunnskap om den oppståtte situasjon ikke ville avgitt sitt løfte, og at dette var synbart for motparten. Dessuten må forutsetningssvikten etter en rettslig vurdering være "relevant", noe som særlig peker hen på hvilken part som etter en mer sammensatt vurdering bør bære risikoen for utviklingen, med andre ord et spørsmål om en rimelig byrdefordeling i kontraktsforholdet. Et element i denne samlede vurdering vil være størrelsen av det tap som oppsto eller vil oppstå gjennom den uventete utviklingen. Et visst tap må en entreprenør tåle uten å kunne reise krav om tilleggsbetaling. I den andre enden av skalaen kan et særlig omfattende tap bli en selvstendig grunn for å tillegge en bristende forutsetning relevans.

Rt. 1999 s. 922

• Ut fra det jeg har sitert fra de to håndbøkene og sveisemanualen kan AF etter min mening vanskelig høres med at sprekkrisikoen ved å sveise under de kontraktsgitte betingelsene i vår sak kom helt overraskende. AF hadde grunn til å regne med at det kunne bli behov for bruk av for- og ettervarme opp til det nivå som faktisk viste seg nødvendig. (…) Jeg finner ikke støtte i håndbøkene for AFs anførsel om at sprekkdannelsene representerte en utviklingsrisiko som må bæres av byggherren. Tvert om var faren for hydrogensprekker kjent, og også de nødvendige mottiltak var kjent. Utover å tilføre minimalt med hydrogen til sveisen besto dette i for- og ettervarming, noe som også løste problemene i vår sak da dette ble tatt i fullt bruk sommeren/høsten 1993. Min konklusjon er etter dette at AF må bære den økonomiske risiko når forutsetningen om at det ikke skulle være nødvendig å bruke for- og ettervarme i så stort omfang som ble nødvendig, viste seg å svikte. Det innebærer at entreprenøren må bære de kostnad ene som knytter seg til denne del av sveiseprosessen.

HR-2021-2364-A

• (33) Bilskadesenteret inngikk i 2011 en utbyggingsavtale med Førde kommune – nå Sunnfjord kommune. For å kunne få dispensasjon fra rekkefølgekravene i reguleringsplanen forpliktet selskapet seg til å betale et kontantbidrag på 2 250 000 kroner, mens kommunen på sin side blant annet påtok seg å bruke dette beløpet til de tiltakene som avtalen omhandler. Det er enighet om at avtalen var i tråd med vilkårene i plan- og bygningsloven §§ 17-2 og 17-3 tredje ledd og dermed gyldig på inngåelsestidspunktet. Videre er det på det rene at Bilskadesenteret har oppfylt sin del av avtalen gjennom å betale kontantbidraget. Spørsmålet er om utbyggingsavtalen senere har blitt delvis ugyldig som følge av kommunens handlinger og unnlatelser, med den konsekvens at beløpet må tilbakeføres
• (48) Jeg har allerede presentert de sentrale forpliktelsene i utbyggingsavtalen mellom partene:
  • Bilskadesenteret forpliktet seg i punkt 3.1 til å betale 2 250 000 kroner som sin forholdsmessige andel av kostnadene til visse veitiltak, mens kommunen påtok seg å bruke beløpet til disse tiltakene.
• For å kunne ta stilling til gyldighetsspørsmålet er det imidlertid nødvendig å se nærmere på avtalen
• (53) Det er etter dette ingen tvil om hva som var det sentrale poenget med avtalen: Bilskadesenteret skulle betale et kontantbidrag, og kommunen skulle bruke dette til å opparbeide de veitiltakene som var forutsatt i rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen fra 2008. Kontantbidraget var en forutsetning for å få dispensasjon fra rekkefølgekravene, slik at Bilskadesenteret kunne komme i gang med byggingen. Tiltakene skulle som nevnt opprinnelig være ferdige 1. juli 2014, men fristen ble etter avtale forlenget til utgangen av 2016. Avtalen åpner ikke for annen bruk av det beløpet Bilskadesenteret betalte

