STV1010 Ordliste: Filosofi, Metode og Vitenskapsteori
Filosofiske Begreper og Vitenskapsteoretiske Retninger
Ontologi: Læren om væren og hva som eksisterer i verden («Hva eksisterer?»).
Epistemologi: Læren om kunnskap og hvordan vi oppnår den («Hvordan kan vi vite noe om det?»). Omfatter forståelse og forklaring av hva vi vet, samt problemstillingen «what is knowable?».
Metodologi: Læren om hvilke strategier, verktøy og metoder som benyttes for å innhente og produsere kunnskap.
Metafysikk: Det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten.
Interpretivisme: En vitenskapsteoretisk retning som hevder at den sosiale verden er fundamentalt ulik den naturlige verden. Retningen er epistemologisk forankret, vektlegger tolkning og benytter hovedsakelig en kvalitativ tilnærming.
Klassisk positivisme: Retning som hevder at den sosiale verden kan studeres på nøaktig samme måte som den naturlige verden.
Positivisme: Vitenskapsteoretisk posisjon som studerer den sosiale verden som den naturlige verden ved hjelp av objektive observasjoner. Retningen er kvantitativt orientert og utgjør et epistemologisk standpunkt.
Logisk positivisme: En videreføring av positivisme som kombinerer empiriske observasjoner med logisk tenkning og formal analyse.
Vitenskapelig realisme: Standpunkt som hevder at ikke-observerbare elementer kan anses som reelle og ekte dersom de skaper observerbare utfall. Eksempler på slike ikke-observerbare størrelser inkluderer atomer og tyngdekraft.
Naturalisme: Oppfatningen om at det ikke finnes noen grunnleggende eller vesentlig forskjell mellom naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning.
Behaviouralisme: Retning innen statsvitenskap som studerer politisk atferd utelukkende basert på observerbar atferd.
Konstruktivisme: Et epistemologisk standpunkt som hevder at virkeligheten ikke eksisterer som noe selvstendig uavhengig av oss, men er sosialt konstruert. Virkeligheten kan med andre ord ikke forstås utenfor menneskelige interaksjoner.
Logiske Slutningsformer og Resonnement
Deduksjon: Resonnement som beveger seg fra teori til empiri, der formålet er å bekrefte eller avkrefte en eksisterende teori.
Induksjon: Resonnement som beveger seg fra empiri til teori, der man utvikler ny teori basert på observerte data.
Abduksjon: En form for kvalifisert gjetning basert på sannsynlige slutninger for å forklare et observert mønster.
Syllogisme: En formell logisk slutning som består av to premisser og en konklusjon.
Tilnærminger til Sosial Vitenskap (Holisme og Individualisme)
Holisme: Tilnærming som legger vekt på helheten, og hevder at sosiale fakta ikke kan reduseres til individuelle handlinger.
Ontologisk individualisme: Antagelsen om at samfunnet i sin helhet består av individer og deres handlinger.
Metodologisk holisme: Metodologisk prinsipp om at egenskaper ved overordnede systemer ikke kan utledes eller forklares utelukkende fra enkeltkomponentene.
Metodologisk individualisme: Metodologisk prinsipp om at sosiale fenomener må forklares gjennom enkeltindividers egenskaper og handlinger.
Forskningsdesign, Typer og Tidsperspektiver
Kvantitativ studie: Undersøkelse basert på numerisk data, med et primært fokus på generalisering.
Kvalitativ studie: Undersøkelse basert på ikke-numerisk data, kjennetegnet av en detaljorientert analyse.
Komparativ studie: Forskningsdesign utformet for å sammenligne två eller flere enheter eller caser.
Casestudie: Detaljert og inngående studie av ett eller et lite antall tilfeller.
Tverrsnittdesign: Analyse av data samlet inn på et bestemt, enkelt tidspunkt.
Langsgående design: Studie som følger og undersøker enheter over flere tidsperioder.
Komparativ historisk forskning: Analyse av flere caser på tvers av både tid og steder.
Historisk institusjonalisme: Teoretisk retning som forklarer institusjoners og fenomeners utvikling ut fra deres historiske kontekst.
Validitet og Reliabilitet
Intern validitet: Vurderingen av om indikatorene og målingene er gyldige for det man faktisk ønsker å undersøke i den spesifikke studien.
Ekstern validitet: I hvilken grad funnene fra en undersøkelse kan generaliseres til andre settinger, populasjoner eller kontekster.
Reliabilitet: Målingenes pålitelighet og konsistens; at samme resultat oppnås dersom undersøkelsen eller målingen gjentas under like betingelser.
Målevaliditet: I hvilken grad selve målingen treffer og fanger opp det konseptet man har til hensikt å undersøke.
Sammenlignende Design og Casestudier
Most Similar System Design (MSSD): Sammenlignende design der man studerer caser som har like egenskaper på de fleste områder, men som utviser ulikhet i et bestemt utfall eller aspekt.
Most Different System Design (MDSD): Sammenlignende design der man studerer caser som har svært ulike egenskaper, men som deler en lik variabel eller et likt utfall.
Most likely case: Utvalg av caser der teorien mest sannsynlig vil ha god forklaringskraft. Dersom teorien ikke klarer å forklare dette caset, regnes teorien trolig som mangelfull.
Least likely case: Et tilfelle hvor teorien sannsynligvis ikke verken forventes eller antas å fungere, men som hvis den likevel gjør det, kan vise hvor robust teorien er. Det styrker teorien dersom den klarer å forklare et slikt fenomen.
