Eksamensoversikt: Norsk Retorikk og Nynorsk Grammatikk

Retorikk og kunsten å overtale

Retorikk defineres som kunsten å overtale noen gjennom tale eller tekst. Innenfor retorikken benyttes tre hovedformer for appellformer:

• Etos: Handler om troverdighet. Det handler om å skape tillit slik at folk tror på det som blir sagt.
• Patos: Spiller på mottakerens følelser. I transkripsjonen nevnes det at dette ofte brukes i hjemmet.
• Logos: Spiller på mottakerens fornuft og logikk. Det er den formelle delen av argumentasjonen som baserer seg på sunn fornuft.

Teksttrekanten og tekstoppbygging

Ved analyse eller skriving av tekst kan man bruke «trekanten» for å vurdere tekstens kvaliteter:

• Innhold: Hva teksten handler om.
• Hensikt: Grunnen til at teksten er skrevet (hvorfor).
• Form: Oppsettet og hvordan teksten er strukturert.
• Tolking: Hvordan teksten virker på leseren, inkludert tema og egen opplevelse.

En god tekst bør ha en tydelig struktur:

• Innledning: Skal fange leserens interesse. Her bør man presentere tekstvedlegget med forfatter, sjanger og årstall.
• Hoveddel: Den største delen av teksten der hovedpunktene presenteres og drøftes.
• Avslutning: Her skal teksten rundes av.

Grammatikk: Pronomen på nynorsk

Det er viktig å skille mellom personlige pronomen i entall og flertall på nynorsk sammenlignet med bokmål.

Eintall (Entall):

• 1. person: $Eg$ (bokmål: Jeg) – objektsform: $meg$
• 2. person: $Du$ – objektsform: $deg$
• 3. person: $Han$, $ho$ (bokmål: hun), $det$ – objektsform: $han$, $henne$, $det$

Fleirtall (Flertall):

• 1. person: $Me$ eller $vi$ – objektsform: $oss$
• 2. person: $De$ – objektsform: $dykk$ (eventuelt $dokkar$)
• 3. person: $Dei$ – objektsform: $dei$

Verb: Bøyingsmønster og klasser

Verb er ord som betegner handling («noe vi gjør») og man kan sette «å» foran infinitivsformen. På nynorsk deles verbene inn i ulike klasser: a-verb, e-verb, j-verb, korte verb og sterke verb.

E-verb: Disse er ofte de letteste å lære fordi de bøyes likt som på bokmål. A-verb: En huskeregel er å se på preteritum; hvis ordet slutter på «-a», er det et a-verb.

Oversikt over bøyning av utvalgte verb:

• Å vere: $er$ – $var$ – $har \text{ vore}$
• Å bli: $blir$ – $blei$ – $har \text{ blitt}$
• Å komme: $kjem$ – $kom$ – $har \text{ komme}$
• Å gjere: $gjer$ – $gjorde$ – $har \text{ gjort}$
• Å gå: $går$ – $gjekk$ – $har \text{ gått}$
• Å springe: $spring$ – $sprang$ – $har \text{ sprunge}$
• Å synast: $synest$ – $syntest$ – $har \text{ synst}$
• Å hoppe: $hoppar$ – $hoppa$ – $har \text{ hoppa}$
• Å snakke: $snakkar$ – $snakka$ – $har \text{ snakka}$
• Å sykle: $syklar$ – $sykla$ – $har \text{ sykla}$
• Å danse: $dansar$ – $dansa$ – $har \text{ dansa}$
• Å meine: $meinar$ – $meina$ – $har \text{ meina}$
• Å føle: $føler$ – $følte$ – $har \text{ følt}$
• Å kjenne: $kjenner$ – $kjente$ – $har \text{ kjent}$

Adjektiv og samsvarsbøying

Adjektiv beskriver ting eller personer (f.eks. stor, stripete, lilla, rund, spektakulær). De må samsvarsbøyes etter substantivets kjønn og tall.