HR-2021-2364-A – rettslege utgangspunkt

• (54) Bilskadesenteret har gjort gjeldende at utbyggingsavtalen er ugyldig på grunn av bristende forutsetninger.
  • Spørsmålet om kontraktsrevisjon etter de ulovfestede reglene om bristende forutsetninger var tema i Rt-2010-1345 Oslo Vei. Saken gjaldt et krav om tilleggsvederlag fra en entreprenør som hadde inngått entreprisekontrakt om vinterdrift av veistrekninger i Oslo-området. Det viste seg at det gikk med vesentlig større saltmengder enn det som var opplyst ved anbudsinnbydelsen. I avsnitt 63 uttaler førstvoterende følgende om vilkårene for kontraktsrevisjon: «For at det skal kunne kreves kontraktsrevisjon etter de ulovfestede regler om bristende forutsetninger, må den forutsetning som ikke er blitt oppfylt, ha virket motiverende for løftegiveren, og forutsetningen må ha vært synbar for den annen part eller typisk for den aktuelle kontraktssituasjon. I tillegg må det foretas en helhetsvurdering. Sentrale momenter i helhetsvurderingen er hvem som ut fra en mer sammensatt vurdering bør bære risikoen for vedkommende avtaleforutsetning, og størrelsen av det tap som oppstod eller vil oppstå på grunn av den uventede utvikling, jf. Rt-1999-922 på side 931.»
  • (55) Det er altså et vilkår for bortfall av kontraktsforpliktelser etter forutsetningslæren at et løfte er avgitt under en bestemt forutsetning, enten bevisst eller ubevisst. I dette tilfellet knytter anførslene om forutsetningssvikt seg ikke til forhold som forelå allerede på avtaletidspunktet, men til den etterfølgende utviklingen. Dette betegnes gjerne som bristende forutsetninger i motsetning til uriktige forutsetninger. Men verken i Oslo Vei- dommen eller i Rt-2014-866 Fjord1 sondres det mellom disse kategoriene, og grensen vil være flytende

HR-2021-2364-A – rettslege utgangspunkt

• (56) Forutsetningen må videre ha vært motiverende for løftegiveren. Dette kravet om kausalitet er oppfylt hvis løftegiveren overhodet ikke ville inngått avtalen dersom den rette sammenhengen hadde vært kjent. På den annen side kreves det noe mer enn at løftegiveren ikke hadde gått med på nøyaktig de samme avtalevilkårene, se Hagstrøm, Obligasjonsrett, 2. utgave, 2011 side 261.
• (57) Kravet til synbarhet innebærer at forutsetningen enten er gjort kjent overfor den andre avtaleparten, eller at den er typisk eller normal for den aktuelle kontraktssituasjonen.
• Endelig følger det både av Oslo Vei-dommen og av Fjord1-dommen avsnitt 88 at det må foretas en mer samlet helhetsvurdering, hvor det blant annet legges vekt på hvem som er nærmest til å bære risikoen for forutsetningssvikten.
• (58) En relevant forutsetningssvikt fører normalt til at plikten til å yte faller bort, se Hagstrøm, op.cit. side 262

HR-2021-2364-A – konkret vurdering

• (60) Bilskadesenterets primære interesse lå ved inngåelsen av avtalen i å oppnå dispensasjon fra rekkefølgekravene i reguleringsplanen fra 2008, slik at byggingen av nytt verkstedbygg kunne komme i gang. Selskapet må ha hatt en forutsetning om at det var nødvendig å forplikte seg til å betale kontantbidraget for å oppnå slik dispensasjon. Videre må Bilskadesenteret ha lagt til grunn at kommunen ville oppfylle sine forpliktelser etter utbyggingsavtalen. I dette ligger en forutsetning om at kommunen ville bruke kontantbidraget til å sørge for at veitiltakene ble gjennomført i tråd med rekkefølgetiltakene i 2008-planen, jf. avtalen punkt 3.1 jf. punkt 1.3 og 2.1.

HR-2021-2364-A Konkret vurdering

• (63) Etter mitt syn foreligger det med dette en svikt i de forutsetninger Bilskadesenteret hadde ved avtaleinngåelsen. Svikten er utvilsomt synbar for kommunen – kommunen var kjent med utbyggingsavtalens bestemmelser om bruken av kontantbidraget og har likevel satt seg ut over disse.
• Det kan heller ikke være tvilsomt at forutsetningen om at pengene ikke skulle brukes på denne måten, var motiverende for Bilskadesenteret. Selskapet har handlet i den tro at bidraget var nødvendig for å få gjennomført rekkefølgetiltakene, mens Førdepakken innebærer en helt annen finansieringsmodell. Styreleder og daglig leder i Bilskadesenteret Egil Skilbrei har i en skriftlig forklaring for Høyesterett uttalt at avtalen ikke ville blitt inngått dersom muligheten for finansiering gjennom Førdepakken hadde blitt brakt på banen under forhandlingene. Det ville da i høyden vært aktuelt med et forskudd etter plan- og bygningsloven § 17-3 fjerde ledd. Uttalelsen er ikke imøtegått fra kommunens side. Forutsetningssvikten er etter mitt syn vesentlig.
• (64) Jeg minner om at kommunen arbeidet med bompengefinansiering og en mulig Førdepakke helt fra 2009 uten å holde Bilskadesenteret informert. Videre gjorde kommunen ikke en gang noen forberedelser til å gjennomføre veitiltakene etter 2008-planen før fristen var ute ved utgangen av 2016. Dette kan ikke bety noe annet enn at kommunen ikke hadde til hensikt å oppfylle i tråd med avtalens forutsetninger. Alt i alt er kommunen etter mitt syn nærmest til å bære følgene av forutsetningssvikten. En samlet vurdering tilsier etter dette at avtalepunktet om kontantbidraget er ugyldig.