Funksjoner ved kvalitative og komparative studier:
Forklare utfall / Bruke eksisterende teori til å studere nye caser: Identifisere og avdekke mekanismene som førte til et bestemt resultat.
Teste teori: Bekrefte eller avkrefte etablerte teorier.
Utvikle teori: Utarbeide nye teorier om hva som kan forklare et fenomen.
Typer Enkeltcaser i Kvalitativ Forskning
Ekstreme eller uvanlige case: Utfordre eller utvide teori ved å undersøke teoriens dekningsgrad. Det er i utgangspunktet lite sannsynlig at teorien vil kunne forklare dette «ekstreme» caset. Her studerer man sjeldne eller ekstreme tilfeller som kan gi verdifulle innsikter i hvordan vanlige prosesser eller mønstre fungerer under uvanlige eller ekstreme omstendigheter.
Avdekkende case: Utvikle teori ved å finne nye sammenhenger som ikke har blitt studert tidligere. Kan avdekke forhold mellom variablene som ikke kan undersøkes på andre måter, og kjennetegnes gjerne av større detaljgrad.
Kritisk (viktig) case: Teste teori ved å undersøke om en teori har belegg i en annen sammenheng. Brukes for å undersøke om en teori fungerer i en ny eller annen situasjon enn den opprinnelig ble laget for.
Avgjørende case: Teste teori der utfallet er avgjørende; hvis teorien ikke fungerer i dette caset, kan det bety at den ikke er gyldig.
Avvikende case (deviant case): En case i forskning som ikke følger det forventede mønsteret eller hypotesen basert på eksisterende teorier eller tidligere forskning. Dette er en case som skiller seg ut fordi den viser et uventet utfall eller en annerledes prosess sammenlignet med andre caser i en studie.
Utvalgsstrategier
Representativt utvalg: Et utvalg som speiler de viktigste egenskapene til hele populasjonen, noe som gir grunnlag for mer pålitelige generaliseringer.
Ikke-tilfeldig utvalg: Et utvalg der deltakerne velges ut basert på bestemte kriterier eller tilgjengelighet, noe som kan føre til skjevheter.
Sannsynlighetsutvalg: Et utvalg der alle enhetene i populasjonen har en kjent og ikke-null sjanse til å bli valgt, for eksempel gjennom tilfeldig trekking.
Utvalgsskjevhet: Oppstår når utvalget ikke reflekterer populasjonen på en adekvat måte, noe som kan gi skjeve eller feilaktige konklusjoner.
Bekvemmelighetsutvalg: Et utvalg basert på informanter eller enheter som er lett tilgjengelige for forskeren.
Målrettet utvelging ('purposive sampling'): En metode der forskeren velger ut deltakere basert på hvor relevante de er for det konkrete forskningsspørsmålet.
Snøballteknikk: En rekrutteringsmetode der nye deltakere rekrutteres gjennom anbefalinger fra eksisterende deltakere.
Metodisk sammenheng: Representativitet er avgjørende for kvantitative studier, mens målrettet utvelging og snøballteknikk ofte benyttes i kvalitative intervjuer med liten .
Intervjutyper og Dataanalyse
Strukturert intervju: Intervjuform med fast rekkefølge på spørsmålene og lukkede spørsmål.
Semi-strukturert intervju: Intervjuform med mer fleksibel rekkefølge og åpenhet for åpne spørsmål.
Ustrukturert intervju: Intervju gjennomført i en fri samtaleform.
Transkribere: Prosessen med å overføre muntlig tale til skriftlig tekst.
Koding: Prosessen med å merke og kategorisere tekst med bestemte temaer for videre analyse.
Diskurs, Språk og Talehandling
Diskursanalyse: Metode for å analysere tekst i kontekst for å oppnå forståelse av sosiale praksiser.
Kritisk diskursanalyse: Tilnærming som utforsker og analyserer hvordan språk bidrar til å opprettholde eller forme maktforhold.
Poststrukturalisme: En filosofisk retning som hevder at sannheter og meninger ikke er faste eller gitt en gang for alle, men formes kontinuerlig av språk og kulturelle kontekster, og dermed kan forandre seg over tid.
Talehandlingsteori («Speech act theory»): Teori som ser på språk som en funksjonell handling. Eksempler på talehandlinger inkluderer det å love, be eller invitere.
Forskningsspørsmål, Kilder og Forskningsprosessen
Deskriptivt / Beskrivende forskningsspørsmål: Spørsmål som tar sikte på å beskrive egenskaper og oppførsel.
Forklarende / Årsaksspørsmål: Spørsmål som har til hensikt å undersøke årsakssammenhenger.
Predikerende forskningsspørsmål: Spørsmål som forsøker å forutse utfall basert på kjente faktorer.
Foreskrivende / Preskriptive forskningsspørsmål: Spørsmål som vurderer hva som må gjøres for å oppnå et gitt mål.
Normative forskningsspørsmål: Spørsmål om hvordan noe bør være eller bør gjøres. Har ofte en etisk karakter.
Primærkilder: Data som er samlet inn direkte av forskeren selv.
Sekundærkilder: Data som er samlet inn av andre enn forskeren selv.
Populasjon: Den totale samlingen av enheter man ønsker å uttale seg om.
Probing question: Oppfølgende spørsmål som oppmuntrer intervjuobjektet til utdypning.
Forskningsprosessen: En systematisk tilnærming til forskning bestående av ulike trinn for å utvikle og undersøke et klart forskningsspørsmål. Prosessen er ofte sirkulær, med kontinuerlige muligheter for revisjon basert på nye funn.