• Hankjønn: $ein \text{ stor gutt}$
• Hokjønn: $ei \text{ stor jente}$
• Innkjønn: $eit \text{ stort barn}$
• Flertall: $store \text{ barn}$

Gradbøying av adjektiv:

• Positiv: $snill$ | Komparativ: $snillare$ | Superlativ: $snillast$
• Positiv: $rund$ | Komparativ: $rundare$ | Superlativ: $rundast$
• Positiv: $spektakulær$ | Komparativ: $mer \text{ spektakulær}$ | Superlativ: $mest \text{ spektakulær}$

Bindeord og tekstbinding

Bindeord (konjunksjoner og subjunksjoner) brukes for å skape sammenheng i teksten. Her er funksjonene og eksempler:

• Kontrast: Men, til tross for, likevel, ennå, heller, i motsetning til, uansett, selv om, i stedet for, på en annen måte, imidlertid.
• Sammenligning: Og, sammenlignet med, i likhet med, som, likedan, samme, samtidig, på samme måte, mens, eller.
• Tid: Nå, nylig, etter, imens, først, da, når, til slutt, i morgen, før, i løpet av, fra nå av, etterpå, etter hvert, i går, etter at, senere, deretter, innledningsvis, til å begynne med, så.
• Eksempler: For eksempel, slik som, for å illustrere, faktisk, i tillegg til, på grunn av dette, spesifikt.
• Årsak-virkning: Som et resultat av, derfor, for, fordi, på grunn av, siden, for å kunne, for å, dermed, tilsvarende, som en konsekvens av, ettersom, i og med.
• Sted: Over, til venstre, i nærheten, foran, ovenfor, mellom, omkringliggende, vendt mot.
• Vektlegging: Uansett, viktigere, for å understreke, i sakens kjerne, viktig å erkjenne.
• Oppsummering: Alt i alt, derfor, som et resultat av, til slutt, dermed, endelig.
• Betingelse: Hvis, dersom, om, bare, i tilfelle, så fremt, i så fall, med mindre.
• Tillegg: Også, heller ikke, dessuten, ellers, videre, samt, pluss, både og, verken eller, i tillegg, for øvrig, for det første/andre.

Nynorske rettskrivingsregler og forbud

På nynorsk er det visse ordkonstruksjoner som ikke er tillatt:

• -else ord: Det er ikke lov å skrive ord som slutter på «-else».
• -het ord: Kjærlighet blir til $kjærleik$. Troverdighet kan omskrives til $å vere \text{ truverdig}$.
• An/Be-regel: Unngå ord som begynner på «an-» eller «be-».     * Anbefale $\rightarrow$ $tilrå$     * Anelse $\rightarrow$ $aning$     * Anvende $\rightarrow$ $bruke$     * Bebyggelse $\rightarrow$ $busetnad$     * Befolkning $\rightarrow$ $folk$     * Begivenhet $\rightarrow$ $storhending$

Ord som er lett å ta feil av (Bokmål vs. Nynorsk)

Tips til skriftlig eksamen

• Formatering: Bruk skrifttype Arial, størrelse 12. Linjeavstand skal være 1,5. Husk oppgavenummer, overskrift og stor bokstav.
• Språkføring: Unngå muntlig språk, bruk et formelt språk («fagspråk»). Ikke bruk ord som «hun», «og» eller «god» i muntlige sammenhenger der de ikke passer.
• «Å» vs «Og» regelen: Regel 3 sier at «å» kun brukes foran infinitiv. Putt inn ordet «leke» hvis du er usikker.
• Refleksjon: Vis leserforståelse ved å bruke uttrykk som «jeg tror», «jeg oppfatter», «jeg tolker det som» eller «fra mitt perspektiv».
• Gode råd: Del opp lange setninger. Bruk ord du selv forstår. Omformuler setninger du ikke er fornøyd med. Bruk gode skildringer og bindeord.
• Strategi: Et tips for tidsbruk på eksamen er å prioritere oppgavene i rekkefølgen: Oppgave 1 $\rightarrow$ Oppgave 3 $\rightarrow$ Oppgave 2.