Nokre dommar

• Rt. 2002 s. 1155
• Rt. 2011 s. 410 (Optimogården)
• Rt. 2013 s. 388
• HR-2025-251-A

Kjøpsrett

• Kunnskaper:
  • Emnet skal gi forståelse av hvordan kontrakter brukes i praksis og en oversikt over de vanligste selskapsformene i Norge.
  • Studentene skal ha god forståelse av reglene om kontraktsbrudd, herunder mangler, forsinkelse, reklamasjon, heving og erstatning.
  • Studentene skal ha forståelse for hvordan ulike selskapsformer fungerer, spesielt med hensyn til ansvarsforhold, organisasjon og representasjon.
  • Studentene skal ha god forståelse av selskapsformen aksjeselskap (AS) og kjennskap til allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og samvirkeforetak (SA).
• Ferdigheter og generell kompetanse:
  • Studentene skal kunne anvende og formidle sentralt regelverk innenfor kontraktsrett og selskapsrett, herunder beherske faguttrykk og indentifisere og drøfte rettslige problemstillinger.
  • Studentene skal være i stand til å se sammenhenger i regelverket og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Sentrale emne i kjøpsrett

• Kjøpslovene
  • Kjøpslova, forbrukerkjøpslova og avhendingslova
• Levering og overgang av risiko
• Kontraktsbrot(misleghald) frå seljaren si side:
  • Mangel og forseinking
  • Reklamasjon
  • Mishaldsverknader (beføyelser), irekna heving

Nokre dommar

• Rt. 2006 s. 179 (Støvletthældommen)
• Rt. 1998 s. 1510
• Rt. 2015 s. 321
• Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne-dommen)
• HR-2022-192-A
• Rt. 1998 s. 774 (Videospillerdommen)
• HR-2018-2346-A
• Rt. 2010 s. 103 (Kistebakkane)
• Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefondommen)

Erstatningsrett

*Kunnskaper:
* Emnet skal gi forståelse av hvordan kontrakter brukes i praksis og en oversikt over de vanligste selskapsformene i Norge.
* Studentene skal ha god forståelse av reglene om kontraktsbrudd, herunder mangler, forsinkelse, reklamasjon, heving og erstatning.
* Studentene skal ha forståelse for hvordan ulike selskapsformer fungerer, spesielt med hensyn til ansvarsforhold, organisasjon og representasjon.
* Studentene skal ha god forståelse av selskapsformen aksjeselskap (AS) og kjennskap til allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og samvirkeforetak (SA).

• Ferdigheter og generell kompetanse:
  • Studentene skal kunne anvende og formidle sentralt regelverk innenfor kontraktsrett og selskapsrett, herunder beherske faguttrykk og indentifisere og drøfte rettslige problemstillinger.
  • Studentene skal være i stand til å se sammenhenger i regelverket og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Erstatningsrett - hovudtema

• Erstatning i og utanfor kontrakt
• Grunnvilkåra for erstatning:
  1. Ansvarsgrunnlag
     • Culpa
     • Arbeidsgivarnsvar (skl. § 2-1)
     • Objektivt ansvar
     • Kontrollansvar i kontraktsretten
  2. (Adekvat) årsakssammenheng
  3. Økonomisk tap

Nokre dommar

• HR-2020-2021-A
• Rt. 2007 s. 172

Selskapsrett

• Kunnskaper:
  • Emnet skal gi forståelse av hvordan kontrakter brukes i praksis og en oversikt over de vanligste selskapsformene i Norge.
  • Studentene skal ha god forståelse av reglene om kontraktsbrudd, herunder mangler, forsinkelse, reklamasjon, heving og erstatning.
  • Studentene skal ha forståelse for hvordan ulike selskapsformer fungerer, spesielt med hensyn til ansvarsforhold, organisasjon og representasjon.
  • Studentene skal ha god forståelse av selskapsformen aksjeselskap (AS) og kjennskap til allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og samvirkeforetak (SA).
• Ferdigheter og generell kompetanse:
  • Studentene skal kunne anvende og formidle sentralt regelverk innenfor kontraktsrett og selskapsrett, herunder beherske faguttrykk og indentifisere og drøfte rettslige problemstillinger.
  • Studentene skal være i stand til å se sammenhenger i regelverket og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet