forelesning 5 pliktetikk

Læringsmål

  • Å kunne redegjøre for Kants utgave av pliktetikk

  • Å kunne redegjøre for det kategoriske imperativet både universaliseringsformuleringen og humanitetsformuleringen

  • Å kunne redegjøre innvendingene mot denne pliktetikken

  • Å kunne redegjøre for pliktetiske svar på innvendingene og kunne kritisk vurdere disse

Konsekvensetikk vs. Pliktetikk

Utilitarismen/konsekvensetikk - handlingens konsekvenser avgjør hvorvidt handlingen er god eller ikke i en etisk forstand (avhengig av konsekvens)

Kants/pliktetikk - hvorvidt handlingen er i samsvar med plikten avgjør om den er etisk god eller dårlig (uavhengig av konsekvens)

Eksempel - togskinneproblemet

Hvis man har valget mellom å ikke endre kursen til et tog, kommer fem mennesker til å dø. Men hvis man gjør det, vil én person dø i stedet. Her oppstår et etisk dilemma: er det riktig å ofre én person for å redde fem, eller er det en plikt å ikke aktivt forårsake død, uavhengig av konsekvensene?

I en fortsettelse av problemet kan man spørre om man er villig til å dytte en person foran toget for å stoppe det fra å treffe fem personer. Dette reiser spørsmål om grensene for pliktetikk og om det er etisk forsvarlig å handle aktivt for å redde flere, selv om det innebærer å skade en uskyldig.

En pliktetiker hadde ikke brydd seg om at fem personer hadde overlevd i stedet for én, men ville fokusert på at det å aktivt forårsake død, selv for et "større gode", er et brudd på de moralske prinsippene som regulerer ens handlinger.

Den gode viljen

Kants forståelse av god vilje er ikke å være forståelsesfull og velvillig ovenfor andre mennesker. Han mener at mennesket eksisterer innen to verdener;

Den sansbare verdenen - vi er en type biologisk vesen med behov og inklinasjoner

Fornuftsverdenen - handler om fornuft og moral, vi besitter altså rasjonalitet og tankeevne som gjør oss i stand til å handle ut fra plikter og prinsipper, uavhengig av våre personlige ønsker eller ytre påvirkninger.

Kant mener fornuften er moralens kilde. Han mener det finnes bestemte moralregler for hvordan du burde handle, uansett konsekvensene. De mener handlinger som drap, uansett hvor mange fordelaktige konsekvenser som kommer av det, aldri må utføres. Siden selve handlingen blir sett på som gal, har ikke omstendighetene noe å si.

Hypotetiske imperativ vs. kategoriske imperativer

Hypotetiske imperativer

Hypotetisk (hvis dette, så slik og slik) imperativ (påbydning) - ønsket betinger det du bør gjøre

Kategoriske imperativer

Kategorisk betyr unntaksløst, ikke betinget av andre ting, uavhengig av ønsker. Det er noen satte regler for hvordan du skal handle, og det har ikke noe å si hva du ønske eller omstendighetene. Handlingen er rett er gal.

Universaliseringsprinsippet vs. humanitetsprinsippet

Univ.prin. - handle bare etter den maksime gjennom hvilket du samtidig kan ville at den skal bli allmenn lov. “Kan jeg ville at handlingen blir allmenn lov?” - eksempel er å lyve

Folk vil slutte å tro på hverandre, og da vil det ikke være mulig å lyve for hverandre. Maksimen er selvmotsigende. Hvis lyving blir allmenn lov undergraver eller ødelegger man tillitten som er i det språklige kommunikasjonssystemet, som igjen gjør løgn mulig. Løgn som allmenn lov ødelegger den språklige praksisen som løgn avhenger av for å lykkes.

Hum.prin. - spør deg selv “Medfører handlingen at jeg bruker en annen bare som et middel og ikke samtidig som formål?” Hvis svaret er nei, er handlingen moralsk utillatelig.

Hvis man tenker seg at noen blir venn med deg bare for å bli kjent med storebroren din. Da ble du bare brukt som et middel for at de skulle komme fram til et annet mål. Du var ikke et mål i deg selv. Denne tolkningen betyr også at du må respektere fornuftsvesenet til personen du gjør handlingen mot. Hvis du lyver mot noen, legger du ikke frem hensikten din med handlingen og lar ikke den andre personen gjøre et informert valg om de vil bli med på det du skal. Hvis man lyver om intensjoner rundt å bli venner med noen, manipulerer man dem. Men hvis man går til en frisør og spør om de kan gi deg en hårklipp, får de valget og de vet intensjonene dine.

Kritikk

Universaliseringsprinsippet

  1. Denne forklaringen av det kategoriske imperativet virker å appellere til konsekvenser. At den språklige praksisen bryter sammen under allmenngjort løgn er en konsekvens. I Kants system er konsekvenser irrelevante, men det er en selvmotsigelse ved at man sjekker for undergravende eller ødeleggende konsekvenser i handlinger man vurderer.

  2. Lottovinneren: Hvis alle gjorde som Gry, og sverger på å aldri produsere mat men bare konsumere, hadde det ikke vært noe å konsumere. I en verden hvor alle kun gjør den handlingen, så vil allmenngjøringen av handlingstypen undergrave eller ødelegge selve muligheten til å utføre den handlingen. Denne handlingen er også selvmotsigende. Men handlingen er ikke i seg selv umoralsk eller uetisk. Kant: “Katrine Grys handlingsmaksime er om å kun konsumere og ikke produsere er uetisk eller umoralsk.” Svar: “Pensjonstilværelsen er i så fall uetisk.” Kant: “Testen gjelder kun spørsmål som er etisk relevant slik som å lyve og å avgi falske løfter.” Svar: “Da forutses det at vi har kriterium for å skille mellom handlingsmaksimer som skal vurderes i forhold til etikk og ikke, men det har vi ikke.”

  3. Hvis vi ser for oss at å lyve og å legge til rette for drap av en uskyldig person er absolutte moralregler(regler uten unntak), får vi flere problemer. Noen ganger må vi lyve for å unngå forferdelige situasjoner. Kant: Du skal aldri lyve for du vet aldri fullt ut konsekvensene av det å lyve, så du er heller ikke ansvarlig for det.

  4. Det oppstår også et problem når vi går inn i gradering av maksime, som Svendsen og Säätelä skriver om, “en allmenn regel kan være fullt forenlig med gradering”. Enhver handling kan bli rettferdiggjort hvis vi bare lager en spesifikk nok regel for den. I stedet for å si at det er galt å lyve, kan man si at det er galt å lyve bortsett fra hvis å lyve setter uskyldige mennesker i fare.